Kreve full omsorg for barn, hva skal til?

[AnonymBruker]

Far til mine to barn er ekstremt ufin og rent ut ondskapsfull mot meg til tider. Da vi var gift, gjorde han så og si ingenting hjemme, selv om vi snakket om det flere ganger at vi burde dele på oppgaver. Da jeg i løpet av en krangel, sa at jeg skulle skrive en mail til hans mor og søsken for å fortelle hvordan han egentlig er(de eneste han har noen som helst respekt for, og er livredd for at de skal vite han er lat og tiltaksløs), reagerte han med å ringe politiet og anklage meg for å være ustabil og en fare for meg selv og barna! Politiet kom til leiligheten, utrolig ubehagelig og sønnen min husket dette i flere år etterpå. Politiet var hyggelige, ikke noe galt å si om dem, men at han gikk så langt som å ringe politiet og gi faen i hva det ville sende av signaler til sønnen vår(datteren vår var baby da og ble ikke påvirket), var ekstremt.

Han sendte også en laaaaang mail til barnevernet, med samme beskyldninger. Familien min ble jo sjokkert over dette, og alle mine søsken, svigerinner og svoger, var forberedt på å snakke med barnevernet og forklare hvordan ting var. Det ble heldigvis ikke nødvendig, da de skjønte hvor landet lå på egen hånd.

Vi ble separert, og senere skilt.

Jeg har hovedomsorg, de er hos far ca. annenhver helg. Noen ganger kommer han på besøk og er "barnevakt" om jeg har noe jeg må gjøre på jobb kveldstid (sjelden).

Samarbeidet vårt har vært greit, men med jevne mellomrom blir jeg forbannet over stygge mailer han skriver til meg (og iblant skriver han upassende, totalt meningsløse mailer til rektor og lærere på mine barns skole -det gikk så langt som at rektor meldte fra til barnevernet, og konklusjonen fra dem var at de anbefaler at barna absolutt ikke har mer samvær med barn enn per i dag. Rektor, lærere og SFO-ansatte gav positive kommentarer om meg til barnevernet, mens samtlige hadde negative ting å si om barnefar).

Han har snakket stygt om meg til alle i sin familie (som har blokkert og fjernet meg fra facebook, ja, en bagatell, men sier litt, mens han forventer at min familie skal ha kontakt med ham, latterlig).

Det har vært masse episoder hvor han har truet med å melde meg til barnevernet fordi jeg og han har kranglet, og fordi han bare vil være jævlig virker det som. Men han fatter visst ikke at barnevernet er positive til meg, og negative til ham.

Vi flyttet fra hverandre for fire år siden, og han har ikke betalt ene eneste krone i barnebidrag. Han tjener ikke nok, men jeg ønsker å kunne kreve det uansett, spesielt med tanke på hans mildt sagt ekle oppførsel.

Nå nylig oppstod enda en skikkelig ubehagelig og ekkel episode:

Datteren min hadde en venninne på overnattingsbesøk, som gikk greit bortsett fra en ting: Hun og venninnen tok en børste fra badet som var min. Jeg er 100% sikker på dette. Sa at de skulle finne den, og gi den tilbake til meg. Først nektet de å ha tatt og gjemt den, men så begynte de å lete. De fant den ikke. Jeg sa litt strengt at slikt gjør man bare ikke, man kan ikke ta noe fra andre. Da begynte venninnen å gråte, men det gav seg fort og jeg sa at de kunne lete mer etter den neste morgen.

Neste morgen fant de den ikke, og venninnen ble hentet. Nevnte det kort, men ikke noe mer. Da hun hadde dratt, konfronterte jeg datteren min og sa jeg var skuffet over henne, at hun tok noe fra meg, at det er tyveri. Barnefar kom på besøk senere på dagen, og datteren min var akkurat da sint og gråt fordi jeg "tvang" henne til å lete etter børsten, og sa at hun ikke får ha mer overnattingsbesøk om hun stjeler.

Barnefar mente jeg var slem og "ekstrem." Senere skrev han igjen en lang og ekkel e-mail(som han har gjort mange ganger gjennom årene), hvor han bl.a. sa at han ikke blir overrasket om venninnens mor melder meg til barnevernet fordi jeg fikk datterens hennes til å gråte, at jeg visstnok "hater" datteren vår, og at han er bekymret for hennes psykiske og fysiske trygghet når hun er sammen med meg!!!! Skrev mye mer, men avsluttet med at han håper jeg i fortsettelsen tar meg sammen og begynner å bli kjærlig og snill mot henne i stedet. WTF?!

Kom også med indirekte trusler om barnevernet, igjen, i forbindelse med at jeg ikke "vil ha på meg" slike anklager, hverken i privatlivet eller når det gjelder jobben.

Jeg er bare så drittlei hans mange år med stygge, ekle indirekte trusler, løgnaktige påstander og anklager. Han har baksnakket med så til de grader overfor sin familie at ingen av dem har kontakt med meg lenger (ikke at jeg ønsker eller trenger kontakt med dem, men at han gjør sånt er så ekstremt og ondskapsfullt -han har blant annet påstått at jeg, fordi jeg ville skilles, ødela barnas liv og utsetter barna for alle mulige risikoer for alt fra alkoholisme, dårlige skoleresultater, mobbing og alt mulig, med masse l inker til diverse "nyhetsartikler" etc.).

Problemet nå er jo at jeg er ganske sikker på at han kommer til å baksnakke med overfor barna våre også, når han er alene med dem. Jeg ønsker derfor å søke om samvær med tilsyn, eventuelt full omsorg.

 

Kan ikke skrive alle detaljer i frykt for å bli gjenkjent, men er jeg helt paranoid og på jordet, eller er barnefar stygg og unødvendig ondskapsfull her?

 

Sorry, ble litt lengre enn jeg tenkte.

Anonymkode: a072f...e67

[stan]

Ut fra det du skriver er jeg usikker på om det er grunn til å få foreldreansvaret alene. Det virker som samarbeidet om barna går bra, og at barna ønsker kontakt med og samvær med far. 

Disse lange epostene han skriver er ubehagelige for deg, men kanskje ikke for barna? 

Jeg tror heller det kan være mulig å anmelde ham for disse. Han sprer løgner og usannheter om deg. 

Men hva mente barnevernet om samværet med far? Du skriver at de mente det ikke burde bli mer, men var det greit det som er? 

Det jeg ser for meg, er at far som forvalter sannheten som det passer ham, kanskje gjør det også overfor barna. Med alderen blir de flinkere til å skjønne det. Opplever du noe slikt, at far lyver overfor barna, gjerne med baksnakking om deg? 

 

Jeg fikk foreldreansvaret alene i retten. Min eks var ikke veldig ulik din, men det var manglende vilje til til samarbeid og ikke minst barnets  tydelige beskjed, som gjorde utslaget. 

[AnonymBruker]

Altså, han virker ganske ustabil. Men du virker også å være litt spesiell. True han med å sladre til hans mor om at han ikke hjelper til hjemme? Det er spesiellt..

Og hvordan VET du at jentene tok børsten? Syntes ikke du burde brukt hele kvelden og neste dag på å mase om en børste når du ikke engang har bevis. Og få venninnen til din datter til å gråte? Stakkars barn. Slike ting gjorde min mor, hang seg opp i sånne ting men brydde seg aldri om mine følelser, og det resulterte i at jeg fryktet henne i hele oppveksten. 

Så ja, vet ikke helt hva som er best her jeg..

Anonymkode: 79c7c...eb9

[AnonymBruker]

Jeg har vært i lignende situasjon. Jeg tenker derimot at dersom han er god nok til å passe barna når han skal noe, er han god nok til å ha foreldreansvar. Bruk underbevisstheten din til å hjelpe deg. Hadde du droppet alt av andre ting bare fordi du fryktet fars innvirkning på barna, hadde jeg heller vurdert å gått for omsorg alene.

Anonymkode: e053d...19f

[AnonymBruker]

6 timer siden, stan skrev:

Ut fra det du skriver er jeg usikker på om det er grunn til å få foreldreansvaret alene. Det virker som samarbeidet om barna går bra, og at barna ønsker kontakt med og samvær med far. 

Disse lange epostene han skriver er ubehagelige for deg, men kanskje ikke for barna? 

Jeg tror heller det kan være mulig å anmelde ham for disse. Han sprer løgner og usannheter om deg. 

Men hva mente barnevernet om samværet med far? Du skriver at de mente det ikke burde bli mer, men var det greit det som er? 

Det jeg ser for meg, er at far som forvalter sannheten som det passer ham, kanskje gjør det også overfor barna. Med alderen blir de flinkere til å skjønne det. Opplever du noe slikt, at far lyver overfor barna, gjerne med baksnakking om deg? 

 

Jeg fikk foreldreansvaret alene i retten. Min eks var ikke veldig ulik din, men det var manglende vilje til til samarbeid og ikke minst barnets  tydelige beskjed, som gjorde utslaget. 

Barnevernet var ganske negative til fars samvær, blant annet fordi min sønn aldri vil besøke av egen fri vilje, og iblant gråter.  De mente samvær med far også kan reduseres, men absolutt ikke økes. Barnevernet mener jeg representerer det trygge og stabile for barna, og de ønsker mest å være her.

Pga det med tyveriet av børsten min, skrev altså far en lang og vanvittig Mail hvor han til og med sier at min datter psykiske og fysiske trygghet er truet sammen med meg. Sånne grotesoske løgner har han skrevet om meg i Mail til barnevernet og skolen tidligere, med motsatt resultat enn hva ønsket denne ondskapen skulle føre til.

 

Sønnen min har sagt at far liker søsteren bear, og at de begge blir overlatt til seg selv når de skal ta et bad. Da pleier var å sette seg ved pcen på kjøkkenet og skrive innlegg i kommentarfelter og mener det er svært viktig for barnas fremtid at han gjør nettopp dette. Totalt latterlig og meningsløst.

 

 

 

 

Anonymkode: a072f...e67

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, han virker ganske ustabil. Men du virker også å være litt spesiell. True han med å sladre til hans mor om at han ikke hjelper til hjemme? Det er spesiellt..

Og hvordan VET du at jentene tok børsten? Syntes ikke du burde brukt hele kvelden og neste dag på å mase om en børste når du ikke engang har bevis. Og få venninnen til din datter til å gråte? Stakkars barn. Slike ting gjorde min mor, hang seg opp i sånne ting men brydde seg aldri om mine følelser, og det resulterte i at jeg fryktet henne i hele oppveksten. 

Så ja, vet ikke helt hva som er best her jeg..

Anonymkode: 79c7c...eb9

Støtter denne.

Det å true med å utlevere han på til hans foreldre og søsken er ikke greit i det hele tatt, det at han kontaktet politiet da var på sin plass og du har deg selv å takke for akkurat det.

Så følger et lengre innlegg hvor du klager over hans lengre innlegg. Javel.

Du vil kreve mer penger, ikke fordi han tjener mer, men fordi du ikke liker oppførselen hans. Javel.

Du tenker at du har rett og at han har feil fordi du mener barnevernet støtter mer opp om deg enn om han. Javel.

Du kjefter og styrer på to små jenter fordi du er overbevist om at de har tatt en hårbørste, får de til å begynne å gråte, og ser likevel ikke at dette kan beskrives som ekstremt. Neivel.

Jeg synes det virker som dere begge kan ha noen runder å gå med dere selv så dere oppfører dere mer voksent. Og er du virkelig sikker på at barna vil ha det best om du øker avstanden deres til far?

Anonymkode: 8ee1d...8e9

[stan]

Det er jo ikke sikkert at begge barna trenger samme samværsordning? 

Alder på barnet betyr mye i forhold til loven og det juridiske. 

Jeg har hatt en god dialog med barnevernet og også fått endel hjelp. Barnet mitt har blant annet fått samtaler med psykolog, som har vært verdifullt 

Du er inne i en gråsone, hvor det er ikke ille nok til at barnevernet gripper inn. Det blir mye opp til deg hva du ønsker og makter. Men du trenger ikke gå via retten. 

Jeg holdt bare barnet unna min eks. Barnet ville jo ikke besøke mor, da tvang jeg det heller ikke. Slik gjorde vi det i flere år. Til slutt var det min eks som gikk til sak mot meg, og krevde samvær. Men barnet er såpass gammelt og tydelig på sine ønsker. Heller ikke retten kan tvinge et barn. 

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde vært din datters venninne hadde jeg ikke turt å besøke dere igjen. Hvorfor være streng på grunn av en hårbørste? Dette kunne du tatt med datteren din i etterkant. De er bare barn.

Jeg lånte stadig vekk ting av moren min som barn, ofte uten å spørre. Verken jeg eller min mor så på det som tyveri, men vanlig lek hos barn. 

Anonymkode: b31e3...287

[jauda]

Jeg synst du virker steike ustabil selv! Oppførselen din er akkurat like ustabil som bf, synst virkelig at dere begge to trenger hjelp her altså, måten du gjør ting på selv er bare helt bak mål..

[AnonymBruker]

Ro ned. Lagre all korrespondanse med far til du kan  ha bruk for det. Ikke svar på hans usakligheter, bare la det være. Rist på hodet og fokuser på deg og ditt - og på at barna har det best mulig. Hva far sier og gjør kan du ikke gjøre så mye med, bare vær deg selv og fei for egen dør!!

Anonymkode: 854e1...c1c

[AnonymBruker]

Sånn egentig - ut fra det jeg leser så virker far mer oppegående enn deg,, du blander kortene så til di grader.. Både i forholdet (truer med å si til moren hans at..) og etterpå: vil ha mer betalt  pga oppførselen han og redusere samværet fordi DERE krangler..

Kan det tenkes at far skriver Mail til deg for å slippe å ha en verbal krig med deg forran ungene? At han faktisk beskytter deg fra å måtte kritisere din væremåte ovenfor barna? 

Anonymkode: ca97f...04c

[AnonymBruker]

Det er vanskelig og se en nyansert side i denne saken, spesielt når du selv virker og ha mindre selvinnsikt enn de fleste. Og få barn til å gråte fordi du tror de har stjelt hårbørsten din? Det er en hårbørste! De koster 40 kr på Glitter! Det er også ganske spesielt og true med å si i fra til moren og søsteren fordi han ikke rydder nok. Da tar dere det med en parterapeut. Og "sladre" på den måten hører småsøsken til... 

Her virker det litt som at begge er litt ustabile. Huff, syns litt synd på barna her...

Anonymkode: 05505...f6c

[AnonymBruker]

Du skriver et langt innlegg hvor det ikke fremkommer hvorfor du mener far er en dårlig omsorgsperson. Trekk pusten dypt, tenk gjennom hva du ønsker å formidle og planlegg teksten du skal skrive, så får du nok bedre frem poenget ditt.

Anonymkode: 63928...992

[AnonymBruker]

Jeg syntes også hårbørste-episoden var litt på kanten. Du magen en scene og kjeftet så datterens venninne begynte å gråte pga. en hårbørste??!!? Og barna måtte lete etter den både på kvelden og neste morgen ?!? I og med at de ikke fant den selv etter de ble så redde at de begynte å gråte sier meg at det slett ikke er sikkert de hadde tatt den, og selv om de hadde det; Hva så?? De er barn, de leker med ting, og det var bare en hårbørste, ikke det eneste settet ditt med bilnøkler eller noe annet det hadde vært stress å erstatte. 

Syntes verken du eller far virker helt gode her...

Anonymkode: 9b211...bb6

[AnonymBruker]

Det er ingen grunn til at du skal ha full omsorg med mindre far gjør noe som er skadelig ovenfor barna. det eneste jeg kan se du nevner der er at de må bade alene. Jeg klarer ikke å finne ut hvor store barna er, men om de er over skolealder så klarer de fint bade/dusje alene. Det er positivt at han lærer dem å være selvstendig.

Og den hårbørsteepisoden... Å lage så mye oppstyr for en hårbørste... Sikker på at du ikke har forlagt den selv? Og finner den igjen i en veske? Det er helt greit å si tydelig i fra at man ikke kan ta andres ting uten å spørre, men den der kjørte du langt over streken. Det er bare negativt for deg. Og igjen, jeg lurer på hvor gamle disse barna er.

Barnefaren er urimelig og overreagerer ovenfor deg ja. Men du må faktisk bare heve deg over det og tenke på barnas beste. Og deres beste er å ha samvær med sin far  med mindre det er grunn til å tro at det er skadelig for dem. Og det kommer ikke fram her at det er noen grunn til å tro det. Det virker som han retter alt sitt sinne mot deg.

Anonymkode: f2b29...176

[AnonymBruker]

Du kan søke om full omsorg hvis det er det beste for barna. Du kan ikke gjøre det som hevn eller bruke det som trussel. At han er urimelig mot deg og truer med barnevern betyr ikke at du skal gjøre det samme, da er du jo like god (dårlig). Barna lider vel ikke under at han skrive stygge eposter til deg?

Anonymkode: 9112a...61b

[Torfa]

Den 22. august 2016 at 6.50, AnonymBruker skrev:

Altså, han virker ganske ustabil. Men du virker også å være litt spesiell. True han med å sladre til hans mor om at han ikke hjelper til hjemme? Det er spesiellt..

Og hvordan VET du at jentene tok børsten? Syntes ikke du burde brukt hele kvelden og neste dag på å mase om en børste når du ikke engang har bevis. Og få venninnen til din datter til å gråte? Stakkars barn. Slike ting gjorde min mor, hang seg opp i sånne ting men brydde seg aldri om mine følelser, og det resulterte i at jeg fryktet henne i hele oppveksten. 

Så ja, vet ikke helt hva som er best her jeg..

Anonymkode: 79c7c...eb9

Som jeg skulle sagt det selv. Kunne ikke falle meg inn å være så konfronterende at venninna til datteren min hadde begynt å gråte. Stakkars henne OG jenta di. 

 

[AnonymBruker]

Den 21. august 2016 at 23.55, AnonymBruker skrev:

Far til mine to barn er ekstremt ufin og rent ut ondskapsfull mot meg til tider. Da vi var gift, gjorde han så og si ingenting hjemme, selv om vi snakket om det flere ganger at vi burde dele på oppgaver. Da jeg i løpet av en krangel, sa at jeg skulle skrive en mail til hans mor og søsken for å fortelle hvordan han egentlig er(de eneste han har noen som helst respekt for, og er livredd for at de skal vite han er lat og tiltaksløs), reagerte han med å ringe politiet og anklage meg for å være ustabil og en fare for meg selv og barna! Politiet kom til leiligheten, utrolig ubehagelig og sønnen min husket dette i flere år etterpå. Politiet var hyggelige, ikke noe galt å si om dem, men at han gikk så langt som å ringe politiet og gi faen i hva det ville sende av signaler til sønnen vår(datteren vår var baby da og ble ikke påvirket), var ekstremt.

Han sendte også en laaaaang mail til barnevernet, med samme beskyldninger. Familien min ble jo sjokkert over dette, og alle mine søsken, svigerinner og svoger, var forberedt på å snakke med barnevernet og forklare hvordan ting var. Det ble heldigvis ikke nødvendig, da de skjønte hvor landet lå på egen hånd.

Vi ble separert, og senere skilt.

Jeg har hovedomsorg, de er hos far ca. annenhver helg. Noen ganger kommer han på besøk og er "barnevakt" om jeg har noe jeg må gjøre på jobb kveldstid (sjelden).

Samarbeidet vårt har vært greit, men med jevne mellomrom blir jeg forbannet over stygge mailer han skriver til meg (og iblant skriver han upassende, totalt meningsløse mailer til rektor og lærere på mine barns skole -det gikk så langt som at rektor meldte fra til barnevernet, og konklusjonen fra dem var at de anbefaler at barna absolutt ikke har mer samvær med barn enn per i dag. Rektor, lærere og SFO-ansatte gav positive kommentarer om meg til barnevernet, mens samtlige hadde negative ting å si om barnefar).

Han har snakket stygt om meg til alle i sin familie (som har blokkert og fjernet meg fra facebook, ja, en bagatell, men sier litt, mens han forventer at min familie skal ha kontakt med ham, latterlig).

Det har vært masse episoder hvor han har truet med å melde meg til barnevernet fordi jeg og han har kranglet, og fordi han bare vil være jævlig virker det som. Men han fatter visst ikke at barnevernet er positive til meg, og negative til ham.

Vi flyttet fra hverandre for fire år siden, og han har ikke betalt ene eneste krone i barnebidrag. Han tjener ikke nok, men jeg ønsker å kunne kreve det uansett, spesielt med tanke på hans mildt sagt ekle oppførsel.

Nå nylig oppstod enda en skikkelig ubehagelig og ekkel episode:

Datteren min hadde en venninne på overnattingsbesøk, som gikk greit bortsett fra en ting: Hun og venninnen tok en børste fra badet som var min. Jeg er 100% sikker på dette. Sa at de skulle finne den, og gi den tilbake til meg. Først nektet de å ha tatt og gjemt den, men så begynte de å lete. De fant den ikke. Jeg sa litt strengt at slikt gjør man bare ikke, man kan ikke ta noe fra andre. Da begynte venninnen å gråte, men det gav seg fort og jeg sa at de kunne lete mer etter den neste morgen.

Neste morgen fant de den ikke, og venninnen ble hentet. Nevnte det kort, men ikke noe mer. Da hun hadde dratt, konfronterte jeg datteren min og sa jeg var skuffet over henne, at hun tok noe fra meg, at det er tyveri. Barnefar kom på besøk senere på dagen, og datteren min var akkurat da sint og gråt fordi jeg "tvang" henne til å lete etter børsten, og sa at hun ikke får ha mer overnattingsbesøk om hun stjeler.

Barnefar mente jeg var slem og "ekstrem." Senere skrev han igjen en lang og ekkel e-mail(som han har gjort mange ganger gjennom årene), hvor han bl.a. sa at han ikke blir overrasket om venninnens mor melder meg til barnevernet fordi jeg fikk datterens hennes til å gråte, at jeg visstnok "hater" datteren vår, og at han er bekymret for hennes psykiske og fysiske trygghet når hun er sammen med meg!!!! Skrev mye mer, men avsluttet med at han håper jeg i fortsettelsen tar meg sammen og begynner å bli kjærlig og snill mot henne i stedet. WTF?!

Kom også med indirekte trusler om barnevernet, igjen, i forbindelse med at jeg ikke "vil ha på meg" slike anklager, hverken i privatlivet eller når det gjelder jobben.

Jeg er bare så drittlei hans mange år med stygge, ekle indirekte trusler, løgnaktige påstander og anklager. Han har baksnakket med så til de grader overfor sin familie at ingen av dem har kontakt med meg lenger (ikke at jeg ønsker eller trenger kontakt med dem, men at han gjør sånt er så ekstremt og ondskapsfullt -han har blant annet påstått at jeg, fordi jeg ville skilles, ødela barnas liv og utsetter barna for alle mulige risikoer for alt fra alkoholisme, dårlige skoleresultater, mobbing og alt mulig, med masse l inker til diverse "nyhetsartikler" etc.).

Problemet nå er jo at jeg er ganske sikker på at han kommer til å baksnakke med overfor barna våre også, når han er alene med dem. Jeg ønsker derfor å søke om samvær med tilsyn, eventuelt full omsorg.

 

Kan ikke skrive alle detaljer i frykt for å bli gjenkjent, men er jeg helt paranoid og på jordet, eller er barnefar stygg og unødvendig ondskapsfull her?

 

Sorry, ble litt lengre enn jeg tenkte.

Anonymkode: a072f...e67

Har ikke ord! Du greier ut i det vide og brede om hvor ustabil mannen er mht deg og ungene, men hopper glatt over din oppførsel og hvordan den påvirker barna. Har bare ett råd til deg, SE PÅ DEG SELV!!!

selvinsikt er en fin bil.

Anonymkode: 19b88...f67