Stebarn og fødsel

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det får jeg ta som det kommer. Som sagt hundre ganger tidligere, så skjønner jeg at det blir mye mer jobb når babyen kommer. Men til vanlig har vi barna hans her annenhver helg. Nå er de på ferie her, i tre uker! Det er stor forskjell. Når babyen kommer kan jeg vel prøve å aktivisere dem med at de hjelper til og inkluderer dem i jobben det er å ha en baby. Kanskje jeg en dag blir gangfør igjen, kan legge babyen i vogna og ta med stebarna på trilletur? Jeg vil si at 90% av grunnen til at jeg er så lei og hormonell og sur nå, er fordi jeg ikke klarer å gjøre stort annet enn å sitte som ett aspekter i sofaen og vente på bedre tider. Når man savner å gjøre husarbeid er det ganske ille. 

Hvordan mener du jeg skal stille krav til han? Hva skal jeg si og gjøre? Du er visst ganske ekspert på dette så nå håper jeg på gode svar! For jeg veit virkelig ikke! Og jeg tror ikke han veit sjøl heller. En tur ut nå og da vil ikke løse alt akkurat her. Det har nok mest med kommunikasjon mellom han og barna, og sikkert med mor og barna også. Jeg er ikke wonder woman, ingen barnepsykolog og ikke voksen psykolog for den saks skyld heller. 

Tro det eller ei, enn så stygt det høres ut, og enn så glad man er i stebarna sine, så vil min egen arving alltid komme fremst, også i bakhodet. Hva er det egentlig som blir forventet av stemødre? Ikke rart vi er fullstendig utslitte allerede før vi har fått egne barn. Nå begynner jeg og bli trøtt og hormonell igjen, så om jeg tilter er det nok derfor. 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Da drar dere sammen, og snakker med en som kan noe om det. som kan fortelle ting på en litt bedre måte enn det du kan, f.eks. For å ha det slik som han er nå, går jo ikke ann.. 

Anonymkode: 70300...31f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da drar dere sammen, og snakker med en som kan noe om det. som kan fortelle ting på en litt bedre måte enn det du kan, f.eks. For å ha det slik som han er nå, går jo ikke ann.. 

Anonymkode: 70300...31f

Som sagt, jeg har tre uker til termin. Vi har det helt supert når det er bare oss! Han er en fantastisk kjæreste! Og han kommer til å være en flott støttespiller under fødsel og når babyen kommer. Men hele greia her har jo sporet av, hvis du ser tilbake på spørsmålet jeg stilte i utgangspunktet. Som jeg forresten har konkludert med at jeg ikke orker å ta opp engang, men heller bare biter tenna sammen. Mener du at jeg skal fikse oss en psykolog og ordne opp i problemene min samboer har med barna sine, og ungene og mora deres, og alt, idag eller? For jeg ville bare ha litt hvile og furte alene før jeg skal gjennom min aller første fødsel og spebarnstid. 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva pokker gjør du når dere evt. får barn nummer to sammen, og du er gravid i uke 30 og ting begynner å bli tungt? Murer deg inne på soverommet eller reiser bort, slik du har gjort nå, for å slippe den masete storebroren/storesøsteren? Neppe.

Skjerp deg!

Anonymkode: 48239...8d5

Det blir noe annet når det er mitt eget barn, jeg kan oppdra som jeg ønsker og vil, sette på plass uten å føle meg som stemora til askepott, JEG kan bestemme at jeg kan få noen til å passe han ett par dager (eller tre uker) og forhåpentligvis er det ikke midt i ferien at ting er som verst! 

Skjep deg du og! 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

[AnonymBruker]

Den 27. juli 2016 at 18.37, skruf skrev:

Synes ikke du skal be samboer sende ungene hjem til mor neste uke når det er han sine samværsuker/ferieuker med barna. Kan dere ikke sjekke ut om det er noe billige restplasser en eller annen plass så kan han stikke av ei uke med ungene på ferie? 

Ikke rart om ungene sier de vil hjem til mor når de bare går inne å gnager med ei sur stemor som sperrer seg inne på soverommet og en tafatt far som ikke aner hva han skal finne på med de. Det er tusen muligheter selv om det ikke skulle være kanonvær disse ukene. 

Og; er du sikker på at det er greit for mor at du bare sender ungene i retur til henne når det er far sine uker? Personlig så har jeg alltid planlagt noe de to ukene eldste har vært hos far på feriesamvær, som oftest har jeg reist på en tur sammen med mannen min og fellesbarnet. Før vi fikk barn sammen så jobbet jeg de ukene eldste var hos far. 

Her så foreløp samværsordning som normalt både under mitt svangerskap og stemoren til jenta sitt svangerskap. Hun var faktisk hos faren da fødselen til stemor startet. Null problem, faren kjørte henne hjem til meg, og etter et par dager så dro hun til faren igjen. Samme gjorde vi; mannen min kjørte jentungen til faren da min fødsel startet, og hun kom hjem igjen ganske kjapt og var her hjemme sammen med stefar til jeg kom hjem fra sykehuset. 

Hvis det hadde vært dine unger, hva skulle du gjort da? Sendt de 3 uker på leir?

Stakkars eldste din som ikke går være med på familieferie.... Er eldste din verdt mindre forde han/hu haf rn snnen far??? Blir så irritert😡😡😡😡

Anonymkode: 4781d...336

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt, jeg har tre uker til termin. Vi har det helt supert når det er bare oss! Han er en fantastisk kjæreste! Og han kommer til å være en flott støttespiller under fødsel og når babyen kommer. Men hele greia her har jo sporet av, hvis du ser tilbake på spørsmålet jeg stilte i utgangspunktet. Som jeg forresten har konkludert med at jeg ikke orker å ta opp engang, men heller bare biter tenna sammen. Mener du at jeg skal fikse oss en psykolog og ordne opp i problemene min samboer har med barna sine, og ungene og mora deres, og alt, idag eller? For jeg ville bare ha litt hvile og furte alene før jeg skal gjennom min aller første fødsel og spebarnstid. 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Nope. Mente at det med at hans barn er som de er, fordi di har været gjennom mye, må dere sammen lære hvordan dere skal takle. Men fint du tar alt som skrives i verste mening, og ser bort fra det som faktisk skrives  

Du er ikke tjent med en mann som ikke vet hvordan han skal ta seg av barna. Har jo gjennom tråden skjønt at han ikke er så flink med aktivisering. 

Anonymkode: 70300...31f

[AnonymBruker]

Den 28. juli 2016 at 11.16, AnonymBruker skrev:

Må bare få uttrykke min glede over det å være gravid, og ikke bo i samme by som stebarna mine. Samboer og jeg går fra to til tre, ikke fra to til fem. Vi har barna hans bare i ferier, og da er det noe annet. Da er vi fem! Men ikke i hverdagen. Dette problemet TS har ville jeg ikke stått i selv! Klem til deg, TS. Håper det ordner seg! 

Anonymkode: 82443...c12

Tror du mannen din ser det på samme måte? At barna hans er et problem? Hadde hsn blitt hos deg hvis han visste hva du egentlig mente?!? Trokke det...

Anonymkode: 4781d...336

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir noe annet når det er mitt eget barn, jeg kan oppdra som jeg ønsker og vil, sette på plass uten å føle meg som stemora til askepott, JEG kan bestemme at jeg kan få noen til å passe han ett par dager (eller tre uker) og forhåpentligvis er det ikke midt i ferien at ting er som verst! 

Skjep deg du og! 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Signerer signerer signerer!

Er så lei av å høre "hva om det var ditt eget barn, ville du tenkt slik da????!" i ALLE situasjoner med stebarn. Saken er jo nettopp det som står over her. Om det er sitt EGET barn, blir det HELT annerledes. Så nei, med god samvittighet vil jeg si at det ville jeg ikke gjort!

I denne saken er omtrent annenhvet svar "ville du sendt vekk egne barn?!". Les svaret TS har gitt og forstå at en som stemor faktisk kan oppleve å føle seg utilstrekkelig for sine stebarn.  Ikke har man oppdratt dem eller 'har lov til' å oppdra dem slik foreldrene kan. Og om man skulle være du nok til å gjøre det, får man mor på nakken og et helvete. 

Og OM man skulle få behov for litt alenetid, kan en ikke som stemor sende stebarn til sine foreldre eller andre til barnepass. Og det er ikke opp til stemor i det hele tatt om barna skal være hos noen andre. Som mor derimot kan man fint gjøre dette og en er i en helt annen rolle. Men nei, sannsynligheten for å sende vekk egne barn er nok mindre og terskelen for å gjøre det høyere, igjen på grunn av TS sitt svar. 

 

Forstår ikke at andre ikke ser det argumentet... Jeg er mamma selv, og har et stebarn. Jeg ønsket selv å sende vekk stebarn mot slutten av svangerskapet, fordi det var en tung tid og stebarn krevde mye. Hun klenget noe helt ekstremt på far og krevde oppmerksomhet 24/7 fra begge. Fikk spørsmål om jeg ville sendt vekk eget barn. Nei, det ville jeg ikke. For eget barn ville bodd hos oss 100% og ville ikke hatt behovet for å sitte oppå oss hele dagen, vært våken til elleve og opp seks for å utnytte all tid av samvær hos far og mitt barn ville kunne ha lyst til å trekke seg litt tilbake og leke på eget rom, i stedet for å skulle være i samme rom som oss 24/7. 

Situasjon i svangerskapet: 

Om jeg trengte hjelp til noe: Kle av og på meg for dusjen, tørke meg etter dusjen, smøre fuktighetskrem på kommende strekkmerker etc, måtte vi låse døra så hun ikke skulle komme inn (Jepp,  jeg var så hjelpesløs mot slutten!) Eget barn hadde jeg nok ikke hatt noe imot at skulle sett meg naken, men med stebarn er det ikke komfortabelt. 

Jeg trengte hjelp til ALT og det var en kamp bare å komme seg fra sofaen og til doen. Matlaging, hente ting,.... så langt som å ha hjelp til å plukke ting opp fra gulvet om jeg mistet det. Hadde ødem 3+, så jeg kunne nesten ikke gå på egne bein. Når da stebarnet er til samvær, krever hun aktivitet, full oppmerksomhet og en kan ikke be henne roe seg ned på samme måte som med egne barn. 

Beklager langt innlegg, blir bare så provosert over at du får kritikk TS! Er stemor og forstår situasjonen godt! 

Finnes det familie i nærheten som kan ta barna med på noe i løpet av ferien? Bare for en dag kanskje, slik at du får ro og i tillegg muliget til å snakke med din mann? Bedre det enn at de sitter foran tv-en. 

Synes det er synd at ikke deres far ønsker å bruke tid med dem når de først er der da. Her har vi spart opp så de kan dra i dyreparken etc, for at ikke stebarnet skal føle at nyfødt søsken tar all tid og oppmerksomhet fra begge. For tro meg, når babyen kommer, dukker det også opp nye problemstillinger med stebarn og egne barn... 

 

Anonymkode: 0d21d...b5d

[Feyfeyhey]

Den 7/29/2016 at 0.19, AnonymBruker skrev:

.

Endret 7. august 2016 av Feyfeyhey

[skruf]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars eldste din som ikke går være med på familieferie.... Er eldste din verdt mindre forde han/hu haf rn snnen far??? Blir så irritert😡😡😡😡

Anonymkode: 4781d...336

Burde sikkert spesisert det siden noen ikke klarer å forstå selv....

Vi drar på to turer (har 4 uker ferie), drar på en to ukers ferietur med begge barna, og når eldste reiser på feriesamvær til faren så reiser mannen, yngstejenta og meg på ei ukes ferie en eller annen plass. Eldste er da på ferietur sammen med faren og stemor samt søsken hun har der. 

Hva er det å være så irritert over? Burde vi sitte hjemme når hun er på ferie med faren etter å ha vært på ferie med oss? Hun får to turer, lillesøster får to turer. Ser ikke hva som er så dårlig gjort og gjør eldste mindre verdt. 

Poenget mitt var at det er ikke bare for far å sende hjem ungene når de har avtalt feriesamvær med han, da mødre faktisk ofte legger planer de ukene barna ikke er hjemme. Sitter ikke i 3 uker og stirrer i veggen mens man venter på at ungene skal komme hjem. 

[Hengebuksvinet]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hadde ikke tenkt å svare mer i denne tråden. Er som sagt stemor selv, og har alltid prøvd å stille opp som for mine egne. Vær så snill å åpne hjertet ditt ordentlig for disse barna. Vær raus. De aller fleste ville mene at feriesamvær og annenhver helg  er lite samvær. Se ev på det som en luksus at du får mannen for deg selv de to siste ukene før termin.

Det kan være lurt å ta noen bevisste valg for fremtiden. "Det er jeg som valgte ungene, ikke de som valgte meg. La meg ha litt større forståelse for dem i fremtiden".

Og hvis du tror tenåringer en enklere enn mindre barn... Jeg syntes tiden da alle gikk i barnehage og småskoletrinn var den beste.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt, jeg har tre uker til termin. Vi har det helt supert når det er bare oss! Han er en fantastisk kjæreste! Og han kommer til å være en flott støttespiller under fødsel og når babyen kommer. Men hele greia her har jo sporet av, hvis du ser tilbake på spørsmålet jeg stilte i utgangspunktet. Som jeg forresten har konkludert med at jeg ikke orker å ta opp engang, men heller bare biter tenna sammen. Mener du at jeg skal fikse oss en psykolog og ordne opp i problemene min samboer har med barna sine, og ungene og mora deres, og alt, idag eller? For jeg ville bare ha litt hvile og furte alene før jeg skal gjennom min aller første fødsel og spebarnstid. 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Du er vel litt naiv her? Den mannen du har beskrevet i denne tråden blir neppe en flott støttespiller i barseltiden og etter. Men en som skyver alt ansvaret over på deg, akkurat slik han allerede viser ved hvordan han omgås sine eldste barn. Faren er vel stor for at du om et par-tre måneder føler at du sitter med ansvar for fellesen, stebarn og det voksne barnet, samt å holde huset i stand "siden du uansett suller hjemme mens han sliter seg ut i Viktig Jobb".

Lykke til, sier jeg bare. Og måtte jeg ta feil.

Anonymkode: 3450a...af8

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er vel litt naiv her? Den mannen du har beskrevet i denne tråden blir neppe en flott støttespiller i barseltiden og etter. Men en som skyver alt ansvaret over på deg, akkurat slik han allerede viser ved hvordan han omgås sine eldste barn. Faren er vel stor for at du om et par-tre måneder føler at du sitter med ansvar for fellesen, stebarn og det voksne barnet, samt å holde huset i stand "siden du uansett suller hjemme mens han sliter seg ut i Viktig Jobb".

Lykke til, sier jeg bare. Og måtte jeg ta feil.

Anonymkode: 3450a...af8

Jeg skal prøve å snakke med han når jeg kommer hjem, for jeg vil ikke ha det sånn i fremtiden. Men han er så ufattelig vanskelig sånn sett. Ler det enter bort eller kommer med noe sånn jada jada greier og alt blir som før. Men blir ikke ting bedre da, får jeg ta med meg telefoner, spillemaskiner og tv dekoder neste gang jeg drar på helgetur i sinne.. 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

[livmor]

Så bra at du klarte å lese tråden din med litt andre øyne! Det kan være dritkjipt å masse motstand når man er sliten og har gjort alt man makter, men noen ganger trenger man et tupp i baken for å se flere sider av saken. 

I mine øyne er mannen din problemet, ikke barna hans. De høres ut til å oppføre akkurat slik barn oppfører seg når de kjeder seg, ikke føler seg sett og kanskje også føler på motvilje fra deg. Jeg er helt enig med en anonym over meg: det er ikke mye som tyder på at mannen din blir en fantastisk støttespiller etter fødselen. Hvordan han er som far nå, må være den beste indikatoren på hvordan han blir som far i fremtiden. Det virker som om du har stanget hodet så mye i veggen hos han, at du, uten å merke det kanskje, har snudd frustrasjonen din over på barna hans. Han hører jo ikke allikevel. Mulig han føler seg "tvunget" til å være far, men det ER han, og da må han man up og oppføre seg som en ansvarlig voksen. Man blir ikke mindre far av å være med på å sette barn nummer tre til verden heller...

Håper dere klarer å løse dette, TS! 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tro det eller ei, enn så stygt det høres ut, og enn så glad man er i stebarna sine, så vil min egen arving alltid komme fremst, også i bakhodet. Hva er det egentlig som blir forventet av stemødre?

Må nesten koble ut av denne diskusjon når jeg leser sann som dette.  Jeg skjønner veldig godt hvorfor dere stemødre er så mislykt. De fleste av dere er yngre, umodne homewreckers som tenker kun på seg selv.  Faktum er at det er DERE som lede fedre borte fra barna sine og prioritere deres egne unger slik at stebarn får et helt helvete liv som skilsmisse barn.  Hva er forventet av stemødre?  AT DERE SE PÅ STEBARNA DERES SOM DIN EGNE!  Herregud, de er barn og fortjener kjærlighet fra dere, ikke å bli mislykt og sett som problemer, spesielt når felles barn kommer inn i bildet.  

Men det ser ut som forholdet kommer ikke til å være lenge - som han kan ikke passe på sin egen unge fra før og du da blir alene med å ordne alt med din ny baby.   Da kommer din til å bli stebarn til en annen en dag og for din skyld håper jeg hun er mye mer omsorgsfull for ditt barn. 

Anonymkode: 83c30...02a

[Feyfeyhey]

Den 7/30/2016 at 22.05, AnonymBruker skrev:

.

Endret 7. august 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må nesten koble ut av denne diskusjon når jeg leser sann som dette.  Jeg skjønner veldig godt hvorfor dere stemødre er så mislykt. De fleste av dere er yngre, umodne homewreckers som tenker kun på seg selv.  Faktum er at det er DERE som lede fedre borte fra barna sine og prioritere deres egne unger slik at stebarn får et helt helvete liv som skilsmisse barn.  Hva er forventet av stemødre?  AT DERE SE PÅ STEBARNA DERES SOM DIN EGNE!  Herregud, de er barn og fortjener kjærlighet fra dere, ikke å bli mislykt og sett som problemer, spesielt når felles barn kommer inn i bildet.  

Men det ser ut som forholdet kommer ikke til å være lenge - som han kan ikke passe på sin egen unge fra før og du da blir alene med å ordne alt med din ny baby.   Da kommer din til å bli stebarn til en annen en dag og for din skyld håper jeg hun er mye mer omsorgsfull for ditt barn. 

Anonymkode: 83c30...02a

De er jo ikke mine egne, så hvorfor skal jeg det? De har allerede en mamma, som jeg er sikker på ville blitt rimelig forbanna om jeg gikk rundt å latet som jeg var moren dems. Jeg er kjæresten til pappan deres og mamman til halvsøskenet dems. Ferdig diskutert. 

Og igjen, hvordan kan dere forvente så mye av stemødre? Vi tar rede på stebarna, lever sammen med dem i hverdagen, hjelper til der det trengs. Vi har ingenting vi skulle sagt, vi må bare finne oss i valg som far og mor tar, smile og være glad. 

Hva vet vel du om at forholdet ryker eller ikke? Sjerp deg, og lær deg norsk rettskrivning. 

Anonymkode: 3f8f9...c01

[AnonymBruker]

5 timer siden, livmor skrev:

Så bra at du klarte å lese tråden din med litt andre øyne! Det kan være dritkjipt å masse motstand når man er sliten og har gjort alt man makter, men noen ganger trenger man et tupp i baken for å se flere sider av saken. 

I mine øyne er mannen din problemet, ikke barna hans. De høres ut til å oppføre akkurat slik barn oppfører seg når de kjeder seg, ikke føler seg sett og kanskje også føler på motvilje fra deg. Jeg er helt enig med en anonym over meg: det er ikke mye som tyder på at mannen din blir en fantastisk støttespiller etter fødselen. Hvordan han er som far nå, må være den beste indikatoren på hvordan han blir som far i fremtiden. Det virker som om du har stanget hodet så mye i veggen hos han, at du, uten å merke det kanskje, har snudd frustrasjonen din over på barna hans. Han hører jo ikke allikevel. Mulig han føler seg "tvunget" til å være far, men det ER han, og da må han man up og oppføre seg som en ansvarlig voksen. Man blir ikke mindre far av å være med på å sette barn nummer tre til verden heller...

Håper dere klarer å løse dette, TS! 

Jupp. Jeg dro vekk i helga så han skulle få kjenne på det å være alene med de, prøve å snakke med de om hva som skal skje. Barna ble idag sendt til bestemor mens han sitter hjemme å spiller play station og drikker øl med en kompis. Rimelig oppgitt ja... 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

[skruf]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

De er jo ikke mine egne, så hvorfor skal jeg det? De har allerede en mamma, som jeg er sikker på ville blitt rimelig forbanna om jeg gikk rundt å latet som jeg var moren dems. Jeg er kjæresten til pappan deres og mamman til halvsøskenet dems. Ferdig diskutert. 

Og igjen, hvordan kan dere forvente så mye av stemødre? Vi tar rede på stebarna, lever sammen med dem i hverdagen, hjelper til der det trengs. Vi har ingenting vi skulle sagt, vi må bare finne oss i valg som far og mor tar, smile og være glad. 

Hva vet vel du om at forholdet ryker eller ikke? Sjerp deg, og lær deg norsk rettskrivning. 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Jeg har full forståelse for at steforeldre ikke har de samme følelsene for stebarna som de har for egne barn. Men utad så bør de ikke vise de følelsene, barna bør og skal behandles likt.

En ting jeg er uenig i er at steforeldre ikke skal ha noe å si. 

Når en stemor eller stefar lever sammen med stebarna i hverdagen, gjør med de det samme som de gjør for egne barn så bør stefor og stefar absolutt ha noe å si når det kommer til oppdragelse og konsekvenser også. Søskenene som lever sammen, om de er hele eller halve, bør ha samme retningslinjene. Og alle skal leve etter familiens/husets regler. 

Jeg har som tidligere skrevet en mann som er en super stefar til eldstejenta, samt verdens beste stemor til henne. Felles er at faren hennes og meg hele tiden har latt de delta i livet hennes på godt og vondt. Og mye av forutsetningen for at dette fungerer så godt som det gjør er at vi voksne har lagt våres følelser til side, og det er "no hard feeliings" og samarbeidet er godt. Tror vi alle har svelget vår del kameler igjennom årene. Jenta er nå voksen, ferdig med Vgs og står på flyttefot. Hun har alltid sagt, og sa det i konfirmasjonstalen sin, at hun er så heldig som har vokst opp med fire foreldre

Så, steforeldre har noe å si. De skal ikke bare være "slaver" for stebarna sine. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jupp. Jeg dro vekk i helga så han skulle få kjenne på det å være alene med de, prøve å snakke med de om hva som skal skje. Barna ble idag sendt til bestemor mens han sitter hjemme å spiller play station og drikker øl med en kompis. Rimelig oppgitt ja... 

Ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Og han skal du ha barn med? Gratulerer 

Anonymkode: cabce...fb1

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og han skal du ha barn med? Gratulerer 

Anonymkode: cabce...fb1

Dårlig kommentar... 

Utrolig kjedelig at de blir sendt bort. Har du spurt han om hvorfor han valgte det? 

Anonymkode: 0d21d...b5d