18-åring på hybel for å studere og som savner oss

[AnonymBruker]

42 minutter siden, skruf skrev:

Ja, husker jeg leste en artikkel om nettopp dette. At mange foreldre opplever en slags sorgreaksjon når barna flytter. Fikk t.o.m melding fra faren hennes om at han savnet henne sånn, og han er ikke akkurat den som viser følelser.. Det er ikke bare vi foreldre som savner henne, men også lillesøstrene hennes (hun har ei i hvert hjem). Hun er jo det store forbildet til søstrene sine, og hun er veldig nære de. Så det har vært noen tårer og savn der også. 

Nå er mi si på tredje uka i studentbyen sin, og det går mye bedre, både for hun og for meg  Hun har funnet seg mere tilrette, begynt å blitt kjent, og har blitt mere kjent med byen. Fadderukene har vært supre, og hun har meldt seg inn i diverse. 

Så bra at det går bedre. Det går seg til her hos oss også, å jeg hadde nok større problemer med dette enn datteren. Datteren min var kjempefornøyd med fadderuken, hun trives på hybelen og i studentbyen, og hun har blitt kjent med noen medstudenter. Hun sier at hun har noen å henge sammen med på skolen, men på fritiden så virker det enda ikke som at hun har noen å være sammen med, men hun har også meldt seg inn i diverse. Hun min er ganske rolig av seg, men vil tro at hun etterhvert finner noen å være med på fritiden også. Det er bare mammahjertet som slår salto for jenta si 

Anonymkode: a3474...e08

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at trådstarter tidligere har lagt inn svært mange skrytetråder om sin datter og studiet hennes. Dette er basert på svarmetode, argumentasjon og ellers opplysninger som er gitt. Ut fra det som tidligere er skrevet er det åpenbart en overbeskyttende mor det er snakk om. En atten åring bør klare seg selv! Det bør være fantastisk for en attenåring å flytte hjemmefra! Slik var det for meg, og det er fordi jeg ble oppdratt til å klare meg selv! 

Men basert på tidligere tråder fra vedkommende trådstarter tviler jeg på at det vil være noen mulighet for innrømmelse av at akkurat dette punktet av oppdragelsen har feilet litt...

Anonymkode: 4feac...3bc

[AnonymBruker]

Den 22.8.2016 at 19.39, AnonymBruker skrev:

Lurer på hva som får voksne mennesket til å fremstå som så kyniske som dere? Tipper dere ikke har barn iallefall...

Anonymkode: 64541...f8e

Jeg har 3 flotte barn som klarer seg helt fint selv takk. Den yngste flyttet på hybel for å begynne å studere nå i høst. Det viktigste vi har lært henne, er budsjettering og hun er både glad og stolt over å bo for seg selv for første gang.

Anonymkode: ec6b8...071

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistenker at trådstarter tidligere har lagt inn svært mange skrytetråder om sin datter og studiet hennes. Dette er basert på svarmetode, argumentasjon og ellers opplysninger som er gitt. Ut fra det som tidligere er skrevet er det åpenbart en overbeskyttende mor det er snakk om. En atten åring bør klare seg selv! Det bør være fantastisk for en attenåring å flytte hjemmefra! Slik var det for meg, og det er fordi jeg ble oppdratt til å klare meg selv! 

Men basert på tidligere tråder fra vedkommende trådstarter tviler jeg på at det vil være noen mulighet for innrømmelse av at akkurat dette punktet av oppdragelsen har feilet litt...

Anonymkode: 4feac...3bc

Hvem sier at en 18 åring bør klare seg selv. Dummeste jeg hører, en 18 åring som akkurat har flyttet hjemmefra er da faktisk mer barn enn voksen. Hvis man har det greit hjemme med foreldre som alltid stiller opp, hva er da så fantastisk med å bo for seg selv? Så du mener at greie foreldre som stiller opp og duller for barna sine slik st de lengter hjem, har feilet i oppdragelsen? Det er faktisk en tillitserklæring overfor foreldrene det. Hadde som forelder blitt ørlite skuffet dersom poden min var bare glad for å ha flyttet hjemmefra. Da hadde nok tanken på feiling i oppdragelsen iallefall streifet meg...

Anonymkode: 64541...f8e

[AnonymBruker]

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sier at en 18 åring bør klare seg selv. Dummeste jeg hører, en 18 åring som akkurat har flyttet hjemmefra er da faktisk mer barn enn voksen. Hvis man har det greit hjemme med foreldre som alltid stiller opp, hva er da så fantastisk med å bo for seg selv? Så du mener at greie foreldre som stiller opp og duller for barna sine slik st de lengter hjem, har feilet i oppdragelsen? Det er faktisk en tillitserklæring overfor foreldrene det. Hadde som forelder blitt ørlite skuffet dersom poden min var bare glad for å ha flyttet hjemmefra. Da hadde nok tanken på feiling i oppdragelsen iallefall streifet meg...

Anonymkode: 64541...f8e

Vel, mine foreldre oppdro i hvert fall tre gutter som alle flytter hjemmefra før de var atten på grunn av skole. Alle oss er i alle fall i dag høyt utdannede, gift med mange barn, gode jobber flotte hus og gode liv. Og foreldrene våre har besøk nesten hver helg av barn og barnebarn. Foreldrene stilte selvfølgelig opp når det var nødvendig, men det var sjelden. Det var fordi vi hadde ballast nok hjemmefra til å klare oss selv når vi flyttet. Det å flytte hjemmefra betyr at man får frihet og muligheter til utfoldelse som er vanskelig hjemme, en fantastisk følelse!

Når TS skriver at dattera etter å ha vært hjemme for å bli frisk ikke vil reise igjen gir det meg vibber om dunputer under armene.

Anonymkode: 4feac...3bc

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vel, mine foreldre oppdro i hvert fall tre gutter som alle flytter hjemmefra før de var atten på grunn av skole. Alle oss er i alle fall i dag høyt utdannede, gift med mange barn, gode jobber flotte hus og gode liv. Og foreldrene våre har besøk nesten hver helg av barn og barnebarn. Foreldrene stilte selvfølgelig opp når det var nødvendig, men det var sjelden. Det var fordi vi hadde ballast nok hjemmefra til å klare oss selv når vi flyttet. Det å flytte hjemmefra betyr at man får frihet og muligheter til utfoldelse som er vanskelig hjemme, en fantastisk følelse!

Når TS skriver at dattera etter å ha vært hjemme for å bli frisk ikke vil reise igjen gir det meg vibber om dunputer under armene.

Anonymkode: 4feac...3bc

Men folk er jo forskjellige da. Noen er mer knyttet til hjemmet og mer følsomme enn andre. Er det negativt det da eller? Og det at dine foreldre har oppdratt barn som i dag er sååååå vellykkede (i dine øyne), har da ingenting å si for andre.

Anonymkode: 64541...f8e

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vel, mine foreldre oppdro i hvert fall tre gutter som alle flytter hjemmefra før de var atten på grunn av skole. Alle oss er i alle fall i dag høyt utdannede, gift med mange barn, gode jobber flotte hus og gode liv. Og foreldrene våre har besøk nesten hver helg av barn og barnebarn. Foreldrene stilte selvfølgelig opp når det var nødvendig, men det var sjelden. Det var fordi vi hadde ballast nok hjemmefra til å klare oss selv når vi flyttet. Det å flytte hjemmefra betyr at man får frihet og muligheter til utfoldelse som er vanskelig hjemme, en fantastisk følelse!

Når TS skriver at dattera etter å ha vært hjemme for å bli frisk ikke vil reise igjen gir det meg vibber om dunputer under armene.

Anonymkode: 4feac...3bc

Det at en person er urolig og usikker når de nettopp har flyttet hjemmefra har ingenting å si for hvor vellykkede de blir senere,og det at ts er bekymret ser jeg på som positivt. Hun er bekymret for jenta si og ønsker at det skal gå bra med henne,og det er jo ingenting galt i det.

Jeg har jo også vært urolig og usikker når jeg har flyttet. Både da jeg flyttet på hybel for første gang som 17-åring,da jeg flyttet for å studere for første gang som 20-åring og også nå som jeg har flyttet langt vekk og er over 30. Allikevel har jeg alltid klart meg fint,og etter en liten overgangsperiode så går jo det veldig bra. At man har foreldrene sine tilgjengelig til hjelp og støtte er det jo ingenting negativt i,så lenge man ikke er helt avhengig av dem,men det er ikke det inntrykket jeg har fått av å lese ts sine innlegg.

Anonymkode: 3d69e...275

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men folk er jo forskjellige da. Noen er mer knyttet til hjemmet og mer følsomme enn andre. Er det negativt det da eller? Og det at dine foreldre har oppdratt barn som i dag er sååååå vellykkede (i dine øyne), har da ingenting å si for andre.

Anonymkode: 64541...f8e

Nei selvfølgelig er ikke barn like, men noe av det aller viktigste du gjør i oppdragelsen er å lære barne opp til å klare seg selv. Du kommenterer direkte til meg at du hadde følt at oppdragelsen feilet om barnet ikke ønsket å flytte hjemmefra etter VGS. Da nevner jeg meg selv som eksempel på det jeg i mine øyne ser på som det motsatte nemlig at det kan være en suksess. Flytter man hjemmefra fordi man ikke orker foreldrene sine lenger er det noe annet.. 

Og når man vet at barnet kommer til å flytte ut som 18-åring for å studere vet man hva man har å forholde seg til. Då må barnet forberedes på dette. Dessverre er det alt for mange unge i dag som ikke lærer seg verdien av selvstendighet, sunt bondevett og arbeidsomhet.

Anonymkode: 4feac...3bc

[Jerry Lee]

Glad du tar vare på jentungen, jeg.  ☺

Fortsett med det.

[Gjest]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Ann Christin, mod

[Rosalie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sier at en 18 åring bør klare seg selv. Dummeste jeg hører, en 18 åring som akkurat har flyttet hjemmefra er da faktisk mer barn enn voksen. Hvis man har det greit hjemme med foreldre som alltid stiller opp, hva er da så fantastisk med å bo for seg selv? Så du mener at greie foreldre som stiller opp og duller for barna sine slik st de lengter hjem, har feilet i oppdragelsen? Det er faktisk en tillitserklæring overfor foreldrene det. Hadde som forelder blitt ørlite skuffet dersom poden min var bare glad for å ha flyttet hjemmefra. Da hadde nok tanken på feiling i oppdragelsen iallefall streifet meg...

Anonymkode: 64541...f8e

Ja, å sy puter under armene på barna er aldri positivt. Det man skal gjøre som foreldre er å forberede ungene på livet, samt å hjelpe de til å kutte navlestrengen slik at de blir klare til å spre vingene og fly. Noe man så definitivt ikke gjør ved å dulle med dem.

Dersom poden bare er glad for å flytte ut og begynne på voksenlivet har man virkelig ikke feilet med oppdragelsen. Man har tvert i mot virkelig lyktes.

[AnonymBruker]

Den 22.8.2016 at 19.12, AnonymBruker skrev:

Må bare kommentere dette. Det å lære seg egenomsorg ved sykdom er en del av det å bli voksen, jeg forstår godt at hun syns det er ubehaglig når hun nettopp har flyttet ut, men å rømme hjem til mor hver gang er ikke en løsning i det lange løp. Det bør derimot lære en å ha grunnleggende sykdomsremedier som tempmål, febernedsettende, håndsprit og et minimum av mat som rett i koppen og knekkebrød i skapet hvis noe uforutsett skjer. Jeg bor alene og må dra meg både til lege, apotek og butikk alene om jeg er syk mer enn et par dager, det er ingen til å dulle rundt meg, ingen ektefelle eller romkamerat. Å reise hjem til mor er ingen løsning for livet. Det er faktisk helt vanlig å være i stand til å kunne ivareta seg selv, jeg håper du har hjulpet henne å lære det, selv om hun har vært hos deg.  

Anonymkode: ea27d...d36

Det hendte en gang, to uker etter at hun flyttet ut. De remediene du nevner var alle på plass, og ble flittig brukt av henne før hun kom hjem. Hun rømte ikke hjem fordi hun var syk, hun kom hjem fordi vi hadde laget planer for flere uker siden at hun skulle komme hjem neste helg. Siden hun ble syk, så endret hun dette til denne helgen isteden. Hun ordnet selv legetime og kom seg til lege. Må man, så klarer man. Hun er i stand til å ta vare på seg selv, og er ganske moden og selvstendig for alder, faktisk.

Den 22.8.2016 at 20.24, Rosalie skrev:

Vi mennesker er forskjellige. For meg var nok den dagen jeg tok toget til studiestedet en uke før studiestart den lykkeligste dagen i mitt liv (vi hadde kjørt flyttelass tidligere), og jeg dro ikke på besøk til foreldrene mine før langt uti oktober/november. Men jo, jeg husker hvor kjipt det var å bli syk alene for første gang, spesielt siden jeg ikke hadde lært meg at man må ha lettspiselig sykeproviant liggende.

Én ting jeg råder dere til ikke å gjøre, og det er å reise på besøk til henne i tide og utide. For det første vil det gjøre overgangen til å bo alene enda lengre og tøffere, for hun kommer til å,savne dere ekstra mye hver gang dere drar igjen, og for det andre vil det gjøre det mye vanskeligere for henne å skape seg sitt eget liv og vennekrets der hun bor. Svært mye av det sosiale skjer i helgene, og dersom det blir slik at enten er dere på besøk eller hun er på besøk hos dere i helgene vil hun miste mye verdifull tid hvor vennskap bygges, og hun blir fort mer alene enn hun trenger å være. Avtal at dere kommer på besøk om f.eks. tre-fire uker, og når dere først er der så fylker dere opp skapene med både litt luksus som studenter ikke har råd til og tørrvarer og "nødproviant".

For øvrig er det ikke slik at alle liker å bli dullet med når de er syke. Selv foretrekker jeg å være alene hjemme når jeg er syk.

Jeg ser den, og tar det til meg. Det var bakgrunnen for HI, å få litt hjelp til å se hvordan jeg best kan hjelpe henne. Hun skal være der noen år. 

Den 22.8.2016 at 21.43, ViljaH skrev:

Jeg flyttet hjemmefra for å studere da jeg var 16, og klarte meg selv gjennom sykdom osv. Bare la det gå seg til, det er ikke farlig å føle hjemlengsel. Gi henne rom for å vokse.

Du har rett, jeg er også sikker på at det går seg til. 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husker første gang jeg ble SKIKKELIG syk etter at jeg flyttet hjemmefra. Ringte mamma desperat hele natten for at hun skulle komme å "redde" meg, hehe. Jeg trivdes godt med å bo for meg selv, men det er noe med det å bli syk, da er mamma og pappa så utrolig god å ha. Ta det som en "job well Done" tenker jeg  

Anonymkode: 6ab48...08e

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at denne jenta må jo ha ideen om at 800 meter er langt et sted fra, og at å handle i butikken er noe hun "ikke har tid til", og når jeg leser mors innlegg virker det litt overbeskyttende. Hvis hun er atten år, og aldri har handlet selv før, er det klart det virker som en stor ekspedisjon, så dette er jo en god grunn til å ta barna med i innkjøp, planlegging og laging av middag litt før den dagen de flytter ut. Jeg gjorde dette en gang i uka fra jeg var tolv år gammel, og da klarte jeg meg helt fint på hybel som sekstenåring. 

Anonymkode: 7a434...782

Pkt 1 - 800 m er ikke mye, til vanlig. Men når man er ikke frisk, og faktisk ligger med smerter og feber opp mot 39, så orker man ikke mye. Hun sleit med å bare komme seg opp av sengen, og toalettet - på det verste. Heldigvis hadde hun noe brød og pålegg, fra forrige gang hun var i butikken, og juise og slikt, og noe nudler pakker, så det gikk greit det. Og nei, i fadderuka gikk hun på butikken kun en gang, da hun hadde fadderaktiviteter og forelesninger både på formiddag og kveld. Så hun tok seg ikke tid til butikken, og spiste det hun hadde hjemme.

Pkt 2 - Jeg sliter med å skjønne hvorfor dere henger dere oppi det at hun som 18 åring IKKE KLARER NOEN TING. Dette er forholdsvis nytt for henne, og hun har akkurat flyttet, og ble brått syk, og da følte hun hjemlengsel xtra sterk. Jeg håper og regner med at når studiene kommer ordentlig igang, så kommer hun ikke til å ha tid til annet enn studier og venner. Vi foreldre kommer nok til å stille i andre rekke, noe som er helt greit for meg, fordi jeg ønsker at hun skal føle seg "hjemme" og klare seg, der hun er. 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at det går bedre. Det går seg til her hos oss også, å jeg hadde nok større problemer med dette enn datteren. Datteren min var kjempefornøyd med fadderuken, hun trives på hybelen og i studentbyen, og hun har blitt kjent med noen medstudenter. Hun sier at hun har noen å henge sammen med på skolen, men på fritiden så virker det enda ikke som at hun har noen å være sammen med, men hun har også meldt seg inn i diverse. Hun min er ganske rolig av seg, men vil tro at hun etterhvert finner noen å være med på fritiden også. Det er bare mammahjertet som slår salto for jenta si 

Anonymkode: a3474...e08

Det ser nesten ut som om du skrev om min datter. Se det uthevede. Bare litt hjemlengsel, som ble forsterket av sykdom. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistenker at trådstarter tidligere har lagt inn svært mange skrytetråder om sin datter og studiet hennes. Dette er basert på svarmetode, argumentasjon og ellers opplysninger som er gitt. Ut fra det som tidligere er skrevet er det åpenbart en overbeskyttende mor det er snakk om. En atten åring bør klare seg selv! Det bør være fantastisk for en attenåring å flytte hjemmefra! Slik var det for meg, og det er fordi jeg ble oppdratt til å klare meg selv! 

Men basert på tidligere tråder fra vedkommende trådstarter tviler jeg på at det vil være noen mulighet for innrømmelse av at akkurat dette punktet av oppdragelsen har feilet litt...

Anonymkode: 4feac...3bc

Pkt. 1: For det første, takk for at du kjente meg igjen fra den ene tråden jeg startet, fordi jeg var stolt av at min datter kom inn på det studiet, som hun ønsket, og jobbet hardt for. JEG ER STOLT AV HENNE, det har jeg vært i 18 år.

Pkt. 2: For det andre, jeg vil gjerne vite hvor du har svært mange skrytetråder fra. Hva ligger i ordet svært mange, 2, 3, 4, 5....10? 

Pkt. 3: Kjenner du meg så godt, at du kan tillegge meg tittelen overbeskyttende mor? Hadde jeg vært det, så hadde jeg ikke lagt ut innlegg på KG, for å spørre andre, hvordan jeg kan best hjelpe henne? 

Pkt 4: Du har rett i en ting ihvertfall, du kommer ALDRI til å få meg til å innrømme at jeg har oppdratt mine barn feil. Jeg har oppdrattt to svært omsorgsfulle barn (det er jeg helt sikkert ikke alene om), og selvstendige barn. Du kjenner verken meg eller mine barn, for å ha grunnlag til å si at det er min oppdragelse som det er noe galt med.Alle foreldrene oppdrar barna sine etter den oppdragelsen de syns er best for sine barn. Det at min datter innrømmer at hun savner oss litt, og dette ble x-tra forsterket i DE TO FØRSTE UKENE, ETTER AT HUN FLYTTET UT. Så hvis man som 18 åring ikke viser 100% glede, og selvstendighet, så har mor feilet? Er det virkelig sånn man beregner hvorvidt man klarer seg her i livet, og de to første ukene speiler, hvordan resten av studietiden blir. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sier at en 18 åring bør klare seg selv. Dummeste jeg hører, en 18 åring som akkurat har flyttet hjemmefra er da faktisk mer barn enn voksen. Hvis man har det greit hjemme med foreldre som alltid stiller opp, hva er da så fantastisk med å bo for seg selv? Så du mener at greie foreldre som stiller opp og duller for barna sine slik st de lengter hjem, har feilet i oppdragelsen? Det er faktisk en tillitserklæring overfor foreldrene det. Hadde som forelder blitt ørlite skuffet dersom poden min var bare glad for å ha flyttet hjemmefra. Da hadde nok tanken på feiling i oppdragelsen iallefall streifet meg...

Anonymkode: 64541...f8e

Skal ikke juge og si at jeg ikke savner henne. Skal heller ikke juge og si at huset føles litt tom etter henne, men vi ønsker at hun skal klare seg der hun er, og ble faktisk litt lei oss av å høre at hun savner oss. Vi ønsker ikke at hun skal lengte etter oss, selv om jeg mistenker at det var grunnet sykdom og slitenhet. Da var mamma kjekk å ha. Hun har faktisk gledet seg veldig til å flytte.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Vel, mine foreldre oppdro i hvert fall tre gutter som alle flytter hjemmefra før de var atten på grunn av skole. Alle oss er i alle fall i dag høyt utdannede, gift med mange barn, gode jobber flotte hus og gode liv. Og foreldrene våre har besøk nesten hver helg av barn og barnebarn. Foreldrene stilte selvfølgelig opp når det var nødvendig, men det var sjelden. Det var fordi vi hadde ballast nok hjemmefra til å klare oss selv når vi flyttet. Det å flytte hjemmefra betyr at man får frihet og muligheter til utfoldelse som er vanskelig hjemme, en fantastisk følelse!

Når TS skriver at dattera etter å ha vært hjemme for å bli frisk ikke vil reise igjen gir det meg vibber om dunputer under armene.

Anonymkode: 4feac...3bc

Så det er kun de barna som klarer seg fra dag en, som klarer seg her i livet. Vi syr ingen dunputer under armene til våre barn, selv 9 åringen, må klare seg selv i mange ting, fordi jeg nekter å gjøre ting for henne, som jeg vet hun kan klare selv. Det at 18-åringen sa hun ikke vil dra igjen, ble av oss forstått som at hun savner oss, ikke som at hun VIL IKKE DRA, hun vil være hos mor og far. 

 

En ting som jeg sliter med å forstå er hvor vanskelig det faktisk er på KG, å få fornuftige svar på sine spørsmål. Altså det man faktisk lurer på. De aller fleste bruker heller tiden til å fortelle deg hvor idiot du er, i demmes øyne. Hvordan du har feilet? Dette fordi DE ville jo aldri gjort noe tilsvarende. Dette fordi det er KUN deres tanker og deres metode som er riktig. Hvis det å gjøre ting for dine barn, å dulle litt med de når de er syke, gjør deg til en ubrukelig mor, så er det helt greit for meg å være den ubrukelige mora. Det at jeg passet på at hun fikk febernedsettende, nok drikke gjennom dagen, fylle opp saftflaske når den ble tom, gjør deg ubrukelig, så har jeg ikke noe imot å være den ubrukelige mora. Og det har jeg tenkt å fortsette med selv når de er 20 - 30 - 40+, og de tilfeldigvis er hjemme hos mor og far

 

Dere som faktisk har gitt meg svar på det jeg lurte på. Det er mye fornuftig i det dere har skrevet, og jeg tar det til meg. Og jeg er også like sikker som dere på at det er kun det nå i starten, og at ting vil gå seg til.

Anonymkode: 3a6cb...7a8

[AnonymBruker]

Det ser nesten ut som om du skrev om min datter. Se det uthevede. Bare litt hjemlengsel, som ble forsterket av sykdom. 

Det ser ihvertfall ut til at både din datter og min har vett til å melde seg opp på div. aktiviteter selv om de enda ikke har fått noe nettverk. Det er jeg kjempeglad for  

Skal ikke juge og si at jeg ikke savner henne. Skal heller ikke juge og si at huset føles litt tom etter henne, men vi ønsker at hun skal klare seg der hun er, og ble faktisk litt lei oss av å høre at hun savner oss. Vi ønsker ikke at hun skal lengte etter oss, selv om jeg mistenker at det var grunnet sykdom og slitenhet. Da var mamma kjekk å ha. Hun har faktisk gledet seg veldig til å flytte.

Uff, jeg savner også datteren min å er veldig emosjonell for tiden, noe jeg vanligvis ikke er. Men jeg er kjempeglad for at datteren min trives. Men det er veldig nytt for meg også, det å ikke ha datteren min hjemme.  

En ting som jeg sliter med å forstå er hvor vanskelig det faktisk er på KG, å få fornuftige svar på sine spørsmål. Altså det man faktisk lurer på. De aller fleste bruker heller tiden til å fortelle deg hvor idiot du er, i demmes øyne. Hvordan du har feilet? Dette fordi DE ville jo aldri gjort noe tilsvarende. Dette fordi det er KUN deres tanker og deres metode som er riktig. Hvis det å gjøre ting for dine barn, å dulle litt med de når de er syke, gjør deg til en ubrukelig mor, så er det helt greit for meg å være den ubrukelige mora. Det at jeg passet på at hun fikk febernedsettende, nok drikke gjennom dagen, fylle opp saftflaske når den ble tom, gjør deg ubrukelig, så har jeg ikke noe imot å være den ubrukelige mora. Og det har jeg tenkt å fortsette med selv når de er 20 - 30 - 40+, og de tilfeldigvis er hjemme hos mor og far

På KG så er det så mange som vet hvordan ting burde være 

Men alle er forskjellige, og vi håndterer de ulike situasjoner forskjellig. Jeg tror også mange ganger at det dreier seg om misunnelse, som i denne tråden. Det er kanskje mange som ikke fikk hverken hjelp eller oppmerksomhet når de flyttet - og som kanskje kunne ønske at de fikk det. 

Dere som faktisk har gitt meg svar på det jeg lurte på. Det er mye fornuftig i det dere har skrevet, og jeg tar det til meg. Og jeg er også like sikker som dere på at det er kun det nå i starten, og at ting vil gå seg til.

Jeg er helt sikker på at det vil gå seg til, både for din og min datter. Vi får bare gi det litt tid  

Anonymkode: a3474...e08

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hendte en gang, to uker etter at hun flyttet ut. De remediene du nevner var alle på plass, og ble flittig brukt av henne før hun kom hjem. Hun rømte ikke hjem fordi hun var syk, hun kom hjem fordi vi hadde laget planer for flere uker siden at hun skulle komme hjem neste helg. Siden hun ble syk, så endret hun dette til denne helgen isteden. Hun ordnet selv legetime og kom seg til lege. Må man, så klarer man. Hun er i stand til å ta vare på seg selv, og er ganske moden og selvstendig for alder, faktisk.

Jeg ser den, og tar det til meg. Det var bakgrunnen for HI, å få litt hjelp til å se hvordan jeg best kan hjelpe henne. Hun skal være der noen år. 

Du har rett, jeg er også sikker på at det går seg til. 

 

Pkt 1 - 800 m er ikke mye, til vanlig. Men når man er ikke frisk, og faktisk ligger med smerter og feber opp mot 39, så orker man ikke mye. Hun sleit med å bare komme seg opp av sengen, og toalettet - på det verste. Heldigvis hadde hun noe brød og pålegg, fra forrige gang hun var i butikken, og juise og slikt, og noe nudler pakker, så det gikk greit det. Og nei, i fadderuka gikk hun på butikken kun en gang, da hun hadde fadderaktiviteter og forelesninger både på formiddag og kveld. Så hun tok seg ikke tid til butikken, og spiste det hun hadde hjemme.

Pkt 2 - Jeg sliter med å skjønne hvorfor dere henger dere oppi det at hun som 18 åring IKKE KLARER NOEN TING. Dette er forholdsvis nytt for henne, og hun har akkurat flyttet, og ble brått syk, og da følte hun hjemlengsel xtra sterk. Jeg håper og regner med at når studiene kommer ordentlig igang, så kommer hun ikke til å ha tid til annet enn studier og venner. Vi foreldre kommer nok til å stille i andre rekke, noe som er helt greit for meg, fordi jeg ønsker at hun skal føle seg "hjemme" og klare seg, der hun er. 

Det ser nesten ut som om du skrev om min datter. Se det uthevede. Bare litt hjemlengsel, som ble forsterket av sykdom. 

Pkt. 1: For det første, takk for at du kjente meg igjen fra den ene tråden jeg startet, fordi jeg var stolt av at min datter kom inn på det studiet, som hun ønsket, og jobbet hardt for. JEG ER STOLT AV HENNE, det har jeg vært i 18 år.

Pkt. 2: For det andre, jeg vil gjerne vite hvor du har svært mange skrytetråder fra. Hva ligger i ordet svært mange, 2, 3, 4, 5....10? 

Pkt. 3: Kjenner du meg så godt, at du kan tillegge meg tittelen overbeskyttende mor? Hadde jeg vært det, så hadde jeg ikke lagt ut innlegg på KG, for å spørre andre, hvordan jeg kan best hjelpe henne? 

Pkt 4: Du har rett i en ting ihvertfall, du kommer ALDRI til å få meg til å innrømme at jeg har oppdratt mine barn feil. Jeg har oppdrattt to svært omsorgsfulle barn (det er jeg helt sikkert ikke alene om), og selvstendige barn. Du kjenner verken meg eller mine barn, for å ha grunnlag til å si at det er min oppdragelse som det er noe galt med.Alle foreldrene oppdrar barna sine etter den oppdragelsen de syns er best for sine barn. Det at min datter innrømmer at hun savner oss litt, og dette ble x-tra forsterket i DE TO FØRSTE UKENE, ETTER AT HUN FLYTTET UT. Så hvis man som 18 åring ikke viser 100% glede, og selvstendighet, så har mor feilet? Er det virkelig sånn man beregner hvorvidt man klarer seg her i livet, og de to første ukene speiler, hvordan resten av studietiden blir. 

Skal ikke juge og si at jeg ikke savner henne. Skal heller ikke juge og si at huset føles litt tom etter henne, men vi ønsker at hun skal klare seg der hun er, og ble faktisk litt lei oss av å høre at hun savner oss. Vi ønsker ikke at hun skal lengte etter oss, selv om jeg mistenker at det var grunnet sykdom og slitenhet. Da var mamma kjekk å ha. Hun har faktisk gledet seg veldig til å flytte.

Så det er kun de barna som klarer seg fra dag en, som klarer seg her i livet. Vi syr ingen dunputer under armene til våre barn, selv 9 åringen, må klare seg selv i mange ting, fordi jeg nekter å gjøre ting for henne, som jeg vet hun kan klare selv. Det at 18-åringen sa hun ikke vil dra igjen, ble av oss forstått som at hun savner oss, ikke som at hun VIL IKKE DRA, hun vil være hos mor og far. 

 

En ting som jeg sliter med å forstå er hvor vanskelig det faktisk er på KG, å få fornuftige svar på sine spørsmål. Altså det man faktisk lurer på. De aller fleste bruker heller tiden til å fortelle deg hvor idiot du er, i demmes øyne. Hvordan du har feilet? Dette fordi DE ville jo aldri gjort noe tilsvarende. Dette fordi det er KUN deres tanker og deres metode som er riktig. Hvis det å gjøre ting for dine barn, å dulle litt med de når de er syke, gjør deg til en ubrukelig mor, så er det helt greit for meg å være den ubrukelige mora. Det at jeg passet på at hun fikk febernedsettende, nok drikke gjennom dagen, fylle opp saftflaske når den ble tom, gjør deg ubrukelig, så har jeg ikke noe imot å være den ubrukelige mora. Og det har jeg tenkt å fortsette med selv når de er 20 - 30 - 40+, og de tilfeldigvis er hjemme hos mor og far

 

Dere som faktisk har gitt meg svar på det jeg lurte på. Det er mye fornuftig i det dere har skrevet, og jeg tar det til meg. Og jeg er også like sikker som dere på at det er kun det nå i starten, og at ting vil gå seg til.

Anonymkode: 3a6cb...7a8

Var ikke så vanskelig å kjenne deg igjen, og jeg overdrev kraftig når jeg skrev at du har skrevet svært mange tråder, men du har i alle fall skrevet om datteren din og studiet hennes i mange tråder og med et sånt volum at mange oppfatter det som i overkant skrytete. (Etter jantelovstandard...) Nok om det.

Jeg vet at det kan være vanskelig å uttrykke seg skriftlig, men jeg synes du skriver på en måte der du stakkarsliggjør datteren din i de første innleggene. Det er nok dette mange reagerer på. Man peker på konkrete ting som du skriver, tolker det og svarer deg ut fra det. Jeg håper og regner med at datteren din klarer seg bedre enn det som det kan synes ut fra de første innleggene. Når du nå svarer på "kritikken" er det kun forsvar og ting som du selv har skrevet som andre har reagert på (jmf første fjerde og femte avsnitt i siteringen) er ikke flik du fremstiller det likevel. Da er det ikke rart at folk reagerer.

Jeg kjenner deg ikke godt, det er det ikke mange het som gjør, men ut fra det du skriver virker du overbeskyttende. Jeg har ingen grunnlag for å skrive at du er åpenbart overbeskyttende, så det beklager jeg. Men inntrykket jeg sitter igjen med er det. Bare det faktum at du har vært svært aktiv med å diskutere din datters vei ut av rede føler jeg underbygger det. 

Det jeg skrev om innrømmelse av feilet oppdragelse er også satt veldig på spissen selvfølgelig. Jeg håper og tror at datteren din kommer til å klare seg bra, men du burde kanskje begynne å bekymre deg litt mindre for det. Basert på denne og tidligere tråder skrev jeg det jeg skrev fordi kritikk aldri blir møtt med noe annet enn forsvarsposisjon og liten evne til å imøtegå synspunktene til de som er uenige med deg. 

Og ja, jeg mener fremdeles at en attenåring burde klare seg selv (som du nå skriver at hun gjør) og at hun burde glede seg til å komme seg hjem til sitt eget igjen. Jeg forventer ikke at alle klarer seg perfekt fra dag en. Den siste setningen i svaret til meg var ganske selvmotsigende.

Anonymkode: 4feac...3bc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sier at en 18 åring bør klare seg selv. Dummeste jeg hører, en 18 åring som akkurat har flyttet hjemmefra er da faktisk mer barn enn voksen. Hvis man har det greit hjemme med foreldre som alltid stiller opp, hva er da så fantastisk med å bo for seg selv? Så du mener at greie foreldre som stiller opp og duller for barna sine slik st de lengter hjem, har feilet i oppdragelsen? Det er faktisk en tillitserklæring overfor foreldrene det. Hadde som forelder blitt ørlite skuffet dersom poden min var bare glad for å ha flyttet hjemmefra. Da hadde nok tanken på feiling i oppdragelsen iallefall streifet meg...

Anonymkode: 64541...f8e

Nei, det er de ikke. Det skal ikke vært slik at prosessen med å bli voksen skal starte når de blir myndig, man skal gradvis gjøre barnet mer selvstendig, slik at de er klar for å stå på egne bein i slutten av tenåra en gang. 

Og samme hvor greie foreldre man har vil man sette pris på å bo for seg når man blir voksen nok til det, fordi det er en helt naturlig prosess her i livet. Det å bo hjemme hos mor og far slutter å være sjarmerende på et tidspunkt, uansett, eller er det noe galt et sted. (Eller du er italiensk...)

Anonymkode: 7a434...782

[AnonymBruker]

Den 22.8.2016 at 20.01, AnonymBruker skrev:

Enig. Hun vil jo bli vant til det,men det er jo ingenting galt i å vise litt ekstra omsorg og vise at man er der for henne akkurat nå.

Som jeg skrev før,så er jeg over 30,men mine foreldre har tatt mer kontakt og vist meg mer støtte nå siden de vet at dette er vanskelig. Selvsagt klarer jeg meg og alt det der,men det er jo fint å vite at man har noen som bryr seg,tenker på en og er villig til å hjelpe om man trenger det.

Det er jo alltid en overgang når man flytter og begynner på noe nytt,men spesielt for noen som nettopp har flyttet hjemmefra. Noen er jo også mer følsomme og lengter da kanskje mer hjem enn andre. Ikke noe galt i det

Anonymkode: 3d69e...275

Jeg tenker at det også har noe å si på om de lett får venner og et nettverk. Hvis de ikke er så utadvente så kan det med nettverk ta litt lenger tid, å det er klart at savnet etter de der hjemme blir større da. 

Den 22.8.2016 at 20.51, Spiteful skrev:

Morsomt at når man er 17 så er man ung og umoden, men så fort vi fyller 18 er vi olutselig voksne og modne nok til å ta vare på oss selv og leve alene etter 18 år med flere mennesker rundt seg hver dag.

Kjenner jeg er dritglad for at jeg ikke er opprinnelig norsk. Dere nordmenn kaster jo nærmest ut barns deres når de fyller 18! Klart en på 18 skal måtte kunne ta vare på seg selv, men herregud noen er mer sårbare og redde.

Personlig sitter og med tårere nedover skinna når jeg leser dette. Klart det blir digg å flytte hjemmefra (går vg3), men faen jeg kommer til å savne mamma og pappa som alltid var tilgjengelig 24/7. Jeg har alltid vært redd og usikker av meg grunnet vanskelig barndom på skolen. Det at jeg alltid har hatt et hjem og trygge mennesker å dra hjem til har vært beroligende. Når jeg brått skal bo på kollektiv ellerno flere timer unna hjemme kommer det til å bli vanskelig å ikke se de to menneskene i livet mitt som alltid har vært der for meg. Klart jeg kan ta ansvar og gjøre ditt og datt. Jeg er voksen! Men å brått være alene i en verden med 7 milliarder mennesker flere timer unna det kjente hjemmet sitt kan være dritskummelt!

Ærlig talt har ikke folk emosjoner? Er dere helt emosjonløse? Glemt hvordan det er å være ung? Er dere så drittlei ungene deres at dere kaster dem på dør så fort de fyller 18? De er fortsatt barna DERES og det vil vi alltid være. 10, 20 eller 30 år - Vi vil alltid trenge våre foreldre. 

Kjenner at jeg blir provosert av innlegget ditt. Vanlig at vi nordmenn kaster ut barna våre. Hvor i alle dager har du det fra? Bortsett fra de 6 tilfellene du kjenner til da. 

Våre barn får ihvertfall selv lov til å velge hva de vil studere, og hvor. Ja, de får sågar velge sin ektefelle/ partner selv. Mens dere utlenninger må ta til takke med en gammel fetter fra hjemlandet deres. 

Du er rett og slett rasist, og jeg skjønner ikke hva du og din familie gjør i Norge hvis nordmenn er så forferdelige - ja bortsett fra å nyte godt av vår velstand og trygdeytelser. 

13 timer siden, Spiteful skrev:

Du kan ikke nekte for at mange blir kasta ut. Og det er like rasistisk som at "alle innvandrere går på nav" - Det er ikke rasistisk. Jeg nekter ikke for at utlendinger svindler Norge pg går på NAV og du kan ikke nekte for at mange faktisk blir kastet ut.

6 av mine venner har fått beskjed fra sine foreldre om at de må flytte ut snarest mulig. Alle i alderen mellom 18 til 23. Er det riktig? Mine foreldre er jo nærmest irriterte over at jeg må flytte ut for å studere, og forventer at jeg dkal flytte tilbake hjem etter studie, uansett hvor gammel jeg er. Det har med kultur å gjøre. I mitt hjemland er det vanlig å bo hos foreldrene frem til man er klar for å flytte ut/får kjæreste

Men nå er dere i Norge, og da må dere respektere den norske kulturen. Jeg sier ikke at dere skal leve som oss, men sleng ihvertfall ikke dritt om vår kultur og levesett. Er det for galt så er det bare for dere å dra tilbake til hjemlandet deres. Men der er jo ikke Nav...

Anonymkode: a3474...e08

[Spiteful]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det også har noe å si på om de lett får venner og et nettverk. Hvis de ikke er så utadvente så kan det med nettverk ta litt lenger tid, å det er klart at savnet etter de der hjemme blir større da. 

Kjenner at jeg blir provosert av innlegget ditt. Vanlig at vi nordmenn kaster ut barna våre. Hvor i alle dager har du det fra? Bortsett fra de 6 tilfellene du kjenner til da. 

Våre barn får ihvertfall selv lov til å velge hva de vil studere, og hvor. Ja, de får sågar velge sin ektefelle/ partner selv. Mens dere utlenninger må ta til takke med en gammel fetter fra hjemlandet deres. 

Du er rett og slett rasist, og jeg skjønner ikke hva du og din familie gjør i Norge hvis nordmenn er så forferdelige - ja bortsett fra å nyte godt av vår velstand og trygdeytelser. 

Men nå er dere i Norge, og da må dere respektere den norske kulturen. Jeg sier ikke at dere skal leve som oss, men sleng ihvertfall ikke dritt om vår kultur og levesett. Er det for galt så er det bare for dere å dra tilbake til hjemlandet deres. Men der er jo ikke Nav...

Anonymkode: a3474...e08

Hahahahahah gifte meg med en gammel fetter? Jeg har norsk kjæreste som jeg har vært sammen med i 2 år nå. Foreldrene mine elsker han mer enn meg nesten.

Jeg skal forresten studere i England med kjæresten, så jeg får også lov til å velge studie selv. 

Er jeg fortsatt ikke godt intergrert i Norge? Min mor er sykepleier og min far er oversetter. Ikke kom her å si vi skal dra tilbake til hjemlandet vårt.

 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det også har noe å si på om de lett får venner og et nettverk. Hvis de ikke er så utadvente så kan det med nettverk ta litt lenger tid, å det er klart at savnet etter de der hjemme blir større da. 

Kjenner at jeg blir provosert av innlegget ditt. Vanlig at vi nordmenn kaster ut barna våre. Hvor i alle dager har du det fra? Bortsett fra de 6 tilfellene du kjenner til da. 

Våre barn får ihvertfall selv lov til å velge hva de vil studere, og hvor. Ja, de får sågar velge sin ektefelle/ partner selv. Mens dere utlenninger må ta til takke med en gammel fetter fra hjemlandet deres. 

Du er rett og slett rasist, og jeg skjønner ikke hva du og din familie gjør i Norge hvis nordmenn er så forferdelige - ja bortsett fra å nyte godt av vår velstand og trygdeytelser. 

Men nå er dere i Norge, og da må dere respektere den norske kulturen. Jeg sier ikke at dere skal leve som oss, men sleng ihvertfall ikke dritt om vår kultur og levesett. Er det for galt så er det bare for dere å dra tilbake til hjemlandet deres. Men der er jo ikke Nav...

Anonymkode: a3474...e08

TS her.

Jeg syns i utg.pkt at du blander inn ting som ikke har noe å gjøre i denne tråden. Når du først har gjort det så vil jeg svare på det, selv om det ikke er myntet på meg. 

Hele verden er ikke muslimsk, så de aller aller aller fleste "utlendinger" gifter ikke seg med sine fettere.

Nordmenn av utenlandsk opprinnelse har like stor rett til å ha egne meninger som etnisk nordmenn. Noen ganger vil deres meninger være det flesteparten av etnisk norske står for, og noen ganger vil det være i den andre retningen, altså hva flesteparten av "utlendingene" står for. Det skal ikke være slik at når en ikke-etnisk nordmann mener ting som er riktig for de etniske nordmenn, så er de velkomne til å være, men så fort de mener noe annet, så er det likestilt med at de mener Norge er fælt, og da må de reise hjem. 

Jeg syns nesten det du skriver at ikke-etniske nordmenn kun er i Norge for å nyte godt av norske trygdeytelser. Jeg personlig oppfatter det rasistisk. De aller fleste ikke-etniske nordmenn jobber og står på og betaler skatt, mange av de som ikke gjør det, ønsker å gjøre det, men får bare ikke jobben. De som ønsker å nave (ja de finnes de, det er jeg enig i), finnes også, både blant etniske og ikke-etniske nordmenn. Den dagen de trenger trygdeytelser, eks. de blir syke og trenger sykemelding, eller blir enda verre og blir ufør, og trenger uføretrygd, så er de også like glad for at de bor i et land hvor deres helse ikke ivaretas etter størrelsen på deres lommebok, eller hvor en sykdom eller uførhet er ikke ensbetydende med finansiell katastrofe for deg og dine. 

Det finnes feil i alle verdens religioner og kulturer inkl norsk. Alle har rett til å uttale seg om positive og negative sider i sin egen eller en annens kultur, da sier ikke jeg å slenge dritt. Å snakke dritt er respektløs og hører ikke hjemme i en hvilken som helst kultur eller religion. 

 

Ellers så anbefaler jeg at de som ønsker å snakke om verdens religioner eller kulturer, oppretter egen tråd om det. Det hører ikke hjemme i denne tråden. 

Anonymkode: 3a6cb...7a8

[AnonymBruker]

Den 22. august 2016 at 9.09, AnonymBruker skrev:

 Det er vel sant da?

 Når man er atten år gammel, så burde man faktisk klare å gå til butikken (og kjøpe seg mat) på egen hånd...

Anonymkode: a76af...2b3

Jeg hater mennesker som deg!

Anonymkode: 4daef...b53

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sier at en 18 åring bør klare seg selv. Dummeste jeg hører, en 18 åring som akkurat har flyttet hjemmefra er da faktisk mer barn enn voksen. Hvis man har det greit hjemme med foreldre som alltid stiller opp, hva er da så fantastisk med å bo for seg selv? Så du mener at greie foreldre som stiller opp og duller for barna sine slik st de lengter hjem, har feilet i oppdragelsen? Det er faktisk en tillitserklæring overfor foreldrene det. Hadde som forelder blitt ørlite skuffet dersom poden min var bare glad for å ha flyttet hjemmefra. Da hadde nok tanken på feiling i oppdragelsen iallefall streifet meg...

Anonymkode: 64541...f8e

Herlighet. Jeg flyttet selv hjemmefra da jeg akkurat hadde fylt 16 år. Gikk da fint med meg, og jeg hadde det da veldig greit hjemme selv om jeg flytta. Var bare moden for å flytte ut, og veldig glad for at jeg gjorde det. Nå hadde jeg dog såpass med oppdragelse at jeg kunne det meste jeg trengte å kunne for å bo for meg selv, og har lært i oppdragelsen at det er viktig å være selvstendig og ha litt bein i nesa. 

Jeg synes at det er da måte på hvor mye puter som skal syes under armene på en 18.åring. En 18-åring er ikke noe barn, og det må du nesten prøve å forstå. 

Jeg er nå 20 og midt i bacheloren min og jeg har til og med funnet meg en mann. Jeg som i følge deg bare var et barn for 2 år siden.  

Anonymkode: d7916...0cc