Begynte å krangle med typen om vasking/klesvask osv

[AnonymBruker]

Kort og greit: Jeg (24) og samboer (29) har bodd sammen i 2 år.
Gjennom disse 2 årene har jeg alltid følt at han har behandlet meg dårlig, på grunn av hans syn og meninger om enkelte ting, som da gjelder mye angående kvinner; Han mener at kvinnen er under mannen, dvs at kvinnen gjør alt husarbeid, kvinnen lager maten, kvinnen vasker hans klær osv. 

Jeg tok opp med han i kveld at jeg syns dette er dårlig gjort av han, itillegg med tanke på at jeg jobber (han er ufør) og når jeg da kommer hjem, så må jeg handle, jeg må lage mat, jeg må vaske opp etter vi har spist, jeg må vaske begges klær... Og jeg er alltid den som må gjøre alt annet av vasking. Jeg har hele tiden prøvd å si til meg selv "Han mener nok ikke noe vondt med det, å ha det synet han har, og jeg har jo egentlig ikke noe imot å vaske, men hvorfor gjør han aldri dette? Med tanke på at han bare går rundt hjemme, uten å i det hele tatt kunne klare å vaske sine egne klær og andre ting?" .... Jeg sa til han at jeg syns dette er urettferdig, og at jeg hadde satt pris på om han bidro mer hjemme, spesielt med husvask, og da begynte han å håne meg.   Han begynte å fortelle meg (på en hånlig måte) at "ja så FORFERDELIG det er å vaske (ironi)" , "Ja SÅ vanskelig er det å trykke på start på vaskemaskinen"... Han sa mye mer også, men det der satte meg helt ut. Jeg hadde ikke forventet denne reaksjonen, og jeg ble bare helt akutt lei meg. Her har jeg, i 2 år, bodd med han, gjort ferdig studiene mine, jobbet og kommet hjem og bare gjort det beste ut av alt uten noen hjelp... Og dette er takken???

Hva skal jeg gjøre? Hadde du flyttet ut om du hadde opplevd dette fra samboer?

Anonymkode: e3730...3f7

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri blitt værende så lenge. 

Anonymkode: 4e835...195

[Ulla Ullsokk]

Wow! 

Hvis han mener at det bare er å trykke på knappen, så er det jo enda verre at han ikke gjør noe!

Jeg skjønner godt at du ble satt ut av at han tok den tonen der! Jeg hadde klikket! Herregud, hva innbiller han seg egentlig? At du er slaven hans?? Jeg hadde nok tatt sakene og dratt, et sånt menneske kunne jeg ikke levd med!

[AnonymBruker]

Dump han hva skal du med en så gammal gubbe uansett

Anonymkode: 69c5b...c16

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden gidder du??!? Han er ufør og du både studerer, jobber og gjør i tillegg ALT hjemme uten så mye som en takk engang. Aldri iverden om jeg hadde investert noe mere tid og krefter på denne fyren. Han bidrar jo ikke med noe og han vil nok hemme deg mer enn han vil gagne deg i fremtiden også. Hadde han enda vært ressurssterk økonomisk så kune han eventuelt betalt for en vaskehjelp eller annet. Ser ut til at også den økonomiske byrde vil falle på dine skuldre for fremtiden. Tror du får det bedre med hvem som helst andre, evt også alene, enn sammen med tullingen du bor sammen med. Gjør deg selv en tjeneste og flytt ut. Kanskje du gjør han en tjeneste også da han i så måte omsider må lære å ta vare på seg selv.

Anonymkode: 475fa...6ca

[AnonymBruker]

Hvis han har så gammeldagse tanker som at kvinnens jobb er å vaske, rydde, lage mat, ja da er det strengt tatt han som skulle vært ute i jobb. Det var jo sånn ofte på type 50-tallet; mannen tjente penger og kvinnen vasket og styrte på hjemme. 

 

Anonymkode: be2de...8e0

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke giddi.

Han ser på seg selv som en konge og du er tjener.  Nei, be han begynne å bidra, eller se å komme seg ut. Evt at du flytter

Anonymkode: f1ba1...f01

[Kittykat]

Jeg hadde gått i streik og latt være å vaske klær, tatt oppvasken og ryddet. Jeg hadde rett og slett latt alt forfalt. Personlig så tåler jeg ikke menn med det ekle kvinnesynet og hadde gitt han et kraftig spark bak. Gidder ikke han å bidra hjemme, mens du er og jobber og tjener penger til livets opphold, så kan han pakke sakene og flytte for seg selv. Da må han ta alt alene.

[Saphyria]

Først og fremst, eg hadde aldri latt den holdningen hans få stå urørt i 2 år, eg hadde tatt tak i det straks han ikkje gjorde sin del av husarbeidet.

Eg hadde sluttet å vaske klærne hans, sluttet å rydde etter han, sluttet å vaske opp, sluttet å lage mat til han. Enten får han bidra, eller så får han bo alene i ein svinesti, for eg hadde tross alt ikkje vært ansatt som vaskedame, og hadde følt at han manglet respekt for meg ved å oppføre seg slik. Forholdet hadde neppe vart særlig lenge dersom han ikkje endret seg temmelig kjapt.

Om han syns det er så lett å vaske og "trykke på ein knapp", så bør han jo klare å gjøre det selv da.

 

[Fireflies]

Du lever med en som mener kvinner skal gjøre alt i huset og så er du overrasket når han er frekk mot deg når du spør han om å bidra? Finn døren som leder ut av huset, lukk den og løp alt du kan vekk fra ham. Så kan han sitte der uføretrygded med skitne klær.

[Gjest Raiu]

Han vil ha typisk gammeldags mann-dame forhold, men så oppfyller han ikke den ene delen som liksom skal være "hans" i en sånn setting - han jobber ikke. Ja, han er ufør men da er det kanskje på tide å tenke seg litt om før man begynner å slenge om hvem som skal innta hvilken roller.

Kan du ikke spørre han om kanskje ikke han skal begynne å jobbe slik at du kan være hjemme og gjøre sånne "dameting" som er så lett som å trykke på en knapp men avlikevell ikke så enkelt at han kan gjøre det? Jeg hadde ikke orket å være i ett sånnt forhold.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kort og greit: Jeg (24) og samboer (29) har bodd sammen i 2 år.
Gjennom disse 2 årene har jeg alltid følt at han har behandlet meg dårlig, på grunn av hans syn og meninger om enkelte ting, som da gjelder mye angående kvinner; Han mener at kvinnen er under mannen, dvs at kvinnen gjør alt husarbeid, kvinnen lager maten, kvinnen vasker hans klær osv. 

Jeg tok opp med han i kveld at jeg syns dette er dårlig gjort av han, itillegg med tanke på at jeg jobber (han er ufør) og når jeg da kommer hjem, så må jeg handle, jeg må lage mat, jeg må vaske opp etter vi har spist, jeg må vaske begges klær... Og jeg er alltid den som må gjøre alt annet av vasking. Jeg har hele tiden prøvd å si til meg selv "Han mener nok ikke noe vondt med det, å ha det synet han har, og jeg har jo egentlig ikke noe imot å vaske, men hvorfor gjør han aldri dette? Med tanke på at han bare går rundt hjemme, uten å i det hele tatt kunne klare å vaske sine egne klær og andre ting?" .... Jeg sa til han at jeg syns dette er urettferdig, og at jeg hadde satt pris på om han bidro mer hjemme, spesielt med husvask, og da begynte han å håne meg.   Han begynte å fortelle meg (på en hånlig måte) at "ja så FORFERDELIG det er å vaske (ironi)" , "Ja SÅ vanskelig er det å trykke på start på vaskemaskinen"... Han sa mye mer også, men det der satte meg helt ut. Jeg hadde ikke forventet denne reaksjonen, og jeg ble bare helt akutt lei meg. Her har jeg, i 2 år, bodd med han, gjort ferdig studiene mine, jobbet og kommet hjem og bare gjort det beste ut av alt uten noen hjelp... Og dette er takken???

Hva skal jeg gjøre? Hadde du flyttet ut om du hadde opplevd dette fra samboer?

Anonymkode: e3730...3f7

Hvordan ufør er han? Er han ufør på en slik måte at han er forhindret fra fysiske aktiviteter som husarbeid innebærer?

Hvis ikke, er han med i en sekt el.l. som har et meget spesielt syn på kvinner?

Uansett: LØP og kom deg bort fra han

Anonymkode: baefe...6d8

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han har så gammeldagse tanker som at kvinnens jobb er å vaske, rydde, lage mat, ja da er det strengt tatt han som skulle vært ute i jobb. Det var jo sånn ofte på type 50-tallet; mannen tjente penger og kvinnen vasket og styrte på hjemme. 

 

Anonymkode: be2de...8e0

Ts her
Vet du hva, jeg skulle nevne dette i innlegget mitt om at dette minner meg om 50-tallet, hvor da kvinnen er hjemme med barn og er "husets frue" som ordner alt i hjemmet, mens mannen jobber (men i dette tilfellet verre, at han er uføret fordi han har slitt så mye psykisk; og jeg har alltid "syntes synd på han" pga dette, men denne holdningen hans mot meg er så ufordragelig at det fins ikke ord!)

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ufør er han? Er han ufør på en slik måte at han er forhindret fra fysiske aktiviteter som husarbeid innebærer?

Hvis ikke, er han med i en sekt el.l. som har et meget spesielt syn på kvinner?

Uansett: LØP og kom deg bort fra han

Anonymkode: baefe...6d8

Han er ikke fysisk hindret på noen måte, han har slitt psykisk da han var 16-22 og etter det ble ung ufør osv. Og som jeg nevnte rett over her nå, har jeg da bare alltid syntes synd på han fordi jeg vet han har slitt psykisk, men jeg kan jo ikke finne meg i en sånn type oppførsel og holdning mot meg lengre. (og andre kvinner generelt) 


Til alle som leser tråden, kan dere svare meg på en ekstra ting som jeg tror han MYE å si? 
Samboer hater moren sin, han har gjennom hele forholdet bare fortalt meg hvor forferdelig hun var, "kommanderte" han til å gjøre ting, kastet han på huet og ræva ut av hjemmet da han var 17 pga oppførselen hans mot henne (han gjorde jo ikke som hun sa, hjalp henne ikke fordi han mente at hun stilte "urealistiske krav") Tror dere at dette har mye å si, på hvorfor han er som han er? Tusen takk til dere som støtter meg i dette, jeg trodde jeg holdt på å bli gal (Og at jeg faktisk bør være under han, at jeg gjør noe galt i å si ifra osv) 

- Ts

Anonymkode: e3730...3f7

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde jeg ikke giddi.

Han ser på seg selv som en konge og du er tjener.  Nei, be han begynne å bidra, eller se å komme seg ut. Evt at du flytter

Anonymkode: f1ba1...f01

Det var akkurat den setningen jeg sa istad når vi kranglet, "Du oppfører deg som en slags konge som skal ha meg til å tjene deg", sa jeg, og tok opp det med at han ikke bidro med noe... Han mener at jeg overreagerer, og sa bare til slutt "Hvis det er så jævlig vanskelig for deg å sette på feks min vask, så la være! Jeg kan gjøre det selv!" ... Så går han å kaster de klærne som er vasket (og fortsatt våte) på gulvet, og sier "Sånn, jeg driter i om de ligger der å råtner!" (Hva pokker??) ... Endte med at jeg bare gikk for meg selv, og satte meg på KG.

- Ts

Anonymkode: e3730...3f7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her
Vet du hva, jeg skulle nevne dette i innlegget mitt om at dette minner meg om 50-tallet, hvor da kvinnen er hjemme med barn og er "husets frue" som ordner alt i hjemmet, mens mannen jobber (men i dette tilfellet verre, at han er uføret fordi han har slitt så mye psykisk; og jeg har alltid "syntes synd på han" pga dette, men denne holdningen hans mot meg er så ufordragelig at det fins ikke ord!)

 

Han er ikke fysisk hindret på noen måte, han har slitt psykisk da han var 16-22 og etter det ble ung ufør osv. Og som jeg nevnte rett over her nå, har jeg da bare alltid syntes synd på han fordi jeg vet han har slitt psykisk, men jeg kan jo ikke finne meg i en sånn type oppførsel og holdning mot meg lengre. (og andre kvinner generelt) 


Til alle som leser tråden, kan dere svare meg på en ekstra ting som jeg tror han MYE å si? 
Samboer hater moren sin, han har gjennom hele forholdet bare fortalt meg hvor forferdelig hun var, "kommanderte" han til å gjøre ting, kastet han på huet og ræva ut av hjemmet da han var 17 pga oppførselen hans mot henne (han gjorde jo ikke som hun sa, hjalp henne ikke fordi han mente at hun stilte "urealistiske krav") Tror dere at dette har mye å si, på hvorfor han er som han er? Tusen takk til dere som støtter meg i dette, jeg trodde jeg holdt på å bli gal (Og at jeg faktisk bør være under han, at jeg gjør noe galt i å si ifra osv) 

- Ts

Anonymkode: e3730...3f7

,Du vet vel ikke noe om det han forteller om sin mor er sant eller ikke?

Uansett kan ikke hans oppførsel unnskyldes!

Han ser ut til å ha en helseskadelig personlighet. Du kan lære mer om det ves å lese boken Sjarmør og tyrann, og kan lese denne boken gratis på Nasjonalbibliotekets sider.

 

  Ta godt vare på deg selv   Kom deg bort fra han. Søk støtte og hjelp fra venner, familie, andre.

Anonymkode: baefe...6d8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

,Du vet vel ikke noe om det han forteller om sin mor er sant eller ikke?

Uansett kan ikke hans oppførsel unnskyldes!

Han ser ut til å ha en helseskadelig personlighet. Du kan lære mer om det ves å lese boken Sjarmør og tyrann, og kan lese denne boken gratis på Nasjonalbibliotekets sider.

 

  Ta godt vare på deg selv   Kom deg bort fra han. Søk støtte og hjelp fra venner, familie, andre.

Anonymkode: baefe...6d8

Tusen takk! huff, jeg har sittet for meg selv og gråt, så var godt å få dette svaret 

- Ts

Anonymkode: e3730...3f7

[Gjest HappyWaffle]

At du holder ut... Her er det ikke bare samboeren din som er problemet, du lar han jo holde på sånn (dette har jo ikke kommet brått på akkura?). Jeg skjønte allerede som liten at dette ikke er normalt. Hadde virkelig kasta han på huet og rævva ut av det forholdet! Forvokste drittunger gidder jeg ikke å passe på. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her
Vet du hva, jeg skulle nevne dette i innlegget mitt om at dette minner meg om 50-tallet, hvor da kvinnen er hjemme med barn og er "husets frue" som ordner alt i hjemmet, mens mannen jobber (men i dette tilfellet verre, at han er uføret fordi han har slitt så mye psykisk; og jeg har alltid "syntes synd på han" pga dette, men denne holdningen hans mot meg er så ufordragelig at det fins ikke ord!)

 

Han er ikke fysisk hindret på noen måte, han har slitt psykisk da han var 16-22 og etter det ble ung ufør osv. Og som jeg nevnte rett over her nå, har jeg da bare alltid syntes synd på han fordi jeg vet han har slitt psykisk, men jeg kan jo ikke finne meg i en sånn type oppførsel og holdning mot meg lengre. (og andre kvinner generelt) 


Til alle som leser tråden, kan dere svare meg på en ekstra ting som jeg tror han MYE å si? 
Samboer hater moren sin, han har gjennom hele forholdet bare fortalt meg hvor forferdelig hun var, "kommanderte" han til å gjøre ting, kastet han på huet og ræva ut av hjemmet da han var 17 pga oppførselen hans mot henne (han gjorde jo ikke som hun sa, hjalp henne ikke fordi han mente at hun stilte "urealistiske krav") Tror dere at dette har mye å si, på hvorfor han er som han er? Tusen takk til dere som støtter meg i dette, jeg trodde jeg holdt på å bli gal (Og at jeg faktisk bør være under han, at jeg gjør noe galt i å si ifra osv)

- Ts

Anonymkode: e3730...3f7

Kjære TS, det du skriver kjenner jeg igjen fra mennesker som har blitt brutt ned (ved bruk av psykisk mishandling inkl manipulering og  hjernevasking) av helseskadelige mennesker.

Det er så bra at du skrev her på KG, slik at du fikk støtte til å se hvor ødeleggende han er for deg, fra oss på KG

Kom deg bort fra han, værsåsnill

Anonymkode: baefe...6d8

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, HappyWaffle skrev:

At du holder ut... Her er det ikke bare samboeren din som er problemet, du lar han jo holde på sånn (dette har jo ikke kommet brått på akkura?). Jeg skjønte allerede som liten at dette ikke er normalt. Hadde virkelig kasta han på huet og rævva ut av det forholdet! Forvokste drittunger gidder jeg ikke å passe på. 

Ja jeg har jo latt han holde på slik, når jeg hele tiden skal prøve å forstå han, for da lager jeg jo en aksept for at han kan forsette slik, men det som er så skummelt med dette er jo at jeg psyker meg selv ned til å godta dette, og føler meg til slutt 'gal' fordi magefølelsen skriker jo til meg at dette er så urettferdig det kan bli. Prøver ikke å si at jeg ikke har noen skyld i dette, jeg er helt enig med deg, og jeg skulle aldri prøvd å forstå han på dette i 2 år.

- TS

Anonymkode: e3730...3f7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære TS, det du skriver kjenner jeg igjen fra mennesker som har blitt brutt ned (ved bruk av psykisk mishandling inkl manipulering og  hjernevasking) av helseskadelige mennesker.

Det er så bra at du skrev her på KG, slik at du fikk støtte til å se hvor ødeleggende han er for deg, fra oss på KG

Kom deg bort fra han, værsåsnill

Anonymkode: baefe...6d8

Tusen takk, virkelig... Du skulle bare vist hvor varmende det er å få et så godt svar i en slik situasjon, og det gjør meg så trist å høre at du har opplevd lignende og alt det innebærer. Tenkte jeg måtte skrive på KG for å nesten sjekke om "er jeg gal? Overreagerer jeg? Fler som hadde holdt ut i dette?" 

- Ts

Anonymkode: e3730...3f7