Menn som gamer/spiller

[Gjest Minesveiper]

Greit å ha gaming som en hobby, men problemet oppstår når det går ut over andre ting noe det ofte gjør. Skole, venner, familien og kjæresten blir fort satt til side. Husker godt når jeg var 14-15 år og var skikkelig irritert fordi jeg MÅTTE på fotballtrening når guilden min skulle raide molten core. Det er ikke sunt i det hele tatt, men det så jeg ikke den gangen. Da var jeg mest opptatt av det kule sverdet jeg kunne få. 

Har venner som har kastet vekk flere år på å game i stedet for å ta en utdanning som gir en skikkelig jobb. De kommer seg aldri videre fra guttementaliteten pga gamingen. 

Endret 23. august 2016 av Minesveiper

[WubWub]

1 minutt siden, Minesveiper skrev:

Greit å ha gaming som en hobby, men problemet oppstår når det går ut over andre ting noe det ofte gjør. Skole, venner, familien og kjæresten blir fort satt til side. Husker godt når jeg var 14-15 år og var skikkelig irritert fordi jeg MÅTTE på fotballtrening når guilden min skulle raide molten core. Det er ikke sunt i det hele tatt, men det så jeg ikke den gangen. Da var jeg mest opptatt av det kule sverdet jeg kunne få. 

Har venner som har kastet vekk flere år på å game i steden for å ta en utdanning som gir en skikkelig jobb. De kommer seg aldri videre fra guttementaliteten pga gamingen. 

Det er absolutt problematisk om spillingen tar overhånd ja, alt med måte sies det.

Men nå handler jo tråden her som TS sier om de som greier vedlikeholde alle aspekter ved livet ved siden av litt dataspill her og der som underholdning.

[AnonymBruker]

Gaming er som alkohol. Greit i små mengder, men problematisk når alkoholen tar over. Den siste til å innse og innrømme at han har et alkohol/gaming-problem er alkoholikeren/gameren selv.

Anonymkode: 4c59a...605

[AnonymBruker]

Gamer-menn <3

Jeg blir gjerne med og laner med mannen eller gjengen:) ser jo at sånt helst er for spesielt interesserte. Men jeg har til gode enda å ha kjent menn som bare sitter inne og spiller og knapt går på dass. Med mindre de er sånn 17 år da....

Anonymkode: 5927a...81e

[KittenOfDoom]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gaming er som alkohol. Greit i små mengder, men problematisk når alkoholen tar over. Den siste til å innse og innrømme at han har et alkohol/gaming-problem er alkoholikeren/gameren selv.

Anonymkode: 4c59a...605

Kan nok stemme dette, men heldigvis er ikke alle gamere avhengige. Det finnes selvfølgelig gråsoner, slik som med alkohol- for høyt forbruk kan være problematisk og skadelig. Men det går også an å "nyte" gaming med måte, og fremdeles opprettholde et normalt liv ved siden av gaming som hobby.

Det jeg lurte på i denne tråden var hvorfor gaming som uproblematisk hobby blir sett på som en så stor "turn off" hos menn, da jeg ikke helt ser hvorfor selv. Gaming virker som en hvilken som helst annen hobby egentlig, men det er tydeligvis mange som likevel har sterke meninger om tema. Etter å ha lest svarene i tråden kan det virke som enkelte tror gaming kun involverer spill myntet på barn og er utelukkende avhengighetsskapende  

[Gjest Minesveiper]

5 minutter siden, KittenOfDoom skrev:

Kan nok stemme dette, men heldigvis er ikke alle gamere avhengige. Det finnes selvfølgelig gråsoner, slik som med alkohol- for høyt forbruk kan være problematisk og skadelig. Men det går også an å "nyte" gaming med måte, og fremdeles opprettholde et normalt liv ved siden av gaming som hobby.

Det jeg lurte på i denne tråden var hvorfor gaming som uproblematisk hobby blir sett på som en så stor "turn off" hos menn, da jeg ikke helt ser hvorfor selv. Gaming virker som en hvilken som helst annen hobby egentlig, men det er tydeligvis mange som likevel har sterke meninger om tema. Etter å ha lest svarene i tråden kan det virke som enkelte tror gaming kun involverer spill myntet på barn og er utelukkende avhengighetsskapende  

Fordi at det for mange ikke er en uproblematisk hobby. De er spilleavhengige, og alle som gamer assosieres fort med disse. 

[Gjest]

Veeel, både samboeren og jeg spiller WoW, han spiller Witcher på xbox one, mens jeg foretrekker Rayman. Begge spiller rollespill, og brettspill har vi alt for mye av. Kan inklujdere at andre felles hobbyer er fjellturer, skogturer, være aktive med bikkjene og lese bøker. Det går verken utover jobb eller søvn her hos oss (okey da, så kan vi glemme oss bort når vi spiller rollespill og blir for engasjerte :D ).

Og hver sin lyst. Jeg har ingen interesse av å jogge 30 mil i uka, jeg har heller ingen interesse av å sitte på puben flere ganger i uka for å se fotball. Og jeg har absolutt inggen interesse av å følge med på Paradise hotel eller ungkaren på tv

[Fru Uperfekt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi spill er teit. Barnslig. Lame as fuck. Ikke noe gjør meg mer sur enn om noen drar fram et brettspill eller spillkonsoll. Skulle jeg vært sammen med en mann som brukte tid på gaming, hva skulle jeg funnet på da? Det interesserer meg rett og slett ikke. Nå skal ikke jeg legge meg i hva folk gjør i sine private hjem, men jeg ser for meg om man får barn. Så får man nesten 2 barn fordi mannen gir f i familien for å game. Ikke alltid, men ofte det som skjer jo. Og det er fryktelig umodent. 

Anonymkode: 112f9...832

Så fordet du ikke liker det så er alle som liker det teite og barnslige, wow for ett kongeargument...

Selv spiller jeg kun mud og andre tekstbaserte spill, samt programmerer litt.

Kan ikke spille wow eller konsollspill pga at jeg faktisk blir dårlig om jeg spiller det mer enn 10-15 min sammenhengende (kan se på andre som spiller).

[AnonymBruker]

http://www.techweekeurope.co.uk/e-innovation/military-gamers-drones-160784

Men så er militæret jævlig barnslig da...

http://www.rochester.edu/newscenter/playing-action-video-games-can-boost-learning-78452/

Å trene hjernen er også skikkelig barnslig..

Nei, vi får heller se nyhetene og sporten og skal vi danse, for femte gang i dag, mye mer produktivt.

Anonymkode: 41ae4...dca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

http://www.techweekeurope.co.uk/e-innovation/military-gamers-drones-160784

Men så er militæret jævlig barnslig da...

http://www.rochester.edu/newscenter/playing-action-video-games-can-boost-learning-78452/

Å trene hjernen er også skikkelig barnslig..

Nei, vi får heller se nyhetene og sporten og skal vi danse, for femte gang i dag, mye mer produktivt.

Anonymkode: 41ae4...dca

Kan ikke se all sport heller dessverre. Spill er barnslig. "spille fotball". "spille volleyball" "spille basket". Kanskje skigåing er innafor? Må nok spørre en av de super voksne tidligere i tråden om det er lov 

Anonymkode: 8745b...638

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke se all sport heller dessverre. Spill er barnslig. "spille fotball". "spille volleyball" "spille basket". Kanskje skigåing er innafor? Må nok spørre en av de super voksne tidligere i tråden om det er lov 

Anonymkode: 8745b...638

Skulle si sjakk, men sjakk er spill, og det er barnslig det.

Anonymkode: 41ae4...dca

[Strixvaria]

13 timer siden, KittenOfDoom skrev:

Kan nok stemme dette, men heldigvis er ikke alle gamere avhengige. Det finnes selvfølgelig gråsoner, slik som med alkohol- for høyt forbruk kan være problematisk og skadelig. Men det går også an å "nyte" gaming med måte, og fremdeles opprettholde et normalt liv ved siden av gaming som hobby.

Det jeg lurte på i denne tråden var hvorfor gaming som uproblematisk hobby blir sett på som en så stor "turn off" hos menn, da jeg ikke helt ser hvorfor selv. Gaming virker som en hvilken som helst annen hobby egentlig, men det er tydeligvis mange som likevel har sterke meninger om tema. Etter å ha lest svarene i tråden kan det virke som enkelte tror gaming kun involverer spill myntet på barn og er utelukkende avhengighetsskapende  

Jeg synes det er lite attraktivt med en voksen mann som foretrekker å bruke hele fritiden sin foran en skjerm, enten det er en dataskjerm eller en TV-skjerm, eller en hvilken som helst annet skjerm. Jeg har prøvd å være sammen med gamere, men jeg ble så dritt lei av at alt bestandig skulle handle om spill, og onlinespill, og "guilds" (??) og avtalte kamper eller hva nå alt sammen var, og at det som skulle være "spille litt" da han kom hjem fra jobb 15:30 ble til at han kunne sitte til morgenen etter hvis han fikk muligheten. Og det er DET som gjør sånne gamertyper så veldig lite interessante og ekstremt lite attraktive; de mister jo fullstendig begrep om tid og sted på grunn av noe så kleint som et SPILL. Altså, en 14-åring kan jeg forstå, men en voksen mann på over 30 som har så lite selvkontroll..? Turnoff!!!! Jeg synes ikke dette er en uproblematisk hobby overhodet - derimot ser jeg en rekke potensielle utfordringer ved å ha en så lite aktiv og virkelighetsfjern hobby hvor det eneste som gjelder er tasting, trykking og virutelle penger, sverd, kamper osv. Dermed tror jeg også at for å være sammen med en gamer så bør man kanskje være gamer selv, for jeg som ikke spiller følte meg til slutt som mora hans - hun som måtte passe på at han la seg til en noenlunde ok tid så han faktisk kom seg på jobb, som måtte minne ham på at det faktisk var en del andre ting som måtte gjøres, og som rett og slett måtte oppdra ham. Og det bør ikke være nødvendig med en voksen mann - hvem gidder vel det i lengden??

For meg personlig så forbinder jeg gaming med unger. Det er noe en liten gutt på ungdomsskolen kan bedrive fritida si med om han ikke liker/orker/klarer fysisk idrett eller ikke har noen venner å være sammen med. Og når da voksne menn (og kvinner) har dette som hobby så blir det veldig feil for meg. Litt som om de ikke har greid å vokse opp og få seg et voksenliv, men tviholder på en barnslighet og en mestringsfølelse de kanskje ikke har evnet å skaffe seg på andre arenaer. Det er jo en grunn til at noen kan sitte et døgn foran en skjerm, og jeg tror den mestringsfølelsen og det at det stadig "skjer noe" på skjermen uten at du trenger å flytte deg fysisk eller faktisk yte noe er forlokkende på enkelte. Og jeg forstår forsåvidt det, men for meg er gamere forvokste tenåringsgutter, og det er så turnoff at jeg har egentlig ikke ord for hvor kleint jeg synes det er. De jeg kjenner som gamer er dessuten mer interesserte i å game med random folk online enn å være sammen med virkelige mennesker - de neglisjerer vennene sine fordi det er så "stress" å måtte forlate datamaskinen i noen timer; de vil aldri noe (annet enn å gå hjem), og de isolerer seg selv - og så sipper de gjerne etterpå når de blir deprimerte og alene, for til slutt blir de ikke invitert på noe lenger og kjæresten blir så lei av å være sammen med en forvokst fjortis at hun slår opp.

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinnelig gamer. både jeg og mannen spiller en del. men det gjør vi isteden for å binge TV. Vi har forøvrig ikke TV, så alle de timene som vanlige folk bruker på å se på hjernedøde serier og programmer bruker vi på å spille spill. 

Vi har sosiale liv, vi er ute med venner, på cafe, puber, vi drar på ferieturer til syden og storbyer, vi er på hytta og vi drar på fjellturer. Vi trener 2-3 ganger i uka. Vi er i full jobb begge to. Vi er høyt utdanna og har god inntekt. men likevel har vi tid til å bli gode i spill?! *mind blown*

Nei altså, det er en forskjell på det å være avhengig av noe og det å ha en hobby. Gaming er ikke noe barnsligere enn å strikke/brodere/sy/hekle. Det handler om mestringsfølelse, motorikk og kognitiv utvikling. 

 

Anonymkode: 72b29...299

[Snowbrigade]

5 minutter siden, Strixvaria skrev:

da han kom hjem fra jobb 15:30 ble til at han kunne sitte til morgenen etter hvis han fikk muligheten.

De fleste gamere (av de jeg kjenner) er ikke sånn i det hele tatt. Gaming er noe de kan gjøre i noen timer, eller når det ikke skjer noe annet (for de ser ikke verdien av å kjede seg, som andre snakker så varmt om), men de har da et fungerende liv, og det er aldri vanskelig å få de til å bli med på ting, hjelpe til hjemme osv. Ofte føler jeg heller at det blir en unnskyldning for ting de ikke vil, mannen sitter heller hjemme og spiller enn å bli med på fest hos venninnene mine, men det er heller det at den festen med masse jenter han ikke liker/kjenner så godt ikke er så interessant for han  Å bruke tid med folk han liker derimot, det prioriterer han fremfor alt annet. Det blir gjerne brettspill da, men det er jo fordi vi alle synes det er så gøy, det blir så mye bedre stemning med gutta og brettspill og øl enn det blir på jentekvelder der vi "bare skal prate", selv om det også er koselig. Så ja, jeg ser at det er utiltrekkende med folk som bruker all tida si på hobbyer, men det gjelder enten det er spill, frimerkesamling, fuglekikking eller fotballtrening, man vil jo ha et fungerende forhold og et ok hjem. Men de aller aller fleste vokser fra den spille-WoW-hele-døgnet-uansett greia når de er 17 (eller hvertfall 20-ish), det er bare en hobby - en de elsker og som de kan bruke en hel dag eller natt på dersom de ikke har noe bedre å gjøre - men likevel bare en hobby som de dropper når de har viktigere eller bedre ting å gjøre. 

Og jeg tror du har et litt merkelig forhold til spill, når du tror det er fordi man ikke får til ting på andre arenaer. Jeg, og alle mine gamervenner + mann har mastergrad og er på vei til doktorgrad innen våre fagfelt. Jeg tror vi kan anses som vellykket. Alle er slanke og rimelig veltrente også, og enten har eller har tenkt å få hund. Det er ikke det å ikke bevege seg som er poenget (pokemon go er populært det også :D ), det er bare det at spill er så gøy, rett og slett. Det er det samme som å se på film eller lese en bok, bare mer morsomt, mer givende og ofte lettere å slutte med når du vil (man kan jo ikke lagre midt i en film, og bøker er av erfaring mye vanskeligere å legge fra seg når det er spennende). Og så gir det hjernetrim på en helt annen måte, så det føles bare som en nyttigere måte å slappe av på  

Hva er det menn skal gjøre på fritida da 2-3 timer + om dagen som gjør at de koser seg med livet men som er mindre kleint enn spilling?

[AnonymBruker]

Oi, lenge siden jeg har sett SÅ mange fordommer dyttet inn i en og samme post.

Kos deg med paradise hotell, strixvaria, mye mer kulturelt.....

Anonymkode: 41ae4...dca

[Arktis]

Fordi det virker som at det lett går fra å være en hobby til en besittelse. Først er det et par ganger i uken, null stress. Plutselig er det hver dag etter jobb helt til leggetid, + helgene. Plutselig er det slik at de gangene dere skal gjøre noe sammen, eller gjøre helt hverdagslige ting som å handle mat "Vent litt, skal bare gjøre ferdig denne runden". Når det skjer gang, på gang, på gang begynner man å føle det som om at han er i et forhold med spillekompisene, og at man selv er en pause fra spillingen. Det virker altså som at det er et lite tydelig skille mellom hobbytid og tiden man skal bruke på alt det andre.     

[PaperFlower]

Både jeg og sambo har gaming som vår hovedhobby. Jeg vil påstå at både han og jeg er minst like oppegående som andre, enten de foretrekker å trene på fritida si eller se på TV.

Jeg har kjent en del som spiller spill igjennom nettet, og de aller, aller færreste har vært overvektige. Enda færre har virket dumme eller noe annet negativt. De har vært helt greie folk som man fint kan ha en god samtale med.

Personlig ser jeg ikke noe negativt med å ha gaming som en hobby, enten du er kvinne eller mann. Det eneste som kan bli negativt med gaming er hvis personen blir så hekta at han/hun lar det gå utover andre hverdagslige ting, men det er vel noe som skjer med de ytterst få.

Hadde jeg vært singel og vært på utkikk etter noen hadde mest sansynlig gaming som en hobby vært en av kriteriene. For meg er det viktig å finne noen som deler mine interesser, så på den måten vil jeg faktisk kalle gaming attraktivt. (Nok en gang: blir man avhengig og lar det gå utover andre ting i livet sitt blir saken en annen.)

[AnonymBruker]

Er selv sammen med en gamer. Han var verre før, da kunne han spille 12 timer eller mer hver dag, og det var også grunnen til at eksen hans tilslutt gjorde det slutt. Da var han riktig nok kanskje ti år yngre enn han er nå (han er 28), og han har også en jobb, så muligheten til å spille så mye er ikke der lenger. Men i helger og i ferier kan han fort sitte hele dagen å spille. Vi har inngått en avtale om at vi har en til to kvelder i uka hvor vi finner på noe sammen, enten vi ser en film hjemme eller vi går ut, og det fungerer både for meg og han. 

Jeg har opplevd at gamere ofte er de snilleste partnerne. Gjelder så klart ikke alle, men det gjelder så absolutt min. For han er spilling like viktig som Harry Potter er for meg, og jeg vet hvor lei meg jeg hadde blitt hvis han hadde bedt meg velge mellom det og han. Derfor godtar jeg også spillingen hans. Det at gamere ofte er overvektige eller usunne stemmer ikke overens med de jeg kjenner, de er alle slanke og bryr seg som kosthold og utseende. 

Anonymkode: 6eceb...f2b

[Kraula]

Av egen erfaring har jeg vært sammen med to gamere. Begge hadde et helt greit forhold til dataspill.

Min nåværende kjæreste (som er en av disse to gamerene) er nok et stjerneeksempel på hvordan man i voksen alder kan fungere helt fint, også sosialt, selv om man fortsatt spiller dataspill. Han er alt annet enn overvektig, heller svært aktiv da han trener 3-5 ganger i uken, leser mange bøker i tillegg til å ha en fulltidsjobb, studerer ooooog han spiller dataspill. Dessuten er det sosialt, da han ofte spiller sammen med venner. Men dette erstatter også fjernsynstiden vår fullstendig, da vi har valgt å ikke ha TV (men vi har Netflix da!). 

Hvorfor i alle dager skal det ikke være like "greit" at han spiller når han har tid og lyst, mens det er "helt legitimt" at folk ser aaaaaalle kampene i fire forskjellige ligaer som utgjør x-antall timer fotball i uken? Hvorfor er det så ille å spille et spill i to timer, men det er helt greit å se en film, også gjerne en man har sett flere ganger før? 

Ser noen skriver at det er en ungdomsting, noe man skal vokse fra, men nå er det jo slik at gjennomsnittsalderen på folk som spiller dataspill øker etterhvert, noe som tyder på at mange holder på dette som en hobby også i voksen alder. Så det var noen andre i tråden som lenket til dette. Så noen andre poengtere at de ikke synes det var attraktivt at noen satt foran en skjerm hele dagen, men da går det jo veldig på preferanser i form av at f.eks jeg ikke har lyst å være sammen med noen som prøver å dra meg opp og ned fjell og vidder hele tiden. :D 

Jeg er enig med deg TS. Jeg skjønner det heller ikke. Synes det er helt topp egentlig. Men jeg har inntrykket av at de som trives best sammen med gamers er folk som enten er gamere selv, har en egen hobby (som tar opp en del tid) eller som er veldig selvstendige/individuelle; gjerne helst en blanding av alle tre. 

[momo]

Synes ikke det er noe galt med gaming, da det er på hobbynivå. Nå spiller jeg kun pokemon og selv, ellers er jeg glad i brettspill. Og det er jo noe sosialt.