Mistet en forelder, angst for å miste flere

[AnonymBruker]

Jeg mistet min mor brått, selv om hun var syk med kreft en stund. Dette kom som et sjokk, og vi var så nære. Min lille familie som er igjen , savner henne enormt. Pappa og mamma hadde det så fint sammen, og det dreper meg innvendig å se pappa sørge over henne. Han er sterk, han er sosial og prøver å få livet til å gå, men man kan se det på han , at han sliter.. Han er mye lei seg , gråter og er mye ensom.. Jeg prøver å ta han med på ting og ber han hjem til oss på middag osv, men ensomheten er der når han legger seg alene, våkner alene og sitter i et stort tomt hus alene hver kveld/dag...  Ofte får jeg en angst lignende følelse over at jeg kan miste han også.. Da blir jeg og min bror foreldreløse og tanken skremmer meg så mye! 

Pappa har hatt problemer med hjerte tidligere men går til kontroll osv, så han er frisk, men jeg går å bekymrer meg så mye og er redd det sksl skje han noe hele tiden. 

Hvlrdan kan jeg få slappet mer av og slippe denne angst følelsen? Jeg var en stund hos psykolog men det hjalp meg lite...  Jeg er også redd det skal skje nie med min bror eller samboer.. Det er de nærmeste jeg har.. 

Flere som føler det sånn etter å ha mistet noen? Dette kan plage meg så mye at jeg ikke får sove og får en dårlig følelse inni meg.. Føler ingen forstår meg og min bekymring, og jeg vet mamma hadde blitt trist av å se oss sørge så mye over henne, selv om vi gjør vårt beste.. Alt er bare så trist og vondt for alle i familien..:(

Anonymkode: f4778...196

[Gjest Balian de Ibelin]

Hva er poenget med å ha angst over noe som kommer til å skje ?

Endret 27. juli 2016 av Balian de Ibelin

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig å miste foreldrene sine i ung alder , og ja pappa skal dø en gang men forhåpentligvis ikke nå han også.. Så hva mener du med dette ? Jeg orker ikke gå å bekymre meg og ha angst for at han også skal forsvinne ut av livet mitt..:(

Anonymkode: f4778...196

[Gjest Blondie65]

Jeg anbefaler at du forsøker å finne sorggrupper der du kan snakke om disse følelsene.

Jeg har også mistet en forelder til kreft. Angsten for sykdommen - kreft går dessverre igjen i familien - har plaget flere av oss. Vi har hjulpet hverandre ved å snakke om dette sammen, og på den tiden hadde jeg også en fantastisk lege. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har mistet begge mine.

De døde begge to brått.

En i en eksplosjon (til dere som er journalister skjerpings gi de sørgende fred) og en som fikk hjertestans (holdt selv på med livredning på h*n til ambulansen kom) 

Var tenåring og forholdsvis ung voksen når dødsfallene inntraff.

Går ikke en dag uten at jeg tenker på de men håper og tror de har det bra der de er nå, men savnet og ønsket om å ha de hos meg vil nok alltid bestå.

Anonymkode: 7d29a...1ae