hvordan var det for deg da du var gravid?

[AnonymBruker]

Jeg vet at alle graviditeter er forskjellige, men jeg er bare nysgjerrig på hva jeg har i vente.

Anonymkode: c3c1c...9a9

[Gjest Sunhands]

Nå er jeg bare i uke 23, men jeg har vært i god form hele veien. Har ikke hatt noen plager bortsett fra småvondter.

[Bokdamen]

Generelt eller et det noe spesielt du lurer på? Fysisk, psykisk, parforhold, matlyst, trening etc. 

[AnonymBruker]

Kvalm og mye sengeliggende fra uke 6-25 ca. Grusomt kjedelig. Da kvalmen forsvant tok bekkenløsning over! Men man kommer seg jo igjennom det også. 

Er i svangerskap nr. to nå, snart 12 uker på vei. Hadde to uker der jeg var grusomt kvalm og sengeliggende. Det har blitt litt bedre nå de siste dagene, heldigvis. Sover rundt 2-3t på dagen for tiden, så er mye trøtt. 

Allesvangerskap er forskjellige, så ditt kan jo bli helt smertefritt hvis du er heldig

Masse lykke til

Anonymkode: 3f7e1...097

[AnonymBruker]

Merket ikke så mye forskjell.. Var aldri kvalm, fikk aldri den gravidmagen jeg hadde sett for meg.. Så bare ut som jeg hadde lagt på meg litt, fikk ikke spørsmål en eneste gang om jeg var gravid fra noen. Litt halsbrann helt på slutten samt litt øm i halebeinet. Men nå har jeg en ganske fysisk hard jobb så jeg burde sikkert vert litt mer forsiktig der..

Anonymkode: e258b...555

[Daraya]

Jeg har 2 barn og begge ganger var det like ukomplisert. Aldri vært kvalm, ikke bekkenløsning. De siste ukene var det litt halsbrann, men jeg kunne helt til siste dag bøye meg ned for å knytte skolissene.

Mannen min sier at jeg og ikke minst han slapp billig unna når han sammenlikner med kompisers damer. Der var det mye drama.

[AnonymBruker]

Jeg levde i grunn som tidligere, hadde lite plager. På slutten ble det med mye sengeligging med netflix og kattekos fordi jeg klarte å legge på meg 30 kg, og det ble litt mye fordelt på mine 156 cm. Så jeg orket rett og slett ikke så mye de 2 siste ukene(alt forsvant iløpet av de 3 første månedene etter fødsel).

Ellers så elsket jeg å gå gravid. Har aldri følt meg så rolig og avslappet før. Koste meg

Anonymkode: e69cf...c1c

[Whiskas]

1 svangerskap ingen kvalme, bekkenløsning eller særlige plager. 2 gang ble det kvalme,magesmerter og trøtthet de første 12 ukene. Etter det gikk det fint, ingen ekstreme plager annet enn det normale( kynnere, lett ødem på slutten, benkramper,insomnia, generell "tung".) Jobbet fullt til jeg gikk ut i perm.  Hvert svangerskap er forskjellig så det er umulig å si hvordan det vil være for deg. 

[Momtobe]

Jeg er 33 uker på vei nå og har hatt litt av hvert med problemer. Skeivt bekken og rygg i starten av svangerskapet så blei sykemeldt fra jobb tidlig pga dette og måtte på intensiv behandling hos kiropraktor. Tillegg til det så var jeg mye plaget med kvalme de første 5 mnd så jeg fikk ikke i meg mat,da jeg bare spydde alt opp igjen. 

Har gått fint etter 5.mnd frem til nå, da jeg har begynt med bekkenplager samt halsbrann også. 

Men en veninne av meg som har termin en dag før meg derimot har ikke hatt noen plager gjennom svangerskapet så langt! 😊

Håper du slipper plager😊

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde et veldig enkelt svangerskap. Var ganske trøtt de første ukene, men ellers ingen plager. Gikk opp 17 kg, men de forsvant med ammingen (eller, noen ble igjen men de hadde nok forsvunnet om jeg ikke hadde spist så mye sjokolade..).

Anonymkode: cb894...c84

[Forundret..]

Første svangerskapet var det enkleste. Jeg kasta opp hver eneste dag, stort sett bare en gang til dagen fra noen uker til siste dagen. Men jeg var ikke dårlig, jeg måtte liksom bare tømmes. Jeg fikk derimot vemmelse av kaffelukt og røyklukt. Måtte ofte snu meg bort fra kunder som kom inn i butikken etter å ha røykt. Jeg jobbet til jeg måtte gå i permisjon, hadde kun en fraværsdag i romjula etter å ha spist pinnekjøtt. Hadde ingen tegn til bekkenløsning eller andre plager. Syntes at det var ubehagelig å gå gravid pga følelsen når livmoren utvidet seg osv. Jeg hadde masse kynnere i flere mnd før fødsel men de var ikke vonde, hele magen bare strammet seg. Jeg var ute å gikk stort sett hver dag og fin i formen. Hadde et par perioder med fordtoppelse, den ene varte i over en uke, trodde jeg skulle dø! Jeg sov dårlig pga all tissingen på nattestid. Fødselen gikk raskt og fint. La på meg ca 25 kilo, 12 dagen etter fødsel. Terminen var i april så jeg slapp unna de varme mndene.

Denne gang har jeg vært mindre heldig. Har ca tre uker igjen. Det begynte med oppblåsthet det var skikkelig vondt og jeg så ut som om jeg var 6 mnd på vei, så de tre første mnd måtte jeg spise minifom for å redusere luft. Har vært skikkelig kvalm og dårlig så dårlig at jeg lå strekk ut, men har ikke kastet opp noe særlig, kan faktisk telles på ei hånd. Har hatt bekkenplager siden ca 3 mnd og smerter i mage ved aktivitet. Smerter i rygg de to siste mnd, jordmor mener det kunne være urinleder i klem, den siste uken har vært forferdelig! Gått sykemeldt siden mars ( derfor jeg kom til å henge her inne). Har ofte våkenetter grunnet tissing i tide og utide, klarer ikke å falle i søvn igjen. Har lagt på meg ca 15 kilo til nå. Får ikke bevegd meg ut og gått like mye som sist grunnet smerter i mage og bekken/ hofter. Blodsukkeret mitt lå på 7.8 for en mnd og to siden så jeg må være forsiktig med kosten, redusert karbohydratinntaket. Blitt derfor mye inntak av frø, kanskje derfor jeg har sluppet unna forstoppelser denne gang. Er trøtt og sliten. Og varm!  

Trooor jeg har fått med det meste. Det ble langt gitt.

[Gjest Runforit]

Super form som i det hele og store. Jeg jogget til vannet røk og svangerskapet i seg selv var relativt fint.

Men slet med ekstreme blodtrykkfall som gjorde at jeg svimte av, fikk mye vann i kroppen som ga meg vonde ledd, slet med mye forstopplse frem til 3. trimester: da fikk jeg omvendt problem  Og så var det slitsom å måtte tisse hvert 15.minutt og ikke få sove sammenhengende pga det og baby som sparket innmari hardt hver natt.

Fødselen var steintøff da jeg måtte settes igang pga manglende rier 24 timer etter at vannet røk. Da fikk jeg styrtrier. Etter 4 timer satt de epidural i meg fordi jeg ikke ville klart noe fødsel for jeg ble helt utkjørt av de ekstreme riene. 12 timer etter igangsettelse kom Mini. Beinhardt, vondt og slitsomt.

Hadde glatt gjort det igjen for premien, men jeg elsket ikke å være gravid.

[AnonymBruker]

Er 31 uker på vei nå. Jeg tror jeg har sluppet veldig lett unna. Var ørlitegrann uggen i starten, sånn fra uke 7-11, ca., men kun korte perioder om morgenen og dersom jeg ikke spiste ofte nok. Spydde aldri. Trøtt første trimester, men ikke ekstremt. Kjenner tendenser til leggkramper nå de siste ukene, har også hatt litt fortsoppelse etter ferie, og litt halsbrann.

Fram til ca. uke 24 kunne jeg jogge og trene helt som normalt. Etter det har rygg og bekken protestert på jogging og lange gåturer.

Alt i alt føler jeg meg frisk og sprek, og nyter egentlig å gå gravid 😊 Føler meg foreløpig ikke tung og svær heller, men det kommer nok fram mot fødsel, for magen vokser fort for tiden.

Anonymkode: 355e3...485

[Strikkesokken]

Første svangerskap var helt jævlig. Hadde hyperemesis og var mye inn og ut av sykehus for intravenøs væske og næring. Endte med sonde som kom opp etter et kvarter. Kastet opp mange ganger hver dag fram til og med fødselen. 

Da jeg ble gravid denne gangen var jeg selvfølgelig redd for gjentagelse, men kom meg til legen så fort jeg begynte å spy og fikk kvalmestillende som faktisk fungerer denne gangen. Er fortsatt dårlig og må ta tabletter noen ganger i uken, og blir nok sykemeldt fram til termin fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge, men er mye bedre form denne gangen! Kan for eksempel ta meg en treningsøkt på gode dager 

[litlameg]

17 timer siden, Bokdamen skrev:

Generelt eller et det noe spesielt du lurer på? Fysisk, psykisk, parforhold, matlyst, trening etc. 

Tenker hovedsaklig på det fysiske, men også psykisk?

[AnonymBruker]

Trivdes ikke noe særlig som gravid, særlig ikke på sommeren. Var sommeren 2014 med hetebølge og da.. Det beste med svangerskapet var å kjenne spark  

Kvalmen var det verste. De som spyr hele dagen og må ligge rett ut er virkelig heltinner i mine øyne. Jeg var bare generelt "bilsyk" gjennom store deler av dagen de første månedene og fikk noen ganger skikkelig akkut kvalme. Glemmer ikke jeg stod i butikken og trodde seriøst jeg kom til å spy rett på han i kassa  det kunne komme så plutselig! 

Men jeg ville heller gått gravid tre ganger på rad fremfor fødsel sånn sett. Håper likevel på en til da  

Anonymkode: 06fac...728

[Strikkesokken]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trivdes ikke noe særlig som gravid, særlig ikke på sommeren. Var sommeren 2014 med hetebølge og da.. Det beste med svangerskapet var å kjenne spark  

Kvalmen var det verste. De som spyr hele dagen og må ligge rett ut er virkelig heltinner i mine øyne. Jeg var bare generelt "bilsyk" gjennom store deler av dagen de første månedene og fikk noen ganger skikkelig akkut kvalme. Glemmer ikke jeg stod i butikken og trodde seriøst jeg kom til å spy rett på han i kassa  det kunne komme så plutselig! 

Men jeg ville heller gått gravid tre ganger på rad fremfor fødsel sånn sett. Håper likevel på en til da  

Anonymkode: 06fac...728

Jeg husker jeg sto i kø på Bjørklund i julerushet forrige svangerskap, og ble plutselig sinnsykt dårlig. Måtte utenfor (inne på et senter) og sette meg på en benk. Satt der i 2 sek før jeg innså at jeg måtte løpe til et toalett for å spy. Kom meg akkurat opp fra benken før jeg spydde. Utover gulvet inne på kjøpesenteret. Rett utenfor Peppes Pizza. Trodde jeg skulle dø

Det kan være fantastisk å være gravid 

[AnonymBruker]

Jeg var i grunn i flott form! Ikke bekkenplager, ikke kvalme ingenting. Men fikk premature rier i uke 24 grunnet tidl. Kreft og alt for kort livmorhals. Ble derfor sengeliggende ut svangerskapet. Det holdt på å knekke meg psykisk. Det som reddet meg var en fantastisk mann, og svigerforeldre. Både svigermor og far var oppe til meg hver dag med nye aviser og blader, laget mat til meg, pratet med meg og oppdaterte meg om livet "der ute". Står i evig gjeld til dem for det <3 mine foreldre bor 4 timer unna, så da var det ekstra godt å ha så gode svigers så nære! Mannen var også kjempeflink til å være hjemme med meg og holde meg med selskap, og ikke farte rundt. Men han hadde jo jobben sin med en del overtid da. Så fysisk var svangerskapet perfekt, men tøft psykisk. 

Tror kanskje det er greiere å være sengeliggende om man er syk. At man ikke føler seg så råtten liksom. Jeg følte meg som en råtten snylter, for jeg hadde jo hverken vondt eller andre plager!! Men måtte sette barnet først selvsagt. Hadde barnet blitt født i uke 25 med alle de komplikasjonene det kan medføre - fordi jeg ikke klarte å ta det med ro.... Da hadde jeg hatet meg selv. 

Dette ble langt.. Poenget var: dersom jeg ikke hadde hatt kreft og operert vekk max av livmorhalsen tidligere (unntatt å fjerne hele greia), hadde jeg hatt et perfekt svangerskap :-) 

Anonymkode: ec455...5f0

[AnonymBruker]

Første trimester var bedre enn forventet, slapp kvalme men hadde andre normale plager. Ekstremt lav matlyst, og gikk endel ned i vekt. 

Men resten var tungt pga smerter, bekkenløsning, søvnløshet og depresjon. Psykisk var det veldig tøft, og jeg har nok fått samme vegring for graviditet som noen har for fødsel. 

Anonymkode: dfd38...a1a

[Bokdamen]

Jeg er uke 35 nå, så vet naturlig nok ikke hvordan de siste ukene blir. Men hittil har jeg hatt et overraskende greit svangerskap.

Var mye sliten og kvalm i første trimester, men slapp unna oppkast. Måtte spise jevnlig ellers følte jeg meg konstant fyllesyk. Men det gikk over rundt uke 15.

Var også en hissigpropp i første trimester og synes kolleger og de fleste andre (heldigvis ikke mannen) var komplette idioter. Det bedret seg, men har mye kortere lunte enn tidligere. I tillegg har jeg noen kolleger som ikke helt "kom inn i varmen igjen" som jeg fortsatt irriterer meg over

Fikk litt bekken-rusk i andre trimester og måtte slutte å skynde meg (slutt på å løpe til bussen) og sov ekstremt dårlig. Søvnen har gått såpass ut over konsentrasjonen at jeg har vært 20% sykemeldt siden uke 27 eller deromkring. Har er yrke der jeg må konsentrere meg mye, og tror ærlig talt det er best for både meg og arbeidsgiver at jeg ikke har jobbet fullt. 

Mannen og jeg har vært bortimot nyforelsket hele graviditeten. Jeg har vært spart for voldsomme humørsvigninger og cravings som har "gått utover" ham og vi har vært veldig på lag hele tiden. Ikke så mye sex, jeg har hatt lite lyst og han har synes det har vært rart siden han kjente liv. Men vi tar mye på hverandre, kysser og klemmer og har det veldig godt likevel. 

Nå de siste ukene har jeg etterhvert begynt å føle meg tung. Tungt å snu seg i seng og på sofa, å puste, å finne stillingen, å bøy seg. Sover dårlig, føler jeg må tisse hver gang jeg reiser meg og mye halsbrann.

Merker også jeg tenker mye mer nå, hvordan blir fødselen, kommer han ut frisk, kommer mannen og jeg til å takle småbarnstiden, får han kolikk, vil han sove i vogn? Men mest av alt gleder vi oss skikkelig til å møte sønnen vår!