Dere med fine jobber

[Safiye]

Tråden er ryddet for brukerdebatt

- Pavilion, mod

[AnonymBruker]

Jeg opplever det motsatte fra de som jobber i mindre profesjonelle yrker. De sier åpent til meg at jeg bare tenker på karrière og ikke har levd det "ordentlige" livet. Hva er et ordentlig liv liksom??

Anonymkode: 06a13...80d

[AnonymBruker]

Den 23. august 2016 at 11.41, AnonymBruker skrev:

Men du som er sykepleier, ser du ned på de som har lavere utdanning enn deg, de som er sekretærer, butikkansatte, vaskedamer, lagermedarbeidere osv? Jeg har møtt en del fisefine sykepleiere og da... 

Anonymkode: 44b5c...dba

Det er ganske tydelig at det er du som har fordommene her, TS. Som andre har nevnt, prøv å få kontroll på mindreverdighetskomplekset ditt. Sekretær er en viktig jobb, ingenting å kimse av. Du hjelper andre daglig i å utføre sine jobber, og de trenger der for å gjøre det. 

Det nærmeste jeg kan tenke meg at jeg ser ned på noen på, er tanken "du tenker ikke lenger enn din egen nesetippe" som kommer snikende om jeg er i en diskusjon med noen som hardnakket mener at absolutt all akademia er bortkastet. Jeg er av typen som synes at både praktiske og teoretiske egenskaper er av stor verdi, også humaniora. 

Anonymkode: 8e25b...463

[AnonymBruker]

Jeg er 24 og har heller ikke utdannelse. Har fullført vgs gens. Har siden hatt jobber. Føler av og til på det med å være "nederst" i samfunnet. 

Lurer på hvordan det føles å bli ferdig utdannet lege, advokat og det der. Det må hjelpe veldig på selvtilliten. Og jeg klarer ikke å forbedre karakterene mine en gang.. Når jeg treffer folk på fester som sier de utdanner seg til advokat osv, så føler jeg med en gang at jeg er for dårlig for dem. Selv jobber jeg i kafe. Jeg møter faktisk veldig sjelden folk som er frekke mot meg. Men jeg har møtt enkelte, også godt voksne folk som har svart med: "men en utdannelse er faktisk veldig viktig da",  "er det det du vil med livet liksom?"  

Anonymkode: 4bcca...cfb

[Gjest Tigress]

Eg lurer på kva som er kravet for å vere eit "fint" yrke, eg? 

[AnonymBruker]

hvis jeg ser ned på folk fra min høye stilling, så er de ikke pga penger, ferier, dyr eller billig vin eller andre materielle goder. Men jeg må nok ærlig innrømme at jeg ofte ser ned på folk som jeg oppfatter som litt enkle, ureflekterte elle fordomsfulle,og de kan jo tilfeldigvis ha det kjennetegnet at de ikkehar spesielt mye utdanning. Særlig hvis de stemmer Frp. Men jeg er åpen for at det på langt nær gjelder alle ed lav utdanning, oghar ofte revurdert fordommene mine når fok viser at de er klokere enn jeg først antok. Jeg har gode venninner som har null utdanning etter ungdomsskolen, som jeg vet er kloke, reflekterte damer. Jeg ser ikke ned på dem, og håper de ikke ser ned på meg, selv om de har mer penger og finere ferieturer enn meg. Damer med høy utdanning som ikke bruker evnene sine, men lar mannens kremjobb finansiere et høyt forbruk - DE ser jeg ned på.

Anonymkode: 3a16c...72b

[pautina]

Hmm jeg er kanskje ikke fin nok, bare siv.ing, men har fancy tittel på jobb da... . jeg er gift og har barn med en helt uten utdanning og valgte ham ikke fordi jeg ser ned på ham....

Kunne ikke interessert meg mindre hva andre foreldre I bhg og skole jobber med, jeg vil at det skal gå an å avtale praktiske ting og håndtere konflikter mellom barna med dem uten at det blir vanskelig eller at de ikke er interessert...

Opplever noen få ganger at enkle folk har litt lite refleksjon og tar barnas sine sin side som om de er en unge selv som tar parti, men da mener jeg enkle som I at de ikke tenker så langt, skal love deg de kommer I utgaver med tittel de også....

så nei det der er bare I hodet ditt, kanskje fordi du føler på at du burde hatt en fin tittel pga evner og at du egentlig dømmer deg selv litt for ikke å ha fått gjort det der, men tviler sterkt på at noen andre gjør det  

Jeg ser ned på noen da, hvis det er alle andre og alle omstendigheter sin skyld at det er så synd på meg som ikke har alt buhu mennesker også gjør de ikke en drit med det selv.....de ser jeg ned på

[AnonymBruker]

Mange som sier de høyere utdannet ikke dømmer, men lag en tråd der du spør om folk med utdanning kunne datet noen uten og du vil se veldig andre svar. Da er det plutselig, "altså, de uten utdanning er sikkert greie de, men de har jo ingen dypere interesser eller så stor samfunnsforståelse som vi med utdanning"

Er ikke det å se ned på de uten utdanning, så vet ikke jeg ...

Anonymkode: 642e6...912

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mange som sier de høyere utdannet ikke dømmer, men lag en tråd der du spør om folk med utdanning kunne datet noen uten og du vil se veldig andre svar. Da er det plutselig, "altså, de uten utdanning er sikkert greie de, men de har jo ingen dypere interesser eller så stor samfunnsforståelse som vi med utdanning"

Er ikke det å se ned på de uten utdanning, så vet ikke jeg ...

Anonymkode: 642e6...912

det var en tråd om det. Flesteparten svarte at det ikke var noe problem så lenge personen var oppegående.

Anonymkode: b8f21...419

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

det var en tråd om det. Flesteparten svarte at det ikke var noe problem så lenge personen var oppegående.

Anonymkode: b8f21...419

Du ser jo de samme fordommene i denne tråden.

Anonymkode: 642e6...912

[Bokdamen]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ser jo de samme fordommene i denne tråden.

Anonymkode: 642e6...912

Men å ha utdanning og være oppegående er da vitterlig to helt forskjellige ting! Min mann har ikke fullført noen utdanning etter vgs og er ett av de est intelligente menneskene jeg kjenner. Jeg kan vel i følge TS sis å ha en "fin" jobb. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ser jo de samme fordommene i denne tråden.

Anonymkode: 642e6...912

I denne tråden ser man mer fordommer mot de som har høyere utdanning.

Anonymkode: b8f21...419

[AnonymBruker]

Jeg dømmer folk utifra hvordan de behandler andre rundt seg. Samme om man er lege eller lagermedarbeider. 

Hvis jeg skal si noe ut i fra om "snobbete" holdninger hos type høytstående yrker så tenker jeg at man kan ikke automatisk anta at som fks en lege eller en jurist er man mer "høyerestående" enn andre. Mennesker har forskjellige forutsetninger og livet utarter seg ulikt.

Personlig ønsket jeg å bli advokat når jeg var yngre, og spesialisere meg ytterligere etter det. Men så ble jeg langvarig syk som 16 åring, ut og inn av sykehus en lang stund. Måtte ta opp fag i tjueårene, og så begynte jeg på høgere utdanning, men for å bli sykmeldt igjen..... Valgte etter dette en annen retning, og absolutt ikke noe fancy noe. Men jeg måtte faktisk tenke realistisk. Hvis jeg skulle begynt på en milelang utdanning i noe for å deretter spesialisere meg hadde jeg ikke vært ute i jobb før godt oppi tredveårene. Jeg kunne absolutt gjort det, men meningen min med livet er ikke først og fremst å bli noe fancy, men å kunne skape meg et liv jeg trives med og som jeg har interesse for. Realistisk sett hadde ikke dette gått om jeg hadde blitt en "evig student" på dette tidspunktet. Jeg har et behov for å komme meg ut i arbeidslivet, ikke sitte et århundre til på skolebenken. Jeg ser på det som et mye mer intelligent valg å ta. Man skal ikke velge utdanning for å please andre, det kommer bare til å slå tilbake på en selv. Mennesker som ser ned på andre pga sosial / økonomisk/ etc status mangler noe vesentlig i livet sitt: verdighet. Man fremstår ikke med verdighet om man presenterer seg selv som et glansbilde av et menneske, men som et faktisk menneske som forstår at verdi er noe som finnes i mange former.

En annen ting er også å ta hensyn til hva ulike mennesker trives med. Til syvende og sist hander det om å velge noe som gir en størst nytteverdi og en følelse at man gjør noe man kan og interreserer seg for. .Jeg tror fks en profesjonell lege eller jurist ikke ser ned på andre og respekterer mennesker i forskjellige livssituasjoner. Hvis det er noen som virkelig oppfører seg snobbete og uinterresert rundt andre mennesker som ikke tjener mye og er like høyt utdannede så mener jeg det er noe feil med huet deres. Da har de ikke noen spesiell god forståelse av etiske verdier knyttet til mennesker og samfunn, samt til dels heller ikke sitt eget fagområde. En viktig del av disse yrkene er jo nettopp å ha en slik forståelse og å møte mennesker i mange ulike livssituasjoner og med ulike forutsetninger.

Men å behandle mennesker rundt seg bra er en regel som gjelder alle, i alle slags yrker og utdanningsnivå. At noen har fks en kjempehøy utdannelse betyr ikke at de er automatisk snobbete mennesker som har fått alt servert på et fat i livet. Man vet aldri hva mennesker har vært igjennom, man vet ikke om den og den legen strøk eksamen flere ganger, og tatt opp igjen, levd et drittliv men stått på og holdt ut i x antall runder for å oppnå en drøm han/hun alltid ønsket: å bli lege. Man vet ingenting om livet til sekretæren på et kontor. Eller dama i kassa på Rimi. Eller personen som var "sein med alt og har masse hull i cvn og enda prøver å få seg jobb, kanksje han/hun har gått på flere smeller og faktisk prøver så godt han/hun kan, kanskje den personen har jobbet ekstremt hardt i livet bare for å oppnå det andre ser på som en selvfølge.. Eller personen som droppa ut av skolen, ble innlagt på psykiatrisk og er ufør, fordi hun ble banket i oppveksten og endte opp i et dårlig miljø der hun ble voldtatt slik at hun utviklet psykoser og depresjon...rett og slett på grunn av ekstreme psykiske påkjenninger, hva vet vi om hvor hardt den personen jobber med seg selv? Hvor vanskelig det er å bare leve et normalt liv? Eller skal vi bare se på henne som en uintelligent "naver"? Kanskje hun forstår mye mer enn hva de fleste tror om hva det vil si å være utslitt. Å være et menneske med stor kunnskap, men sett på som en "økonomisk belastning" av mennesker som er i jobb og betaler skatt. Eller juristen som alle synes er så "perfekt" men som kanskje ikke har hatt det så bra, og tok en juristutdannelse fordi han/hun ønsker å gjøre en forskjell fks for juridisk vanskeligstilte, som brukte sine styrker til å gjøre en forskjell i områder han/hun selv har erfaring fra, kanksje den juristen ikke blir tatt seriøst av mange hun prøver å hjelpe fordi de mener at h*n umulig kan forstå fordi h*n bare er en "rik snobb". 

Altså....jeg bare prøver å gi noen eksempler. Vi har alle ulike forutsetninger og retninger i livet, noens liv går mer på skinner enn andre, og det som gjør en til et høyere- eller laverestående menneske er ikke summen på lønnslippen, eller yrkestittelen. Hva som faktisk betyr noe er hvordan man behandler andre, og hvor villig man er til å reflektere rundt nettopp det at det finnes ingen fasit. De som tror de vet svaret på alt, vet ingenting. De som forstår at vi ikke vet alt, forstår mye. Vi sitter ikke med referanserammene til enhver person vi møter på, derfor må vi passe på å ikke dømme andre ut i fra våre egne. Til syvende og sist sier det noe om hvor både hjertet og hodet ditt er. 

Anonymkode: 83efb...096

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dømmer folk utifra hvordan de behandler andre rundt seg. Samme om man er lege eller lagermedarbeider. 

Hvis jeg skal si noe ut i fra om "snobbete" holdninger hos type høytstående yrker så tenker jeg at man kan ikke automatisk anta at som fks en lege eller en jurist er man mer "høyerestående" enn andre. Mennesker har forskjellige forutsetninger og livet utarter seg ulikt.

Personlig ønsket jeg å bli advokat når jeg var yngre, og spesialisere meg ytterligere etter det. Men så ble jeg langvarig syk som 16 åring, ut og inn av sykehus en lang stund. Måtte ta opp fag i tjueårene, og så begynte jeg på høgere utdanning, men for å bli sykmeldt igjen..... Valgte etter dette en annen retning, og absolutt ikke noe fancy noe. Men jeg måtte faktisk tenke realistisk. Hvis jeg skulle begynt på en milelang utdanning i noe for å deretter spesialisere meg hadde jeg ikke vært ute i jobb før godt oppi tredveårene. Jeg kunne absolutt gjort det, men meningen min med livet er ikke først og fremst å bli noe fancy, men å kunne skape meg et liv jeg trives med og som jeg har interesse for. Realistisk sett hadde ikke dette gått om jeg hadde blitt en "evig student" på dette tidspunktet. Jeg har et behov for å komme meg ut i arbeidslivet, ikke sitte et århundre til på skolebenken. Jeg ser på det som et mye mer intelligent valg å ta. Man skal ikke velge utdanning for å please andre, det kommer bare til å slå tilbake på en selv. Mennesker som ser ned på andre pga sosial / økonomisk/ etc status mangler noe vesentlig i livet sitt: verdighet. Man fremstår ikke med verdighet om man presenterer seg selv som et glansbilde av et menneske, men som et faktisk menneske som forstår at verdi er noe som finnes i mange former.

En annen ting er også å ta hensyn til hva ulike mennesker trives med. Til syvende og sist hander det om å velge noe som gir en størst nytteverdi og en følelse at man gjør noe man kan og interreserer seg for. .Jeg tror fks en profesjonell lege eller jurist ikke ser ned på andre og respekterer mennesker i forskjellige livssituasjoner. Hvis det er noen som virkelig oppfører seg snobbete og uinterresert rundt andre mennesker som ikke tjener mye og er like høyt utdannede så mener jeg det er noe feil med huet deres. Da har de ikke noen spesiell god forståelse av etiske verdier knyttet til mennesker og samfunn, samt til dels heller ikke sitt eget fagområde. En viktig del av disse yrkene er jo nettopp å ha en slik forståelse og å møte mennesker i mange ulike livssituasjoner og med ulike forutsetninger.

Men å behandle mennesker rundt seg bra er en regel som gjelder alle, i alle slags yrker og utdanningsnivå. At noen har fks en kjempehøy utdannelse betyr ikke at de er automatisk snobbete mennesker som har fått alt servert på et fat i livet. Man vet aldri hva mennesker har vært igjennom, man vet ikke om den og den legen strøk eksamen flere ganger, og tatt opp igjen, levd et drittliv men stått på og holdt ut i x antall runder for å oppnå en drøm han/hun alltid ønsket: å bli lege. Man vet ingenting om livet til sekretæren på et kontor. Eller dama i kassa på Rimi. Eller personen som var "sein med alt og har masse hull i cvn og enda prøver å få seg jobb, kanksje han/hun har gått på flere smeller og faktisk prøver så godt han/hun kan, kanskje den personen har jobbet ekstremt hardt i livet bare for å oppnå det andre ser på som en selvfølge.. Eller personen som droppa ut av skolen, ble innlagt på psykiatrisk og er ufør, fordi hun ble banket i oppveksten og endte opp i et dårlig miljø der hun ble voldtatt slik at hun utviklet psykoser og depresjon...rett og slett på grunn av ekstreme psykiske påkjenninger, hva vet vi om hvor hardt den personen jobber med seg selv? Hvor vanskelig det er å bare leve et normalt liv? Eller skal vi bare se på henne som en uintelligent "naver"? Kanskje hun forstår mye mer enn hva de fleste tror om hva det vil si å være utslitt. Å være et menneske med stor kunnskap, men sett på som en "økonomisk belastning" av mennesker som er i jobb og betaler skatt. Eller juristen som alle synes er så "perfekt" men som kanskje ikke har hatt det så bra, og tok en juristutdannelse fordi han/hun ønsker å gjøre en forskjell fks for juridisk vanskeligstilte, som brukte sine styrker til å gjøre en forskjell i områder han/hun selv har erfaring fra, kanksje den juristen ikke blir tatt seriøst av mange hun prøver å hjelpe fordi de mener at h*n umulig kan forstå fordi h*n bare er en "rik snobb". 

Altså....jeg bare prøver å gi noen eksempler. Vi har alle ulike forutsetninger og retninger i livet, noens liv går mer på skinner enn andre, og det som gjør en til et høyere- eller laverestående menneske er ikke summen på lønnslippen, eller yrkestittelen. Hva som faktisk betyr noe er hvordan man behandler andre, og hvor villig man er til å reflektere rundt nettopp det at det finnes ingen fasit. De som tror de vet svaret på alt, vet ingenting. De som forstår at vi ikke vet alt, forstår mye. Vi sitter ikke med referanserammene til enhver person vi møter på, derfor må vi passe på å ikke dømme andre ut i fra våre egne. Til syvende og sist sier det noe om hvor både hjertet og hodet ditt er. 

Anonymkode: 83efb...096

Dette gjorde godt i sjela. Fikk en "melting ice" følelse. En tro på menneskeheten :-)

Anonymkode: 91443...21f

[AnonymBruker]

Den 26.8.2016 at 16.32, AnonymBruker skrev:

Jeg dømmer folk utifra hvordan de behandler andre rundt seg. Samme om man er lege eller lagermedarbeider. 

Hvis jeg skal si noe ut i fra om "snobbete" holdninger hos type høytstående yrker så tenker jeg at man kan ikke automatisk anta at som fks en lege eller en jurist er man mer "høyerestående" enn andre. Mennesker har forskjellige forutsetninger og livet utarter seg ulikt.

Personlig ønsket jeg å bli advokat når jeg var yngre, og spesialisere meg ytterligere etter det. Men så ble jeg langvarig syk som 16 åring, ut og inn av sykehus en lang stund. Måtte ta opp fag i tjueårene, og så begynte jeg på høgere utdanning, men for å bli sykmeldt igjen..... Valgte etter dette en annen retning, og absolutt ikke noe fancy noe. Men jeg måtte faktisk tenke realistisk. Hvis jeg skulle begynt på en milelang utdanning i noe for å deretter spesialisere meg hadde jeg ikke vært ute i jobb før godt oppi tredveårene. Jeg kunne absolutt gjort det, men meningen min med livet er ikke først og fremst å bli noe fancy, men å kunne skape meg et liv jeg trives med og som jeg har interesse for. Realistisk sett hadde ikke dette gått om jeg hadde blitt en "evig student" på dette tidspunktet. Jeg har et behov for å komme meg ut i arbeidslivet, ikke sitte et århundre til på skolebenken. Jeg ser på det som et mye mer intelligent valg å ta. Man skal ikke velge utdanning for å please andre, det kommer bare til å slå tilbake på en selv. Mennesker som ser ned på andre pga sosial / økonomisk/ etc status mangler noe vesentlig i livet sitt: verdighet. Man fremstår ikke med verdighet om man presenterer seg selv som et glansbilde av et menneske, men som et faktisk menneske som forstår at verdi er noe som finnes i mange former.

En annen ting er også å ta hensyn til hva ulike mennesker trives med. Til syvende og sist hander det om å velge noe som gir en størst nytteverdi og en følelse at man gjør noe man kan og interreserer seg for. .Jeg tror fks en profesjonell lege eller jurist ikke ser ned på andre og respekterer mennesker i forskjellige livssituasjoner. Hvis det er noen som virkelig oppfører seg snobbete og uinterresert rundt andre mennesker som ikke tjener mye og er like høyt utdannede så mener jeg det er noe feil med huet deres. Da har de ikke noen spesiell god forståelse av etiske verdier knyttet til mennesker og samfunn, samt til dels heller ikke sitt eget fagområde. En viktig del av disse yrkene er jo nettopp å ha en slik forståelse og å møte mennesker i mange ulike livssituasjoner og med ulike forutsetninger.

Men å behandle mennesker rundt seg bra er en regel som gjelder alle, i alle slags yrker og utdanningsnivå. At noen har fks en kjempehøy utdannelse betyr ikke at de er automatisk snobbete mennesker som har fått alt servert på et fat i livet. Man vet aldri hva mennesker har vært igjennom, man vet ikke om den og den legen strøk eksamen flere ganger, og tatt opp igjen, levd et drittliv men stått på og holdt ut i x antall runder for å oppnå en drøm han/hun alltid ønsket: å bli lege. Man vet ingenting om livet til sekretæren på et kontor. Eller dama i kassa på Rimi. Eller personen som var "sein med alt og har masse hull i cvn og enda prøver å få seg jobb, kanksje han/hun har gått på flere smeller og faktisk prøver så godt han/hun kan, kanskje den personen har jobbet ekstremt hardt i livet bare for å oppnå det andre ser på som en selvfølge.. Eller personen som droppa ut av skolen, ble innlagt på psykiatrisk og er ufør, fordi hun ble banket i oppveksten og endte opp i et dårlig miljø der hun ble voldtatt slik at hun utviklet psykoser og depresjon...rett og slett på grunn av ekstreme psykiske påkjenninger, hva vet vi om hvor hardt den personen jobber med seg selv? Hvor vanskelig det er å bare leve et normalt liv? Eller skal vi bare se på henne som en uintelligent "naver"? Kanskje hun forstår mye mer enn hva de fleste tror om hva det vil si å være utslitt. Å være et menneske med stor kunnskap, men sett på som en "økonomisk belastning" av mennesker som er i jobb og betaler skatt. Eller juristen som alle synes er så "perfekt" men som kanskje ikke har hatt det så bra, og tok en juristutdannelse fordi han/hun ønsker å gjøre en forskjell fks for juridisk vanskeligstilte, som brukte sine styrker til å gjøre en forskjell i områder han/hun selv har erfaring fra, kanksje den juristen ikke blir tatt seriøst av mange hun prøver å hjelpe fordi de mener at h*n umulig kan forstå fordi h*n bare er en "rik snobb". 

Altså....jeg bare prøver å gi noen eksempler. Vi har alle ulike forutsetninger og retninger i livet, noens liv går mer på skinner enn andre, og det som gjør en til et høyere- eller laverestående menneske er ikke summen på lønnslippen, eller yrkestittelen. Hva som faktisk betyr noe er hvordan man behandler andre, og hvor villig man er til å reflektere rundt nettopp det at det finnes ingen fasit. De som tror de vet svaret på alt, vet ingenting. De som forstår at vi ikke vet alt, forstår mye. Vi sitter ikke med referanserammene til enhver person vi møter på, derfor må vi passe på å ikke dømme andre ut i fra våre egne. Til syvende og sist sier det noe om hvor både hjertet og hodet ditt er. 

Anonymkode: 83efb...096

Takk, du traff spikeren på hodet!

 

Anonymkode: 44b5c...dba

[AnonymBruker]

Den 26.8.2016 at 11.34, AnonymBruker skrev:

hvis jeg ser ned på folk fra min høye stilling, så er de ikke pga penger, ferier, dyr eller billig vin eller andre materielle goder. Men jeg må nok ærlig innrømme at jeg ofte ser ned på folk som jeg oppfatter som litt enkle, ureflekterte elle fordomsfulle,og de kan jo tilfeldigvis ha det kjennetegnet at de ikkehar spesielt mye utdanning. Særlig hvis de stemmer Frp. Men jeg er åpen for at det på langt nær gjelder alle ed lav utdanning, oghar ofte revurdert fordommene mine når fok viser at de er klokere enn jeg først antok. Jeg har gode venninner som har null utdanning etter ungdomsskolen, som jeg vet er kloke, reflekterte damer. Jeg ser ikke ned på dem, og håper de ikke ser ned på meg, selv om de har mer penger og finere ferieturer enn meg. Damer med høy utdanning som ikke bruker evnene sine, men lar mannens kremjobb finansiere et høyt forbruk - DE ser jeg ned på.

Anonymkode: 3a16c...72b

Jeg kjenner en slik dame jeg. Men hun er slik at hun tror hun er så glup og smart da, og rakker ned på andre som er enkle og dumme. Men så hører jeg refleksjonene hennes... Veldig enkle, veldig fordomsfulle... og hun fatter liksom konklusjoner fordi hun har hørt andre har sagt det er slik, ja da må det jo være slik, ikke sant? Og da er det umulig å "omvende" henne.
Jeg er litt mer analytisk og tenker litt mer over ting jeg hører, og fatter egne konklusjoner, og er alltid åpen for at en sak kan ha flere sider. Hun stemmer selvsagt FRP, reiser på ferie i campingvogn og bruker grilldress.

 

Anonymkode: 44b5c...dba

[AnonymBruker]

Den 26.8.2016 at 11.23, Tigress skrev:

Eg lurer på kva som er kravet for å vere eit "fint" yrke, eg? 

Det er akademikere i all hovedsak, leger, advokater og lignende.
Ikke musikere og kunstnere - de har ofte gått universitet de og! 

Men de er litt mer sånn "bohem" - og er derfor ikke "snobb" - slik advokater osv er... og de er gjerne mer folkelige og kan omgås vanlige folk. 
Dog tenker jeg ikke på de som har klart å bli berømte, kjente musikere og maler - 

de mister jo gjerne fotfestet da, og blir jo finere enn både advokater og leger... ja selv kongen

Men det er en annen sak.
fint skal det være om halve ræva synes.

Anonymkode: 44b5c...dba

[Gjest Tigress]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er akademikere i all hovedsak, leger, advokater og lignende.
Ikke musikere og kunstnere - de har ofte gått universitet de og! 

Men de er litt mer sånn "bohem" - og er derfor ikke "snobb" - slik advokater osv er... og de er gjerne mer folkelige og kan omgås vanlige folk. 
Dog tenker jeg ikke på de som har klart å bli berømte, kjente musikere og maler - 

de mister jo gjerne fotfestet da, og blir jo finere enn både advokater og leger... ja selv kongen

Men det er en annen sak.
fint skal det være om halve ræva synes.

Anonymkode: 44b5c...dba

Ærleg tala, det er då verkeleg mykje vanskelegare å ha ein normal samtale med ein kunstnar og bohem enn med ein jurist eller lækjar...

Dessutan: det er veldig mange som er akademikarar på same nivå som lækjarar og juristar, til dømes har alle lektorar like lang utdanning, og dei som er lektorar med opprykk har meir utdanning. Faktisk må ein ha doktorgrad for å ha høgare utdanning enn ein med eit gammaldags hovudfag. Har alle dei fine yrke og arrogant haldning? Nei, det tvilar eg på. Har ein bonde med cand. agric.-utdanning eit fint yrke? Kva med arkitektar, landskapsarkitektar, lektorar, departementstilsette med cand-polit.-grad? Kva med kriminologar? Sosialøkonomar? Sivilingeniørar? Siviløkonomar? Farmasøytar? Like lange utdanningar alle saman.  

[Mis(s)Understood]

Den 23.8.2016 at 11.59, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er dere så politisk korrekte, jeg lurer på om noen her tør å innrømme at de faktisk ser ned på noen?

 

Anonymkode: 44b5c...dba

Hvorfor i huleste heiteste mener du vi skal se ned på kundene våre?

Du trenger å få justert selvfølelsen din, ikke å forsøke å presse folk med såkalte prestisjeyrker til å se ned på folk som deg selv.

Hva i alle dager er det du ønsker å oppnå her, - annet enn å få dine egne fordommer bekreftet og gå en runde til på den nedadgående spiralen?