gruppeterapi og folk jeg kjenner fra før?

[AnonymBruker]

 

Jeg har kommet i en veldig kjip situasjon. Jeg skulle begynne i gruppeterapi i dag, I går ringte psykologen meg og sa at pga at det var noen som hadde en relasjon til meg i gruppa så kunne jeg desverre ikke begynne i hennes gruppe. Det ble jo en gedigen skuffelse for meg. Spesielt siden dette var avtalt i god tid før sommeren, men også fordi han hatt fått min tillatelse til å si mitt navn i gruppen så vi fikk avklart om det var noen som kjente meg. Dette var jo klarert med NAV og alt mulig så dette blir jo trøblete på mange måter.

Jeg må jo innrømme at jeg blir veldig nysgjerrig på dette. Jeg har et spesielt etternavn og hvis det er noen som kjenner meg fra før så synes jeg det er veldig rart at ikke vedkommende sier fra før om det.

Hvis dere gikk i gruppe, og dere fikk vite at noen dere kjente skulle inn i gruppa, ville dere sagt det da til vedkommende, og forklart at det var grunnen, så personen slapp å lure på det? Eller har den personen også taushetsplikt ang hvilken gruppe hn går i?

 

 

 

 

Anonymkode: bef9c...63b

[ajarRun]

Gruppen vet vel ikke at du skulle bli med? Sannsynligvis har noen nevnt deg ved navn i gruppen, og lederen har husket det og sett navnet ditt osv. 

Du får ingen problemer med NAV, men du må selvsagt si ifra.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt ifra om jeg først ønsket å være relativt anonym(ovenfor kjente) som dere er.

Dette er snakk om en person som ønsker å kunne føle seg fri til å si ting uten at man har masse felles kjente osv- ikke noe verre enn det.

Anonymkode: 0f7e6...5b3

[Brimi]

Kanskje personen ikke vil kringkaste at h*n går i gruppeterapi? Jeg ville ha sagt noe, men jeg er åpen om mine psykiske problemer. Det er ikke sikkert h*n er.

[AnonymBruker]

For å forsikre seg om at noen skulle ha en relasjon til meg så har psykologen sagt navnet mitt til alle i gruppa så de fikk mulighet til å si ifra om det.  Det er noe som har blitt innført etter at de har hatt erfaringer med at nye har kommet inn i gruppa og må slutte fordi noen kjenner hn fra før.

psykologen sier at det skjer uhyre sjeldent, men desverre har sjeldne ting og uflaks en tendens til å skje meg. Hadde en drøm også om at det var en slektning som gikk i gruppa, så kanskje jeg er sanndrømt?

Anonymkode: bef9c...63b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke sagt ifra om jeg først ønsket å være relativt anonym(ovenfor kjente) som dere er.

Dette er snakk om en person som ønsker å kunne føle seg fri til å si ting uten at man har masse felles kjente osv- ikke noe verre enn det.

Anonymkode: 0f7e6...5b3

Men du hadde vel sagt i fra til terapeuten om dette, så snart du fikk beskjed om at det var en du kjente? Terapeuten kunne pga taushetsplikt heller ikke si  hva slags relasjon personen hadde til meg . Mulig det er helt tilfeldig men synes det er litt rart at dette skjer dagen før jeg skal begynne. 

Hvis jeg det var en person jeg kjente så hadde jeg vurdert å si det til vedkommende så fort som mulig. Jeg selv  hadde blitt takknemmelig for det, og glad for at personen ville skille mellom terapi og sosialisering. Dessuten kunne jeg da ikke sagt noe om hvilken gruppe jeg gikk til og hvilke tidspunkter, uten å skulle røpe meg.

 

 

Anonymkode: bef9c...63b

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har kommet i en veldig kjip situasjon. Jeg skulle begynne i gruppeterapi i dag, I går ringte psykologen meg og sa at pga at det var noen som hadde en relasjon til meg i gruppa så kunne jeg desverre ikke begynne i hennes gruppe. Det ble jo en gedigen skuffelse for meg. Spesielt siden dette var avtalt i god tid før sommeren, men også fordi han hatt fått min tillatelse til å si mitt navn i gruppen så vi fikk avklart om det var noen som kjente meg. Dette var jo klarert med NAV og alt mulig så dette blir jo trøblete på mange måter.

Jeg må jo innrømme at jeg blir veldig nysgjerrig på dette. Jeg har et spesielt etternavn og hvis det er noen som kjenner meg fra før så synes jeg det er veldig rart at ikke vedkommende sier fra før om det.

Hvis dere gikk i gruppe, og dere fikk vite at noen dere kjente skulle inn i gruppa, ville dere sagt det da til vedkommende, og forklart at det var grunnen, så personen slapp å lure på det? Eller har den personen også taushetsplikt ang hvilken gruppe hn går i?

 

 

 

 

Anonymkode: bef9c...63b

Det er jo litt ekkelt da -at nå vet den personen at du sliter psykisk, mens du ikke vet hvem denne personen er...

Det burde jo gått to veier.
Skjønner problemstillingen med at det ikke er lurt å ha to som kjenner hverandre i en slik gruppe, men rart at kun ene personen har fått vite om den andre..... 

Da burde heller ingen fått vite hvem som skulle begynne, og dere kunne hatt et første møte, 

og om dere så noen dere kjente, så kunne dere rekke opp hånden og si fra. Så kunne dere to sammen finne ut om det var ok at dere var i samme gruppe, eller om en av dere ønsket å bytte gruppe.

Før dere begynte å betro dere til hverandre i gruppen altså. 

Da hadde dere begge fått vite like mye liksom...

 

Anonymkode: 53f69...a29

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis dere gikk i gruppe, og dere fikk vite at noen dere kjente skulle inn i gruppa, ville dere sagt det da til vedkommende, og forklart at det var grunnen, så personen slapp å lure på det? Eller har den personen også taushetsplikt ang hvilken gruppe hn går i?

Anonymkode: bef9c...63b

Aldri i verden. Ingen av mine bekjente ville fått visst at jeg gikk i gruppe. Så nei. Og jeg synes ikke du skal lure på det heller, det er en privatsak.

Anonymkode: 3bc85...430

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo litt ekkelt da -at nå vet den personen at du sliter psykisk, mens du ikke vet hvem denne personen er...

Det burde jo gått to veier.
Skjønner problemstillingen med at det ikke er lurt å ha to som kjenner hverandre i en slik gruppe, men rart at kun ene personen har fått vite om den andre..... 

Da burde heller ingen fått vite hvem som skulle begynne, og dere kunne hatt et første møte, 

og om dere så noen dere kjente, så kunne dere rekke opp hånden og si fra. Så kunne dere to sammen finne ut om det var ok at dere var i samme gruppe, eller om en av dere ønsket å bytte gruppe.

Før dere begynte å betro dere til hverandre i gruppen altså. 

Da hadde dere begge fått vite like mye liksom...

 

Anonymkode: 53f69...a29

dillemaet er at jeg er aktiv i veldig mange frivillige aktiviteter. Jeg søker også jobber, så det hadde jo vært uheldig hvis det var en person som hadde en slik rolle ovenfor meg. Det kan jo være hvem som helst dette her, men synes jo det er litt ubehagelig å ikke vite det.

Å skulle starte i denne gruppa for så å møte en jeg kjente hadde jo også vært ubehagelig.. Da hadde jeg måtte gå igjen. Jeg hadde følt at jeg også hadde kastet bort en del tid ved å ha mange individuelle samtaler i forkant, for så å vite at jeg absolutt ikke kunne begynne der.

Jeg vet ikke hvordan prosessen rundt gruppeterapi skal være men føler jo at jeg har veldig uflaks. Jeg var først til samtale hos en terapeut som sa hun hadde ledig plass. Så viste det seg når jeg kom dit, at plassen ikke var ledig likevel, da det var en som sa at hun skulle slutte men som hadde ombestemt seg:( 

Jeg har vært i kontakt med veldig mange gruppeterapeuter som ikke har ledig plass til kvinne.

Hos denne psykologen har jeg hatt flere individuelle samtaler i forkant for å se om jeg passer inn i gruppa. Jeg fikk en oppstartsdato før sommeren.

Bomtur igjen:(

 

Anonymkode: bef9c...63b

[AnonymBruker]

psykologen har sagt at dette skjer veldig sjeldent. Likevel så hadde han opplevd at noen begynte i gruppa , og som ikke kunne fortsette pga en slik relasjon.

Jeg bor i Oslo. Er det virkelig å utenkelig at man begynner i en gruppe og kjenner noen andre der fra før?

Anonymkode: bef9c...63b

[AnonymBruker]

Nei, dette syntes jeg var dårlig av lederen av gruppa. Syntes faktisk det er en greie man bare må akseptere, skal man gå i gruppeterapi. At det kan være andre bekjente som starter i samme gruppe. Det vil jo være klin umulig å gardere seg mot dette. Og det er jo jævla urettferdig at det, slik som i dette tilfellet, må gå ut over en/deg.

Hadde også følt veldig ubehag ved vissheten om at en person i din omgangskrets nå vet at du har behov for denne typen terapi, mens du ikke har en eneste anelse om hvem denne personen er. Jeg hadde sannsynligvis møtt opp i skjul på ett av disse gruppeterapi-møtene, bare for å registrere hvem som er med. Slik at jeg fikk vite hvem som vet at jeg også har disse problemene.

Anonymkode: d975c...074

[AnonymBruker]

Det er rutine for all gruppeterapi at man sjekker om de andre medlemmene kjenner et nytt medlem fra før. Ulempen er at man får vite navn, men det er vanskelig å unngå akkurat det. Om man er veldig redd for at noen skal vite navnet (selv om de har en moralsk taushetsplikt), så er kanskje individualterapi et bedre valg. 

Litt av poenget er at man skal åpne seg for folk som ikke vet hvem en er fra før. Også for å ivareta anonymiteten så langt det er mulig. Hvis det er en person en kjenner, så er erfaringer fra fortiden med på å danne et inntrykk av denne personen fra før, som kan være til hinder i terapien. Det er også mange som ville synes det hadde vært vanskelig å åpne seg om naboen eller studiekameraten også var med i samme gruppe. Man vil også hindre alliansebygging utenom gruppa. 

Anonymkode: 5de91...e00

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, dette syntes jeg var dårlig av lederen av gruppa. Syntes faktisk det er en greie man bare må akseptere, skal man gå i gruppeterapi. At det kan være andre bekjente som starter i samme gruppe. Det vil jo være klin umulig å gardere seg mot dette. Og det er jo jævla urettferdig at det, slik som i dette tilfellet, må gå ut over en/deg.

Hadde også følt veldig ubehag ved vissheten om at en person i din omgangskrets nå vet at du har behov for denne typen terapi, mens du ikke har en eneste anelse om hvem denne personen er. Jeg hadde sannsynligvis møtt opp i skjul på ett av disse gruppeterapi-møtene, bare for å registrere hvem som er med. Slik at jeg fikk vite hvem som vet at jeg også har disse problemene.

Anonymkode: d975c...074

ja jeg synes også det er j..ubehagelig å tenke på. Jeg tenker ikke at personen skulle røpe at jeg hadde problemer ovenfor andre, men at personen får vite det, uten at jeg får vite om vedkommende er rett og slett litt ekkelt. Jeg får lyst til å spionere på de som går inn der ja.

Særlig dette at det skjedde dagen før selv om terapeuten sa navnet mitt i god tid før sommerferien er jo også iitt ekkelt. Kanskje personen har grublet over dette i hele sommer og kommet frem til at dette ikke vil fungere? Jeg føler meg jo litt betydningsfull her, siden vi har en relasjon som gjør at vi absolutt ikke skal være i gruppe sammen.

Hvis jeg var den som var i gruppa og fikk beskjed om at det var en jeg kjente som skulle inn i gruppa så hadde jeg også følt det litt ubehagelig at jeg fikk vite dette om vedkommende.  Denne åpenheten går jo ikke begge veier:(

Anonymkode: bef9c...63b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er rutine for all gruppeterapi at man sjekker om de andre medlemmene kjenner et nytt medlem fra før. Ulempen er at man får vite navn, men det er vanskelig å unngå akkurat det. Om man er veldig redd for at noen skal vite navnet (selv om de har en moralsk taushetsplikt), så er kanskje individualterapi et bedre valg. 

Litt av poenget er at man skal åpne seg for folk som ikke vet hvem en er fra før. Også for å ivareta anonymiteten så langt det er mulig. Hvis det er en person en kjenner, så er erfaringer fra fortiden med på å danne et inntrykk av denne personen fra før, som kan være til hinder i terapien. Det er også mange som ville synes det hadde vært vanskelig å åpne seg om naboen eller studiekameraten også var med i samme gruppe. Man vil også hindre alliansebygging utenom gruppa. 

Anonymkode: 5de91...e00

Jeg forstår veldig godt argumentasjonen rundt dette, og er tross alt glad for at jeg fikk vite det dagen før og ikke når jeg møtte opp der. Jeg vil heller ikke komme i en situasjon med å skulle ta i mot en person jeg kjente fra før, og som kanskje måtte slutte i gruppa pga det.

Det som er ubehagelig er at jeg ikke vet hvem denne personen er, og om det er en jeg møter til daglig. Om det er en perifer person så er det vel greit.Dene personen sliter vel litt selv så jeg er ikke bekymret for at vedkommende vil si det videre.

 Jeg har en stor omgangskrets, og har venner av venner som også sliter litt psykisk. Håper ikke jeg kommer  i en situasjon hvor noen oppfører seg litt rart ovenfor meg pga det. Eller om jeg plutselig blir ekskludert.

Jeg sa til psykologen at jeg hadde en drøm om at jeg ikke kunne begynne i gruppa pga at det var en slektning der. Da ble hun veldig overrasket og nærmest hoppet i stolen. Håper ikke jeg er sanndrømt eller at det er et familiemedlem. Det gjør det enda mer trøblete.

Anonymkode: bef9c...63b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår veldig godt argumentasjonen rundt dette, og er tross alt glad for at jeg fikk vite det dagen før og ikke når jeg møtte opp der. Jeg vil heller ikke komme i en situasjon med å skulle ta i mot en person jeg kjente fra før, og som kanskje måtte slutte i gruppa pga det.

Det som er ubehagelig er at jeg ikke vet hvem denne personen er, og om det er en jeg møter til daglig. Om det er en perifer person så er det vel greit.Dene personen sliter vel litt selv så jeg er ikke bekymret for at vedkommende vil si det videre.

 Jeg har en stor omgangskrets, og har venner av venner som også sliter litt psykisk. Håper ikke jeg kommer  i en situasjon hvor noen oppfører seg litt rart ovenfor meg pga det. Eller om jeg plutselig blir ekskludert.

Jeg sa til psykologen at jeg hadde en drøm om at jeg ikke kunne begynne i gruppa pga at det var en slektning der. Da ble hun veldig overrasket og nærmest hoppet i stolen. Håper ikke jeg er sanndrømt eller at det er et familiemedlem. Det gjør det enda mer trøblete.

Anonymkode: bef9c...63b

Jeg har selv erfaring med gruppeterapi, for en del år tilbake, og av ulike årsaker så er en på den samme gruppa jeg tilfeldigvis i ettertid møter på (i veldig perifere sammenhenger), selv om jeg unngår det så langt det er mulig. Men det kunne aldri falle meg inn å avsløre at vi har gått i gruppeterapi sammen, og det vet jeg går begge veier.

Når man selv vet hvordan det er å slite psykisk og kanskje har liknende diagnoser, så skal man være veldig avstumpet om man avslører identiteten til andre. Og det er oftest ikke avstumpede, løgnaktige mennesker man treffer i en terapisetting, for slike mennesker mener selv de ikke trenger terapi. Man treffer gjerne på sårbare mennesker som en selv, som også har mye psykisk smerte å bære på. Og de vet selv hvor vondt det ville være om slik sensitiv informasjon ble formidlet til utenforstående.

Man skriver under på en taushetserklæring, og de aller, aller fleste overholder den. Det gjør mest sannsynlig din bekjente også. Uansett vet vel vedkommende kun at du har søkt om gruppeterapi og ikke hele livshistorien og sykehistorien din. Og det er jo en ærlig sak å søke terapi.

Jeg vil ikke møtt opp kun for å se hvem som går til gruppa. Det kan jo være at din bekjente (og andre på gruppa) ville reagert om du gjorde det. Det er jo en personlig ting. Den personen kan jo ikke noe for at navnet ditt ble nevnt, og det hjelper på en måte ikke noe om du vet hvem det er. Kanskje er det like greit å ikke vite?

Anonymkode: 5de91...e00

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den personen kan jo ikke noe for at navnet ditt ble nevnt, og det hjelper på en måte ikke noe om du vet hvem det er. Kanskje er det like greit å ikke vite?

Anonymkode: 5de91...e00

Jeg prøver å slå meg til ro at det kan være bra at jeg ikke vet det. Det kan jo være en som jeg ikke kjenner som feks kjenner min far ( som har en veldig vanskelig personlighet) og derfor ikke kan ha meg i gruppa. Jeg håper det er noe som kom opp nå, og ikke noe personen har tenkt over i hele sommer og vurdert frem og tilbake om det kunne fungere.

 

Det er vel også sånn at man kan få veiledning av psykologen hvis man selv er i tvil om det er lurt at man går i gruppe sammen? Selv om den personen går i gruppe så har vel vedkommende ingen taushetsplikt ovenfor en person som skal begynne i gruppa?

Anonymkode: bef9c...63b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å slå meg til ro at det kan være bra at jeg ikke vet det. Det kan jo være en som jeg ikke kjenner som feks kjenner min far ( som har en veldig vanskelig personlighet) og derfor ikke kan ha meg i gruppa. Jeg håper det er noe som kom opp nå, og ikke noe personen har tenkt over i hele sommer og vurdert frem og tilbake om det kunne fungere.

 

Det er vel også sånn at man kan få veiledning av psykologen hvis man selv er i tvil om det er lurt at man går i gruppe sammen? Selv om den personen går i gruppe så har vel vedkommende ingen taushetsplikt ovenfor en person som skal begynne i gruppa?

Anonymkode: bef9c...63b

Den personen har antakeligvis ikke tenkt over dette i hele sommer. Da har vedkommende lite å tenke på

Man kan sikkert få veiledning fra psykologen, men det er vel allerede avgjort at dere ikke skal i gruppe sammen? Jeg tenker wt personen har taushetsplikt for alt vedkommende får vite i gruppa, og det betyr også navnet ditt. Forhåpentligvis er det en normalt oppegående person, som ikke har noe behov for å spre ditt navn. Da avslører jo også vedkommende at hn selv går i gruppe.

Anonymkode: 5de91...e00

[AnonymBruker]

Jeg regner med at vedkommende som kjenner deg gikk noen runder med seg selv og vurderte om det var OK om du var der. Når det nærmet seg oppstart konkluderte vel personen med at det ikke fungerte. Dette er bare spekulasjon selvsagt, men dette kan være en naturlig forklaring på hvorfor det ble sagt ifra så sent. 

Videre forstår jeg godt at man ikke ønsker å ha noen man kjenner der. Det ville ikke jeg heller ha gjort, og jeg ville absolutt ikke ha sagt ifra til personen som egentlig skulle ha startet. 

Anonymkode: 0434e...149

[Brimi]

Det er temmelig useriøst hvis man kan gå i samme gruppe selv om begge parter har sagt ja. Hva om den ene føler seg presset til å si ja? Hva om en av personene senere vil angre på å ha sagt ja? I min gruppe så får man ikke lov til det i det hele tatt og hvis de hadde tillatt det så hadde jeg avsluttet terapien.

[AnonymBruker]

Den 23.8.2016 at 20.23, AnonymBruker skrev:

Det er rutine for all gruppeterapi at man sjekker om de andre medlemmene kjenner et nytt medlem fra før. Ulempen er at man får vite navn, men det er vanskelig å unngå akkurat det. Om man er veldig redd for at noen skal vite navnet (selv om de har en moralsk taushetsplikt), så er kanskje individualterapi et bedre valg. 

Litt av poenget er at man skal åpne seg for folk som ikke vet hvem en er fra før. Også for å ivareta anonymiteten så langt det er mulig. Hvis det er en person en kjenner, så er erfaringer fra fortiden med på å danne et inntrykk av denne personen fra før, som kan være til hinder i terapien. Det er også mange som ville synes det hadde vært vanskelig å åpne seg om naboen eller studiekameraten også var med i samme gruppe. Man vil også hindre alliansebygging utenom gruppa. 

Anonymkode: 5de91...e00

Ja, det argumentet kommer man jo langt med i TS sitt tilfelle.

Så man må altså gjøre seg selv til en skyteskive før man blir med på gruppeterapi. Der alle som alt er med får vite om deg og dine problemer (som i - du har behov for terapi), men du risikerer selv å stå utenfor uten å vite hvem/hva/hvordan/hvorfor..

Forsvarlig opplegg...

Anonymkode: d975c...074