Er det vanlig at foreldre sponser voksne barn?

[AnonymBruker]

Vi får ofte klær til barna når det er høst. Svigermor handler inn dress, vintersko og ull til dem. Dette er ikke noe vi spørr om eller forventer, men noe svigermor har lyst til selv. Om hun har vert på shopping så kommer hun innimellom innom med litt nytt tøy til barna da også. De kjøpte også sykkel til eldstemann som en overraskelse. 

Mine egne foreldre kan stikke i oss noen hundrelapper innimellom med beskjeden at vi skal finne på noe gøy med barna. 

Jeg setter stor pris på det de kommer med og så lenge det ikke går på bekostning av deres økonomi så ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal ta imot. Vi har ikke en romslig økonomi selv, men har så vi får hverdagen til å gå rundt. 

Anonymkode: 6afb3...106

[AnonymBruker]

Aldri fått sponset noe som helst, dvs de spanderer middag når vi ser hverandre et par ganger i året (bor langt unna). Og handler mat etc om de er på besøk hos oss. Barnebarna og de av mine søsken som bor i nærheten av dem har nok fått mer sponsing i form av å bli invitert på middag, at de kjøper klær og leker til ungene etc. Men det er greit nok, jeg hadde fått det samme om jeg bodde like nært. Men ellers er det ikke vanlig i min omgangskrets at man får pengegaver av foreldrene sine.

Anonymkode: 73021...036

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som foreldrene kjøpte hus til og forsørget i mange år (voksne med to barn). Men de er litt spesielle da.

Anonymkode: e8f0d...c6a

[AnonymBruker]

Jeg fikk låne penger av foreldrene mine (300 000 kr) da jeg kjøpte min første bolig. Disse pengene jobbet jeg hardt for å betale tilbake innen noen få år, så jeg har ingenting utestående nå. Ellers får vi ikke støtte på noen måte, men det hender jo min mor har kjøpt noen klær til barnebarna når hun kommer innom.

Jeg har et vennepar som tjener bedre enn oss, og har nedbetalt all gjeld. De spør alltid foreldrene sine om penger til ting. Tilskudd til ny bil, ferieturer, etc. Jeg kjenner jeg får litt avsmak av dette. Jeg klarer ikke helt forstå at noen voksne, oppegående folk spør sine foreldre om penger til "luksus"varer! Når begge to er i full lønn, og foreldrene er pensjonister...

 

Anonymkode: 732d8...f8c

[Cata]

Jeg fikk en del sponsing da jeg gikk ut i 2. Runde studier i slutten av tjueårene. Det var til god hjelp. Siden jeg kpm ut i fast jobb så har (heldigvis bidragene begrenset seg til jule- og bursdagsgaver) samt at min mor en og annen gang insisterer på å gi meg noen hundrelapper "så jeg kan kjøpe meg mat på reisen" når jeg har vært på besøk  .

[AnonymBruker]

I min vennekrets er det kun ei som får penger av foreldrene sine og hun er utrolig uselvstendig og et litt spesielt tilfelle. Så jeg vil ikke si det er vanlig nei. De fleste voksne folk er økonomisk uavhengige av sine foreldre. 

Anonymkode: b6e10...187

[AnonymBruker]

Jeg og mine søsken som er i midten og slutten av 20-årene får penger av våre foreldre med jevne mellomrom. Det blir vel ca. 30 000 per barn i året. Jeg trenger det ikke og jeg ber ikke om det, men de har råd til det og vil at vi skal betale ned ekstra på boliglån. 

Anonymkode: 9bb7c...e08

[Lykkehjerte]

16 timer siden, Forundret.. skrev:

Jeg blir ikke sponset med noe men mine søsken har fått i pose og sekk. Jeg har alltid klart meg selv så de tenker vel at jeg ikke trenger noe. Det er heller min mor som snylter på meg og min mann i og med at jeg ikke er alene.  

Eller, vi fikk 4000kr i bryllupsgave av min mor og 2000kr av min far og kone. Mens min bror og kone fikk bunadsølvet, bunader og festdrakter til to barn, samt penger til bryllupsfesten og dekket alkoholen til festen... 

Hun kjøpte også ny salong til dem til ca 30 000. 

Hun betaler titt mat, leie, regninger osv til/ for de andre to søsknene mine også. Mens her kommer hun egentlig bare å spiser og tar for seg og forventer at det er åpent hus. 

Ingen av de tre inkluderer henne og gir noe i gjengjeld. Noe som egentlig bare gjør meg bitter. 

Min far og kone har ei datter, hun et åtte år yngre enn meg. Hun får også i pose og sekk. Hun vil ikke bo i hjemlandet og blir derfor sponset med livsopphold, leie osv osv fordi hun ikke klarer å få seg jobb i det landet hun heller vil bo i. Hun får dekket det meste, og da går det også i slikt som merkeklær, parfymer og masse dill dall. Hun er jo så stakkarslig stakkar at min far rett og slett har sagt alle verdier i sin kones navn slik at alt vil gå til min lillesøster om han skulle dø.. Han regner jo med at hans " kjære ekskone", altså min mor er like gavmild med meg som med de andre.. 

Ganske bittert!! Så nei, det er ikke vanlig for meg å få noe sponset av foreldre hvertfall. 

 

[AnonymBruker]

Jeg fikk låne EK til min første bolig av mine besteforeldre. Betalte dette tilbake fortløpende med relativt høye avdrag, og restbeløpet ble betalt etter 3 år da jeg solgte leiligheten. Da jeg skulle kjøpe andre bolig sammen med min samboer fikk jeg og mine tre søsken 300 000,- hver i forskudd på arv fra mine foreldre. Da skulle også min bror kjøpe seg leilighet, så pengegaven kom veldig beleilig for oss begge.

Utenom dette har jeg/vi fått litt ekstra sponsing av både mine og hans foreldre i form av store innflytningsgaver, bidrag til vogn da vi fikk første barn og den slags ting. De bidrar likt til sine andre barn. Både mine foreldre og svigers har god økonomi og penger til overs. De strør ikke rundt seg med pengegaver i hytt og vær, men bidrar ved spesielle anledninger. Ikke fordi de må, vi trenger det sårt eller ber/hinter om det, men fordi de har lyst. Jeg syns det er veldig hyggelig gjort av dem, og ser ikke problemet når det åpenbart ikke går ut over deres egen økonomiske situasjon. Både vi, mine søsken og min samboers søsken er dessuten fornuftige økonomisk sett. Dersom vi hadde sløst vekk egne penger på tull og vas hadde vi nok heller ikke fått penger av våre foreldre for å "kompensere" for dette.

Jeg vet ikke hvor vanlig dette er i min omgangskrets. Jeg snakker ikke høyt om det vi får, og det gjør kanskje ikke andre heller...

Anonymkode: 7a256...6d9

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har faktisk utrykt mild frustrasjon over at jeg ikke trenger hjelp med penger nå som de har dem. I oppveksten hadde vi det trangt, så jeg ble vant til å ikke be om så mye. Jeg ber fremdeles ikke om noe, men når de insisterer på å betale så lar jeg dem gjøre det fordi det gjør dem glade.

Anonymkode: 21e07...cfa

[mjauritz]

Njeeaaa.. 

Jeg får hvis jeg spør og det er krise eller noe jeg virkelig ønsker meg. Jeg får også låne så og si så mye jeg vil, men det er fordi mamma vet at prioritering nr 1 er å betale tilbake så fort jeg får penger. Litt sånn typ at bilen må på verksted og det ble 5.000,- dyrere enn jeg hadde regnet med, så hjelper hun til - men jeg fører alltid rett tilbake.

Men svigers derimot! Hoy og hoy, de så og si kaster alt samboeren min vil ha etter oss. Han vil ha finere leilighet - de stiller som kausjonister, han vil ha bil - de gir oss 50.000,- sånn at vi skal få en bedre modell som de syntes er bedre for oss enn hva vi hadde tenkt å kjøpe, han vil ha nytt kjøkken - sivgerfar kommer å bygger, han vil ha ny jobb (en spesifikk jobb altså, ikke bare en ny) - svigers får han inn i bransjen.

Jeg legger meg ikke borti hva de holder på med, for det er hans familie og det er alltid han som skal ha ting. Jeg har aldri hverken bedt dem om noe eller forventet/regnet med at de betaler for ting. 

Men for all del, jeg skal ikke klage. 

Men mamma elsker å kjøpe ting til datteren vår. Her er det hun som går amok! Senest i dag fikk vi en hel pose full av ullklær sånn at hun ikke skal fryse nå som det blir kaldere (hun er bare 6 mnder så har ikke hatt hun en ordentlig vinter før). Det er snakk om dyre klær og veldig mye mer enn nødvendig. Hun kjøpte også bilsete, tripp trapp stol, vogn, stellematte, ammepute og andre dyre ting sånn at lille skal ha det bra. Vi ba aldri om noe, hun bare sendte oss det i posten.