.

[Gjest abd123]

.

Endret 31. august 2016 av abd123
Personopplysninger fjernet. Phaedra,adm

[AnonymBruker]

Kan det ha noe med at de merker at du observerer hvordan de ser på andre menn og de finner dette ubehagelig?

Anonymkode: a053e...bb4

[Gjest abd123]

.

Endret 31. august 2016 av abd123

[AnonymBruker]

14 minutter siden, abd123 skrev:

Jeg ser sjelden på andre menn, med unntak av venner og de jeg kjenner. Skjønte ikke helt hva du mente. Kan du utdype? Blikking observerer jeg også når det ikker er andre menn til stede..

Du skrev at du observerer at de smiler til andre ukjente. Det kan hende de merker at du observerer de og finner det ubehagelig. Hva er blikking?

Anonymkode: a053e...bb4

[Gjest abd123]

.

Endret 31. august 2016 av abd123

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt om du mener du blir utsatt for "mobbing" pga blikkene du får eller hva du mente. I Norge stirrer vi veldig på hverandre, og vi med noen grad av sosial angst legger ofte godt merke til dette.

Det kan være så enkelt som at damene føler seg litt truet av deg, hvis du feks er veldig kjekk og stirrer på dem, eller har et veldig maskulint utseende. Det kan i noen tilfeller skremme litt. Legg til et lite smil hvis du stirrer tilbake og se om du får en annen reaksjon.

Anonymkode: bd552...fbf

[WubWub]

Fortolkningen din er farget av dine egne tanker og ditt syn på deg selv. Om du jobber med selvtilliten din så vil du se på blikkene med helt andre briller metaforisk sett. For meg later det til at du projiserer dine egne negative tanker om deg selv over på de som ser på deg. 

[Gjest abd123]

.

Endret 31. august 2016 av abd123

[Gjest Minesveiper]

Det er ikke slik at alle går rundt med et smil rundt munnen hele tiden ts. Om damene gjenntate ganger ser på deg så er det mest sannsynlig fordi de finner deg attraktiv. Virker de irritert kan det være fordi de er interessert og du ikke gjør noe med det. Om damene gjentatte ganger smiler til deg burde du se på det som en invitasjon. Man kan selvfølgelig flørte med blikk og smil, men et smil alene er ikke nødvendigvis flørting. 

 

[AnonymBruker]

Denne tråden finnes jo på seksualitet også.

Jeg virker nok heller ikke noe hyggelig alltid når jeg er ute og går,men jeg hater ingen og jeg er ikke sur på helt tilfeldige personer selvsagt. Jeg bare er ikke noen person som går rundt og smiler hele tiden.

Uansett så tror jeg at dette er mye innbilning fra din side. Når du er så selvbevisst og sliter med selvtilliten så er det lett å bli ekstra bevisst på andre og at de er negative til deg. Anbefaler deg å jobbe med dette. De fleste mennesker har nok med seg og sitt,og bryr seg nok lite om deg.

Når du mener at kun kvinner er negative til deg,så er det både tide å sette litt spørsmålstegn ved tankegangen din og være litt kritisk til det du tenker. Spør deg selv "er det virkelig slik?"

Anonymkode: 8469c...5bf

[AnonymBruker]

Kom til å tenke på denne tråden. 

 

Anonymkode: d36be...f2d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kom til å tenke på denne tråden. 

 

Anonymkode: d36be...f2d

Like usannsynlig at kvinnene i den tråden rømmer fra ts der som at de stirrer fordi de er negative eller misliker ts i denne tråden.

Anonymkode: 8469c...5bf

[Gjest abd123]

.

Endret 31. august 2016 av abd123

[AnonymBruker]

4 minutter siden, abd123 skrev:

Har aldri opplevd at kvinner løper når de ser meg. Men har observert at kvinner løper etter typer som er kjente for å være både ustabile, upålitelige, frekke, falske og kjenninger av politiet. Det er mange som de kunne løpt fra, men som de gjerne heller lar seg sjarmere av.

Noe sier meg at du har problemer med kvinner.

Anonymkode: 8469c...5bf

[Gjest abd123]

.

Endret 31. august 2016 av abd123

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Like usannsynlig at kvinnene i den tråden rømmer fra ts der som at de stirrer fordi de er negative eller misliker ts i denne tråden.

Anonymkode: 8469c...5bf

Var litt av poenget mitt ved å sitere den tråden. 

Anonymkode: d36be...f2d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, abd123 skrev:

Det står vell ganske åpenbart forklart i innledningen av diskusjonen også. Alle har vell grunner til alt. Det er ikke sånn at jeg liker å ha problemer. Alle liker å være tilfreds og fornøyde meg seg selv og livssituasjonen, men noen får en del mer uheldige erfaringer enn andre.

Har du noe spesielle råd mot den diagnosen du akkurat stilte?

Hvilken diagnose er det jeg stilte da? Skrev bare at det virker som du har problemer med kvinner,og det er ingen diagnose såvidt jeg vet.

Dessuten er det vel mulig å få gjort noe med dette om du er villig til å gjøre det da. Oppsøke behandling,og være villig til å utfordre og forandre hvordan du tenker.

Anonymkode: 8469c...5bf

[Gjest abd123]

.

Endret 31. august 2016 av abd123

[AnonymBruker]

2 timer siden, abd123 skrev:

 

Diagnose-greiene var bare en spøk fra min side. Problem med kvinner er noe jeg godt er klar over selv at jeg har, men for all del, bare å påpeke det.

Mine hovedproblem er usikkerhet, selvfølelsen, beskjedenhet og noen vrangforestillinger påvirket av negative emosjoner og tanker. Jeg er mer en villig til å forandre meg, har prøvd på dette ganske lenge, med hjelp. Step by step har det blitt litt bedre. 

Men tror forandringene hadde kommet enklere om jeg i enkelte situasjoner i livet faktisk kunne fått tilrettelagt noen gode opplevelser, kontra de mange og gjerne gjentatte "negative hendelsene" som jeg er en magnet for å tiltrekke meg. 

Det er gjerne sånn at det man tenker og sier til seg selv, er en magnet i forhold omgivelsene og folkene rundt. Er man kjempepositiv, utadvendt, på god flyt i livet, vandt til å få ting servert på sølvfat til enhver tid uten å gjøre noe for det, så trekker vell man gjerne positive folk og situasjoner til seg, og livet blir et mindre ork.

Er man vandt til å oppleve en del typiske negative situasjoner,  kan man vell også enklere tiltrekke seg slike situasjoner, og videre føle et behov får bli innadvendt/isolere seg fra omgivelser.

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her, og det stemmer for meg. Tror jeg er din kvinnelige versjon så har ingen råd til deg, annet enn at jeg kjenner meg igjen. Opplever også denne blikkingen du skriver om, og enkelte dager gruer jeg meg til å gå ut døra i tilfelle jeg vil oppleve det, hvilket jeg da selvsagt gjør  

Anonymkode: da18b...3cb

[AnonymBruker]

3 timer siden, abd123 skrev:

 

Diagnose-greiene var bare en spøk fra min side. Problem med kvinner er noe jeg godt er klar over selv at jeg har, men for all del, bare å påpeke det.

Mine hovedproblem er usikkerhet, selvfølelsen, beskjedenhet og noen vrangforestillinger påvirket av negative emosjoner og tanker. Jeg er mer en villig til å forandre meg, har prøvd på dette ganske lenge, med hjelp. Step by step har det blitt litt bedre. 

Men tror forandringene hadde kommet enklere om jeg i enkelte situasjoner i livet faktisk kunne fått tilrettelagt noen gode opplevelser, kontra de mange og gjerne gjentatte "negative hendelsene" som jeg er en magnet for å tiltrekke meg. 

Det er gjerne sånn at det man tenker og sier til seg selv, er en magnet i forhold omgivelsene og folkene rundt. Er man kjempepositiv, utadvendt, på god flyt i livet, vandt til å få ting servert på sølvfat til enhver tid uten å gjøre noe for det, så trekker vell man gjerne positive folk og situasjoner til seg, og livet blir et mindre ork.

Er man vandt til å oppleve en del typiske negative situasjoner,  kan man vell også enklere tiltrekke seg slike situasjoner, og videre føle et behov for å bli innadvendt/isolere seg fra omgivelser.

Vet ikke helt hva du mener med negative situasjoner,men du har rett ja. Hvordan man fremstår,oppfører seg og hvordan man tenker påvirker jo.

Allikevel er det mulig å forandre på det. Jeg har slitt endel selv og gjør det enda,og jeg har slitt med det at jeg trodde at andre glodde på meg og at de var negative til meg. Ikke skjønte jeg hvorfor folk trakk seg unna,men nå gjør jeg det. Det at jeg trodde at "alle" mislikte meg uansett påvirket jo meg og hvordan jeg gikk inn i situasjonen.

En kan forresten ikke forvente å få tilrettelagt. Man må begynne med seg selv. Det er mulig å endre på dette,men det tar tid og er til tider enormt vanskelig. Jeg synes det i hvert fall var greit å begynne og være litt mer kritisk til tankegangen min. At andre ikke har noe imot meg og at det er usannsynlig at de skal hate meg eller tenke noe som helst negativt når de ikke kjenner meg. Dette har jeg brukt ganske mye tid på,og nå bryr jeg meg ikke noe særlig om folk rundt meg. De er liksom bare der,som en naturlig del av verden. Men slike ting går jo gjerne på ting man har opplevd og det kan jo være greit å få nøstet opp i og få bearbeidet.

Vet ikke om du går til psykolog? Har du prøvd kognitiv terapi for eksempel?

Anonymkode: 8469c...5bf