Latt være å invitere søsken? Årsak?

[AnonymBruker]

Noen her som har latt være å invitere søsken i bryllupet sitt? Evt årsak?

Anonymkode: 281a8...9da

[AnonymBruker]

På et vis, ja. Har mest sannsynlig ikke stjerneeksemplet du etterlyste, men likevel;

Har et relativt anstrengt forhold til familie (både jeg og mannen) og vi kunne ikke se for oss et fint bryllup hvor de alle er samlet i det rommet med oss der vi bare skal "late" som om livet er perfekt for den ene dagen. så vi bestemte oss for å stikke til rådhuset, få en dommer til å innvie oss, og deretter sette oss på fly til New Zealand og heller bruke en kjempesum på bryllupsreisen. Det var fantastisk! 

Anonymkode: 16902...8a9

[Lykkehjerte]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen her som har latt være å invitere søsken i bryllupet sitt? Evt årsak?

Anonymkode: 281a8...9da

Hørt om noen som har utelatt alle sine søsken, og om de som har utelatt den eller de av sine søsken som de ikke har kontakt med. Selv kunne jeg aldri tenkt på å latt være å invitere mine søsken, men nå har vi en unik kontakt og er svært nære, både i hjertet og i geografien, så det hele var en selvfølge og falt seg veldig naturlig! Det kommer vel an på hvor nær man er og hvordan kontakten er, og på hvor mange man er. Kan absolutt forstå om ikke alle tenker og føler det slik som meg! Både hørt om, og tror nok det er veldig mange, som inviterer sine søsken og annen familie i sine bryllup, fordi det er forventet, og ikke nødvendigvis for at de er så nære og har så god kontakt. Selv om det var en utenkelig problemstilling for meg selv, syns jeg likevel det står stor respekt av å la være å invitere søsken, dersom det er det man egentlig innerst inne ønsker.

[AnonymBruker]

Ts her.

Det er mye problemer i min familie. Jeg har tidligere skrevet om å utelate moren min, så gikk jeg til henne og spurte hva hun tenkte og det endte med at hun ikke ønsker å ha noe med bryllup eller meg å gjøre. 

Min søster tar aldri kontakt med meg, når jeg prøver å ringe eller sende mld så svarer hun ikke. Vi hadde en alvorsprat her der jeg sa at hvis hun ønsker å komme i slike store ting så innebærer det en vennskapelig kontakt, ta tlf i ny og ne og kanskje finne på noe sammen. Hun var helt enig med meg på telefon, men all handling jeg ser er helt motsatt. Føler at hun ikke er til å stole på pga ting som har skjedd etter at jeg har betrodd meg til henne. 

Hun kan finne på ting med alle andre enn søsteren sin så tenker jeg at hun egentlig ikke er så interessert.

Anonymkode: 281a8...9da

[Lykkehjerte]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Det er mye problemer i min familie. Jeg har tidligere skrevet om å utelate moren min, så gikk jeg til henne og spurte hva hun tenkte og det endte med at hun ikke ønsker å ha noe med bryllup eller meg å gjøre. 

Min søster tar aldri kontakt med meg, når jeg prøver å ringe eller sende mld så svarer hun ikke. Vi hadde en alvorsprat her der jeg sa at hvis hun ønsker å komme i slike store ting så innebærer det en vennskapelig kontakt, ta tlf i ny og ne og kanskje finne på noe sammen. Hun var helt enig med meg på telefon, men all handling jeg ser er helt motsatt. Føler at hun ikke er til å stole på pga ting som har skjedd etter at jeg har betrodd meg til henne. 

Hun kan finne på ting med alle andre enn søsteren sin så tenker jeg at hun egentlig ikke er så interessert.

Anonymkode: 281a8...9da

Dette var svært vondt å lese, TS! Kan ikke forstå at en mor ikke vil ha med sitt barn å gjøre, nesten uansett grunn. Og i alle fall her, du har pratet med henne, nok i håp om at ting skulle bli til det bedre.. Vondt. Står respekt at deg at du forsøkte, også det at du har tatt en alvorsprat med din søster! Modig gjort! Jeg kan forstå dine tanker rundt forholdet til din søster, og at du tenker at hun da egentlig ikke er så interessert. Siden du allerede har tatt dette opp med henne, sagt dine forventninger om deres forhold, så tenker jeg nok akkurat det samme som deg. Vet ikke bakgrunn til din søster, eller dere, men forholder meg til det du har skrevet uten å tenke årsaker som ligger bak ala svært distre og glemsom, evt diagnose eller noe,- hun sier seg enig på tlf men gjør annet i praksis. Forstår det er skuffende og sårende, og at du vurderer hva du vil gjøre i forhold til det og bryllupet. God klem til deg!

[AnonymBruker]

Alle sier hva hvis du angrer. Men på en måte så er det hun som tar valget, hun er 21 år, kommer hun noen gang til å forandre seg. Klarer ikke nå å se om jeg en gang i fremtiden vil angre. 

Anonymkode: 281a8...9da

[LittleBabyBlue]

Nå aner jeg ikke hva som stod i tråden om å ikke invitere din mamma, muligens du hadde god grunn, men skjønner jo at hun reagerer når datteren vurderer å ikke invitere henne. Å kutte deg ut var drastisk, og muligens bare noe hun sa i sinne. 

Når det gjelder din søster virker du veldig hard. Hun er 21, fri frank og lever livet, og så setter du regler. "Hvis du ikke svarer hver gang jeg ringer er du ikke glad i meg, så da er du ikke god nok søster til å komme i bryllupet". 

Ekskluderer du de nå er det du som sier at du ikke er glad i dem og at de ikke er verdige en invitasjon til ditt bryllup. 

Ringte du forresten din søster for å klage om din mor? Isåfall skjønner jeg at hun ikke svarer. Å bli sittende i midten, og vite at alt du ringer for er så du kan tømme deg, og din mor ringer henne av samme grunn.... Hadde ikke svart jeg heller da.

Endret 28. juli 2016 av LittleBabyBlue
La til litt.

[AnonymBruker]

4 timer siden, LittleBabyBlue skrev:

Nå aner jeg ikke hva som stod i tråden om å ikke invitere din mamma, muligens du hadde god grunn, men skjønner jo at hun reagerer når datteren vurderer å ikke invitere henne. Å kutte deg ut var drastisk, og muligens bare noe hun sa i sinne. 

Når det gjelder din søster virker du veldig hard. Hun er 21, fri frank og lever livet, og så setter du regler. "Hvis du ikke svarer hver gang jeg ringer er du ikke glad i meg, så da er du ikke god nok søster til å komme i bryllupet". 

Ekskluderer du de nå er det du som sier at du ikke er glad i dem og at de ikke er verdige en invitasjon til ditt bryllup. 

Ringte du forresten din søster for å klage om din mor? Isåfall skjønner jeg at hun ikke svarer. Å bli sittende i midten, og vite at alt du ringer for er så du kan tømme deg, og din mor ringer henne av samme grunn.... Hadde ikke svart jeg heller da.

Hehe. Når min søster har ødelagt forholdet mellom meg og moren/bestemoren min. Samt meldt pappa til barnevernet med jevne mellomrom fordi hun ikke likte stemor, vært rundt huset deres i ettertid å stjålet. Så overdriver ikke jeg. Jeg sier bare at etter flere år der min ad hd søster kun har tatt kontakt når hun trenger penger og aldri ellers, så setter jeg en forventning. Hun er 21 og bør tåle en forventning.

Jeg er heller ikke drøy med min voldelige pillemisbrukene mor! Jeg sende melding og spurte enkelt om hun ville ha kontakt nå etter hun brøyt kontakten for 3 år siden. Jeg sa det var viktig for meg å vite hvem jeg har hvor nå som blant annet et bryllup står for tur. Og fikk i retur at hun ikke så for seg noe mer enn de siste tre årene.

Ingen har såret meg mer enn disse menneskene. De har ødelagt alt som er av selvtillit og knust meg gang på gang. Jeg hadde f.eks min søster invitert på fest og fikk tilbakemeldinger etter festen at hun var frekk og nedlatende mot alle. Jeg er dermed nervøs for alt hun kan finne på under bryllupet.

Ja, når det kommer til familie så har min søster vært den eneste jeg har snakket med om probøemene. Fordi hun kjenner alle parter. 

Fikk også en tlf av min bestemor om at jeg måtte velge mellom de og faren min. Som følge av prat fra min søster og slikt. Prat jeg aldri fikk mulighet til å rette opp i. I tillegg spurte jeg om alle kunne møtes og snakke ut slik at vi kan legge drama bak oss. Men det var ikke av interesse. 

Beklager men ikke alle familier er normale. Og om alt hadde vært min skyld så hadde jeg med glede retta opp i det. Prøv selv å leve helt uten støtte fra familien. Jeg har gjort det så og si hele livet.

Anonymkode: 281a8...9da

[LittleBabyBlue]

Med den historien synes jeg du skal la vær.  Din mor har totalt sviktet deg og fortjener ikke å komme. Forholdet til din søster er det mulig å redde, men hun må nok desverre bli mer mentalt voksen først. 

Har levd hele livet uten støtte fra halve familien. De ønsker ikke et forhold, men dukker opp i ny og ned for syns skyld. Av alle barn/barnebarn er jeg den som holdes utenfor. Nå har det aldri vært piller, barnevern og tyveri i bildet, så er vel heldigere sånn sett. 

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å redde forholdet mellom meg og min søster siden hun var 14 år. Jeg vet ikke lengre hvordan det skal gå. Syns faktisk det bare blir verre.

Anonymkode: 281a8...9da

[AnonymBruker]

Inviterte ikke eldre halvbror. 

Ikke hans feil, men mine og hans foreldres feil, men vi har egentlig aldri hatt noe særlig nær kontakt. Han var ikke direkte uønsket, men det ville vært rart for han å skulle komme når han ikke kjenner noen, ikke har møtt min mann og har et anstrengt forhold til vår felles far. 

Anonymkode: 6d32d...da1

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Inviterte ikke eldre halvbror. 

Ikke hans feil, men mine og hans foreldres feil, men vi har egentlig aldri hatt noe særlig nær kontakt. Han var ikke direkte uønsket, men det ville vært rart for han å skulle komme når han ikke kjenner noen, ikke har møtt min mann og har et anstrengt forhold til vår felles far. 

Anonymkode: 6d32d...da1

Ikke sant. Den tanken har jeg og. Noen man ikke føler man kjenner eller ikke føler tilhørighet med.

Anonymkode: 281a8...9da