Stebarn og fødsel

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får pakke tingene mine og flytte ut da, så far får sitt etterlengtede samvær med barna sine. Jeg visste hva jeg gikk til når jeg ble sammen med en med barn, men det betyr ikke at jeg skal godta alt. Han visste også at han flyttet sammen med ei som ikke er mora tilungene hans og aldri kommer til å bli det. Det er mitt hus også, og jeg gidder ikke gå på tå for barna hans uten å få noe som helst tilbake :-) ja akkurat nå har jeg mest lyst å hive dem ut hele gjengen å si at det er slutt. 

ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Håper du synes det er greit at noen omtaler barnet ditt på samme måte når det kommer, behandler det som er problem og et stort ork. Herregud. Du valgte å få barn med en mann med barn fra før, dette er konsekvensene. Skjerp deg!

Anonymkode: b9b20...e63

[calavi]

Jeg håper for din egen del at det kun er hormoner som snakker nå, for det er lenge siden jeg har lest så mye ufint fra en stemor...Jeg håper virkelig du går litt i deg selv å tenker over hva du faktisk skriver. Du har valgt å flytte inne sammen med din samboer og hans barn; og det er ditt hjem. På lik linje som det er deres hjem. Men de kan ikke dra - de har ikke det "privilegiet" at de kan pakke sakene sine og stikke om de er dritt lei av deg... 

Jeg håper virkelig det er litt tak i han samboeren din og at han ikke sender hjem barna sine kun pga dine nykker. 

 

[AnonymBruker]

Wow... For noen svar TS får! Er det virkelig så få som forstår at det er hormoner i bildet her og at TS har behov for å få ut tanker og frustrasjon?? 

Ville heller oppmuntret til hva som kan gjøres i stedet for å trekke ned. Dere kan egentlig neppe ha barn selv, og lyver om "Hadde xxxx sendt vekk min eldste fordi stemor....". Hva da eldste? Du har ikke barn og er ikke mor. Hvorfor? Om det stemmer at alle dere som kjefter har barn, hvorfor ser dere ikke at TS er full av hormoner? For det har dere hatt selv om dere har barn og burde kunne se at irrasjonelle tanker og sårbarhet kan forekomme. 

Ah... Ordet stemor dukket opp, ergo: Angriiiip!! 

Anonymkode: 0d21d...b5d

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow... For noen svar TS får! Er det virkelig så få som forstår at det er hormoner i bildet her og at TS har behov for å få ut tanker og frustrasjon?? 

Ville heller oppmuntret til hva som kan gjøres i stedet for å trekke ned. Dere kan egentlig neppe ha barn selv, og lyver om "Hadde xxxx sendt vekk min eldste fordi stemor....". Hva da eldste? Du har ikke barn og er ikke mor. Hvorfor? Om det stemmer at alle dere som kjefter har barn, hvorfor ser dere ikke at TS er full av hormoner? For det har dere hatt selv om dere har barn og burde kunne se at irrasjonelle tanker og sårbarhet kan forekomme. 

Ah... Ordet stemor dukket opp, ergo: Angriiiip!! 

Anonymkode: 0d21d...b5d

Hormoner kan sikkert brukes som en forklaring på hvorfor man oppfører seg som man gjør. Tror også at man kan se flere av sine "ekte" sider/gjemte følelser under hormonutbrudd. Likevel er det ingen unnskyldning for å være ond og ekkel. Er man voksen så må man nesten ta ansvar for eget følelsesliv. Det er sikkert vanskelig å komme seg gjennom tida når hormoner svinger som verst, og man kan ende opp med å si ting man ikke mener. Man burde prøve å holde seg i skinnet og tenke rasjonelt mens det står på. En kan forstå at det til tider blir for mye og at man kan knekke sammen og si dumme ting, men en unnskyldning er på sin plass etterpå.

Om andre brukere på kg har barn eller ikke vet du ingenting om. Det er også likegyldig om folk som svarer her har barn eller ikke. Mange mennesker her inne ser hva ts skriver og reager negativt. Man behøver ikke være forelder selv for å si at de er uenige i hva andre foreldre/kommende foreldre sier og mener.

Anonymkode: 21773...e8e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hormoner kan sikkert brukes som en forklaring på hvorfor man oppfører seg som man gjør. Tror også at man kan se flere av sine "ekte" sider/gjemte følelser under hormonutbrudd. Likevel er det ingen unnskyldning for å være ond og ekkel. Er man voksen så må man nesten ta ansvar for eget følelsesliv. Det er sikkert vanskelig å komme seg gjennom tida når hormoner svinger som verst, og man kan ende opp med å si ting man ikke mener. Man burde prøve å holde seg i skinnet og tenke rasjonelt mens det står på. En kan forstå at det til tider blir for mye og at man kan knekke sammen og si dumme ting, men en unnskyldning er på sin plass etterpå.

Om andre brukere på kg har barn eller ikke vet du ingenting om. Det er også likegyldig om folk som svarer her har barn eller ikke. Mange mennesker her inne ser hva ts skriver og reager negativt. Man behøver ikke være forelder selv for å si at de er uenige i hva andre foreldre/kommende foreldre sier og mener.

Anonymkode: 21773...e8e

Når de sier at de har barn, samtidig som de har null forståelse for hvordan det er å være høygravid, så er poenget at de kan droppe å svare ei som allerede er sårbar. Ordet stemor trigger tydelig mye irritasjon og frustrasjon hos mødre... og å trekke stemødre mer ned er jo skilte mødres hobby og glede i livet.

Anonymkode: 0d21d...b5d

[Gjest Runforit]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir på ingen måte det samme. Disse barna har jo "hovedhjemnet" hos mamman sin.

ts 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Home is were the heart is....

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir på ingen måte det samme. Disse barna har jo "hovedhjemnet" hos mamman sin.

ts 

Anonymkode: 3f8f9...c01

Det er fars barn så jo det blir det samme. Og har de to hjem så skal de være velkomne begge steder. Det er ikke barnas feil at dere ikke har planlagt ferien bedre. Få mannen til å ta ansvar og skjerp deg.

Anonymkode: cabce...fb1

[Rosa Sitron]

Har du lyst til å lage dårlig forhold til stebarn? Har en venninne som opplevde det du skisserer og de syntes fortsatt det er sårt 15 år etter at søskenet kom. Ved å bli sendt hjem skjønte det at barnet som kom var viktigere enn dem. 

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når de sier at de har barn, samtidig som de har null forståelse for hvordan det er å være høygravid, så er poenget at de kan droppe å svare ei som allerede er sårbar. Ordet stemor trigger tydelig mye irritasjon og frustrasjon hos mødre... og å trekke stemødre mer ned er jo skilte mødres hobby og glede i livet.

Anonymkode: 0d21d...b5d

Nå er det mange stemødre selv som har svart i denne tråden, så den må du lengre ut på landet med. Og jo da, jeg har selv vært høygravid og barselkvinne full av hormoner men jeg evner da å se at jeg av og til var skikkelig urasjonell for det. Å være hormonell og høygravid er da ingen unnskyldning for å kalle mannen sine barn for drittunger å true med å flytte ut, hvis man ikke selv ser at dette er urasjonelt så tror jeg faktisk det er bra at andre kan påpeke dette. For hvis ingen gjør det så kan faktisk TS kjøre hele samlivet i grøfta og ødelegge forholdet til stebarna sine. 

Anonymkode: 81fb4...c03

[AnonymBruker]

36 minutter siden, VinterSnø skrev:

Har du lyst til å lage dårlig forhold til stebarn? Har en venninne som opplevde det du skisserer og de syntes fortsatt det er sårt 15 år etter at søskenet kom. Ved å bli sendt hjem skjønte det at barnet som kom var viktigere enn dem. 

Da har far og stemor vært utrolig dårlig til å inkludere eller vise kjærlighet til den første! Eller så harogså mor forsterket det ovenfor barnet hvor synd det var at ikke det kunne være der. 

Her har ikke stebarnet en tanke om å være mindre elsket. Hun er så utrolig glad for lillebror og koser seg hver dag. Men så blir hun også prioritert og vi som (ste/)foreldre SER den eldste.

Men vet du hva!? Hun ble 'droppet' samvær med den siste tiden fordi slutten av svangerskapet ble for tøft. Hun var hos mor og det gikk svært fint og endret ikke annet enn samværet for en liten periode i en spesiell situasjon. Så det går an, men er de voksne det kommer an på.

Anonymkode: 0d21d...b5d

[skruf]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har far og stemor vært utrolig dårlig til å inkludere eller vise kjærlighet til den første! Eller så harogså mor forsterket det ovenfor barnet hvor synd det var at ikke det kunne være der. 

Her har ikke stebarnet en tanke om å være mindre elsket. Hun er så utrolig glad for lillebror og koser seg hver dag. Men så blir hun også prioritert og vi som (ste/)foreldre SER den eldste.

Men vet du hva!? Hun ble 'droppet' samvær med den siste tiden fordi slutten av svangerskapet ble for tøft. Hun var hos mor og det gikk svært fint og endret ikke annet enn samværet for en liten periode i en spesiell situasjon. Så det går an, men er de voksne det kommer an på.

Anonymkode: 0d21d...b5d

Hva gjør du med lillebror hvis dere skal ha flere barn da? Sender han til besteforeldre de siste ukene? 

Ja, jeg har barn selv, 2stk faktisk. Og ja igjen, det var slitsomt å være høygravid og proppet med hormoner. Likevel hadde jeg storesøster å ta meg av, skulle jeg ha sendt henne de siste tre ukene til eksen/faren hennes for at det ble for slitsomt? Er man mor eller far så må man ta ansvar for alle barna sine, man sender de ikke bort på ukesvis fordi man ikke orker mere. 

Eler er det bare stemødre det skal være greit for å sende fars unger bort de siste ukene? Er det forskjell på mor og stemor?

Det er slitsomt på slutten av svangerskapet, både for førstegangsfødene og for flergangsfødene. Men man sender ikke bort på ukesvis de ungene som er der fra før. 

Ts har fått tips om hva som må til for å lette situasjonen: løsningen ligger hos mannen hennes. Far må komme på banen og aktivisere de eldste barna sine som faktisk har feriesamvær med han. Å sette de foran tv og ipad hele ferien er ikke riktig. De må komme seg ut, aktivisere ungene og finne på ting med de. Jeg nevnte i et tidligere innlegg mange forslag som han kan gjøre som ikke innebærer en sydentur. Med far og barn ute av huset så får ts hvile seg og nyte stillheten av et tomt hus. Når barna og far kommer hjem igjen så er barna slitne og mettet av friskluft og inntrykk og blir dermed ikke så masete. Barn som kjeder seg maser, sånn er det bare. Om det er biologiske barn eller ei. Det er flere uker igjen til termin, så ts klarer seg selv litt hver dag. 

Uansett hormoner så er det ikke greit av ts å kalle barna til mannen sin for drittunger. Lurer på hvordan hun hadde følt det hvis noen kaller hennes barn for en drittunge. 

[AnonymBruker]

Kan ikke forstå annet enn at dette handler om hvilken rolle man tar i hjemmet. Kan ikke tenke meg at en stefar som for eksempel var syk skulle kreve at mors barn måtte ut. Ts, i et av innleggene dine høres det ut som om det enten er mor eller deg som skal ta seg av barna, men hva med far!? Jeg lurer litt på om noen stemødre i starten av forholdet tar på seg altfor mye av omsorgen overfor stebarna for liksom å skulle vise far hvor flinke de er. Samtidig som de virker redde for å irettesette barna og sette grenser for seg selv.  Hva om du inntar en litt mer passiv rolle? Det er tross alt fars barn, ikke dine. Da vil kjærligheten til barna vokse frem mer naturlig. Og tro meg, barn merker godt om du liker dem eller ikke. Hvis de merker at du trives sammen med dem er det også mye lettere å irettesette dem. 

Anonymkode: 2711d...9b2

[Rosa Sitron]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da har far og stemor vært utrolig dårlig til å inkludere eller vise kjærlighet til den første! Eller så harogså mor forsterket det ovenfor barnet hvor synd det var at ikke det kunne være der. 

Her har ikke stebarnet en tanke om å være mindre elsket. Hun er så utrolig glad for lillebror og koser seg hver dag. Men så blir hun også prioritert og vi som (ste/)foreldre SER den eldste.

Men vet du hva!? Hun ble 'droppet' samvær med den siste tiden fordi slutten av svangerskapet ble for tøft. Hun var hos mor og det gikk svært fint og endret ikke annet enn samværet for en liten periode i en spesiell situasjon. Så det går an, men er de voksne det kommer an på.

Anonymkode: 0d21d...b5d

Men var det planlagt å droppe siste samvær? Om det er planlagt ser jeg ikke noe problem, problemet kommer når det komemr plutselig slik som TS skisserer.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får pakke tingene mine og flytte ut da, så far får sitt etterlengtede samvær med barna sine. Jeg visste hva jeg gikk til når jeg ble sammen med en med barn, men det betyr ikke at jeg skal godta alt. Han visste også at han flyttet sammen med ei som ikke er mora tilungene hans og aldri kommer til å bli det. Det er mitt hus også, og jeg gidder ikke gå på tå for barna hans uten å få noe som helst tilbake :-) ja akkurat nå har jeg mest lyst å hive dem ut hele gjengen å si at det er slutt. 

ts

Anonymkode: 3f8f9...c01

Huff, er det vondt å ikke være den eneste stjerna i mannen sitt liv? Bli voksen, du har 3 uker på deg.

Anonymkode: 27816...e8d

[AnonymBruker]

Å ha hormoner er ingen unnskyldning for å oppføre seg som en idiot. Jet håper mannen din tar med seg barna sine og dumper ræva di. Du er en bortskjemt, lat, og kravstor jente. Håper virkelig for mannen din sin skyld at han ikke er tøffelhelt og finner seg i alt. Du er mor til hans barn også, Selvom det skrives stemor... hvis det er slik nå, hvordan forventer du at forskjellsbehandlingen mellom dito biologiske barn og stebarn blir? 

Du kjeder deg fordi du ligger feit og oppmerksomhetsyk i senga, og er sjalu på barna fordi de MÅ ha oppmerksomhet fra far. 

Du har 3 uker på deg til å bli en normal person. Håper barna dine og din mann får seg et godt liv, helst uten deg for deres del. Beklager, men alle kvinner har hormoner, veldig mange går gravide,det er ingen unnskyldning for din oppførsel..

Anonymkode: b36f7...553

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ha hormoner er ingen unnskyldning for å oppføre seg som en idiot. Jet håper mannen din tar med seg barna sine og dumper ræva di. Du er en bortskjemt, lat, og kravstor jente. Håper virkelig for mannen din sin skyld at han ikke er tøffelhelt og finner seg i alt. Du er mor til hans barn også, Selvom det skrives stemor... hvis det er slik nå, hvordan forventer du at forskjellsbehandlingen mellom dito biologiske barn og stebarn blir? 

Du kjeder deg fordi du ligger feit og oppmerksomhetsyk i senga, og er sjalu på barna fordi de MÅ ha oppmerksomhet fra far. 

Du har 3 uker på deg til å bli en normal person. Håper barna dine og din mann får seg et godt liv, helst uten deg for deres del. Beklager, men alle kvinner har hormoner, veldig mange går gravide,det er ingen unnskyldning for din oppførsel..

Anonymkode: b36f7...553

What crawled up your ass this morning? 

Anonymkode: 0d21d...b5d

[AnonymBruker]

Må bare få uttrykke min glede over det å være gravid, og ikke bo i samme by som stebarna mine. Samboer og jeg går fra to til tre, ikke fra to til fem. Vi har barna hans bare i ferier, og da er det noe annet. Da er vi fem! Men ikke i hverdagen. Dette problemet TS har ville jeg ikke stått i selv! Klem til deg, TS. Håper det ordner seg! 

Anonymkode: 82443...c12

[AnonymBruker]

35 minutter siden, VinterSnø skrev:

Men var det planlagt å droppe siste samvær? Om det er planlagt ser jeg ikke noe problem, problemet kommer når det komemr plutselig slik som TS skisserer.

Der ble slik fordi jeg hadde behov for hjelp til alt, hvor mannen måtte være tilgjengelig. Noe som ville bety at stebarnet ville fått en ferie der hun satt hjemme med oss. Hun gjorde jo det også, samtidig som vi så at det ble for kjedelig at hun skulle ha en slik ferie. I tillegg bor vi langt unna mor, så gøyere å kunne være der med mulighet for å leke med venner. 

Anonymkode: 0d21d...b5d

[Gjest Chroma]

Grøss, jeg begynner å forstå hvorfor vi stemødre har dårlig "rykte" på oss.

Forstår at det er tungt og at du er hormonell og sliten, men jeg håper far setter foten ned og lar barna hans være der samværet ut. Nå får dere snart ett barn til, det kommer til å være tusenvis av situasjoner hvor du kommer til å være utslitt. I sykdomsperioden for eksempel, skal du sende stebarna dine hjem til moren da også?

Pust med magen, dette er det nye livet ditt, som du selv har valgt.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange delte meninger ja. Jeg ser jo at de som er uenige med meg er i en helt annen situasjon. Hvorfor skal det være synn i barna fordi foreldrene er skilte og de har to hjem? Hvorfor kan man ikke se på det som ett privilegium? Ja dette er deres hjem også, men jeg bor her jeg også. Hvorfor skal ingen ta hensyn til meg og fellesen i magen *1 slik jeg må ta hensyn til hans barn? Det er på ingen måte synd i dem. De har det flott både hos mamman sin og hos oss. Vi bor langt unna sykehus og moren til barna, så om det nå skulle skje mens de er hos oss, har vi ingen som kan avlaste oss på minst to timer, og sykehuset er to timer andre veien igjen. Jordmor har også forberedt meg på at det kan ligge an til at det blir å gå fort, siden det har gjort det for alle damene i min familie. Ikke at det er det jeg tenker mest på nå, siden det enda er ei stund igjen.. Men som sagt tidligere begynner jeg å bli rimelig sliten nå, jeg vil ha tid for meg selv sammen med mannen min og gjøre klart til babyen kommer. *2 Så kan jo barna heller komme hit når babyen er kommet og slippe å tilbringe ferien sin sammen med sin drittsure stemor som mange her kaller meg. Eller så kan far hente de på dagtid og finne på aktiviteter. Jeg tror ikke mor har noe imot at hun har de den siste uka, da hun allerede har sagt at vi bare skulle si fra om vi ville det. Det må da være lov å være litt egoistisk og smågretten på slutten. Jeg har vært blid og snill og god i ni måneder når de har vært her, selv om jeg har vært dårlig og sliten. 

Anonymkode: 3f8f9...c01

1. Fordi du er voksen. 

2. Dette valgte du bort da du bestemte deg for å få barn med en mann som har barn fra før. Du valgte å bli sammen med en hel familie. Da inkluderer det barna. Hadde du ønsket tid alene med mannen og kunne kose deg med "fellesen" uten andre, så måtte du valgt en mann uten barn. 

Stakkars unger sier jeg... Og stakkars mann. Jeg hadde klappet til hvem som helst som kalte mitt barn drittunge. Samme hvor mye hormoner som var grunnen. Du burde skamme deg.

Anonymkode: 67772...12d