Blir så følelsesmessig berørt når jeg hører klassisk musikk.

[AnonymBruker]

Hehe, det er helt rart. Jeg er kanskje litt sær i musikk-smaken min. Men jeg hører faktisk nesten bare på klassisk musikk. (Tenker da også på klassisk musikk som sjanger - inkludert nyere klassisk musikk).

Det er noe med harmonien i de klassiske stykkene. Hvordan melodien utvikler seg, steg for steg, mot et klimaks. Før det dabber litt igjen, og kanskje når et nytt klimaks etterhvert.. Har noen favoritter der jeg faktisk kan kjenne prikking i ryggen/på skuldrene, fordi det er så herlig.

Føler nesten at all/mye klassisk musikk forteller en usagt historie. Hva historien er kan man vel dikte opp selv, men fortsatt en historie.

Et par eksempler som gir meg denne ekstatiske følelsen:

 

 

 

Er det flere som har det sånn? At man nesten blir rørt til tårer av denne musikken? (Eller, jeg vil heller si: blir rørt til tårer av den usagte historien musikken forteller).

Anonymkode: 50a35...bdd

[AnonymBruker]

Ps. ikke gjør det til en diskusjon om at navn/komponist på den første er feil

Anonymkode: 50a35...bdd