Gå til innhold

Hvorfor står ikke inntektene i stil med levekostnadene?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Bare for å ta et eksempel(kanskje litt dårlig). Si man tjener rundt 150 kr i timen(er ikke det ca. minstelønn i Norge hos unge ufaglærte?) og leier f.eks. rom i bofellesskap i sentrale Oslo. Alt ettersom standard såklart betaler man +/- 6000/mnd. Lønnen blir man naturligvis ikke rik av, men man kan jo fint leve på dette om man har lite utgifter ellers og ikke har planer om å spare stort. Norge generelt er dyrt, og levekostnadene er generelt høye, men +/- 20000/mnd kan man jo greit leve på dersom ovennevnte forutsetninger gjelder.

F.eks. England som land i seg selv er klart billigere enn Norge, men f.eks. London er en langt dyrere by å bo i dersom man ønsker å bo tilsvarende sentralt som i Oslo. For "samme" standard og område må du ut med 8000-10.000/mnd(dette varierer naturligvis). Leieprisene der er egentlig ikke veldig relevante uansett, for de skulle vært 2/3 billigere dersom lønn/levekostnader skulle matchet Norge. I London tjener man gjerne 60-70 kr for samme jobb som man tjener 150 kr/t på i Norge. Dette står jo ikke i stil! Samme gjelder for andre store byer i Vest-Europa. Luselønn som ikke står i stil med levekostnadene. Det står såklart bedre i stil med prisene ellers i landet, men det gir fremdeles ingen mening for meg.

Jeg er ikke en av de som mener det er en menneskerett at alle skal ha råd til å bo(enten leie eller eie) supersentralt i en storby o.l., men jeg trenger litt hjelp til å forstå. :P Oslo er i skrivende stund bare en ubetydelig mikroby i forhold til Paris, London o.l., og jeg vet at boligprisene presses opp pga. mange internasjonale kjøpere. Likevel!! Da bør jo inntektene økes deretter. Det blir jo helt umulig for vanlige mennesker å leie en leilighet for seg selv, og sparing til egen bolig blir vanskelig, om ikke umulig, når inntektene er så lave. 

Anonymkode: c2acc...f17

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Priser, generlt kostnadsnivå og lønnsnivå er egentlig en dypere økonomisk debatt (folk skriver jo avhandlinger om det), men det (svært) korte svaret er det ikke er noen automatikk eller system i at lønnsnivået tilpasses kostnadsnivået sånn uten videre. Det er mange faktorer i spill når det gjelder kostnadsnivået, spesielt reguleringer og etterspørsel er viktig. Det samme gjelder inntektssiden, der kompetanse, konkurranse og etterspørsel etter din arbeidskraft er sentrale elementer. Det som gjør Norge litt forskjellig fra de fleste andre land har tradisjonelt vært sterkere fagforeninger og trepartssamarbeidet i arbeidslivet som i stor grad har tariffestet et viss lønnsnivå for ulike yrkesgrupper i en rekke bransjer. Det har gjort sitt til at noe av verdiskapningen har blitt tilbakeført til de ansatte.

I de fleste andre land har man ikke slikt samarbeid, i hvert fall ikke i like stor grad. Dermed fastsettes lønnsnivået i mye sterkere grad etter rene markedsmekanismer, mens etterspørselen etter boliger på de mer sentrale stedene er omtrent den samme (Det finnes alltids nok folk som har råd til å bo sentralt uansett). Dermed oppstår et misforhold mellom inntekter og utgifter for svært mange ansatte.)

Anonymkode: dc943...5f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mange andre land er det større klasseskille. Det er større forskjell på de som tjener minimumslønn og de som har lang utdannelse og tjener bedre enn det er i Norge.

Du har helt rett i at det er vanskeligere å leve på minimumslønn i mange europeiske land enn det er i Norge.

Anonymkode: f011c...9e3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare for å ta et eksempel(kanskje litt dårlig). Si man tjener rundt 150 kr i timen(er ikke det ca. minstelønn i Norge hos unge ufaglærte?) og leier f.eks. rom i bofellesskap i sentrale Oslo. Alt ettersom standard såklart betaler man +/- 6000/mnd. Lønnen blir man naturligvis ikke rik av, men man kan jo fint leve på dette om man har lite utgifter ellers og ikke har planer om å spare stort. Norge generelt er dyrt, og levekostnadene er generelt høye, men +/- 20000/mnd kan man jo greit leve på dersom ovennevnte forutsetninger gjelder.

F.eks. England som land i seg selv er klart billigere enn Norge, men f.eks. London er en langt dyrere by å bo i dersom man ønsker å bo tilsvarende sentralt som i Oslo. For "samme" standard og område må du ut med 8000-10.000/mnd(dette varierer naturligvis). Leieprisene der er egentlig ikke veldig relevante uansett, for de skulle vært 2/3 billigere dersom lønn/levekostnader skulle matchet Norge. I London tjener man gjerne 60-70 kr for samme jobb som man tjener 150 kr/t på i Norge. Dette står jo ikke i stil! Samme gjelder for andre store byer i Vest-Europa. Luselønn som ikke står i stil med levekostnadene. Det står såklart bedre i stil med prisene ellers i landet, men det gir fremdeles ingen mening for meg.

Jeg er ikke en av de som mener det er en menneskerett at alle skal ha råd til å bo(enten leie eller eie) supersentralt i en storby o.l., men jeg trenger litt hjelp til å forstå. :P Oslo er i skrivende stund bare en ubetydelig mikroby i forhold til Paris, London o.l., og jeg vet at boligprisene presses opp pga. mange internasjonale kjøpere. Likevel!! Da bør jo inntektene økes deretter. Det blir jo helt umulig for vanlige mennesker å leie en leilighet for seg selv, og sparing til egen bolig blir vanskelig, om ikke umulig, når inntektene er så lave. 

Anonymkode: c2acc...f17

Altså, du skriver selv at nordmenn betaler ca. samme pris for å bo, men tjener 2-3 ganger mer. Hva er problemmet? Eller mener du at lønningene i ANDRE land bør opp?

 

Konklusjon: Nordmenn er veldi heldige de bor og jobber i Norge og bør slutte å klage over prisnivå. Kjøpeevnen er jo veldig god hos nordmenn, tjener nok til å leve godt.

 

Ser du for eksempel på Øst Europa, så koster en leilighet der 700 000 kr, men månedslønna er 800 kr i måneden. Og nei, jeg tok ikke feil i antall nuller.

Anonymkode: fcde1...a88

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo delvis justering i Norge, folk i Oslo tjener ofte mer enn folk i resten av landet. Lærere, f.eks, har et "Oslo-tillegg", og jeg som jobber i offentlig administrasjon i en mindre by i Norge tjener vesentlig mindre enn mine kolleger i Oslo i samme stilling. Nå er det veldig dyrt med f.eks. enebolig i Trondheim og Bergen også, så jeg som bor i Trondheim synes dette er litt urettferdig. Skal du ut og ta en øl eller matbit i Oslo, finnes det MANGE billige puber og restauranter. I f.eks. Trondheim er det dyrt med øl ute, og ikke så stort utvalg i like billige spisesteder som i Oslo. Det går fint an å leve rimelig i Oslo med alt den byen har å by på - og god offentlig transport og mange toglinjer som gjør at man ikke MÅ bo midt i byen for å jobbe der.

 

Anonymkode: b7509...267

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes ikke det er dyrt i Oslo, sett i forhold til andre land. Faktisk.

 Leieprisene i Oslo er ikke så høye - de har faktisk vokst mye mindre enn boligprisene. Men om man har råd til å leie i Oslo som student eller med lav inntekt er en annen sak. Ihvertfall ikke i Oslo sentrum nei. Eller i så fall i kollektiv! Jeg og sambo studerte i en mindre by, begge bodde i hver sin kollektivt og betalte 2,5-3,5 tusen i leie. Med 6000 i studielån + 5,5 tusen inntekt fra deltidsjobb i en matvarebutikk, synes egentlig jeg hadde det veldig greit. Jeg hadde råd til å kjøpe både dyre merkejeans og merkeklær - av og til. Er ikke nødvendighet, og er ikke luksus studenter i andre land nødvendigvis har! 

Da vi flyttet til Oslo, sammen og på grunn av jobb etter endt utdannelse, så vi på leiepriser på toroms og de lå på 8-10 tusen. Noe som virket hårreisende mye! Vi leide til slutt en toroms på Bjølsen - som var for øvrig en av billigere områder ennå for 8 år siden (altså sparte 2 tusen i mnd ift til Frogner f.eks), men er veldig sentralt og egentlig greit. Dyrere enn vi leide i liten by ja, men igjen, 4 tusen hver, to roms for oss selv, selv om med studielån og deltidsjobb, vi ville klart oss greit. Samme leilighet leies nå for 11-12. Ennå dyrere men ville fortsatt vært overkommelig.

Men nå er det viktigste. Før det har gått ett år, har vi klart å kjøpe oss en leilighet i Oslo. Vi fikk banklån (førstehjemslån eller hva det het), og hele pakka, og kjøpte en treroms av en grei standard, ikke så kjempesentralt men da samme Bjølsen. Og dette er jo helt utrolig. For kan du se to helt vanlige nyutdannede kjøpe seg en leilighet i en annen hovedstad, eller storby for den slags skyld? London, Paris, New York kanskje, eller til og med Moskva eller Berlin? No way.. hahaha. Og ihvertfall ikke i et område ti minutt med buss fra sentrum. Der leier folk i flere tiår før de kan kjøpe, og selv da må de kanskje langt ut fra byen.

Jeg vet, at prisene har vokst siden (men det er ikke så lenge siden, det er 7 år siden), også har bankene kommet med først 10% så 15% egenkapitalkrav - som gjør det vanskeligere for nyutdannede å kjøpe seg en leilighet, jeg skjønner det. Men allikevel! Jeg har single venninner som klarte å spare opp til egenkapital krav og kjøpe seg en toroms leilighet alene - en på Tøyen og en på Løren, hun ene er sykepleier og hun andre har kontorjobb. Alene, uten kausjonister, uten hjelp fra noen andre!!! Det er jo så absolutt helt umulig annen plass enn i Norge, vil jeg påstå. På bare få år.. Ja de begge klagde noe veldig at de måtte gå ned i standard ift beliggenhet - de fikk ikke kjøpt på Majorstuen hvor de leide, de måtte finne seg en leilighet i et annet område. Men du ser hvor virkelighetsfjern blir folk i Norge. Når en enslig sykepleier forventer å kunne kjøpe toroms i Oslos dyreste område.  For du får jo kjøpt. Bare ikke på majorstua.

Anonymkode: d973b...250

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...