Mannen finnes ikke sosial lengre.

[AnonymBruker]

Begynner å bli flaut og slitsomt. Er heller ikke oversosial, men liker jo å ha venner. Men nå føler jeg at jeg har mistet mange.

Vi er feks invitert i bryllup til en kompis av meg. Han har vært sammen med han flere ganger, og virker som de har ok kjemi. Nå gidder han ikke i utdrikningslaget hans. Han kjenner to andre som skal. Synes det er så utrolig flaut. Alle spør hvorfor han ikke reiser osv, men han har ingen ordentlig grunn. Har bare ikke lyst. 

Jeg har ikke hatt venner hjemme hos meg på halvannet år. Han har ikke lyst å ha besøk. 

Før hadde vi en tradisjon der vi reiste til Bergen med to andre par. Sist vi gjorde det, bestemte mannen min seg for å se fotballkamp på TV. Alle sa at vi kunne gå på en pub, slik at han kunne få sett kampen, men han ville se den på hotellrommet. Igjen klient for meg, måtte spise lunsj og slikt alene med to andre par. 

Han er heller ikke interessert i å være noe særlig med sine venner. Jeg har såvidt hilst på konene til hans tre nærmeste venner, vi har aldri funnet på noe med de. 

Synes dette begynner å bli veldig tungt. Han er heller ikke veldig glad i at jeg drar ut med mine venner feks. Han klager også på familiebesøk. 

Føler jeg sitter igjen som en som har mistet mange venner fordi jeg har tatt hensyn til han. Blir aldri spurt om å være med på ting lengre  

Noen råd? 

Anonymkode: bdd6a...97e

[AnonymBruker]

Er du i det hele tatt interessert i hvordan det står til med mannen din? Har du prøvd å engasjere deg og finne ut av hvorfor han har endret seg på denne fronten? Trives han med seg selv og den tilværelsen han er i? 

Jeg forstår at det tærer på deg, men jeg synes du har en ganske selvsentrert tilnærming på problemet. 

Anonymkode: af52a...fa1

[AnonymBruker]

Ville ikke legge ut noen detaljer her, men ja. Han vil ikke gjøre noe med det. Prøvd i flere år.

Anonymkode: bdd6a...97e

[AnonymBruker]

Føler han er i denne boblen uten å ta ansvar selv. Han nekter å prate med noen, nekter FVK, nekter å jobbe mindre. 

Redd for å bli gjenkjent, men har tryglet og grått og nesten blitt deppa selv fordi han ikke vil.

 

Anonymkode: bdd6a...97e

[Juniper]

Enten må du tvinge han ut av denne komfortable boblen eller så må du gjøre noe virkelig drastisk. 
Hvis poenget for deg er å få til en endring og ikke fortsette i samme sporet. 

Hvis han nekter å ta imot hjelp, så har han jo meldt seg ut både av samlivet med deg og det sosiale rundt. 

Du må slutte å trygle, sette ned foten og si at du ikke er villig til å bo med en depressiv eremitt. Så enten får han ta tak umiddelbart eller dere må prøve særbo en periode mens han finner ut av ting. 

[AnonymBruker]

Han sier at han har blitt slik som menneske, og at ikke han kan gjøre noe med det. 

Stiller jeg ultimatum, så blir det nok skilsmisse. Han orker nemlig ikke at jeg skal mase om det heller. 

Livet mitt blir noe helt annet enn hva jeg har sett for meg. Føler meg veldig låst. Er ikke noe god følelse å reise på noe med venner, for å så få kjeft for det senere. Da kan jeg jo egentlig la være. Orker ikke sure miner fordi jeg har hatt det gøy. 

Anonymkode: bdd6a...97e

[Reveenka]

Da sitter du i realiteten med et valg, bli hos han eller reis. 

Du kan uansett ikke endre samboeren din, du kan bare endre deg selv. Og når du ikke er fornøyd med hvordan du har det, så er det bare du som kan gjøre noe med situasjonen.