Gå til innhold

18-åring på hybel for å studere og som savner oss


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min18-år gamle datter flyttet nylig for seg selv, for å studere. Hun har gr sin unge alder, aldri bodd for seg selv. Hun liker studiene hun har kommet inn på, blitt kjent med noen jenter via fadderuka. Hun har spist svært lite varierende da hun rett og slett ikke har hatt tid til å  dra innom butikken, som ligger 700-800 meter, på motsatt side enn hvor campusen ligger. Uka etter ble hun syk, med feber, sår hals. Og denne helgen kom hjem, fortsatt syk. Jeg som alltid duller med mine syke barn. 

Da hun reiste igår sa hun flere ganger at hun vil ikke dra. På en liten småbarnsmåte. Hun sa det på en morsom måte, men jeg la merke til realiteten i øynene hennes. Hun savner oss, og har ikke helt funnet plassen sin enda, og da hun ble syk i tillegg måtte hun passe på seg selv, opp å finne seg drikke og medisiner selv. Det kan være at når hun nå var syk så følte hun seg alene. 

Hun er normalt en moden 18-åring. Flink på skolen. Hun har følt seg klar til å flytte ut og sett frem til det. Jeg tror altså at da hun ble syk, så skjærte det seg. 

Noen foreldre som har opplevd det samme? Hvordan kan jeg veilede henne i å stole på seg selv? Jeg har ikke lyst til å si suck it up, du er 18, det er på tide. Hun er jo bare 18, man er ikke bare 100% ok fra dag én. Hun har flyttet på universitetet ca to timer unna oss. Én av tingene vi tenkte var å besøke henne hver helg, inntil hun føler det ikke er nødvendig lengre. Hun har eksamen allerede i oktober, så det kan bli ganske kort tid til at hun selv sier at hun ikke har tid til oss. 

Noen forslag? Ønsker å hjelpe henne i klare seg selv. 

Anonymkode: 3a6cb...7a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis du har flere barn burde du i hvert fall legge bedre til rette for at de klarer seg når de flytter hjemmefra for å studere. Til og med 6-åringen min klarer å finne seg drikke selv når han er syk (med mindre han er så syk at han må på sykehus) og i løpet av et par år regner jeg med at han kan ta medisiner på egenhånd også. 

Anonymkode: c3544...627

  • Liker 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vent å se nå.. mest sannsynlig går dette bra helt av seg selv.. Husker godt at jeg ikke var så glad i den brå overgangen, fra å bli dulla med hjemme til å plutselig klare meg helt selv. Men det gikk seg til! Syns det høres koselig ut å besøke i helgene.. Gjorde foreldrene mine også i starten.  Fylte opp kjøleskapet mitt ;-) Dette går nok sikkert bra skal du se! 

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djeezez. Hun er 18 år og oppfører seg som et barn. Her har du nok sviktet litt på å dulle for mye med henne

Anonymkode: 79ad3...9b1

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud....

Anonymkode: 05970...740

Og poenget ditt er? 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har flere barn burde du i hvert fall legge bedre til rette for at de klarer seg når de flytter hjemmefra for å studere. Til og med 6-åringen min klarer å finne seg drikke selv når han er syk (med mindre han er så syk at han må på sykehus) og i løpet av et par år regner jeg med at han kan ta medisiner på egenhånd også. 

Anonymkode: c3544...627

TS her. 

Jeg har aldri dullet med mine barn, de har måttet gjøre mye selv, vant til å klare seg selv. Det eneste dullingen jeg har gjort har vært når de har vært syke, alle liker å bli dullet med, når de er syke. Hvor står det at hun ikke klarer å finne noe selv? Hun klarer alt selv, bare at hun savner oss, og følelsen er blitt forsterket av at hun har ligget der alene med feber og følt seg alene. 

Det er ikke noe galt i at den bråe overgangen til voksenlivet og plutselig være alene, kan være litt vanskelig og emosjonelt for mange. 

Anonymkode: 3a6cb...7a8

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

19 minutter siden, Gumman87 skrev:

Vent å se nå.. mest sannsynlig går dette bra helt av seg selv.. Husker godt at jeg ikke var så glad i den brå overgangen, fra å bli dulla med hjemme til å plutselig klare meg helt selv. Men det gikk seg til! Syns det høres koselig ut å besøke i helgene.. Gjorde foreldrene mine også i starten.  Fylte opp kjøleskapet mitt ;-) Dette går nok sikkert bra skal du se! 

Takk for et godt svar. Jeg regner med at det går seg til, hun er en fornuftig og moden 18-åring, så det går helt sikkert greit. Helgetur de helgene vi kan, far jobber tredje hver helg. Fylle kjøleskapet som du sier. 

Anonymkode: 3a6cb...7a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går bra! :) Når studiene begynner skikkelig og hun er frisk kommer dere ikke til å høre noe. Kanskje dere ikke skal besøke eller få besøk den neste helga? Sånn at hun får prøve seg litt mer selv? Dette går strålende!

Anonymkode: 31e35...9d5

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg godt jeg ts! 

Selv om datteren din nå er 18, myndig og voksen så er det en stor omvelting i livet å flytte hjemmefra for første gang. Og det er aldri no kjekt å være dønn alene når man er syk, iallefall ikke hvis hun i tillegg har hjemmelengsel. Herlighet, jeg selv er voksen og de gangene jeg er syk så er det koselig om mannen min duller litt med meg, koker en kopp te og lurer på om han skal kjøpe med noe på butikken som frister en dårlig appetitt. Samme gjør jo jeg med han hvis han er syk. 

Bor hun helt alene eller bor hun i kollektiv? 

Datteren min flyttet også for å studere nå. Og hun savner oss. Hun savner iallefall kattene, kanskje mere enn hun savner oss ;) Som datteren din ble hun også syk rett etter at hun flyttet, det ble noen telefoner til meg der jeg hørte på henne at hun hadde hjemlengsel. 

Jeg glemmer aldri den dagen vi kjørte flyttelasset hennes og hjalp henne å komme i orden... Hun satt på sengen sin og sa med tynn stemme at det ble så rart at jeg og pappaen hennes skulle kjøre hjem igjen uten at hun skulle være med. Herregud, jeg grein hele veien hjem! 

Selv om de er voksne og myndige så er de jo barna våre. Vi får bare håpe på at vi har gjort en god nok jobb sånn at de står på egne bein og tar fornuftige valg. 

Men det går seg til. Nå har mi si snart bodd for seg selv i 2 uker. Hun var hjemme for første gang nå i helga pga det var ikke så mye som skjedde med faddergruppa denne helga. Nå til helga derimot er det mye som skjer og hun kommer ikke hjem. Og det er helt greit, det er viktig at hun er på studiestedet sitt i helgene og får være med på det sosiale som skjer og blir mere kjent og integrert. 

Jeg ville ikke ha dratt på besøk til henne hver helg hadde jeg vært deg. Det er viktig for henne å ha helgene sine der hun studerer uten mammaen sin. Hun blir kjent med andre studenter, og det er viktig at hun blir mere selvstendig. 

Det er kjipt å klippe navlestrengen, men på et punkt så må man bare. 

Det går bra ts :)

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et godt svar. Jeg regner med at det går seg til, hun er en fornuftig og moden 18-åring, så det går helt sikkert greit. Helgetur de helgene vi kan, far jobber tredje hver helg. Fylle kjøleskapet som du sier. 

Anonymkode: 3a6cb...7a8

Fylle kjøleskapet er bra :)

Det gjorde vi også. Tok en real handlerunde da vi kjørte flyttelasset, både ferskvarer og frossenvarer. Handlet inn oppskjært brød som jeg delte opp i mindre porsjoner og puttet i fryseren. Tørrvarer i skapene. Og litt ekstra godt snacks som jeg vet hun liker. 

Handlet også inn ting som paracet, ibux, plaster, halstabletter.. som kom godt med siden hun ble syk rett før studiestart. 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt vanlig :) Jeg som 30-åring blir også mammasyk da jeg er dårlig :) (Og jeg har en tiåring selv!)

Støtt henne i at dette går bra, ta en tur og fyll opp kjøleskap og tørrskap. Vær streng og si at næring er viktig. Samtidig som du forstår at hun savner dere og så oppmuntrer du til å se hvordan ting går. Blir det for ille og hun vil hjem, ikke døm, men muntre opp til at det går ann å prøve igjen neste år. (Man ødelegger ikke livet av det) 

Uansett, jeg ville ikke vært så bekymret. Snakk med henne i telefonen når hun ønsker det, lytt på gråt og savn, støtt og muntre opp og tenk at det er helt vanlig. :) 

Anonymkode: f00fa...1d9

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest noe tilfeldig
59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud....

Anonymkode: 05970...740

Unødvendig kommentar. Helt normalt at en 18åring "alene i verden" savner hjemmet sitt. Til TS: så har du fått mange gode tips her med både å besøke og fylle kjøleskap. Send sms ofte og støtt henne. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 18 men i samme by som foreldrene mine, og jeg valgte faktisk bort å starte opp studier i andre byer fordi jeg var ikke klar for å flytte så langt unna helt alene. Ble da både utdannelse og "folk" av meg også til slutt. Og sist men ikke minst: det er flott å lese at en 18åring fortsatt har så nær og god tilknytning til familien sin. Det er mer enn nok av sjebner her å lese om på KG, hvor familiebånd er kuttet og ødelagt, grunnet dårlige relasjoner. Så tommelen opp til TS! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skjønner datteren din veldig godt, det er nok en brå overgang fra hjemmets lune rede til det å ligge for seg selv helt alene på en fremmed plass. Jeg opplevde det samme da min datter flyttet for seg selv, og kan trøste deg med at det nok bare er i begynnelsen hun føler det sånn. Selv om hun er 18 år er hun ikke helt voksen (joda, vil nok mange si, men ikke alle er bråvoksen fra den dagen de fyller 18 år) og det vil alltid være godt å ha omtanken fra foreldre selv om det bare er en vanlig forkjølelse med småfeber osv. Datteren vår bodde omtrent like langt unna, men med lang avstand til butikk (og ikke noe apotek i nærheten, bor langt nord med lange avstander) så løsningen for oss ble å kjøre med medisiner, samt næringsrik mat. Kanskje det er litt dulling, men samtidig er det heller ikke lett å ha en umoden 18 åring på tråden med gråten i halsen - og full i feber. 

Nå har det godt noen år siden førstemann flyttet ut, og det gikk helt fint. Over tid vil de lære å ordne seg selv, og å bli mer selvstendig. Jeg var like gammel da jeg flyttet for meg selv, men jeg flyttet over 60 mil og husker godt at det var tøft i begynnelsen...

Anonymkode: cca1e...33f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, skruf skrev:

Jeg forstår deg godt jeg ts! 

Selv om datteren din nå er 18, myndig og voksen så er det en stor omvelting i livet å flytte hjemmefra for første gang. Og det er aldri no kjekt å være dønn alene når man er syk, iallefall ikke hvis hun i tillegg har hjemmelengsel. Herlighet, jeg selv er voksen og de gangene jeg er syk så er det koselig om mannen min duller litt med meg, koker en kopp te og lurer på om han skal kjøpe med noe på butikken som frister en dårlig appetitt. Samme gjør jo jeg med han hvis han er syk. 

Eksakt mitt poeng. Jeg duller med de, når de er syke, og uansett hvor gamle de nå er blitt. Det var nok det hun savnet. 

Bor hun helt alene eller bor hun i kollektiv? 

Studentbolig. Deler bad og kjøkken med en person til, i en såkalt dublett

Datteren min flyttet også for å studere nå. Og hun savner oss. Hun savner iallefall kattene, kanskje mere enn hun savner oss ;) Som datteren din ble hun også syk rett etter at hun flyttet, det ble noen telefoner til meg der jeg hørte på henne at hun hadde hjemlengsel. 

Jeg glemmer aldri den dagen vi kjørte flyttelasset hennes og hjalp henne å komme i orden... Hun satt på sengen sin og sa med tynn stemme at det ble så rart at jeg og pappaen hennes skulle kjøre hjem igjen uten at hun skulle være med. Herregud, jeg grein hele veien hjem! 

Selv om de er voksne og myndige så er de jo barna våre. Vi får bare håpe på at vi har gjort en god nok jobb sånn at de står på egne bein og tar fornuftige valg. 

Men det går seg til. Nå har mi si snart bodd for seg selv i 2 uker. Hun var hjemme for første gang nå i helga pga det var ikke så mye som skjedde med faddergruppa denne helga. Nå til helga derimot er det mye som skjer og hun kommer ikke hjem. Og det er helt greit, det er viktig at hun er på studiestedet sitt i helgene og får være med på det sosiale som skjer og blir mere kjent og integrert. 

Jeg ville ikke ha dratt på besøk til henne hver helg hadde jeg vært deg. Det er viktig for henne å ha helgene sine der hun studerer uten mammaen sin. Hun blir kjent med andre studenter, og det er viktig at hun blir mere selvstendig. 

Vi hadde jo ikke tenkt å ta tur hver helg, sånn i utg.pkt, men nå vurderer vi det som mulighet, hvis det blir nødvendig. Uansett så må vi til helgen ihvertfall, da vi har kjøpt en fryser til henne, og må bort til helgen og få den på plass, og fylle den og kjøleskapet litt. :) 

Det er kjipt å klippe navlestrengen, men på et punkt så må man bare. 

Ja :( 

Det går bra ts :)

 

23 minutter siden, skruf skrev:

Fylle kjøleskapet er bra :)

Det gjorde vi også. Tok en real handlerunde da vi kjørte flyttelasset, både ferskvarer og frossenvarer. Handlet inn oppskjært brød som jeg delte opp i mindre porsjoner og puttet i fryseren. Tørrvarer i skapene. Og litt ekstra godt snacks som jeg vet hun liker. 

Handlet også inn ting som paracet, ibux, plaster, halstabletter.. som kom godt med siden hun ble syk rett før studiestart. 

Jeg har også gitt henne råd om hvordan få maten til å vare lengre, hvordan lage porsjonpakninger av middager (eks. aluminiumfolie med en fiskefilet, litt frosnegrønnsaker, lett krydder og smør) ha de i fryser, og hive de i ovnen når man kommer hjem fra skolen. paracet, ibux og førstehjelpskrin med tempmåler var på plass fra dag en. Tenkte at dette vil hjelpe henne i starten, før hun venner seg til å klare seg helt selv.

4 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Unødvendig kommentar. Helt normalt at en 18åring "alene i verden" savner hjemmet sitt. Til TS: så har du fått mange gode tips her med både å besøke og fylle kjøleskap. Send sms ofte og støtt henne. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 18 men i samme by som foreldrene mine, og jeg valgte faktisk bort å starte opp studier i andre byer fordi jeg var ikke klar for å flytte så langt unna helt alene. Ble da både utdannelse og "folk" av meg også til slutt. Og sist men ikke minst: det er flott å lese at en 18åring fortsatt har så nær og god tilknytning til familien sin. Det er mer enn nok av sjebner her å lese om på KG, hvor familiebånd er kuttet og ødelagt, grunnet dårlige relasjoner. Så tommelen opp til TS! 

Takk :) 

Anonymkode: 3a6cb...7a8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magnifiq

Sånn er det bare. Enkelt og greit. Hun har jo akkurat flyttet til et nytt sted.

Jeg tenker det er viktig at hun bruker helgene til å bli kjent med folkene rundt seg, ikke på besøk av mamma.

 

Sånn ellers, så kunne du kanskje bestilt litt mat på kolonial.no til henne, om du har lyst til å hjelpe henne litt med den biten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

 Suck it up.

 Hun burde være voksen nok til å klare seg selv.

Anonymkode: a76af...2b3

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Suck it up.

 Hun burde være voksen nok til å klare seg selv.

Anonymkode: a76af...2b3

Føles det kult å være så tøff?

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, skruf skrev:

 Føles det kult å være så tøff?

 Det er vel sant da?

 Når man er atten år gammel, så burde man faktisk klare å gå til butikken (og kjøpe seg mat) på egen hånd...

Anonymkode: a76af...2b3

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Unødvendig kommentar. 

Det syns jeg ikke. Det oppsummerte alt det jeg tenkte etter å ha lest HI. 

Anonymkode: 05970...740

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...