Sliter med mannens alkohol konsum - urimelig?

[AnonymBruker]

1 time siden, Fru Uperfekt skrev:

Edru er pr definisjon å ikke ha promille i kroppen.

Er mange merkelige lover der ute som vi har kun for å kunne øke en straff ved lovbrudd.

f.eks bruk av hettegensre, masker, synging, plystring (på offentlig sted -uten polititillatelse-) som er ulovlig iallfall i Bergen 

Det er ikke lov til å gå med hettegenser i offentlighet i Bergen? 

Anonymkode: 9ae87...fa1

[Fru Uperfekt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke lov til å gå med hettegenser i offentlighet i Bergen? 

Anonymkode: 9ae87...fa1

Jmf bylovene er det ikke det.

Er en av de mange sovende lovene vi har.

Noen av de sovende er nok mer logiske enn andre.

 

[waco]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen min har et veldig forskjellig syn på alkohol, og det begynner å bli et stort problem. Jeg syns han drikker for mye rett og slett. Problemet er at jeg har vokst opp i et avholds hjem, så vi har jo et utrolig forskjellig utgangspunkt, og jeg vet ikke hva som er vanlig og akseptert bruk. Når han drar ut drikker han iblant seg altfor full (dette innrømmer han selv). Det jeg tror han ikke forstår er hvor bekymret jeg blir. Kanskje 1/4 ganger er han såpass full at jeg ikke helt tror at han har styring på hva han gjør. Likevel er dette egentlig ikke hovedproblemet. Det jeg takler dårligst er når han drikker alkohol til hverdags! Nå i ferien blir det ca 3-5 øl hver dag + kanskje ett glass vin. Når han jobber er det kanskje 4-6 i helgene hvis vi er hjemme, og en sjelden gang et par på kveldstid. Jeg tror kanskje dette ikke er så uvanlig, men jeg sliter veldig med å takle det. Vi er i slutten at 20-åra, men har ingen barn. Han forstår ikke mitt synspunkt, og jeg forstår ikke hans. Han mener dette er helt vanlig, så er det det? At han bør drikke mindre på byen er han enig i (selvom han tydeligvis ikke får det til...), men hva med konsumet ellers? 

Anonymkode: 53c3c...fd0

Jeg synes det bestandig virker litt trist over mennesker som ikke klarer å begrense seg. Det er helt idiotisk å drikke 3-5 øl hver dag, man opparbeider seg toleranse for alkohol, og mennesker som har vanskeligheter med å begrense seg er gjerne de som også har vanskeligheter med å skjønne at de er avhengige.

Bare forestill dere den kostnaden! Og forbruket av tiden! For ikke snakke om tiden man må bruke for å forbrenne gårsdagens alkohol.

Og så sliten en blir av være brisen og full.

Nei jeg skjønne at folk gidder jeg. Og da mener jeg gidder å drikke 3-5 øl om dagen og det å være sammen med en som liker å drikke 3-5 øl om dagen.

[Hjärtat]

8 timer siden, Fru Uperfekt skrev:

Husk at din far har noe som kalles pliktavhold om han kjører lastebil.

(dvs -om jeg erindrer korrekt- at han må være edru minst 8timer før han begynner på arbeid)

Da tror jeg du erindrer feil. Skal ikke nyte alkohol eller andre bedøvende eller berusende midler under tjenestetiden, ei heller 8 timer før arbeider starter, står det i loven. Altså er det innafor etter ei god natts søvn. 

[Høsta]

Helt ærlig. Jeg syns ikke han drikker SÅ mye.

Jo, han drikker, men..? Du sier ingenting om hvorfor du syns dette er mye, bortsett fra at han drikker mer nå i ferien?

Du har vokst opp med avholdenhet. Hvorfor er dette problem for deg? Er han slem, tar ikke hensyn, fyllesyk/sover hele dagen, hva føler du dere ikke får oppfylt pga. drikkingen? Er det noe måte dere kan komme til noe kompromiss?

[Fru Uperfekt]

6 timer siden, Hjärtat skrev:

Da tror jeg du erindrer feil. Skal ikke nyte alkohol eller andre bedøvende eller berusende midler under tjenestetiden, ei heller 8 timer før arbeider starter, står det i loven. Altså er det innafor etter ei god natts søvn. 

Ser at mange av disse lovene er endret siden jeg lærte dem, og siden jeg ikke har hatt bruk for dem har jeg ikke fulgt med på dem.

Må ta med meg norske lover på nattbordet og lese meg opp på de smålovene igjen 🤓

[AnonymBruker]

Den 30. juli 2016 at 7.37, AnonymBruker skrev:

Jeg ville valgt en avholdsmann.

(Nylig var det en avholdsmann som lagde en tråd om at det var vanskelig å finne en kvinne som er avholdende med alkohol)

Anonymkode: be155...335

Hva er det for et råd? Det er jo ikke bare å dumpe mannen og finne en avholdsmann. 

TS: jeg er enig med deg, mannen din drikker for mye. Han bruker det nok som selvmedisinering for å dempe angst eller vonde følelser. Jeg kjenner meg igjen for jeg har gjort det selv. Jeg går til psykolog en gang i uken nå for å rydde opp mentalt, har mye fra barndommen som spøker i voksen alder. Det hjelper veldig på å redusere trangen til å drikke. I tillegg har jeg begynt å trene på kveldene når alkoholsuget vanligvis er størst. Har ikke lyst på alkohol etter jeg har trent og dessuten er ølsalget stengt kl åtte og da får jeg ikke kjøpt øl uansett. Jeg er en av de som er sjeleglad at ølsalget stenger tidlig og at det ikke selges øl på bensinstasjoner i helgene for da hadde jeg drukket mye mer. 

Anonymkode: 946a8...26d

[Gdrn]

TS: Hvordan går det nå? 

Jeg har akkurat samme problem nå som det du hadde i 2016

[PM75]

Jeg er enig med deg, ts. For meg hadde det vært for mye. Det er også mer enn det som er helsemessig anbefalt. 

[AnonymBruker]

Jeg vil komme med en advarsel.

Har nylig opplevd skrekk. Jeg tok det ikke personlig så tungt i starten at han drakk «litt». Dette er flere år siden.
Dette viser seg å å ha blitt et avhengighetsproblem der han skjulte hvor mye det var snakk om.

Jeg fikk sjokk når jeg oppdaget blodprøver og andre ting som pekte i retning av hvor stor skade han har fått. Jeg fant ting gjemt på de rareste steder etter hvert. Han har fått sykdommer og skader pga alkohol. 
Men…. Det aller mest skremmende er at han fikk personlighetsendring! 
Om han noen gang kan drikke igjen vet jeg ikke. Dette er en snikende sykdom. Ser man et drikkemønster så bryt det og vær KLAR i talen på hva du finner akseptabelt eller ikke!!

Jeg skulle ikke akseptert eller hørt på han. Det var samme leksa at «alle andre» tok seg noen øl til fotball kamp. Det kan godt hende de gjorde også, men han økte mengdene gradvis og etter hvert kom også abstinens symptomer. De fleste klarer å skjule godt disse tegnene for andre i lang tid.
Det er ikke like lett å se klart når man lever med noen hver dag. Dessverre så vil de bli gode til å lyve, det er en del av avhengigheten. De lyver både for seg selv og for andre inntil de «kanskje» når bunn og innser de ikke bare er i ferd med å ødelegge sitt liv, ekteskap, barn, økonomi, jobb, miste lappen og dra andre mennesker rundt seg - oss nærmeste ned i samme hull som alkoholikeren selv. 

Det høres dramatisk ut og det er det også. Det er grusomt å se en person miste seg selv mer og mer. 
Vær sterk og si klart og tydelig i fra! 
 

Anonymkode: 6a0e5...21f

[Gdrn]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg vil komme med en advarsel.

Har nylig opplevd skrekk. Jeg tok det ikke personlig så tungt i starten at han drakk «litt». Dette er flere år siden.
Dette viser seg å å ha blitt et avhengighetsproblem der han skjulte hvor mye det var snakk om.

Jeg fikk sjokk når jeg oppdaget blodprøver og andre ting som pekte i retning av hvor stor skade han har fått. Jeg fant ting gjemt på de rareste steder etter hvert. Han har fått sykdommer og skader pga alkohol. 
Men…. Det aller mest skremmende er at han fikk personlighetsendring! 
Om han noen gang kan drikke igjen vet jeg ikke. Dette er en snikende sykdom. Ser man et drikkemønster så bryt det og vær KLAR i talen på hva du finner akseptabelt eller ikke!!

Jeg skulle ikke akseptert eller hørt på han. Det var samme leksa at «alle andre» tok seg noen øl til fotball kamp. Det kan godt hende de gjorde også, men han økte mengdene gradvis og etter hvert kom også abstinens symptomer. De fleste klarer å skjule godt disse tegnene for andre i lang tid.
Det er ikke like lett å se klart når man lever med noen hver dag. Dessverre så vil de bli gode til å lyve, det er en del av avhengigheten. De lyver både for seg selv og for andre inntil de «kanskje» når bunn og innser de ikke bare er i ferd med å ødelegge sitt liv, ekteskap, barn, økonomi, jobb, miste lappen og dra andre mennesker rundt seg - oss nærmeste ned i samme hull som alkoholikeren selv. 

Det høres dramatisk ut og det er det også. Det er grusomt å se en person miste seg selv mer og mer. 
Vær sterk og si klart og tydelig i fra! 
 

Anonymkode: 6a0e5...21f

Dette høres helt forferdelig ut. Er det du som er TS her i denne tråden? 

Men uansett, høres ut som en jævlig situasjon.. er du fortsatt sammen med han?

[AnonymBruker]

Mannen din er alkis. 
 

Godt å høre at dere ikke har barn. Jeg er selv sammen med en som er glad i å ta seg et glass, men ikke hver dag eller hver uke. Innemellom og jeg har aldri sett mannen min drita full. 

Anonymkode: 424c4...a31

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet dette hovedinnlegget her selv for vi kommer fra akkurat den samme bakgrunnen. Jeg fra et hjem der mor og far var omtrent avholds, noe jeg selv er i dag som 40 åring. Ikke fordi jeg egentlig har tatt et så voldsomt bevisst valg rundt det, men jeg absolutt hater all smak av alkohol. Jeg klarer rett og slett ikke få det ned om det seg så er øl eller vin. Samboeren derimot er rake motsetningen. Han vokste vel ikke opp med alkoholen men etter at han ble voksen har alkoholen tatt en stor plass i forholdet mellom han og foreldrene. "Riktig drikke" er alfa og omega i høytider og omtrent det første som planlegges, rødvinsflasken er det fjerde familiemedlemmet når de tilbringer helger sammen. Ikke ble det bedre av at han fant seg jobb i et yrke der alkohol er veldig utpreget i sosiale sammenkomster heller. 

Allerede på vår første date la jeg merke til alkoholkonsumet hans men jeg ignorerte det og tenkte som du at det sikkert er jeg som er sær. De første 10 årene av samlivet vårt gikk det nesten ikke en eneste helg hvor han ikke drakk. I begynnelsen var det såpass store mengder at det slo at han ut, type våknet på sofaen eller ikke klarte å komme seg opp før langt utpå dagen. Da hadde vi allerede fått vårt første barn (uplanlagt men valgte å beholde) og barnet eller forandringen i den familiære situasjonen endret ingenting i forhold til hans drikking. Det var først da jeg satte hardt mot hardt at helgefylla ble til 5 pils bare på fredag og fyll ved sosiale anledninger på jobben. Han fortsatte derimot å drikke hver eneste helg men i perioder eskalerte det slik at jeg måtte sette ned foten igjen. Og slik har egentlig forholdet vårt vært hele veien. Mitt råd til deg er å finne ut først og fremt hva slags drikking han bedriver. Er det sosial drikking eller drikker han fordi han føler et behov for å slappe av og har funnet ut at den beste løsningen er alkohol? For det første drikkemønsteret er langt enklere å hanskes med enn det sistnevnte, som forøvrig er det min mann bedriver. Jeg er helt overbevist om at mannen min ville vært alkoholiker i dag hadde det ikke vært for at jeg var her for å bremse utviklingen og jeg kan ikke med sikkerhet si at han ikke kommer til å bli det i fremtiden til tross for at jeg står i veien. Akkurat nå har vi barn i huset, men det har vi kanskje ikke lengre om 10 år og da faller en stor del av grunnen til at han holder seg såpass på matta bort.

Det siste jeg vil råde deg til er å følge magefølelsen din, for det angrer jeg bittert på at jeg ikke gjorde. Alkoholen har vært den store stygge følgesvennen vår siden vi fant hverandre, både når det gjelder han og foreldrene hans. Alkohol har alltid hatt en tilstedeværelse i samlivet vårt og jeg ser nå i dag at den knugende følelsen i magen allerede på 1. date var der for en grunn. Nei, man vil aldri finne et menneske som matcher en selv 100% men min erfaring er at på noen områder så bør man være relativt like, og akkurat rundt denne tematikken her så bør man ikke være alt for forskjellige. Og for all del ikke tro at dette ordner seg når familien øker og fokuset flyttes. Å få barn er en beinhard påkjenning for forholdet og hvis årsaken til hans drikking er flukt, så vil trangen til å ty til alkohol bare øke for småbarnsperioden (spesielt) men foreldrerollen i seg selv er en unntakstilstand for mange. Dessverre er alkohol relativt lett tilgjengelig, lett å ty til og blir du dreven nok er det overraskende  enkelt å skjule selv når man har et relativt høyt alkoholkonsum. Følg magefølelsen din ❤️ 

Anonymkode: 03c98...b3a

[Nalia]

Jeg vil si noe her som kanskje er noe å tenke på. Jeg datet en fyr over lengre periode som drakk hver dag, ikke mye meg likevel hver dag. Ofte så klarte han ikke å begrense seg når han først drakk heller. Vinflaske måtte tømmes, på fest måtte han bli drita. 
 

Dette resulterte i en spiral av ting som etter hvert ble ett problem for han: i en alder av 47 har han store kognitive og motoriske problemer. Nå er han ordentlig avhengig av å selvmedisinere med alkohol. Mister alt av nøkler, skader seg voldsomt, slår seg til blids osv. Ikke får han gått til lege for noe som helst, for da kommer det frem at han har problemer med alkohol, og legen har plikt å melde fra dersom det er involvert barn. I dette tilfellet også jobben hans hvor han får store utfordringer siden han jobber med barn. Så om han noen sinne blir syk og havner hos helsevesenet så begynner dominobrikkene å falle for ham. Han selvisolerer også veldig fordi han liker å drikke i skjul. 
 

Som sagt jeg kom meg ut den gangen, men resultatet av denne daglige drikkingen ble som beskrevet for han - over lenger tid. Jeg ønsker å belyse den siden av saken, slik at alle som er involvert sånne personer mann eller kvinne, kan ta opplyste og gode valg for seg selv og sin fremtid. Å måtte drikke hver dag kan faktisk få store konsekvenser i livet, om ikke med en gang. 

[AnonymBruker]

Gdrn skrev (På 25.6.2023 den 0.28):

Dette høres helt forferdelig ut. Er det du som er TS her i denne tråden? 

Men uansett, høres ut som en jævlig situasjon.. er du fortsatt sammen med han?

Nei, jeg er ikke Ts.
Det har vært en lang periode nå som har gått fint og han sa til og med han ønsket langtidsbehandling. Vi venter på det nå. 
Plutselig kommer rare endringer på han. Det er skummelt og ekkelt. Om det er rus utløst vet jeg faktisk ikke for han har vært så sinnsykt god til å skjule. Pga sykdommene ber jeg ofte han ta en urintest tilfelle han skulle få syreforgiftning og skulle han ha drukket enormt vises dette på testen også. Pga ulike sykdommer på han kan det være vanskelig å skille hva som er hva siden det er komplekst med hans sykehistorie. Jeg føler en plikt her til å følge han opp så jeg kommer ikke til å bli i dette inntil vi vet nøyaktig så han får den hjelpen han skal ha. Er det fare for meg selv så har jeg så klart plan på det, og jeg unner ingen å være alene i dette! Det er skummelt og det kan også være farlig. Da må man gå. 
Er det kun alkohol og han ikke ønsker eller klarer å endre situasjon må han jo gå. Har bare ikke hjerte til det ennå. Skadene han har fått kan også være demens tegn. Utredning tar tid. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har reddet livet hans nå. Det verste å oppleve når man hjelper en man er glad i er at du kan bli fienden i deres forvridde sinn. Det er til tider vrangforestillinger også og andre tegn som peker i alvorlig sinnslidelse. Lekfolk vet ennå ikke nøyaktig alt. Som pårørende her, den eneste, skriver jeg logg hver gang det er tegn. Både for meg selv og for leger. Og man må ikke gi seg med å ringe etter hjelp! Pårørendegrupper har vært min redning så langt. Der møter jeg andre som ikke dømmer. Man er ikke alene. 

 

Anonymkode: 6a0e5...21f