kjæresten min kan ha kreft, systemet fungerer ikke! HJELP!

[AnonymBruker]

Hun har gått lenge med smerter i rygg. Hun har vært plaget med ryggen i alle sine år grunnet skjeve hofter eller noe, men nå er det så smertefullt at hun nesten ikle klarer å gå. Det startet så fint i ryggen, men nå har hun sterke smerter i skuldre, armer, ben, jeg klarer ikke beskrive smertene men hun sier det er i skjelettet, ikke muskler, ledd etc. Det svir, kjennes ut som noen drar tak i ryggmargen, set kjennes ut som om det går støt gjennom kroppen. Hun føler at det flytter på seg. Hun har tatt prøver og fått avkreftet infeksjoner, betennelser osv. De finner ingen ting. Smertene blir verre for hver dag som går, hun har gått ned 20kg det siste året, kvalme, tretthet osv.. Unormalt vondt i puppene. kuler.

Fastlegen fungerer ikke. Gir medisiner for alt annet og sier det ikke er noe. Hun har vært inn og ut av legevakten som ikke kan gjøre noe. Men sist hun var der fikk de tatt en del blodprøver, som skulle sendes inn til en kreft-poliklinikk eller noe. Dette er en halvannen uke siden, og de har enda ikke vurdert den. De presiserte at dette var en hastesak. 

Grunnen til at jeg er så sinnsykt redd er at naboen min hadde akkurat de samme symptomene, da hun etter alt for mange runder frem og tilbake i helsesystemet fant ut at hun hadde kreft i skjelettet. Det er akkurat det samme. Og HVIS det skulle være det, så har hun enda flere prøver hun må ta for at de skal kunne finne ut av dry, og det på et sykehus som er en flytur unna. og det vil bli en enormt tidkrevende prosess

Jeg regner med at jeg får mange spørsmål og reaksjoner  her nå, jeg er fortvilet og desperat og dette er vanskelig å formidle. Spesielt når det ikke er min egen helse. Så det er mye rot her, sikkert mye relevant info som mangler, osv.

Jeg vil egentlig bare høre om noen kan hjelpe oss med hva vi må gjøre? Vi blir bare sendt frem og tilbake, vi føler vi bare må gi opp. Litt vanskelig for dere å forstå, det ligger så mye bak her, men vi føler at det ikke er hjelp å få. Og dersom det viser seg å være det vi frykter mest, så har hun kommet farlig langt i prosessen. og det helt uten noen form for oppfølging, behandling etc.

Jeg har et bittelite håp om at det kan være noe annet. Men hva i verden skulle det vært, når smertene er så sinnsykt intense i hele kroppen  

Anonymkode: 6338f...a6f

[AnonymBruker]

Bytt fastlege hvis dere ikke føler at dere blir tatt på alvor.  Følg opp prøvene som er tatt. Ring og mas. Si at det var hastesak, og lurer på hvorfor det ikke er skjedd noe enda etc. Man må rett og slett mase hvis ting tar tid. 

Lykke til. 

Anonymkode: 0ef59...4dc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har gått lenge med smerter i rygg. Hun har vært plaget med ryggen i alle sine år grunnet skjeve hofter eller noe, men nå er det så smertefullt at hun nesten ikle klarer å gå. Det startet så fint i ryggen, men nå har hun sterke smerter i skuldre, armer, ben, jeg klarer ikke beskrive smertene men hun sier det er i skjelettet, ikke muskler, ledd etc. Det svir, kjennes ut som noen drar tak i ryggmargen, set kjennes ut som om det går støt gjennom kroppen. Hun føler at det flytter på seg. Hun har tatt prøver og fått avkreftet infeksjoner, betennelser osv. De finner ingen ting. Smertene blir verre for hver dag som går, hun har gått ned 20kg det siste året, kvalme, tretthet osv.. Unormalt vondt i puppene. kuler.

Fastlegen fungerer ikke. Gir medisiner for alt annet og sier det ikke er noe. Hun har vært inn og ut av legevakten som ikke kan gjøre noe. Men sist hun var der fikk de tatt en del blodprøver, som skulle sendes inn til en kreft-poliklinikk eller noe. Dette er en halvannen uke siden, og de har enda ikke vurdert den. De presiserte at dette var en hastesak. 

Grunnen til at jeg er så sinnsykt redd er at naboen min hadde akkurat de samme symptomene, da hun etter alt for mange runder frem og tilbake i helsesystemet fant ut at hun hadde kreft i skjelettet. Det er akkurat det samme. Og HVIS det skulle være det, så har hun enda flere prøver hun må ta for at de skal kunne finne ut av dry, og det på et sykehus som er en flytur unna. og det vil bli en enormt tidkrevende prosess

Jeg regner med at jeg får mange spørsmål og reaksjoner  her nå, jeg er fortvilet og desperat og dette er vanskelig å formidle. Spesielt når det ikke er min egen helse. Så det er mye rot her, sikkert mye relevant info som mangler, osv.

Jeg vil egentlig bare høre om noen kan hjelpe oss med hva vi må gjøre? Vi blir bare sendt frem og tilbake, vi føler vi bare må gi opp. Litt vanskelig for dere å forstå, det ligger så mye bak her, men vi føler at det ikke er hjelp å få. Og dersom det viser seg å være det vi frykter mest, så har hun kommet farlig langt i prosessen. og det helt uten noen form for oppfølging, behandling etc.

Jeg har et bittelite håp om at det kan være noe annet. Men hva i verden skulle det vært, når smertene er så sinnsykt intense i hele kroppen  

Anonymkode: 6338f...a6f

Min erfaring er at en blir fortere utredet om en blir innlagt på sykehus...

Når hun har såpass vondt, ikke underdriv symptomene. Ring 113 og si at hun har hatt det lenge og nå er smertene enda verre og dere venter på utredning, men at det tar tid, og nå er hun bare enda verre og hun har gått kraftig ned i vekt!

Da kan det være de finner ut at hun får legges inn med en gang og da slipper de henne ikke ut før de har fått utredet henne.

Når hun har så sterke skjelettsmerter syns jeg det er rart de ikke har tatt noe røntgen av noe slag, f.eks. MR.

Lykke til! Krysser fingrene for at det ikke er kreft.

Anonymkode: c5bdb...e90

[AnonymBruker]

Hvis fastlegen ikke fungerer så bytter dere fastlege elelr går privat. Legevakten er ikke stedet å gå for ting som trenger oppfølging, det er nye leger på vakt hver dag, og sendes det inn prøver så vil svaret komme til revirerende lege som kanskje ikke er på jobb før om to uker igjen. Hvis du ringer 113 og lyger om tilstanden vil de kunne se det i systemet til neste gang, så det syns jeg var et dårlig råd. De fleste som hentes med ambulanse kjøres dessuten enten til legevakt eller fastlege for tilsyn, ikke til sykehus. 

Anonymkode: a9829...23a

[AnonymBruker]

Blodprøver sendes vel ikke til kreft-poliklinikk? De sendes til patologene på sykehuslaben. Normalt sett går det max to dager før en prøve er sjekket, men er det spesielle prøver kan det gå litt lenger tid. Synes synd på dere og håper dere får svar snart.

På tide med en MR.

Anonymkode: 95c7a...8be

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blodprøver sendes vel ikke til kreft-poliklinikk? De sendes til patologene på sykehuslaben. Normalt sett går det max to dager før en prøve er sjekket, men er det spesielle prøver kan det gå litt lenger tid. Synes synd på dere og håper dere får svar snart.

På tide med en MR.

Anonymkode: 95c7a...8be

Blodprøver går ikke til patologen, de går til klinisk-kjemisk laboratorium, der man søker etter rekvirerte markører. Tumormarkører er ikke en spesiell prøve, og de fleste laboratorier har normalt en ventetid på opp til to uker, selv om det kan gå raskere. Krysser rekvirenten av for "svar i dag" skal prøven prioriteres. Vevsprøver går til evaluering hos patolog.

MR er neppe en god undersøkelse i dette tilfellet. Vanlig røntgen eller CT vil vise eventuelle svulster mye tydeligere.

Det du beskriver høres egentlig ikke ut som kreft. Hvor gammel er hun? 

 

Anonymkode: ee412...501

[AnonymBruker]

Jeg har bare en ting å si: kom dere til privatklinikk! Volvat eller lignende.

Det koster noen tusenlapper, men til tilgjengjeld blir man møtt av gode leger som faktisk tar vare på en. De følger opp, tar nødvendige prøver og sender brev i posten om ulike funn. Det pleier heller ikke å være så lang ventetid. 

Er hun skikkelig dårlig, så ring ambulansen. Si at kjæresten din har så store smerter at du ikke vet hva du skal gjøre. Det betyr ikke at ambulansen kommer med full sirene, men at ambulansepersonalet kanskje kommer innom hvis det er en bil i nærheten. Er de usikre vil de ta henne med til sykehuset. 

Dessverre er det sånn at det offentlige helsetilbudet i Norge ikke er godt nok ved diffuse sykdomsbilder. De er gode på hjerteinfarkt og andre akutte situasjoner, men med en gang det blir mer diffust og komplekst, så feiler det. Fastlegen gjør kanskje feil, lang ventetid på å bli undersøkt av spesialistleger, osv. 

Anonymkode: db498...afc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bare en ting å si: kom dere til privatklinikk! Volvat eller lignende.

Det koster noen tusenlapper, men til tilgjengjeld blir man møtt av gode leger som faktisk tar vare på en. De følger opp, tar nødvendige prøver og sender brev i posten om ulike funn. Det pleier heller ikke å være så lang ventetid. 

Er hun skikkelig dårlig, så ring ambulansen. Si at kjæresten din har så store smerter at du ikke vet hva du skal gjøre. Det betyr ikke at ambulansen kommer med full sirene, men at ambulansepersonalet kanskje kommer innom hvis det er en bil i nærheten. Er de usikre vil de ta henne med til sykehuset. 

Dessverre er det sånn at det offentlige helsetilbudet i Norge ikke er godt nok ved diffuse sykdomsbilder. De er gode på hjerteinfarkt og andre akutte situasjoner, men med en gang det blir mer diffust og komplekst, så feiler det. Fastlegen gjør kanskje feil, lang ventetid på å bli undersøkt av spesialistleger, osv. 

Anonymkode: db498...afc

Som ansatt ved et større norsk sykehus synes jeg det er drøyt av deg å fremsette påstand om det offentlige helsetilbudet ikke er godt nod ved "diffuse sykdomsbilder" (vet du egentlig hva det betyr?)

Det er egentlig nokså alvorlig at du svekker folks almenne tillit til helsevesenet. Den absolutte majoritet får god hjelp og oppfølging. Noe tilstander er vanskelige å utrede og/eller behandle, og utredninger kan være svært tidkrevende. I de tilfellene der det ikke gis optimal oppfølging skyldes dette i all hovedsak den bedritne sykehuspolitikken som føres i dette landet (men det er en annen diskusjon). Kompetansen ved norske sykehus er generelt svært høy.

Dersom det er mistanke om alvorlig, raskt progredierende sykdom, har man krav på hjelp etter nærmere fastsatte frister. Det er litt tidlig å begynne å hyle om at ting ikke fungerer ut fra det som beskrives her. Det er faktisk vanskelig å danne seg noe godt bilde i det hele tatt. Vi vet ikke alder på pasienten, eller hvilke undersøkelser som er gjort, og kjenner heller ikke sykehistorien eller noe som helst av opplysninger som setter oss i stand til å vurdere dette.

Anonymkode: ee412...501

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun har gått lenge med smerter i rygg. Hun har vært plaget med ryggen i alle sine år grunnet skjeve hofter eller noe, men nå er det så smertefullt at hun nesten ikle klarer å gå. Det startet så fint i ryggen, men nå har hun sterke smerter i skuldre, armer, ben, jeg klarer ikke beskrive smertene men hun sier det er i skjelettet, ikke muskler, ledd etc. Det svir, kjennes ut som noen drar tak i ryggmargen, set kjennes ut som om det går støt gjennom kroppen. Hun føler at det flytter på seg. Hun har tatt prøver og fått avkreftet infeksjoner, betennelser osv. De finner ingen ting. Smertene blir verre for hver dag som går, hun har gått ned 20kg det siste året, kvalme, tretthet osv.. Unormalt vondt i puppene. kuler.

Fastlegen fungerer ikke. Gir medisiner for alt annet og sier det ikke er noe. Hun har vært inn og ut av legevakten som ikke kan gjøre noe. Men sist hun var der fikk de tatt en del blodprøver, som skulle sendes inn til en kreft-poliklinikk eller noe. Dette er en halvannen uke siden, og de har enda ikke vurdert den. De presiserte at dette var en hastesak. 

Grunnen til at jeg er så sinnsykt redd er at naboen min hadde akkurat de samme symptomene, da hun etter alt for mange runder frem og tilbake i helsesystemet fant ut at hun hadde kreft i skjelettet. Det er akkurat det samme. Og HVIS det skulle være det, så har hun enda flere prøver hun må ta for at de skal kunne finne ut av dry, og det på et sykehus som er en flytur unna. og det vil bli en enormt tidkrevende prosess

Jeg regner med at jeg får mange spørsmål og reaksjoner  her nå, jeg er fortvilet og desperat og dette er vanskelig å formidle. Spesielt når det ikke er min egen helse. Så det er mye rot her, sikkert mye relevant info som mangler, osv.

Jeg vil egentlig bare høre om noen kan hjelpe oss med hva vi må gjøre? Vi blir bare sendt frem og tilbake, vi føler vi bare må gi opp. Litt vanskelig for dere å forstå, det ligger så mye bak her, men vi føler at det ikke er hjelp å få. Og dersom det viser seg å være det vi frykter mest, så har hun kommet farlig langt i prosessen. og det helt uten noen form for oppfølging, behandling etc.

Jeg har et bittelite håp om at det kan være noe annet. Men hva i verden skulle det vært, når smertene er så sinnsykt intense i hele kroppen  

Anonymkode: 6338f...a6f

BYTT FASTLEGE...og det litt brennfort! Jeg har selv vært gjennom en operasjon etter uregmessighet på ene nyra, og det viste seg etterpå at det var kreft. Men, fastlegen min sendte meg først til ultralyd, og deretter i CT. Og det gikk ikke mer enn 5mnd før operasjonen var over, fra jeg merket at noe ikke var som det skulle inni meg.

Anonymkode: 9fd0c...f5a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som ansatt ved et større norsk sykehus synes jeg det er drøyt av deg å fremsette påstand om det offentlige helsetilbudet ikke er godt nod ved "diffuse sykdomsbilder" (vet du egentlig hva det betyr?)

Det er egentlig nokså alvorlig at du svekker folks almenne tillit til helsevesenet.

Anonymkode: ee412...501

Hvorfor er det ille å svekke folks tillit til helsevesenet? Jeg er ganske enstøing med få venner og lite famile, men selv jeg kjenner to personer som ikke fikk diagnose av det offentlige helsevesenet for alvorlig sykdom (i det ene tilfelle kunne det endet opp med døden). En tredje person fikk aldri skikkelig diagnose, men er ufør grunnet "psykisk sykdom". Men det egentlige problemet hans er smerter, tretthet, feber, varmeintoleranse, dårlig temperaturregulering (kjæresten hans sier selv at noen netter er han glovarm, andre netter kaldt som et lik). Han går ikke til lege for dette, han ble sterkt mistrodd og ser ikke poenget prøve få hjelp derfra.

Om dere kjenner til en bra privatklinikk, så er det veien jeg ville valgt, TS. Selv om det tar flere timer å reise dit, så er det verdt det om dere får svar. Kanskje ring i forkant og hør hvordan det kan gjøres om dere bor langt vekke osv

 

Anonymkode: e8507...f83

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt å bruke pengene på en privat klinikk. De gangene jeg har hatt diffuse symptomer er det der de har funnet årsaken, og ikke i det offentlige helsevesenet.

Anonymkode: c8f3e...0df

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som ansatt ved et større norsk sykehus synes jeg det er drøyt av deg å fremsette påstand om det offentlige helsetilbudet ikke er godt nod ved "diffuse sykdomsbilder" (vet du egentlig hva det betyr?)

Det er egentlig nokså alvorlig at du svekker folks almenne tillit til helsevesenet. Den absolutte majoritet får god hjelp og oppfølging. Noe tilstander er vanskelige å utrede og/eller behandle, og utredninger kan være svært tidkrevende. I de tilfellene der det ikke gis optimal oppfølging skyldes dette i all hovedsak den bedritne sykehuspolitikken som føres i dette landet (men det er en annen diskusjon). Kompetansen ved norske sykehus er generelt svært høy.

Dersom det er mistanke om alvorlig, raskt progredierende sykdom, har man krav på hjelp etter nærmere fastsatte frister. Det er litt tidlig å begynne å hyle om at ting ikke fungerer ut fra det som beskrives her. Det er faktisk vanskelig å danne seg noe godt bilde i det hele tatt. Vi vet ikke alder på pasienten, eller hvilke undersøkelser som er gjort, og kjenner heller ikke sykehistorien eller noe som helst av opplysninger som setter oss i stand til å vurdere dette.

Anonymkode: ee412...501

På vanlig allmennspråk vil jeg si diffust sykdomsbilde er når man har flere vanlig, generelle symptomer. At det du lider av ikke er lett gjenkjennelig fordi det kan være symptom på flere ting. Jeg jobber ikke innen helse, så jeg har ikke kjennskap til den rette fagterminologien, men jeg tror det fleste likevel skjønner hva jeg mener.

At du jobber ved et norskt sykehus er sikkert vel og bra, og du gjør sikkert en god jobb. Jeg sier ikke at kompetansen er dårlig. Jeg mener heller at problemet skyldes at systemet er underdimensjonert. Du går til fastlegen (du må være rask for du har kun 10 minutter), som kanskje henviser deg videre til legespesialist. Du venter 2 måneder på å få time hos legespesialist. Han finner ikke noe, og henviser deg videre. Nye 2 måneder følger etter. Deretter blir du kanskje henvist til røntgen. Der må du vente 6 uker. Det er bare å se på helsenorge.no. Ved enkelte behandlingsinstitusjoner er det 30-50 ukers ventetid.

Det er ikke kapasitet til å fange opp og utrede syke mennesker. Sykehus legges og må spare mens den norske befolkningen øker enormt. Det virker som at politikerne er fornøyd om helsevesenet er "sånn passe". De har ingen ambisjoner. Men ved veldig akutte tilfeller har jeg inntrykk av at vi er gode. Klarer du å komme deg inn sykehusdøra så blir du tatt vare på.

Anonymkode: db498...afc

[AnonymBruker]

Jeg jobber selv i helsevesenet og har erfart fra jobben min og dessverre også i privatlivet mitt at helsevesenet svikter ofte. Spesielt ved diffuse problemer, de gir fort opp og man blir en kasteball i systemet. 

Siden du nevner at sykehuset er en flytur unna så høres det ut som at dere bor svært usentralt? Da kan det å bytte fastlege være litt kronglete, men jeg ville ha gjort det. Og be om å få en utskrift av journalen slik at en ny fastlege vil se hva som er gjort. En privat lege/sykehus er sikkert veldig langt unna dere, men det kan være verdt å ta en tur, selv om det koster både tid og penger. Man må stå på når man er syk, dessverre. Utrolig godt hun har deg. Vær tøffe, mas på legen og ikke gi dere.

Om smertene blir for sterke så må dere selvsagt ringe legevakten ev 113 og får smertestillende og roet ned den akutte situasjonen. Så får man nesten håpe at man blir lagt inn, for da pleier det å hjelpe. 

Anonymkode: 38239...8dd

[Sulosi]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det ille å svekke folks tillit til helsevesenet? Jeg er ganske enstøing med få venner og lite famile, men selv jeg kjenner to personer som ikke fikk diagnose av det offentlige helsevesenet for alvorlig sykdom (i det ene tilfelle kunne det endet opp med døden). En tredje person fikk aldri skikkelig diagnose, men er ufør grunnet "psykisk sykdom". Men det egentlige problemet hans er smerter, tretthet, feber, varmeintoleranse, dårlig temperaturregulering (kjæresten hans sier selv at noen netter er han glovarm, andre netter kaldt som et lik). Han går ikke til lege for dette, han ble sterkt mistrodd og ser ikke poenget prøve få hjelp derfra.

Om dere kjenner til en bra privatklinikk, så er det veien jeg ville valgt, TS. Selv om det tar flere timer å reise dit, så er det verdt det om dere får svar. Kanskje ring i forkant og hør hvordan det kan gjøres om dere bor langt vekke osv

 

Anonymkode: e8507...f83

Den tredje personen...det finnes psykiske lidelser som gir slike symptomer som du nevner. 

[AnonymBruker]

Gå privat. Vet om to som gikk i et par år med kreft uten å få det avklart i helsevesenet, den ene døde. Får hun ikke hjelp hos de hun møter, finn noen andre. 

Anonymkode: 5f29a...8ff

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det ille å svekke folks tillit til helsevesenet? Jeg er ganske enstøing med få venner og lite famile, men selv jeg kjenner to personer som ikke fikk diagnose av det offentlige helsevesenet for alvorlig sykdom (i det ene tilfelle kunne det endet opp med døden). En tredje person fikk aldri skikkelig diagnose, men er ufør grunnet "psykisk sykdom". Men det egentlige problemet hans er smerter, tretthet, feber, varmeintoleranse, dårlig temperaturregulering (kjæresten hans sier selv at noen netter er han glovarm, andre netter kaldt som et lik). Han går ikke til lege for dette, han ble sterkt mistrodd og ser ikke poenget prøve få hjelp derfra.

Om dere kjenner til en bra privatklinikk, så er det veien jeg ville valgt, TS. Selv om det tar flere timer å reise dit, så er det verdt det om dere får svar. Kanskje ring i forkant og hør hvordan det kan gjøres om dere bor langt vekke osv

 

Anonymkode: e8507...f83

Det er ille fordi det er i helsevesenet kompetansen finnes. Om folk blir sittende med en oppfatning av at så ikke er tilfelle, oppsøker de gjerne alternativterapeuter som ikke har hverken kvalitetssikring eller vitenskapelig tilnærming til helse, og risikerer sine liv og sin helse (og ikke minst sin økonomi) der.

Det private sitter isolert sett med større ressurser overfor enkeltpasienter, men den høyeste kompetansen er ikke der, men i de store fagmiljøene tilknyttet offentlige institusjoner.

Anonymkode: ee412...501

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

At du jobber ved et norskt sykehus er sikkert vel og bra, og du gjør sikkert en god jobb. Jeg sier ikke at kompetansen er dårlig. Jeg mener heller at problemet skyldes at systemet er underdimensjonert. Du går til fastlegen (du må være rask for du har kun 10 minutter), som kanskje henviser deg videre til legespesialist. Du venter 2 måneder på å få time hos legespesialist. Han finner ikke noe, og henviser deg videre. Nye 2 måneder følger etter. Deretter blir du kanskje henvist til røntgen. Der må du vente 6 uker. Det er bare å se på helsenorge.no. Ved enkelte behandlingsinstitusjoner er det 30-50 ukers ventetid.

Det er ikke kapasitet til å fange opp og utrede syke mennesker. Sykehus legges og må spare mens den norske befolkningen øker enormt. Det virker som at politikerne er fornøyd om helsevesenet er "sånn passe". De har ingen ambisjoner. Men ved veldig akutte tilfeller har jeg inntrykk av at vi er gode. Klarer du å komme deg inn sykehusdøra så blir du tatt vare på.

Anonymkode: db498...afc

Du maler et vel svart bilde av situasjonen - men dt er helt riktig at norske politikere har bestemt at sykehusdrift skal lønnes seg på bekostning av tilgjengelige ressurser. Vi er mange som har forsøkt å si at vi nå har en modell for helsebyråkrati som sender oss lukt til helvete - men det gjøres fortsatt en kjempeinnsats for pasienters ve og vel - ofte på ulønnet overtid og med familier som aldri får se sin ektefelle.

Driften er enn så lenge forsvarlig, fordi kompetansen er nogenlunde intakt (de klarte å ødelegge en del solide fagmiljøer som ikke lar seg gjenopprette), men det varer neppe evig om ikke noen ser at helsebyråkratiet er på ville veier. Akkurat der skal jeg gi deg rett.

Anonymkode: ee412...501

[Ego]

Kan være jeg overså dette da jeg leste gjennom, men... har hun i det hele tatt vært innom for undersøkelse hos kiropraktor??

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har gått lenge med smerter i rygg. Hun har vært plaget med ryggen i alle sine år grunnet skjeve hofter eller noe, men nå er det så smertefullt at hun nesten ikle klarer å gå. Det startet så fint i ryggen, men nå har hun sterke smerter i skuldre, armer, ben, jeg klarer ikke beskrive smertene men hun sier det er i skjelettet, ikke muskler, ledd etc. Det svir, kjennes ut som noen drar tak i ryggmargen, set kjennes ut som om det går støt gjennom kroppen. Hun føler at det flytter på seg. Hun har tatt prøver og fått avkreftet infeksjoner, betennelser osv. De finner ingen ting. Smertene blir verre for hver dag som går, hun har gått ned 20kg det siste året, kvalme, tretthet osv.. Unormalt vondt i puppene. kuler.

Fastlegen fungerer ikke. Gir medisiner for alt annet og sier det ikke er noe. Hun har vært inn og ut av legevakten som ikke kan gjøre noe. Men sist hun var der fikk de tatt en del blodprøver, som skulle sendes inn til en kreft-poliklinikk eller noe. Dette er en halvannen uke siden, og de har enda ikke vurdert den. De presiserte at dette var en hastesak. 

Grunnen til at jeg er så sinnsykt redd er at naboen min hadde akkurat de samme symptomene, da hun etter alt for mange runder frem og tilbake i helsesystemet fant ut at hun hadde kreft i skjelettet. Det er akkurat det samme. Og HVIS det skulle være det, så har hun enda flere prøver hun må ta for at de skal kunne finne ut av dry, og det på et sykehus som er en flytur unna. og det vil bli en enormt tidkrevende prosess

Jeg regner med at jeg får mange spørsmål og reaksjoner  her nå, jeg er fortvilet og desperat og dette er vanskelig å formidle. Spesielt når det ikke er min egen helse. Så det er mye rot her, sikkert mye relevant info som mangler, osv.

Jeg vil egentlig bare høre om noen kan hjelpe oss med hva vi må gjøre? Vi blir bare sendt frem og tilbake, vi føler vi bare må gi opp. Litt vanskelig for dere å forstå, det ligger så mye bak her, men vi føler at det ikke er hjelp å få. Og dersom det viser seg å være det vi frykter mest, så har hun kommet farlig langt i prosessen. og det helt uten noen form for oppfølging, behandling etc.

Jeg har et bittelite håp om at det kan være noe annet. Men hva i verden skulle det vært, når smertene er så sinnsykt intense i hele kroppen  

Anonymkode: 6338f...a6f

Hvis det er så sinnsykt vondt og bare blir verre og vektnedgangen i tillegg, så syns jeg dette kvalifiserer til å ringe 113! De trenger ikke nødvendigvis sende ambulanse, om hun er i stand til å sitte i vanlig bil og det ikke er snakk om hjerte eller pusten - da haster det mer, så er det greit å avtale med de på ambulansen at dere tar dere en tur innom sykehuset. Jeg vet om flere som har gjort det slik. Bare legg frem alle symptomene og at de ikke har funnet noe på utredning og at hun nå er enda verre. 

De vil snakke med en lege - og om han finner grunn for å utrede videre, så vil han si at dere må komme innom akuttmottaket. Så blir det tatt videre prøver der og besluttet om hun skal innlegges for videre utredning. I første omgang ville jeg i alle fall fått tatt en røntgen av skjelettet for å sjekke om det er noe der. 

Skriv på en lapp alt av symptomer så du husker alt du skal si. 
Det er lov å ringe 113 også når det ikke er snakk om pustestopp...

evnt. ring legevakten, om de er ved sykehuset så  hender deg seg titt og ofte at folk blir innlagt direkte derfra.
Det er gjerne en del venting der men...

 

Anonymkode: c5bdb...e90

[AnonymBruker]

3 timer siden, Sulosi skrev:

Den tredje personen...det finnes psykiske lidelser som gir slike symptomer som du nevner. 

Og det er grunnen til at jeg ikke har tillit til helsevesen. Med mindre du har brukket bein, så er det psykisk, selvsagt

Anonymkode: e8507...f83