Gå til innhold

Er jenter enklere å ha med å gjøre..?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi har 3 gutter, den eldste er 4år. De er veldig ulike, men alle er som jeg trodde at unger skulle være; leker, løper, synger, krangler, hopper, ler og gråter. I tillegg liker de godt å lese bøker, spille spill og legge puslespill. Han på rundt 3 er temperamentsfull, tester grenser for tiden og raser når han får "nei". Vi er en aktiv familie som trives ute, enten på tur, lek eller jobb med hus og hage.

Min mor synes av og til at ungene er litt vel aktive, og hun sier ofte at det hadde vært enklere om de var jenter, for de er roligere. Høres ut som om jenter bare sitter rolig og leker med dukker eller tegner, og de blir i hvertfall ikke sinte. Pussig, siden hun alltid har klaget over at jeg var mye mer urolig og vanskelig enn min bror...

Hva synes dere, er jenter roligere og enklere enn gutter...?

Anonymkode: 28f33...940

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har to gutter og ei jente og jeg syns de har vært ganske like i gemytt og aktivitetsnivå, han mellomste var kanskje litt mer aktiv enn de to andre har vært.

Anonymkode: c53e7...715

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, all forskning kan fortelle at gutter gjennomsnittlig er litt mer aktive enn jenter. Men også blant mine barn (to gutter, en jente) er det store forskjeller i personlighet og delvis i aktivitet. Men både jeg og pappaen er veldig rolige mennesker, så ungene våre er ganske så rolige. I vår familie er det nok jenta som er mest "krevende", men bare fordi hun er skravlete og veldig sosial. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler jeg på.. Har to jenter selv. Den eldste har alltid vært relativ rolig, men minsten derimot... Før hun var 8 så hadde hun allerede slått ut to tenner, hjernerystelse to ganger, brukket foten og sydd 4 sting. Hun er den ungen som dingler høyest i trærne, kastet fra seg armringene og hoppet ut på dypet i bassenget i en alder av tre, spiller fotball og rugby. Jeg er overbevist om at hun kan ikke å gå. Hun løper. 

For ikke å snakke om jentedrama på skolen.... der tror jeg det er lettere med gutter. De sloss og er ferdige med det. Jenter derimot..... 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenter er enklere til de kommer i puperteten.

Anonymkode: 93cda...583

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, skruf skrev:

Tviler jeg på.. Har to jenter selv. Den eldste har alltid vært relativ rolig, men minsten derimot... Før hun var 8 så hadde hun allerede slått ut to tenner, hjernerystelse to ganger, brukket foten og sydd 4 sting. Hun er den ungen som dingler høyest i trærne, kastet fra seg armringene og hoppet ut på dypet i bassenget i en alder av tre, spiller fotball og rugby. Jeg er overbevist om at hun kan ikke å gå. Hun løper. 

For ikke å snakke om jentedrama på skolen.... der tror jeg det er lettere med gutter. De sloss og er ferdige med det. Jenter derimot..... 

Enig. Selv om jenter generelt (gjennomsnittlig) er roligere enn gutta, er det bøttevis av mer drama og intriger :icon_frown:  Da det viste seg at mitt tredje barn var ei jente (har to gutter fra før) fikk jeg faktisk litt panikk. Så for meg 13-års alderen... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, Trimsi skrev:

Enig. Selv om jenter generelt (gjennomsnittlig) er roligere enn gutta, er det bøttevis av mer drama og intriger :icon_frown:  Da det viste seg at mitt tredje barn var ei jente (har to gutter fra før) fikk jeg faktisk litt panikk. Så for meg 13-års alderen... hehe

Min yngste er 13..... oh the drama! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, skruf skrev:

Min yngste er 13..... oh the drama! 

:ohmy: gruer meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Trimsi skrev:

:ohmy: gruer meg...

Hoff ja! 

Det har til tider minnet meg om filmen Mean Girls i klassen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gutt og jente, gutten den roligste på denne jord, aldri trass eller drama. Jenta, over aktiv fra hun var i magen, hun lærte seg aldri å gå, men å løpe. Sta, trassig og drama queen. Hun er tenåring nå, og hjelpes meg. Og ikke minst hvor onde, slu, slemme og drama det er blant flere jenter.

Og min datter ligner på meg, jeg var den over aktive ungen, som aldri satt i ro, skadet meg ofte. Tenkte aldri konsekvens, og gjorde ville ting. Og sta som noe annet rart.

Anonymkode: 727d7...2e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlighet, personlighet, personlighet.

Det forundrer meg at så mange er villige til å tillegge barn egenskaper ut fra kjønn- selv om det er "motsatt" av fordommene. Kjønnet er jo bare en av veldig mange faktorer som virker inn på hvordan barnet oppfører seg, hva slags interesser det har osv.

Jeg har to av hver, og fire veldig ulike barn. Jentene er eldst (15 og 17) og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette med drama queens, venninnefeider og intriger osv. Det har vært enkeltepisoder både hjemme og i klassen, men ellers har de alltid vært rolige og fornuftige og fortsetter å være det. Det er ingen naturlov som sier at tenåringsjenter oppfører seg som i Disney Channel- heldigvis. Behovet for action og fysisk aktivitet er likevel helt forskjellig hos dem, der den eldste kunne vært av typen som bestemoren i HI tenker på (en type som kunne sitte stille lenge og perle, tegne, lese og generelt bråkte lite) har nummer to aldri ro i kroppen og er en virvelvind som helst vil at det skal skje noe hele tiden. Som barn slo hun seg og falt av trampoline, slo ut tenner osv støtt og stadig.

Gutta er på samme måten. En er veldig rolig og fornuftig, helt på grensen til veslevoksen, men driver idrett på høyt nivå og må bruke seg fysisk for å være fornøyd. Den andre er en liten latsabb, mer uvøren og slumsete... men alltid blid og veldig omsorgsfull.

Hvordan noen klarer å gjøre personligheten til et spørsmål som først og fremst dreier seg om kjønn blir bare mer og mer uforståelig jo mer jeg tenker på det. Selvsagt har alle barna personlighetstrekk der det er lett å tenke "typisk jente" eller "typisk gutt", men bildet er så mye mer sammensatt enn som så.

Anonymkode: a0a45...a65

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Personlighet, personlighet, personlighet.

Det forundrer meg at så mange er villige til å tillegge barn egenskaper ut fra kjønn- selv om det er "motsatt" av fordommene. Kjønnet er jo bare en av veldig mange faktorer som virker inn på hvordan barnet oppfører seg, hva slags interesser det har osv.

Jeg har to av hver, og fire veldig ulike barn. Jentene er eldst (15 og 17) og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette med drama queens, venninnefeider og intriger osv. Det har vært enkeltepisoder både hjemme og i klassen, men ellers har de alltid vært rolige og fornuftige og fortsetter å være det. Det er ingen naturlov som sier at tenåringsjenter oppfører seg som i Disney Channel- heldigvis. Behovet for action og fysisk aktivitet er likevel helt forskjellig hos dem, der den eldste kunne vært av typen som bestemoren i HI tenker på (en type som kunne sitte stille lenge og perle, tegne, lese og generelt bråkte lite) har nummer to aldri ro i kroppen og er en virvelvind som helst vil at det skal skje noe hele tiden. Som barn slo hun seg og falt av trampoline, slo ut tenner osv støtt og stadig.

Gutta er på samme måten. En er veldig rolig og fornuftig, helt på grensen til veslevoksen, men driver idrett på høyt nivå og må bruke seg fysisk for å være fornøyd. Den andre er en liten latsabb, mer uvøren og slumsete... men alltid blid og veldig omsorgsfull.

Hvordan noen klarer å gjøre personligheten til et spørsmål som først og fremst dreier seg om kjønn blir bare mer og mer uforståelig jo mer jeg tenker på det. Selvsagt har alle barna personlighetstrekk der det er lett å tenke "typisk jente" eller "typisk gutt", men bildet er så mye mer sammensatt enn som så.

Anonymkode: a0a45...a65

Jeg er helt enig med deg. Selvfølgelig betyr personlighet og gener mye mer for aktivitetsnivå og oppførsel enn kjønn. Her spør TS om det stemmer at jenter er roligere og "enklere" enn gutter, og alle studier som er gjort forteller at gutter i gjennomsnitt er noe mer aktive enn jenter. Det vil si at det er større sjanser for at det er litt mer aktivitet i en søskenflokk med tre gutter, enn tre jenter. Men dette blir ganske så uvesentlig da alle vet at unger med samme kjønn er totalt forskjellige, og et barn kan være svært krevende selv om det er veldig rolig.

Som mamma til både gutter og jente i forskjellige aldre, og med god kjennskap til sikkert hundrevis av barn og ungdom gjennom familien, venner og jobb, er det ikke så vanskelig å observere at det ofte er mer drama og intriger blant jenter enn gutter. Det er vel egentlig bare å snakke med en lærer i barne-ungdomskolen som har flere års erfaring. Jentene er ofte "flinkere" verbalt, og det er noe mer vanlig med skjult mobbing og utestenging. Gutta er noe mer fysiske i sin adferd, og tyr mer til direkte og aggressiv adferd ved konflikter. Det er dessverre også slik at jenter gjennomsnittlig er mer opptatt av og vektlegger utseende høyere. De blir generelt også tidligere modne, fysisk og mentalt, enn gutta...

Vi som voksne har et stort ansvar for ikke å legge føringer i hva som passer seg og ikke ut i fra kjønn, og hvilke interesser de skal ha. Men det er veldig vanskelig i en verden der klær og leker i butikker, tv-serier og det meste på sosiale medier bygger opp under typiske kjønnsdeling. Man kan heller ikke hindre kontakt og påvirkning fra eldre søsken klassekamerater. Men man kan bruke gode samtaler og stille spørsmål som får ungene til å tenke og reflektere selv. Men jeg må allikevel få si at jeg gruer meg litt til datteren min blir 13... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to gutter og ei jente og foreløpig synes jeg ikke jenta er roligere enn guttene. Hun er annerledes, men ikke roligere. Hun og eldste er utadvendte, aktive og uredde, mens den mellomste er mer rolig, forsiktig og sjenert. Når guttene blir sinte blir de mer fysiske og kan slå hverandre, rase ned et tårn de har bygget eller lignende, mens hun bruker ord og kaller dem/oss "dumming" (guttene har aldri sagt slike ting til oss). Hun er den eneste av alle tre som furter og hun uttrykker følelsene sine i mye større grad enn guttene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva synes dere, er jenter roligere og enklere enn gutter...?

Anonymkode: 28f33...940

Ja, jenter er gjerne mer kontrollerbare og føyelige enn gutter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Arkana skrev:

Jeg har to gutter og ei jente og foreløpig synes jeg ikke jenta er roligere enn guttene. Hun er annerledes, men ikke roligere. Hun og eldste er utadvendte, aktive og uredde, mens den mellomste er mer rolig, forsiktig og sjenert. Når guttene blir sinte blir de mer fysiske og kan slå hverandre, rase ned et tårn de har bygget eller lignende, mens hun bruker ord og kaller dem/oss "dumming" (guttene har aldri sagt slike ting til oss). Hun er den eneste av alle tre som furter og hun uttrykker følelsene sine i mye større grad enn guttene.

Høres ut som mine tre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Ja, jenter er gjerne mer kontrollerbare og føyelige enn gutter.

 

Der sa du det, de egenskapene som min mor setter mest pris på. Alt går ut på å kontrollere ungene, mens vi oppfordrer til selvstendighet og at ungene skal tenke sjæl. Tror egentlig det hadde vært det samme med jenter. 

Ts

Anonymkode: 28f33...940

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Mythic
6 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Ja, jenter er gjerne mer kontrollerbare og føyelige enn gutter.

 

Veldig generaliserende og lite nyansert. 

Etter å ha jobbet med barn i 30 år, kan jeg si at jenter slettes ikke er noe enklere enn gutter. Det koker ned til personlighet, og har ikke noe med kjønn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre gutter og to jenter. De er veldig forskjellige, men hvis jeg skal generalisere så har guttene vært mer fysiske og jentene mer verbale. Med jentene var det veldig mye hyl og skrik da de var små, mye grining og drama og furting. Guttene ble sinte og trampet rundt og kastet ting når det sto på som verst. Da de ble eldre roet guttene seg ned, mens dramatikken fortsatte med jentene, spesielt den yngste. 

Anonymkode: fa07e...fa6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer nok mest an på personligheten, men ser forskjell på jenter og gutter i barnehagene jeg har vært i så langt. Sånn generelt. Jentene sitter som regel ved bordet og tegner, klipper og pusler eller er i dukkekroken, leker familie, etc. Mens gutta er mer røff, løper rundt og leker pirater, lekesloss og er generelt mer "vilter". Opplever at jentene ofte er mer rolig, mens gutta er mer opp og ned. Det er ALLTID unntak og ingen barn er lik. Har møtt mange stille, rolige gutter som alltid holder på med de rolige aktivitetene og som trekker seg unna de andre veldig aktive barna, og så har jeg møtt mange jenter som er veldig røffe og viltre, som kun lekesloss, leker med biler og er veldig høylytte.

Det er det jeg har lagt merke til mens jeg har jobbet med barn. Det er utrolig hvor stor forskjell det er på alle barn! Meeen, jeg vil ikke si at jenter er enklere å ha med en gutter og omvendt, det kommer helt an på personligheren deres. 

Anonymkode: 419dd...04f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...