Å få barn alene

[AnonymBruker]

11 minutter siden, antbug skrev:

Samme her. Jeg synes faktisk også det er lettere å være alenemor enn å være en del av et foreldrepar som bor sammen. Nesten ingen frustrasjoner lenger nå når jeg vet at står alene om det meste. Det høres sikkert rart ut for noen, men sånn er det. Og så sier de at det er så hardt å oppdra barn alene...?

Helt enig her

Anonymkode: cd385...10d

[AnonymBruker]

Unner du ikke barnet ditt en pappa Ts? Å få barn planlagt alene er jævlig egoistisk og tyder på at man ikke er egnet som mor, for du tenker bare på hva du vil ha, men ikke hva som er barnets beste. Få deg heller en hund. 

Anonymkode: 16d86...4cd

[linsejesus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så en far med aleneansvar for ei jente er ikke godt nok i dine øyne? Du mener hun tar skade av det?

Anonymkode: cd385...10d

Jeg mener hun går glipp av noe viktig. 

[linsejesus]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unner du ikke barnet ditt en pappa Ts? Å få barn planlagt alene er jævlig egoistisk og tyder på at man ikke er egnet som mor, for du tenker bare på hva du vil ha, men ikke hva som er barnets beste. Få deg heller en hund. 

Anonymkode: 16d86...4cd

Å få barn er egoistisk uansett om man er to eller alene om det. 

Skal det være helt uegoistisk må du adoptere et skadet barn og gi det et bedre liv. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Sjørøveren skrev:

Folk får gjøre som de vil for min del, ikke mitt problem. Men jeg synes det er jævlig egoistisk og helt på trynet jeg da. Pga barn fortjener to foreldre. En mor og en far (eller to fedre, eller to mødre). Jeg tenker på barna. Barnet forblir ikke en baby for alltid. Når barna begynner i barnehage så begynner de å forstå litt mer. De er ikke dumme i den alderen. Ser de andre barna har to foreldre. Skal ikke bevisst velge bort en far eller ei mor til et barn. Noe annet når han stikker av, eller dør. Det kan ingen noe for, og det må dessverre barna godta. Men å nekte et barn to foreldre med vilje er bare for jævlig. Barna kommer som oftest til å komme med mange spørsmål når de blir større. "Hvorfor har ikke jeg en far eller ei mor?" Hva skal du svare da? Vil vel ikke lyve for egne barn å si han/hun er død eller forsvunnet?

Ingen mennesker har rett på å få barn. Det er bare en del av livet. Når man har sex, så lager man barn. Det er tross alt meningen at barn skal ha to foreldre. Ikke de som er alene og vil ha barn alene. Ikke meningen at de skal få barn. De må finne seg en partner først. 

Som jeg sa så blir ikke barnet en liten søt baby for alltid. Så det blir mer og mer jobb. Vil virkelig en person slite seg ut med barn alene med vilje? Stress er ikke bra for hverken kropp eller helse. Det er bra for tidlig aldring da. Er man to så sliter man seg ikke så mye ut. Da kan man dele. 

Som sagt noe annet hvis barnefar/mor stakk sin vei eller dør. 

Folk må begynne å tenke på barnet og fremtiden. Ikke sine egne ønsker. Man kan ikke få alt man ønsker seg i livet. Dessverre. 

Ellers må så klart folk få gjøre hva pokker de vil for min del. Men jeg mener de som får barn alene med vilje er jævla egoistiske og tenker kun på seg selv og sine ønsker. 

Å få barn er egoistisk uansett om man er en eller to.

Har man et godt nettverk og besteforeldre på banen kan barnet være mye bedre rustet enn barn med far (eller mor) som stakk av eller ble alkoholisert. Jeg ville vurdert det selv om jeg var single, men en veldig viktig forutsetning må være at jeg hadde ett godt og nært nettverk slik at barnet - om jeg skulle falle fra eller havne på sykehus - ikke ville vært alene i verden. Og da snakker jeg ikke om en tante å andre siden av landet, eller venner jeg møtte en gang i måneden, men famile og venner jeg hadde tett og hypig kontakt med som ville tatt rollen som fosterforeldre.

Anonymkode: 2dc9d...e2c

[AnonymBruker]

Jeg holder på å prøve å bli gravid alene, med donorsæd. For meg har det ikke vært noen lett avgjørelse, nettopp med tanke på at barnet ikke kommer til å ha noen far. Jeg er i utgangspunktet sikker på at jeg er godt skiket til å ta meg av et barn, og jeg har et godt nettverk rundt meg. Likevel brukte jeg lang tid på å vurdere om det egentlig er riktig av meg å sette tilverden et barn som kun får en forelder. Er det egoistisk? Ja, men nå er vel strengt tatt det å planlegge å få barn egoistisk uansett om man er en eller to. Det er vel ingen som planlegger barn som de ikke ønsker seg? 

Mens jeg vurderte om dette var noe jeg syntes jeg kunne gjøre, altså om jeg mente at jeg kunne stå inne for en slik besluttning etisk, leste jeg selvfølgelig mye om temaet. Det som har tippet vektskålen min slik at jeg per i dag ikke lenger har noen betenkeligheter med å få barn på denne måten er de forskningsresultatene jeg har funnet. Forskningen på området viser at barn av frivillig enslige mødre klarer seg like bra, og på noen områder faktisk bedre, en barn som har vokst opp i tradisjonelle familier. Her er linker til noen artikler, det finnes fler for dem som gidder å google litt.

 

http://humrep.oxfordjournals.org/content/25/1/150.short

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-7610.2004.00324.x/full

http://www.fertstert.org/article/S0015-0282(07)01535-X/abstract?cc=y=

Anonymkode: 2cb38...6e1

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

http://humrep.oxfordjournals.org/content/25/1/150.short

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-7610.2004.00324.x/full

http://www.fertstert.org/article/S0015-0282(07)01535-X/abstract?cc=y=

Anonymkode: 2cb38...6e1

Takk dette var interessant lesing.  Det gir litt mer tyngde på avgjørelsen. 

Anonymkode: 33fa9...865