min far ble enkemann for 40 år siden, sørger ennå

[AnonymBruker]

Min far er snart 70 år å har de siste 20 årene vært mye syk, han ble i en alder av 28 enkemann, da hans kone døde av kreft 25 år gammel, de hadde ingen barn.

Dette var hans store kjærlighet, det kan jeg si ut fra bilder jeg har kommet over, hvor jeg ser et lykkelig ungt par, å så lykkelig har han aldri sett ut med min mor, de har levd under samme tak men noe kjærlighet dem mellom har aldri vært noe særlig, hun kjefter å smeller å går bak hans rygg i flere avgjørelser, om jeg konfronterer henne kommer min yngre bror inn å støtter henne, synes synd i ham men når ikke frem, skal være sagt jeg er lik min far, min bror er lik min mor.

Har i all stillhet tenkt å finne frem disse bildene fra hans lykkelige tid,om min mor ikke har kastet dem, for å legge dem med ham i kisten, når den dagen kommer, slik han begraves lykkeligere enn slik hans liv har vært de siste 40 år

Er det noen som nekte meg å gjøre dette for å bli lykkelig på "den andre siden" når han har fått fri fra min mor ? Er det sykt å gjøre dette ?

 

Anonymkode: b7514...496

[Gjest Bossa Nova]

Er det ikke viktigere at han er lykkelig mens han lever? Kan du ikke snakke med han om dette forholdet, spør om han synes det er greit?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Bossa Nova skrev:

Er det ikke viktigere at han er lykkelig mens han lever? Kan du ikke snakke med han om dette forholdet, spør om han synes det er greit?

Han er til stadighet på graven å steller med denne veldig godt så jeg vet hvordan det er, lykkelig var han da jeg var liten å han var i arbeid, høres rart ut men jeg blir glad den dagen han får fri fra min mor, da hun er en svært dominerende dame som alltid snakket godt om sin yngste sønn, å sin side av familien, jeg min far å hans side er ikke sånn, vi er nøytrale å vil være lykkelige, det er jeg  (gift 3 barn ) synes bare  utrolig synd i ham 

Anonymkode: b7514...496