Trives ikke sosialt på studiet. Vurderer å bytte studiested. Trenger råd!

[AnonymBruker]

Jeg er i den situasjonen at jeg går på et masterstudie, der jeg er ferdig med 2 år. Men det riktige blir vel å si at jeg har fullført 1.5 år ettersom jeg meldte meg av eksamen nå til våren. Studiet i seg selv synes jeg er interessant, og kunne gjerne tenke meg å jobbe med dette i fremtiden da det gir mange muligheter. Det er vanskelig å komme inn på, noe som kanskje er en stolthet i seg selv. Nå er det slik at jeg vurderer å bytte studiested på grunn av mistrivsel. Jeg har kommet inn på samme studie - på et annet studiested, men jeg er veldig usikker på hva som er best for meg, og trenger råd. 

Problemet er at jeg mistrives helt ekstremt sosialt- noe som det siste året har gått utover helsen min. På generelt grunnlag har jeg det veldig dårlig. Er ikke snakk om litt mistrivsel - men en situasjon som går veldig utover hverdagen min og studiene i seg selv. Jeg sliter med å konsentrere meg, skrive oppgaver fordi tankene kverner rundt situasjonen min.Jeg har problemer med å spise og sover også veldig dårlig. Kvier meg også veldig for å gå i forelesninger - og var vel sist i forelesning rundt januar måned. Jeg er veldig deprimert og går rundt med en klump i magen. Tanken på skolestart snart kveler meg. 

Gledet meg veldig til studietilværelsen. Jeg trengte et sosialt nettverk etter en del år som ensom spiseforstyrret. Og siden jeg egentlig er veldig utadvendt og sosial, var jeg kjempeklar for å stifte gode vennskap. Jeg trenger mennesker rundt meg, det er noe jeg får energi av. Vil også påpeke at jeg ikke er <<rar>> verken med tanke på utseendet eller personlighetsmessig, noe som kunne gjort at folk trakk seg unna. Blir ellers veldig godt likt, og har en deltidsjobb i en stor butikk med mange ansatte, der flere har påpekt at jeg er den personen de liker best der, som de synes er mest gøy å jobbe sammen med. 

Uansett. Det hele begynte dårlig. Kom i en dårlig faddergruppe med få personer der de resterende var mye eldre enn meg (type 26), mens jeg var 19. Disse var i en helt annen livssituasjon enn meg, og vi klikket ikke så godt sammen slik at vi kunne bli en samlet gjeng. Ble veldig skuffet, og er fortsatt veldig bitter over det hele. Ettersom det er lite obligatorisk på studiet, var det vanskelig å komme i kontakt med andre via undervisning ettersom de fleste meldte seg opp som samlet gjeng. Jeg meldte meg på ulike utflukter, men opplevde at alle allerede var i <<sine gjenger>>, og selv om jeg prøvde å henge meg på, ble dette vanskelig. Ble etter hvert med i en gjeng som hadde vært sammensveiset siden fadderuken. Denne gjengen er jeg fremdeles i, men vil vel ikke kalle det en hyggelig gjeng som vil bidra til gode vennskap senere i livet. De er veldig sammensveiset og jeg er ikke medregnet.I tillegg er de veldig lukket og stille, og jeg føler ofte at jeg må dra hele samtalen.  Vi er aldri sammen i helgene( foruten bursdager), og det ville ikke vært naturlig for meg å spørre om å finne på noe på fritiden egentlig. Om jeg sitter med disse i forelesninger, føler jeg meg ofte veldig utenfor. På den måten at de ikke engang ser på meg, eller om jeg sier noe blir det på en måte bare oversett. Er vi  en sjelden gang på byen, kan de ofte bare dra uten å si <<hade>>, slik at jeg blir stående alene på utestedet. Den siste tiden har det vært mye baksnakking innad i gjengen, noe jeg synes er veldig ubehagelig. Dette har ført til at jeg holder meg vekk fra forelesninger og lesesal. Ender opp med å sitte alene med bøkene hver dag, fordi jeg ikke orker å gå deprimert hjem. 

Jeg søkte for sikkerhetsskyld på samme studie nå i år, bare i en annen by. Her har jeg kommet inn, og jeg takket bare ja for sikkerhetsskyld.  Men jeg er som sagt veldig veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg kan nok få godskrevet exphil, men i realiteten blir jeg nok nødt til å gå 5 år på nytt. Her jeg går nå er det vanskeligere å komme inn og mer status. Føler meg selvfølgelig veldig skamfull over dette, og synes det er utrolig kjipt at dette kanskje er veien å gå. Ser for meg at en del kommer til å stusse over hvorfor jeg bytter, og vil nok føle meg mislykket og flau. Vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med foreldrene mine heller, og nå har jeg 3 dager på meg til å bestemme meg...

Men det er samtidig åpenbart at jeg ikke kan fortsette på samme ståsted. Karakterene er dårlige (Har D/C i snitt) og jeg bare kvier meg for å dra på skolen. Åpenbart best å ha det bra med seg selv, noe jeg ikke har det nå. Kunne selvfølgelig tatt permisjon fra studiet her jeg går nå, men det vil jo ikke bli noe bedre når jeg begynner igjen. Vil jo ikke kjenne en sjel. 

Jeg trenger virkelig råd nå om hva jeg bør gjøre nå! . Noen andre som har mistrivdes på drømmestudiet som har råd? 

Hilsen fortvilet student

 

Anonymkode: 3c164...c01

[AnonymBruker]

Utveksling i utlandet?

Anonymkode: ee4de...06e

[onyx]

Har du sjekket mulighetene for å bytte studiested uten å måte begynne på nytt? I forhold til lånekassen er det jo veldig ugunstig.

Det andre spørsmålet er jo hvorvidt bytte av studiested vil løse problemene dine? Slike problemer har en tendens til å følge med som nissen på lasset, for å være helt ærlig. Hvorfor tror du det er bedre å bytte? Er det andre forhold som tilsier at det blir enklere for deg å få et nettverk, har du venner der fra før?

Og sist men ikke minst, har du faktisk gitt ditt nåværende sted en reell sjanse eller har du bare gått deg fast i negativ sirkel? Du trenger strengt tatt ikke ha studievenner på nettopp ditt studie, er det et stort sted finnes det mange muligheter til å få et nettverk også utenfor egen faggruppe. 

[AnonymBruker]

Hvis du bare bytter studiested, fra et universitet til et annet, kan du vel få godskrevet de fagene du har bestått? Synes faktisk at trivsel betyr mye, men det betyr ikke nødvendigvis å finne de beste venner på studiestedet. Men går det i så stor grad utover studiene dine, kan det være greit å begynne på nytt et annet sted. 

Anonymkode: b2559...5ff

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym

Kjære flinke og flotte TS. Vit at du ikke er alene om å føle slik. Jeg har selv vært der du er nå. I en ny by, totalt alene, forvetningene stod i kø. Og deretter skuffelsene. Den klumpen du går rundt med til enhver tid, har jeg også bært på. I motsetning til deg så ble jeg såpass gal av mangel på søvn og mat, at jeg ble tvangsinnlagt og totalt ødelagt i mange år etterpå.

Men jeg kom meg tilbake, og jeg har også snart fullført en master. Jeg har noen råd å gi deg for å bli kvitt denne følelsen du sitter med:

1) Aldri gi opp. Seriøst. Uansett hvor tungt det ser ut, og uansett hvor kjipt du måtte ha det: vit at det VIL bli bedre med tiden. Da jeg endelig begynte å studere igjen etter min tid på masterstudiet, så gikk jeg igjennom en fadderuke uten å bli kjent med noen. Jeg satt 3 uker på første rad før noen snakket til meg. Hvordan endte det da jeg var ferdig med bacheloren? Jo, jeg var den alle trodde kjente alle. Seriøst. Alle trodde jeg kjente absolutt alle på skolen. Hvorfor trodde de det?

2) Snakk med alle de har mulighet til å snakke med. Seriøst. Det er utrolig vanskelig å gå utenfor sin egen komfortsone, men man må nesten gjøre det. Har dere en studentkro? Dra dit hver eneste gang det er åpent, og snakk med folk. Ikke støtt deg på, eller regne med at andre skal dra deg dit. Bare bli kjent

3) Engasjer deg! Det finnes studentforeninger, studentpolitikk, studentsamfunn du kan bli kjent med andre mennesker i. Drit i forelesninger, du skal jo ikke snakke med noen der uansett. Drit i de i klassen som er kjipe mot deg, og søk mot andre folk

4) Det kanskje viktigste rådet: VIt at du er bra nok som du er, og vit at det er ok å være alene en gang iblant. Så lenge du ikke er ensom. Du er så verdifull, du aner det ikke. Jeg forteller deg fordi ingen fortalte meg hvor verdifull jeg var, og så gikk jeg og bar rundt på denne klumpen du snakker om. 

5) Ikke slutt på studiet ditt. Hvor mange er det i klassen din? Har du snakket med alle? La folk bli kjent med deg, og ikke vær desperat etter å bli kjent. Gi det tid. Det er dumt om du mister 1.5 år med studier fordi du ikke trives. Du må selv skape trivsel, og ikke regne med at andre skal gi det til deg. Her har du en jobb å gjøre.

6) Begynn å trene. Det hjelper veldig på psyken, og vil holde deg frisk i kropp og sinn. Kanskje du til og med møter noen studenter der som du blir kjent med gjennom treningen. 

Ønsker deg masse lykke til. Prøv å se muligheter for kontakt og trivsel, der du egentlig bare ser negativitet og isolasjon. 

Hilsen mann som ble ferdig med mastergraden i vår. Til tross for at han mistrives i starten.
 

Anonymkode: f85a0...7f1

[AnonymBruker]

*som blir ferdig med mastergraden skulle det stå

Anonymkode: f85a0...7f1

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke det du skrev om at du går et masterstudie og har gått 1.5 år, men har 5 nye år dersom du må bytte. Er det ikke bachelor du tar da? Master er vel 2 år??

Anonymkode: e98cb...f9d

[AnonymBruker]

Jeg fant ingen venner på mitt studiet, men jeg engasjerte meg i studentkulture, startet i kor og karakte og fant mange venenr der. Forsøk å finne venner andre steder. Du har heller ingen garanti for at det blir bedre ett annet sted.

Anonymkode: 2b033...573

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønte ikke det du skrev om at du går et masterstudie og har gått 1.5 år, men har 5 nye år dersom du må bytte. Er det ikke bachelor du tar da? Master er vel 2 år??

Anonymkode: e98cb...f9d

Jeg er ikke TS, men det finnes hele masterstudier som er på 5 år. Noen masterstudier er 2årig som du nevner. På NTNU bl.a. så er det 5 årige mastere

Anonymkode: f85a0...7f1

[AnonymBruker]

17 minutter siden, onyx skrev:

Har du sjekket mulighetene for å bytte studiested uten å måte begynne på nytt? I forhold til lånekassen er det jo veldig ugunstig.

Det andre spørsmålet er jo hvorvidt bytte av studiested vil løse problemene dine? Slike problemer har en tendens til å følge med som nissen på lasset, for å være helt ærlig. Hvorfor tror du det er bedre å bytte? Er det andre forhold som tilsier at det blir enklere for deg å få et nettverk, har du venner der fra før?

Og sist men ikke minst, har du faktisk gitt ditt nåværende sted en reell sjanse eller har du bare gått deg fast i negativ sirkel? Du trenger strengt tatt ikke ha studievenner på nettopp ditt studie, er det et stort sted finnes det mange muligheter til å få et nettverk også utenfor egen faggruppe. 

Takk for svar!

1. Ja, det er gode sjanser for å få godskrevet fag. Jeg er klar over problemet med lånekassen. Men som sagt har jeg gjort det såpass dårlig disse to årene at jeg uansett måtte brukt 1-2 år på å ta opp igjen fagene. Så sånn sett utgjør ikke de emnene jeg har tatt noen stor ''verdi''. Har gjort det såpass svakt at det å godskrive alle fagene ikke ville vært så lurt likevel. 

2. Jeg har tenkt på det samme, og kjenner til problemet med at ting er ''grønnere på den andre siden''. Men jeg ser ikke helt for meg at jeg igjen skal komme i en faddergruppe med bare 25 +. Studieløpet her er annerledes, og det er mer organisert deltagelse  noe jeg tenker er positivt i henhold til å bli kjent med folk på tvers av etablerte faddergrupper. Jeg ser også at av foreninger er det mye mer her jeg kunne tenke meg å delta i. Her jeg går er det omtrent bare akademiske foreninger, og idrettsforeningene er idretter jeg ikke ser meg selv i. 

3. I begynnelsen var jeg optimistisk og tok mye initiativ til å endre situasjonen. Meldte meg på ting, turer, utflukter og var til og med medarbeider på studentfestival. Alt dette gjorde jeg ''alene'', mens de fleste meldte seg på gruppevis. Jeg byttet til og med bort vakter på jobben, for å kunne prioritere det sosiale. Men jeg skal innrømme at det siste året har jeg levd i en negativ sirkel. Var på intervju for å komme med i en forening, men ble avslått da de kun skulle ta inn 2 nye. Disse to var jo selvfølgelig bekjente av lederen i foreningen. Noe som ofte er et reelt problem når man som ''outsider'' vil engasjere seg. 

 

Anonymkode: 3c164...c01

[Vackra]

Kan jeg spørre hvilket studie du studerer? Hvor vurderer du å flytte?

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, bare at jeg kun hadde gått ett år. Jeg mistrivdes sosialt, og det gjorde at jeg ikke trivdes så godt i byen heller og mistet litt grepet på studiet. Kort fortalt påvirket det meg i så stor grad at det gikk utover hovedeksamen. Sånn sett følte jeg meg litt tvunget til å bytte studiested, men samtidig hadde jeg veldig lyst til det. Den eneste årsaken til at jeg kviet meg var på grunn av skammen med å starte på nytt igjen. 

Jeg hadde også heldigvis søkt gjennom samordna på nytt igjen, og jeg kom overraskende nok inn på et studiested jeg ikke hadde trodd jeg ville gjøre. Det var igjen vanskelig å komme seg til rette da det tar litt lang tid for meg å tilpasse meg, men etter et halvt år hadde jeg funnet likesinnede og jeg har også noen jeg kan prate med når jeg møter dem. Nå skal jeg begynne på det andre året mitt i denne studiebyen, og jeg gleder meg veldig mye. Dette er noe helt annet enn hvordan jeg kviet meg i den andre byen. 

Du får ta en ordentlig gjennomgang og veie opp fordeler og ulemper på begge stedene. Det er kjedelig å starte på nytt igjen, men du har jo tross alt minst tre år igjen der du er nå. Trivsel spiller en utrolig stor og viktig rolle, og jeg kjenner på meg selv at jeg ikke ville ha tvunget meg gjennom dette resterende del av studietiden. 

Det er uansett ingen skam i å bytte studiested etter 2 år. Denne skammen er det kun du selv som sitter på. Vær forberedt på at du kommer til å få en del spørsmål dersom du ender opp med å bytte, men dette er kun av ren nysgjerrighet eller bare for å ha noe å prate om. Jeg synes det var ubehagelig å få disse spørsmålene i starten, men nå har det heldigvis gitt seg. Det kan likevel være greit å ha noen standardsvar i bakhånd. Jeg svarer gjerne at jeg trives mer i byen jeg byttet til og at dette egentlig var førstevalget mitt fra starten av (noe det i utgangspunktet var). Helt nøytralt, og de fleste godtar det uten videre spørsmål. 

Anonymkode: b0956...ba4

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende, som førte til dårlige karakterer og at jeg holdt på å bli helt ødelagt psykisk. Sluttet, og er utrolig glad for det! Har komt meg igjen siden da, men om jeg hadde blitt værende der til studiet var ferdig ville jeg både:

- sløst bort flere år av mitt liv på å ha det helt fælt...

- sikkert brukt enda lenger tid på å komme meg igjen...

så for min del hadde det absolutt ikke vært verdt det å bli.

Anonymkode: 34b5c...3c0