Stebarn og fødsel

[VirreVapp]

I første innlegg hadde jeg litt medfølelse med ts, men etterhvert som jeg leste tråden ble jeg smått irritert.  Jeg har full forståelse for hva det vil si å være høygravid og hormonell, men barna til samboer kan aldri velges bort. Dette er barn, som på ingen måte har valgt å få skilte foreldre. TS derimot,  har valgt å bli sammen med en mann som har barn fra før. Er han en god far skal selvsagt disse få ta del i familielivet på lik linje med felles barn.  Jeg ville heller forsøkt å be far om å aktivisere barna litt mer for at du skal få avlastning og hvile.

 Hvor gamle er barna? Har du/dere forsøkt å involvere de og forklare hvorfor formen din er dårlig?  Min femåring forstår faktisk mye av at jeg ikke er helt i form om dagen fordi jeg har baby i magen. 

[AnonymBruker]

For et usselt menneske Ts er her i tråden. Du valgte mann med barn, de stakkars stebarna valgte ikke deg. Tenk deg det du, at du aldri vil være den eneste for mannen din. Han har allerede opplevd å få barn første gang. Du vil aldri kunne ta den plassen der. Han har allerede gått igjennom dette med en annen kvinne,- og det vil aldri bli deg. Sikkert derfor du oppfører deg som en sjalu bitterfitte også, som ber han sende drittungene sine tilbake til mora og be han flytte etter. Dette er livet fu valgte, nå må du faktisk leve det.

Det sies at man får som man fortjener. Fortsett slik du, så kommer barnet ditt å få en stemor også. Det er nok uansett det beste for de andre. Og ut i fra hvordan du oppfører deg kan du jo tenke deg en annen kvinne se på barnet ditt som en drittunge og ønske det bare vekk fra eget hjem. Karma er en bitch vettu 😉

Anonymkode: 239f0...b48

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et usselt menneske Ts er her i tråden. Du valgte mann med barn, de stakkars stebarna valgte ikke deg. Tenk deg det du, at du aldri vil være den eneste for mannen din. Han har allerede opplevd å få barn første gang. Du vil aldri kunne ta den plassen der. Han har allerede gått igjennom dette med en annen kvinne,- og det vil aldri bli deg. Sikkert derfor du oppfører deg som en sjalu bitterfitte også, som ber han sende drittungene sine tilbake til mora og be han flytte etter. Dette er livet fu valgte, nå må du faktisk leve det.

Det sies at man får som man fortjener. Fortsett slik du, så kommer barnet ditt å få en stemor også. Det er nok uansett det beste for de andre. Og ut i fra hvordan du oppfører deg kan du jo tenke deg en annen kvinne se på barnet ditt som en drittunge og ønske det bare vekk fra eget hjem. Karma er en bitch vettu 😉

Anonymkode: 239f0...b48

Skjerp deg og kom heller med råd til TS! Dette var stygt skrevet og jeg håper du ikke er så ekkel til vanlig. 

Anonymkode: 0d21d...b5d

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjerp deg og kom heller med råd til TS! Dette var stygt skrevet og jeg håper du ikke er så ekkel til vanlig. 

Anonymkode: 0d21d...b5d

Hva var ille med denne? Ikke hyggelig den ser jeg, men stygt skrvet er den ikke, den er bare rett på sak

Anonymkode: cabce...fb1

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt, jeg tror det frustrerer TS at hun tror at hun har et alternativ - å sende de bort - og da ville alt være enklere, tenker hun. Men det alternativet er vel ikke reelt, som flere påpekte. Er jo barnas hjem, faren vil ikke sende de bort, så  de må rett og slett vær der. Jeg har ikke noe alternativ, vårt eldste er vårt felles barn, å sende ham noen plass kommer ikke på tallet. Og da tror jeg det oppleves enklere på en måte. Jeg blir jo også utslitt, irritert og hormonell, jeg kan sende de ut å leke for en time eller noe. Men de kommer hjem . Kunne aldri finne på å sende ham til besteforeldrene, han må jo vite at han er fortsatt elsket, alt annet er bare begynnelse på mer problemmer og sjalusi. Men en annen ting da, TS, jeg personlig opplevde barseltid mye mer slitsomt enn graviditet... Så sånn sett det er kanskje bedre at barna der nå, men du får noen dager/uker alene med spedbarn. Tror faktisk det er mye mer viktig enn alene gravid. Du har tross alt fortsatt bare deg selv å passe på foreløpig. Det er uansett enklere å få til avslapping, dusjing, søving og spising f.eks når du er alene, enn når du er med spedbarn.

Anonymkode: 8467e...2b8

[Kattugla]

Jeg tenker at det er hormonene som snakker her, hun sier jo selv at helt frem til uke 30 syntes hun bare det var koselig når barna kom. Så jeg får ikke inntrykk av at det er slik til vanlig. Jeg mener at her må far bli innforstått med at hans høygravide samboer har stort behov for litt ro i løpet av dagen. Han kan godt ta hensyn til hennes behov og ta hele ungeflokken med ut av huset i noen timer om dagen. Stemor er sprekkferdig av hormoner og irritasjon og ungene selv maser om å dra til mor, men far SKAL gjennomføre samværet - foran tv-en.. Så her synes jeg faktisk det er far som må skjerpe seg og gjøre mer ut av ferien med barna enn å parkere de foran tv-en. 

[skruf]

5 minutter siden, Kattugla skrev:

Jeg tenker at det er hormonene som snakker her, hun sier jo selv at helt frem til uke 30 syntes hun bare det var koselig når barna kom. Så jeg får ikke inntrykk av at det er slik til vanlig. Jeg mener at her må far bli innforstått med at hans høygravide samboer har stort behov for litt ro i løpet av dagen. Han kan godt ta hensyn til hennes behov og ta hele ungeflokken med ut av huset i noen timer om dagen. Stemor er sprekkferdig av hormoner og irritasjon og ungene selv maser om å dra til mor, men far SKAL gjennomføre samværet - foran tv-en.. Så her synes jeg faktisk det er far som må skjerpe seg og gjøre mer ut av ferien med barna enn å parkere de foran tv-en. 

Ikke noe rart om ungene maser at de vil til moren når ferien til far består av 3 uker foran tven med en far som ikke finner på noe med de og ei stemor som er sur og hormonell og helst ikke vil ha de der.. selv om hun ikke sier noe som ungene nødvendigvis overhører så merker unger fort om de er uønsket. 

Selvfølgelig bør far gjennomføre feriesamværet! Det er jo ungene hans. Og hva med barnas mor? Hun har helt sikkert lagt planer utifra at barna er borte de ukene de er hos far, jeg tviler på at hun sitter hjemme og venter på at ungene skal komme hjem til henne igjen. Mest sannsynlig er hun enten ute å reiser, på hytta, har lagt venninneplaner, er med en ny kjæreste eller jobber.. Blir litt oppgitt over de som tar det for gitt at det er bare å kjøre ungene hjem til mor sånn at far får pleie sin gravide samboer. Mødre legger faktisk planer de dagene barna er hos far. 

[Kattugla]

3 minutter siden, skruf skrev:

Ikke noe rart om ungene maser at de vil til moren når ferien til far består av 3 uker foran tven med en far som ikke finner på noe med de og ei stemor som er sur og hormonell og helst ikke vil ha de der.. selv om hun ikke sier noe som ungene nødvendigvis overhører så merker unger fort om de er uønsket. 

Selvfølgelig bør far gjennomføre feriesamværet! Det er jo ungene hans. Og hva med barnas mor? Hun har helt sikkert lagt planer utifra at barna er borte de ukene de er hos far, jeg tviler på at hun sitter hjemme og venter på at ungene skal komme hjem til henne igjen. Mest sannsynlig er hun enten ute å reiser, på hytta, har lagt venninneplaner, er med en ny kjæreste eller jobber.. Blir litt oppgitt over de som tar det for gitt at det er bare å kjøre ungene hjem til mor sånn at far får pleie sin gravide samboer. Mødre legger faktisk planer de dagene barna er hos far. 

Jeg sier ikke at far bør kjøre ungene hjem, jeg påpeker at han gjør ingenting for å forbedre en situasjon som ingen av de andre trives med. Mitt poeng var at t.o.m ungene har lyst til å dra hjem til mor men far sier nei, uten å gidde å løfte på rumpa og finne på noen morsomme aktiviteter/opplevelser som ville gjort stemningen lettere for alle. Det er f.o.f hans ansvar å ta tak i situasjonen. 

[lillesky]

20 timer siden, Glitnir skrev:

Dere kan selvsagt ikke sende dem "hjem". De er jo hjemme! Her får du heller kreve mer av samboer, litt må han kunne finne på med barna i sommerferien, både av hensyn til barna og til høygravide deg. 

Enig!
Be far finne på ting med barna. Det finnes jo mye å gjøre; gå tur og grille, gå på museum, dra på besøk til familie/venner, dra og bade... Mulighetene er mange!
Jeg har selv en sykdom som gjør at jeg blir veldig sliten, så nå som vi er på ferie tar far med barna sine ut på ting, sånn at jeg får slappet litt av.

[hopeful]

Lignende situasjon var en av grunnene for at jeg ikke har kontakt med min far lengre. Ri heks av en kjæreste pappaen min hadde (nå kaller jeg ikke deg ei heks TS). Som viste at hun ikke likte meg. At hennes ungdom/ung voksne sønn var så mye viktigere enn meg. Pappa godtok dette. Og når jeg fikk bestemme selv så var det over og ut med samvær til pappa.

det er vell ikke dette du vil TS? at stebarna dine skal føle seg uønsket av deg og pappaen deres? Vil du ikke at stebarna dine skal være stolte og glede seg over sin nye lillebror/søster? Jeg vet med meg selv at jeg ville hatet den lille og pappaen min og stemoren min om de hadde satt meg i 2. Rekke pga en baby til.

Som de flesteher skriver. Be kjæresten din om å ta med ungene å gjør noe. Kanskje en fornøyelsespark? (Tusenfryd, hunderfossen, lilleputthammer, eller noe annet etter alder og hvor dere bor). Last ndd pokemon go. Besøke farmor og farfar. Kanskje om de har godt forhold til farmor og farfar (om de har) så kanskje de kan sove over ei natt der?

Denne tiden krever nok mye av dere som foreldre/steforeldre. Men det er en del av det å være voksen og i dine/våre barn forhold. Hva om det var motsatt og kjæresten din ba deg sende vekk ungene dine rett før fødselen for han ville ha deg for seg selv?

Du får gjøre så godt du kan og lykke til

[AnonymBruker]

Har bare lest første side av tråden, så jeg aner ikke alderen på barna. Men hva med at TS sier til mannen at nok er nok - du må finne på noe med ungene, de kjeder vettet av seg her, og jeg orker ikke å involveres nå som høygravid og hormonmonster. Hva med at dere laster ned Pokemon Go på mobil og går på monsterjakt sammen?

Det er for øvrig ikke bare å sende ungene til mor - hun kan ha planer. Være bortreist, ha besøk av elskeren sin, planer med venninner.

Anonymkode: 3450a...af8

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får jo dårlig samvittighet av å foreslå at de heller er hos mamman sin den siste uka, men jeg tror jo dem har det bedre der akkurat nå.. De maser også at de vil til mamma, så jeg tror ikke barna hadde tatt det så tungt. Det er vel heller samboer. Nå har vi bare en bil og så jeg tror ikke han har lyst å la meg være hjemme alene uten bil og samtidig så hjelpesløs som jeg er. Han er nok redd noe skal skje mens han er borte.. Og jeg vil jo ha han hjemme også. Barna hans er jo i fokus til enhver tid, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg og vårt felles barn i magen kan få være i fokus akkurat denne tiden. Tror nok jeg blir å be han sende dem til mor neste uke, bare usikker på hvordan jeg skal si det uten at det blir drama.. 

 

Ts 

Anonymkode: 3f8f9...c01

De trenger jo ikke å kjøre til andre siden av landet. Og i dag har man mobiler. Med mindre dere bor virkelig usentralt til (og dette kommer fra ei som hadde 20 mil til nærmeste større by i oppveksten), vil det være mye de kan finne på innen en radius på en halvtime med bil.

Egotanken om at du og det ufødte barnet skal være i fokus NÅ får du legge fra deg. Om ei uke skal dere være det. Du sier at hans barn kun er hos dere på helsesamvær i tillegg til feriesamvær, så du og fellesbarnet kommer til å være i sentrum brorparten av tiden. At hans barn er i sentrum når de er hos dere, skulle bare mangle så lite som de er sammen med faren sin.

Anonymkode: 3450a...af8

[liljene]

Ts. Statistikken er mot deg, og menn er fruktbare i mange år. Det kan hende at den babyen du bærer en dag vil få oppleve en stemor som deg. Vil du det? 

Hvis mannen din er så lite interessert i egne barn, hvordan i alle dager tror du han blir med det du får nå? 

[AnonymBruker]

Nå har jeg roet nervene en del og lest gjennom tråden en gang til. Innser at dere har mye rett mange av dere. Føler selvfølgelig det er dumt å sende barna til mor når de skal være hos oss nå. Og jeg har også innsett de siste dagene at det er nok far som skulle gjort en større innsats med å aktivisere dem. Ikke bare nå, men hver gang de er hos oss. Er så dritt lei den masinga og kjasinga, ting blir aldri bra nok. Ungene er vanskelig, men jeg forstår hvorfor de er det. Det har vært mye som har skjedd i livene deres de siste årene, både mamma og pappa har fått nye kjærester, nye hjem og nå denne babyen da. Og ingen av de voksne i livene deres har prøvd å forberede dem på hva som skal skje, og forklart hvorfor ting er som de er. Jeg har siden dag en prøvd å snakke med de om litt "dypere" ting enn bare tull og vas, men jeg når ikke frem.. Men det er kanskje ikke så rart når ikke pappan når frem engang. 

Jeg pakka bagen å dro vekk i helga, sa med samboer at han fikk prøve å prate med de å forberede de på babyen som kommer. Hva som skjer neste uke er jeg usikker på men lurer på om de ikke får ta seg en tur til farmor noen dager iallefall. 

Og til alle som sier "du visste hva du gikk til når du ble sammen med en som har barn".. Mest oppbrukte "rådet" jeg får. Annenhver kommentar kommer jo med utsagnet, og ja jeg visste at jeg ble sammen med en som hadde barn, men man kan aldri forutse hvordan ting blir. Og det tror jeg gjelder alle stemødre. 

Hilsen ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg roet nervene en del og lest gjennom tråden en gang til. Innser at dere har mye rett mange av dere. Føler selvfølgelig det er dumt å sende barna til mor når de skal være hos oss nå. Og jeg har også innsett de siste dagene at det er nok far som skulle gjort en større innsats med å aktivisere dem. Ikke bare nå, men hver gang de er hos oss. Er så dritt lei den masinga og kjasinga, ting blir aldri bra nok. Ungene er vanskelig, men jeg forstår hvorfor de er det. Det har vært mye som har skjedd i livene deres de siste årene, både mamma og pappa har fått nye kjærester, nye hjem og nå denne babyen da. Og ingen av de voksne i livene deres har prøvd å forberede dem på hva som skal skje, og forklart hvorfor ting er som de er. Jeg har siden dag en prøvd å snakke med de om litt "dypere" ting enn bare tull og vas, men jeg når ikke frem.. Men det er kanskje ikke så rart når ikke pappan når frem engang. 

Jeg pakka bagen å dro vekk i helga, sa med samboer at han fikk prøve å prate med de å forberede de på babyen som kommer. Hva som skjer neste uke er jeg usikker på men lurer på om de ikke får ta seg en tur til farmor noen dager iallefall. 

Og til alle som sier "du visste hva du gikk til når du ble sammen med en som har barn".. Mest oppbrukte "rådet" jeg får. Annenhver kommentar kommer jo med utsagnet, og ja jeg visste at jeg ble sammen med en som hadde barn, men man kan aldri forutse hvordan ting blir. Og det tror jeg gjelder alle stemødre. 

Hilsen ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Men altså; da du flyttet sammen med mannen din, hadde du ikke møtt stebarna dine før? Kjente du de ikke? 

Jeg er med på den at du visste hva du gikk til. Du ble sammen med en mann som har barn fra før. Da velger man å enten stå over eller ta hele pakken. Hvis dere flyttet sammen og du ble gravid uten å kjenne stebarna dine på godt og vondt så har  dere gått for kjapt frem. 

Anonymkode: 4c082...ad2

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og til alle som sier "du visste hva du gikk til når du ble sammen med en som har barn".. Mest oppbrukte "rådet" jeg får. Annenhver kommentar kommer jo med utsagnet, og ja jeg visste at jeg ble sammen med en som hadde barn, men man kan aldri forutse hvordan ting blir. Og det tror jeg gjelder alle stemødre. 

Hilsen ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Støtter deg 100% i dette!! Jeg får ofte høre dette selv og det er det verste jeg vet!! Ja, jeg vet at mannen har barn, men jeg vet ikke hvordan livet med stebarn blir før jeg går inn i det og prøver! Å være stemor er IKKE lett! Det har vært mye tøffere enn jeg var forberedt på, selv om jeg visste at barna var der før jeg tok valget.

Anonymkode: a1a8f...cf7

[skruf]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Støtter deg 100% i dette!! Jeg får ofte høre dette selv og det er det verste jeg vet!! Ja, jeg vet at mannen har barn, men jeg vet ikke hvordan livet med stebarn blir før jeg går inn i det og prøver! Å være stemor er IKKE lett! Det har vært mye tøffere enn jeg var forberedt på, selv om jeg visste at barna var der før jeg tok valget.

Anonymkode: a1a8f...cf7

En ting jeg alltid har lurt på er hvorfor det er verre å være stemor enn stefar utifra hva jeg hører og hva jeg leser her på forumet. Stefedre har sjelden problemer med å forholde seg til stebarna, mens stemødre tilsynelatende hater barna som pesten og faker for å holde ut til barna drar hjem til moren sin. 

Etter å ha lest denne tråden her så er jeg inderlig glad for at stemoren til barnet mitt er ei innmari grepa dame som behandler jentungen som sitt eget barn. Bare nå i sommer så har stemor og jenta vært ei uke i London på jentetur. Bare de to. Eksen min og deres felles barn var hjemme. 

Og, mannen min er oppriktig glad i jenta og behandler henne på lik linje med jenta som vi har sammen. 

[Biloba]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Og til alle som sier "du visste hva du gikk til når du ble sammen med en som har barn".. Mest oppbrukte "rådet" jeg får. Annenhver kommentar kommer jo med utsagnet, og ja jeg visste at jeg ble sammen med en som hadde barn, men man kan aldri forutse hvordan ting blir. Og det tror jeg gjelder alle stemødre. 

Hilsen ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Ingen vet hvordan livet med barn blir. Jeg vet det ikke med stebarnet og jeg vet det ikke med babyen. Man vet bare at barna i familien må tas vare på uansett hva en ellers står oppi.

Mannen din bør legge opp dagene med hensyn til din form. Men trenger du å irritere deg over at de ser tv og spiller osv? Det kunne vært verre, tenk samme situasjon for 30 år siden, og kun nrk og radio til å holde dem opptatt😉

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså; da du flyttet sammen med mannen din, hadde du ikke møtt stebarna dine før? Kjente du de ikke? 

Jeg er med på den at du visste hva du gikk til. Du ble sammen med en mann som har barn fra før. Da velger man å enten stå over eller ta hele pakken. Hvis dere flyttet sammen og du ble gravid uten å kjenne stebarna dine på godt og vondt så har  dere gått for kjapt frem. 

Anonymkode: 4c082...ad2

 

Selvfølgelig hadde jeg møtt barna. Som jeg har sagt fra begynnelsen av, så hadde jeg null problemer med barna før jeg nærmet meg 30 uker gravid og ting ble tungt.

- ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

[AnonymBruker]

31 minutter siden, skruf skrev:

En ting jeg alltid har lurt på er hvorfor det er verre å være stemor enn stefar utifra hva jeg hører og hva jeg leser her på forumet. Stefedre har sjelden problemer med å forholde seg til stebarna, mens stemødre tilsynelatende hater barna som pesten og faker for å holde ut til barna drar hjem til moren sin. 

Etter å ha lest denne tråden her så er jeg inderlig glad for at stemoren til barnet mitt er ei innmari grepa dame som behandler jentungen som sitt eget barn. Bare nå i sommer så har stemor og jenta vært ei uke i London på jentetur. Bare de to. Eksen min og deres felles barn var hjemme. 

Og, mannen min er oppriktig glad i jenta og behandler henne på lik linje med jenta som vi har sammen. 

Mannfolk er mannfolk. De har lettere for å kaste ansvar på damene i huset. De tar ikke steforelder rollen på samme måte. Damer har nok en mer innebygd ansvarsknapp om jeg kan kalle det det. Samtidig har ikke mannfolk like lett for å syte på kvinnedominerte forum på nett. I tillegg har særkullsbarn ofte mer tid hos mor enn hos far. Hadde mine stebarn bodd hos oss fast, hadde jeg måttet hatt mer ansvar for dem og dermed kommet nærmere dem. 

Jeg kan garantere deg at på ett eller annet tidspunkt har nok denne grepa damen også holdt tilbake tårer i ergelse. Vi flyr jo ikke til mor å forteller det når vi er irriterte og lei. 

-ts

Anonymkode: 3f8f9...c01