Syns du 10 års forskjell er OK når begge er over 20?

[AnonymBruker]

Syns du f.eks 20 og 30 er greit? Hvis ikke, hvorfor ikke?

Anonymkode: d99f2...74e

[AnonymBruker]

"Greit" er vel feil ord, alt er greit så lenge begge er lovlige og så videre.

Er vel rettere å si at jeg synes en bredere aldersforskjell er fornuftig når man er fra midten til slutten av tyveårene. 

Mye skjer fra 20 til 25, så den mentale avstanden mellom en på 20 og 30 er som regel veldig stor. Men i den alderen er uansett det meste en fling. 

Anonymkode: 279e4...175

[Jerry Lee]

Jada. Hva skulle være galt med det? ☺

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Greit" er vel feil ord, alt er greit så lenge begge er lovlige og så videre.

Er vel rettere å si at jeg synes en bredere aldersforskjell er fornuftig når man er fra midten til slutten av tyveårene. 

Mye skjer fra 20 til 25, så den mentale avstanden mellom en på 20 og 30 er som regel veldig stor. Men i den alderen er uansett det meste en fling. 

Anonymkode: 279e4...175

Jeg tror den er ganske mye mindre enn mange tror, særlig når vi snakker om en jente på 20 og en gutt på 30. Det er selvfølgelig individuelt.

Anonymkode: d99f2...74e

[Fireflies]

Så lenge man må spørre andre om det er greit, så nei. Men hvis man ikke trenger andres annerkjennelse og trives sammen, så ja.

[sportygirl123]

Kjærlighet kjenner ingen alder, men det er greit med en som er noenlunde jevn i alder. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Stormborn88 skrev:

Så lenge man må spørre andre om det er greit, så nei. Men hvis man ikke trenger andres annerkjennelse og trives sammen, så ja.

Hvor er logikken?

Det kan vel være greit selv om man skulle være litt usikker. Og hva vet du om jeg bare spør generelt her, uten at jeg nødvendigvis er usikker? Kanskje jeg bare spurte av ren nysgjerrighet..? Du vet ikke om jeg spør av egen interesse, ei heller om jeg er jenta eller gutten i en evt. problemstilling.

Anonymkode: d99f2...74e

[Beach]

Normalt sett vil det være klar forskjell på en 20-åring og 30-åring, og man er gjerne på to litt forskjellige stadier i livet. Hvis man har ti år mellom seg, passer utmerket godt i lag og man er enige om fremtiden, er 20 og 30 helt ok. Noen 20-åringer er fremdeles 16 i hodet(man utvikles forskjellig og miljø har mye å si), mens andre kan være 30 i hodet. Man har også 30-åringer som er som barn i voksen kropp.

[AnonymBruker]

20 åring sammen med en 30 åring? Nei.. for meg ble dette for kjedelig...!
Jeg ble likevel eldre og i en alder av 29 er jeg sammen med en mann på 42 uten større problemer.

Anonymkode: 0166a...a96

[Gjest Mibella]

Livserfaring har en del å si for den mentale modningen men det vil ikke si at en på 20 behøver å være for ung for en på 30. Men litt uvanlig er det nok kanskje. Årene fra 20 til 25 kan for noen være de årene de ble voksne på. 

[AnonymBruker]

Null stress. 23 år mellom meg og han jeg er på vei inn i et forhold med, og har hatt forhold på 10+ år sist der det var helt andre grunner enn aldersforskjell som gjorde at det tok slutt. Synes at når man først er voksen, så er det ikke bare alder som gjør at man er like/forskjellige. En på 30 og en på 50 kan ha mye mer til felles enn to 30-åringer. Kan bli utfordringer med tanke på å starte familie, men om man har lignende ønsker på denne fronten, ser jeg ikke problemet.

Anonymkode: 89d7a...ae8

[AnonymBruker]

Synes det er helt ok. Ville være synd om to som elsker hverandre ikke skal kunne være sammen på grunn av aldersforskjell.

Det er kun to ting som må tenkes gjennom hvis det er veldig stor aldersforskjell, det ene er barn, og det andre er at det er mest sannsynlig at den yngste må leve noen år alene i alderdommen. Men man vet aldri hvem som blir borte først, uansett hvor ung man er finnes det ingen garantier. 

Anonymkode: fa7d6...2a8

[AnonymBruker]

Som en viss tidligere ordfører sa, eller mente at Jens Stoltenberg hadde sagt:

«Jens hadde sagt at alder hadde ingenting å si, hvis man er forelska så er man forelska. Hvis han ville ha meg så var det bare å satse»

Anonymkode: 9a695...99c

[AnonymBruker]

Min samboer har mislykket forhold bak seg med damer som er yngre, mens endte opp med meg som er nesten 10 år eldre og han påstår jeg er den beste han noen sinne har møtt. Han er 26 og jeg er 35 år.

Anonymkode: be3b6...bcc

[Gjest Zaloo]

Ja, mine foreldre har 12 år mellom deg og det utgjorde ingen forskjell. Svigers har 20 år mellom seg, og de har det veldig fint sammen.

[AnonymBruker]

1 time siden, Zaloo skrev:

Ja, mine foreldre har 12 år mellom deg og det utgjorde ingen forskjell. Svigers har 20 år mellom seg, og de har det veldig fint sammen.

Det kan gå bra med så stor aldersforskjell, men menn som går etter kvinner som er mer enn 5 år yngre enn dem selv, er sjelden noe å samle på. I tillegg er risikoen for at mannen er en tyrann som ikke aksepterer likestilling, større jo eldre han er i forhold til kvinnen. Selv om det fortsatt er lovlig, bør kvinner ikke akseptere tilnærmelser fra menn som er mer enn 5 år eldre enn dem selv.

Anonymkode: f59e0...204

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Null stress. 23 år mellom meg og han jeg er på vei inn i et forhold med, og har hatt forhold på 10+ år sist der det var helt andre grunner enn aldersforskjell som gjorde at det tok slutt. Synes at når man først er voksen, så er det ikke bare alder som gjør at man er like/forskjellige. En på 30 og en på 50 kan ha mye mer til felles enn to 30-åringer. Kan bli utfordringer med tanke på å starte familie, men om man har lignende ønsker på denne fronten, ser jeg ikke problemet.

Anonymkode: 89d7a...ae8

23 års forskjell er kvalmt! Han kunne vært faren din, med mange års margin! Ekkelt! Har en slektning som er sammen med en 24 år eldre mann. Hun er ikke engang 50, men oppfører seg som en kjærring på over 70. Hvorfor? Fordi mannen hennes er over 70. Han er gammel og lite sprek. Om 10 år, når hun er i sin beste alder er han 83. Og med den helsa han har nå kan jeg bare tenke meg til hvordan et er om 10 år... Det er ikke "null stress"... Det er 10 år mellom meg og min mann. Det er nok. Vi skal tross alt bli gamle sammen. Jeg kunne ikke drømt om å sitte stuck hjemme som 69-åring med en pleietrengende mann på langt over 80 ved min side, som hjemmetjenesten kom og stelte hver morgen og kveld... Tenk på framtiden din, bare et råd.

Anonymkode: 5c9b8...8dd

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

23 års forskjell er kvalmt! Han kunne vært faren din, med mange års margin! Ekkelt! Har en slektning som er sammen med en 24 år eldre mann. Hun er ikke engang 50, men oppfører seg som en kjærring på over 70. Hvorfor? Fordi mannen hennes er over 70. Han er gammel og lite sprek. Om 10 år, når hun er i sin beste alder er han 83. Og med den helsa han har nå kan jeg bare tenke meg til hvordan et er om 10 år... Det er ikke "null stress"... Det er 10 år mellom meg og min mann. Det er nok. Vi skal tross alt bli gamle sammen. Jeg kunne ikke drømt om å sitte stuck hjemme som 69-åring med en pleietrengende mann på langt over 80 ved min side, som hjemmetjenesten kom og stelte hver morgen og kveld... Tenk på framtiden din, bare et råd.

Anonymkode: 5c9b8...8dd

Edit: 60-åring, ikke 69-åring.

Anonymkode: 5c9b8...8dd

[Fireflies]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er logikken?

Det kan vel være greit selv om man skulle være litt usikker. Og hva vet du om jeg bare spør generelt her, uten at jeg nødvendigvis er usikker? Kanskje jeg bare spurte av ren nysgjerrighet..? Du vet ikke om jeg spør av egen interesse, ei heller om jeg er jenta eller gutten i en evt. problemstilling.

Anonymkode: d99f2...74e

Logikken er at om en person trenger en annens annerkjennelse for å være sammen med noen, så passer man ikke sammen. Enkelt og greit. Det er ikke spesifikt rettet til deg, men alle som trenger andres godkjenning i slik ting.

[stan]

Hva menes med greit? 

Er det greit å ha sex? Så lenge ønsker det, er det jo ikke noe i veien for det. 

Er det greit å ha et forhold, gifte seg osv. Det er fortsatt opp til de to, men det er ikke problemfritt. 

Man kommer ut for endel fordommer. Med alderen dukker det opp noen praktiske problemer. De kan til en viss grad kompenseres, men de er der eller kommer tilbake. F.eks når den eldste går av med pensjon, mens den andre må på jobb. Hvordan løse det i praksis? 

Men det er jo mulig å ha mange fine år sammen, flere om man er litt bevisst på de utfordringene som kan komme.