Er det vanlig at foreldre sponser voksne barn?

[AnonymBruker]

Er i starten av 30årene, og jobber innen helsevesenet så jeg har mange kolleger på mine foreldres alder 60-65.

En god del av disse legger ut i tide og utide hvor mye de gir til sine voksne barn (30+) hver mnd. De sponser klær til barn og barnebarn, ferieturer, penger til huslån, osv osv osv...

Har en kollega på min alder som stadig forteller om hvq foreldrene sponser.

Er virkelig dette vanlig? Det gjelder godt utdannede voksne mennesker som er forbi etableringsfasen i mine øyne. Har aldri hørt om slikt.

Siden jeg selv ble voksen har jeg vel lånt til sammen et par-3 tusen av mine foreldre, i den tiden jeg var nyutdannet og pengene ikke strakk helt til. Betalte alltid tilbake straks jeg fikk lønn. Jeg og min mann har vært gift i 9 år, og har på de årene aldri mottatt penger og sponsing av foreldrene våre. En sjelden gang har barna og vi fått små gaver utenom jul og bursdag, men det samme gir vi til dem. 

Får meg ikke til å spørre venner og bekjente om de sponses av mamma og pappa heller. Så hvor vanlig er det? Vi kunne ikke drømt om å motta penger og sponsing fra våre foreldre. Unner de virkelig å ha en god økonomi før pensjonsalderen, de slet nok mer enn oss den gangen de selv var unge! At folk får seg til å melke foreldrene på det viset begriper jeg ikke.

Det siste jeg hørte i går var en som sa at hun skulle føre over noen tusen til datteren slik at de kunne kose seg litt etter ferien. Wtf? Hva med å senke kravene litt, kjøp et hus til 3 mill istedet for 5, kjøp en toyota istedet for en volvo til en mill, så er du godt på vei til å klare deg selv tenker jeg! 

Makan!

Anonymkode: 3feb7...8bb

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt hva som er problemet når det er på foreldrenes initiativ. De har vel lyst til å bidra. Det handler ikke om å kunne klare seg selv eller ikke (når det er snakk om velutdannede personer med hus, mann/kone og barn). Jeg synes du har et ganske unyansert bilde av det. 

Anonymkode: 7f682...dc6

[AnonymBruker]

Jeg får ingenting av egne foreldre, får vel kanskje under sterk tvil låne 500 kr om jeg redgjør for hva de skal brukes til og betaler tilbake med renter. Men jeg får en del av besteforeldrene til sønnen min, som altså er mine eks-svigers. 

De bidrar både med klær og ting til barnet, og penger. For min del er det virkelig ikke snakk om å velge mellom hus til 3 eller 5 millioner, jeg bor alene med barnet i leid leilighet og studerer. Faren til barnet mitt har veldig lite samvær og betaler ikke barnebidrag fordi han lever på sosialstøtte. Jeg synes på en måte det er litt kleint å få så mye av eks-svigers som jeg gjør, men samtidig har jeg null dårlig samvittighet for det. De velger jo selv, jeg har aldri bedt dem om noe, og det er ikke til å stikke under en stol at det gjør hverdagen mye enklere for meg. Pengene jeg får av dem setter jeg inn på en egen konto og bruker på store ting som sykkel, ski, vinterdress osv. til barnet mitt.

Besteforeldrene til sønnen min ser på de pengene de gir meg som penger de gir til sin egen sønn, altså at de hjelper ham med "sin del" av forsørgelsen av barnet. Og derfor får broren til eksen min tilsvarende beløp som jeg får, enda han er godt etablert, gift, eier leilighet i Oslo osv. Jeg ser ikke helt hvorfor det skulle være et problem så lenge de velger det selv?

Anonymkode: 8c093...65a

[AnonymBruker]

Jeg får ingenting av mine. Får bursdags og julegaver da, og det kan ofte være noen tusenlapper. Og hvis jeg drar på ferie med de betaler de mat og solsenger som om jeg var 13 år... Hadde uten tvil fått låne og fått penger hvis jeg hadde spurt, men det gjør jeg ikke. Og de gir ikke noe utenom til meg heller sånn. 

Tror ikke venninner får noe heller, men det er jeg ikke sikker på. 

Anonymkode: ff983...a14

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ingenting av mine. Får bursdags og julegaver da, og det kan ofte være noen tusenlapper. Og hvis jeg drar på ferie med de betaler de mat og solsenger som om jeg var 13 år... Hadde uten tvil fått låne og fått penger hvis jeg hadde spurt, men det gjør jeg ikke. Og de gir ikke noe utenom til meg heller sånn. 

Tror ikke venninner får noe heller, men det er jeg ikke sikker på. 

Anonymkode: ff983...a14

Edit: jeg kom på. Jeg fikk "låne" 100.000 som jeg manglet da jeg kjøpte leilighet. De forventer ikke å få det tilbake. Og jeg er enearving, så det er ikke noe urettferdighet. 

Anonymkode: ff983...a14

[venus_]

Jeg er 30 år og foreldrene mine hjelper meg dersom jeg skulle ha behov for det. Jeg har ikke behov for det, men det er en trygghet i å vite det om noe uforutsett skulle skje. Nå er ikke jeg forbi etableringsfasen da. Men både jeg og søskenet mitt har fått litt nå og da underveis mens vi var studenter. I tillegg fikk vi begge hjelp når vi skulle kjøpe oss bil, ser ikke problemet med dette, det blir som et forskudd på arven. 

Om kollegaene dine vil kjøpe litt til barnebarna sine så er vel det fordi de synes det er hyggelig, ikke nødvendigvis fordi det trengs.

[Forundret..]

Jeg blir ikke sponset med noe men mine søsken har fått i pose og sekk. Jeg har alltid klart meg selv så de tenker vel at jeg ikke trenger noe. Det er heller min mor som snylter på meg og min mann i og med at jeg ikke er alene.  

Eller, vi fikk 4000kr i bryllupsgave av min mor og 2000kr av min far og kone. Mens min bror og kone fikk bunadsølvet, bunader og festdrakter til to barn, samt penger til bryllupsfesten og dekket alkoholen til festen... 

Hun kjøpte også ny salong til dem til ca 30 000. 

Hun betaler titt mat, leie, regninger osv til/ for de andre to søsknene mine også. Mens her kommer hun egentlig bare å spiser og tar for seg og forventer at det er åpent hus. 

Ingen av de tre inkluderer henne og gir noe i gjengjeld. Noe som egentlig bare gjør meg bitter. 

Min far og kone har ei datter, hun et åtte år yngre enn meg. Hun får også i pose og sekk. Hun vil ikke bo i hjemlandet og blir derfor sponset med livsopphold, leie osv osv fordi hun ikke klarer å få seg jobb i det landet hun heller vil bo i. Hun får dekket det meste, og da går det også i slikt som merkeklær, parfymer og masse dill dall. Hun er jo så stakkarslig stakkar at min far rett og slett har sagt alle verdier i sin kones navn slik at alt vil gå til min lillesøster om han skulle dø.. Han regner jo med at hans " kjære ekskone", altså min mor er like gavmild med meg som med de andre.. 

Ganske bittert!! Så nei, det er ikke vanlig for meg å få noe sponset av foreldre hvertfall. 

 

[AnonymBruker]

Da jeg var yngre hadde ikke foreldrene mine så veldig god råd, men de hjalp likevel til med feks å betale for felles ferieturer, hjemreiser/mattilskudd under studietiden. Ettersom årene har gått, har de fått veldig god råd, og jeg har ved flere anledninger fått store summer til nedbetaling av lån. Jeg og min bror har også fått arv direkte fra besteforeldre da våre foreldre synes de ikke har hatt behov for det. Jeg er nå over 40 år og tror jeg har fått tilsammen over 1,5 million kroner, min bror likedan. 

Vi har alltid fått fine julegaver og bursdagsgaver, men aldri for store summer, vi har heller ikke fått gaver, men disse store pengebeløpene fordelt over mange år. 

Jeg vet vi er priviligert og heldig, og jeg er veldig takknemlig for pengene vi har fått opp gjennom årene. Som ung og nyetablert var det ikke snakk om noe ekstra pengegaver eller smålån, men jeg visste alltid at jeg hadde trygghet i foreldrene mine om noe virkelig skulle gå galt. 

Nå som jeg er godt voksen har dette medført at jeg selv har romslig økonomi, og er i stand til å hjelpe mine tre barn på samme måte. 

Anonymkode: 51626...8b7

[Million]

Om det er vanlig, er jeg ikke sikker på, men jeg har et inntrykk av at en del av dagens unge (20-30 årene) får en del drahjelp hjemmefra, ja. Ikke alle, men en del. Ihvertfall om man skal tro mediene.

Selv er jeg overhodet ikke vant til å få noen drahjelp. Har aldri fått en krone av moren min. Ikke en eneste gang i hele mitt liv etter at jeg flyttet hjemmefra har hun gitt meg noe penger for å hjelpe.

Da jeg var i tyveårene hendte det en sjelden gang at jeg lånte f.eks, 500 kr av pappa til lønningsdag, men det var ikke ofte, og det var penger jeg alltid betalte tilbake. Det var ikke noe jeg bare fikk. Dette er 20-25 år siden, og etter det har jeg aldri lånt noe av han eller fått noe penger.

Jeg har moderat til beskjeden inntekt, og min egen sønn vil dessverre ikke få noe økonomisk støtte fra meg når dagen kommer at han flytter hjemmefra. Ikke noe å forvente fra faren hans heller, da han også er lavtlønnet (men tjener vel 20.000 mer enn meg i året) og i tillegg er en ødeland . Så sønnen min må klare seg med det han selv tjener når dagen kommer. Når han begynner å jobbe, vil jeg oppfordre han på det sterkeste å bo hjemme en stund mens han sparer til egenkapital, dersom det passer.(for han)

Endret 23. august 2016 av Million

[Gjest antbug]

Jeg har inntrykk av at det blir mer og mer vanlig selv om det selvfølgelig ikke er alle som får slik hjelp. Da jeg selv ung og i etableringsfasen var det bare en og annen heldiggris som fikk litt støtte hjemmefra. Nå virker det som det er langt flere som får økonomisk hjelp gjennom studietiden og til boligkjøp. Jeg hører også ofte om folk som hjelper sine etablerte barn (med helt grei inntekt) med penger i hverdagen, særlig når det kommer barn til. De betaler barnehageregningene for dem, kjøper sykler og utstyr til barna, osv osv. Det ser for meg ut som det er store forskjeller blant folk nå, og som det er stadig flere som sikrer seg økonomisk tidlig i livet takket være hjelpevillige foreldre. 

 

 

 

[AnonymBruker]

Mine foreldre (eller er vel mest mamma) synes det er veldig hyggelig å "sponse" oss barna med ting selv om vi er voksne. Så lenge dette er deres ønske og ikke vi som maser så ser jeg ikke noe galt i det.

Anonymkode: 622e4...f8f

[AnonymBruker]

Mine foreldre koser seg masse med å f. Eks. Skjemme bort barnebarna sine. Det er deres store glede å be oss med på ferie. Vi sier alltid at vi kan betale vår del, men det kommer ikke på tale. 

 

Det du kaller 'melke' foreldrene sine, kan like gjerne være foreldre som gleder seg over å gi.

Anonymkode: adbc4...3ca

[AnonymBruker]

Å melke foreldrene sine håper og tror jeg de færreste driver med. 

Jeg er på din alder, gift, har barn, vi er begge velutdannet og i full jobb med grei inntekt. Likevel får vi ganske mye økonomisk støtte fra mine foreldre i løpet av et år. Jeg har aldri i voksen alder hverken spurt om å fø eller få låne penger. Vi får heller ikke penger helt "fritt", men de betaler en del for oss. Alt fra at av og til når vi er på besøk spør mamma hvor mye bensin vi har på bilen og så fyller hun den opp til at de spør når det nærmer serg ferie hva vi betalte for feks flybilletter og så overfører de tilsvarende sum til oss. I form av gaver har jul- og bursdagsgaver vi har fått vært alt fra at jeg "kun" får en gave til 200,- til svært dyre gaver (feks da vi skulle kjøpe oss ny bil fikk vi plutselig en pengegave over 100').  De ser altså behovet og ønskene ann der og da, og pøser ikke på med penger uten grunn. 

Vi setter veldig pris på dette, men trenger det på ingen måte. Jeg regner aldri med at vi skal få støtte til noe, og hinter heller aldri om det til dem. Men, de har sagt det flere ganger - de har god råd og ønsker å hjelpe oss nå fremfor at vi skal arve masse om 10-20 år. Vi trenger hjelpen mye mer nå enn da. 

De er ikke rike, men er gjeldfri med penger på bok og mer penger inn hver måned enn de bruker. Mener mamma en gang sa at de gikk 30-40' i pluss en gjennomsnittlig måned. Av den grunn har jeg ingen dårlig samvittighet for å motta støtte fra dem når det er de selv som uoppfordret gir bort. Hadde jeg fått mistanke om at gavene gikk på bekostning av dem og hva de selv ønsker å gjøre hadde det vært noe annet. 

Der er svigers et eksempel. Vi tjener mye mer enn dem, og jeg vet at de ikke har spesielt god råd. Vi er veldig forsiktig med å ta Imot støtte fra dem. De vil ofte spandere hvis vi feks er ute å spiser sammen, noe vi så langt det lar seg gjøre prøver å stoppe. Vi prøver heller å spandere på dem. De spinker og sparer til seg selv og ønsker å dele med barna, men vi har ikke samvittighet til å ta imot særlig fra dem siden vi vet at det går på bekostning av andre ting de gjerne ville ha gjort. 

Anonymkode: ccf4b...01a

[Gjest Vevila]

Er midt i 20årene og fått sponset lappen, ellers ingen økonomisk hjelp siden jeg fylte 18. Klarer meg greit på egenhånd.

[Gjest noe tilfeldig]

Unnskyld, men innlegget ditt oser av sjalusi. Hva er problemet med at godt etablerte voksne gir penger , av eget ønske, til barn og barnebarn??? 

[Sariou]

De som er i alderen rundt 60 nå har gjerne en god del penger da. De har vært med på en gigantisk økonomisk opptur og nyter godt av det nå. Hva er problemet med at de lar barna nyte godt av det også?

[VirreVapp]

Vi klarer oss fint økonomisk, helt gjennomsnittlig økonomi vil jeg tro. Men får litt av foreldre av og til. Det er vel først og fremst min mor, da hun har relativt god råd. Vi spør aldri om noe, forventer heller ingenting.  Men tror hun synes det er koselig å bidra til at barn/barnebarn kan unne seg litt ekstra innimellom.  Hun er nøye på at begge barna får akkurat det samme. Hadde selvsagt ikke tatt imot dersom det på noen måte gikk på bekostning av hennes behov. 

Jeg ser faktisk ikke problemet med dette. Håper jeg er i samme posisjon når jeg har voksne barn.  

[AnonymBruker]

Har heller aldri mottatt penger fra foreldre/besteforeldre. Hvor vidt det er vanlig vet jeg ikke da det emnet ikke har blitt tatt opp rundt lunsjbordet på jobb, eller i vennegjengen. 

Om foreldre/besteforeldre sitter med store overskudd pr mnd, så ser jeg ikke problemet med at de vil dele godene med sine barn/barnebarn. Skulle ønske min familie også var slik, for all del, det hadde gjort ting mye enklere. Men ja, jeg hjelper min voksne sønn som er ung ufør og alltid kommer til å være fattig. Så ja, trenger han ny jakke, sko så betaler jeg gjerne, og er vi i matbutikken sammen, så betaler jeg hans mat etc. Skulle bare ønske jeg hadde høyere lønn så jeg kunne hjulpet han økonomisk mer på fast basis med et par tusenlapper i mnd. 

Anonymkode: f55e3...944

[AnonymBruker]

De eneste jeg kjenner (som fremdeles får sponset husleie og diverse) er fremdeles under en eller annen utdannelse. Eller de er arbeidsløse.

Anonymkode: 153a7...2cf

[Ruccula]

Jeg har en venninne på over 30 som lever på foreldrene sine... Fikk leilighet i bærum til 4 mill, ny bil. Div lange ferier....har ikke studielån

Dama takler ikke motgang og klarer derfor ikke holde på en jobb, dettr er nok resultat av å være så ekstremt bortskjemt.  Hun er nå arbeidsledig og lever godt på mor og far... Kan dyrke hobbien sin og kose seg hele dagen. 

Det er litt stusselig spør du meg.. Å leve på mor når man er 30