Vil skilles - gift i bare 2 år!

[Runnershigh]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Din situasjon er ikke så unik som du tror, mange ekteskap havererer tidlig. Som regel varer det enten veldig kort (som type 1-2 år) eller lenge 20 år eller mer. 

Anonymkode: 08b55...98e

Hvor har du dette fra? Jeg kjenner ikke til et eneste ekteskap som kun har vart i 1-2 år. At det som regel varer så kort eller mer enn 20 år,  er for meg helt ukjent.  

Forøvrig vil jeg si til deg TS at jeg synes det er feil å holde mannen din for narr i 3 år, hvis du allerede har bestemt deg for å gå.  

Når begynte dere å slite i forholdet? Ettersom du for to år siden lovet han evig troskap, synes jeg personlig det er tidlig å gi opp, dersom det ikke har hendt noe utilgivelig og ødeleggende. Følelser vil gå opp og ned, og jeg tror du selv må jobbe med å finne tilbake til kjærligheten til din mann. Det er ikke slik at kjærlighet alltid kommer og er konstant vedvarende. Det er noe som må jobbes med og pleies hver dag, dersom det skal holde.

Synes det er overraskende mange med holdningen "dere har prøvd, så er ikke noe mer å gjøre enn å skilles". Ikke rart skillsmissestatistikken er høy! 

Jeg synes absolutt ikke du bør være gift med han for å holde ut til det er mer akseptert fra omverden å skilles. Jeg synes du burde bruke tid på å jobbe med dine følelser for mannen du har lovet evig troskap. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo prøvd. Drit i å holde ut for syns skyld. Det vil alltid være noen som reagerer negativt på det du gjør, samme hva du gjør.

Anonymkode: fb1db...cd6

Prøvd ja. Kanskje en fordel å "prøve" litt mer før en gifter seg..

 

Men Ts, jeg synes du skal gå. Drit i hva andre sier.

Anonymkode: 85527...0ff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat der tar du helt feil. Jeg og mannen min var kun sammen i tre mnd før vi forlovet oss. Rundt ett år etter det giftet vi oss. N har vi vært gift i åtte år, og har det fremdeles godt med hverandre!

Anonymkode: 99eee...204

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva som er kort for deg er ikke nødvendigvis kort for en annen.

Jeg møtte min mann 2 mnd før vi giftet oss, og det fungerer for oss.

Samboerskap er ikke for alle.

Anonymkode: 2872d...95a

Noe av det mest idiotiske jeg vet om, er når folk forkaster statistikk på grunnlag av sin personlige erfaring.  

Det er klart at dess kortere tid man har kjent hverandre før ekteskapsinngåelse, dess større sjanse for skilsmisse. Det sier seg selv. At det har gått fint for dere betyr at dere har hatt flaks som traff den rette personen for dere.

http://www.side3.no/vitenskap/hvor-stor-er-sjansen-for-at-du-blir-skilt/8497846.html

Anonymkode: 98b72...edc

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å gå fra mannen min, fordi jeg ikke lenger elsker ham slik jeg gjorde, og det er ingen følelser der overhodet. Jeg vet at forelskelse ikke varer evig og at den går over, men burde den ikke da erstattes med kjærlighet for hverandre? Her er det ingenting, og x antall timer hos familievernkontoret har ikke hjulpet. 

Jeg føler meg forferdelig, for han er fremdeles så glad i meg, men jeg kan ikke være den han trenger og fortjener, og jeg ønsker så inderlig at han skal finne noen som passer ham bedre enn det jeg gjør.

Men jeg klarer ikke gå, for jeg synes det er så ufattelig vanskelig når vi bare har vært gift i 2 år. Jeg er så redd for hva alle vil si, hva de vil tenke, vitser om å få tilbake bryllupsgave, etc., at det jeg tenker er å "holde ut" i 3 år til, for da er det mer akseptabelt i andres øyne. Men da lever han i håpet i 3 år til, når han egentlig burde bruke tiden sin på å finne den jenta han fortjener. 

Hva gjør jeg? Jeg holder ikke ut dette tankekjøret, og jeg trenger noen som sier at det går bra. 

Anonymkode: a7ca5...579

Og vi som lurer på hvorfor det er kvinner som avslutter forhold.

Ref lang tråd denne uka.

Hvor er utroskapen, latskapen  psykopførselen, volden og rus som årsakene??

Anonymkode: 311c7...1ea

[AnonymBruker]

Gir opp for lett, eller gifter seg for lett... Ikke godt å si! 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/vg-serie-om-samlivsbrudd/norske-par-gir-opp-for-lett/a/10042021/

Anonymkode: 98b72...edc

[AnonymBruker]

2 timer siden, Runnershigh skrev:

Hvor har du dette fra? Jeg kjenner ikke til et eneste ekteskap som kun har vart i 1-2 år. At det som regel varer så kort eller mer enn 20 år,  er for meg helt ukjent.  

Forøvrig vil jeg si til deg TS at jeg synes det er feil å holde mannen din for narr i 3 år, hvis du allerede har bestemt deg for å gå.  

Når begynte dere å slite i forholdet? Ettersom du for to år siden lovet han evig troskap, synes jeg personlig det er tidlig å gi opp, dersom det ikke har hendt noe utilgivelig og ødeleggende. Følelser vil gå opp og ned, og jeg tror du selv må jobbe med å finne tilbake til kjærligheten til din mann. Det er ikke slik at kjærlighet alltid kommer og er konstant vedvarende. Det er noe som må jobbes med og pleies hver dag, dersom det skal holde.

Synes det er overraskende mange med holdningen "dere har prøvd, så er ikke noe mer å gjøre enn å skilles". Ikke rart skillsmissestatistikken er høy! 

Jeg synes absolutt ikke du bør være gift med han for å holde ut til det er mer akseptert fra omverden å skilles. Jeg synes du burde bruke tid på å jobbe med dine følelser for mannen du har lovet evig troskap. 

Det begynte å skrante for et år siden, og det var da vi begynte i parterapi. Vi er helt på forskjellig plan, og det er veldig vondt. Det har ikke hendt noe, jeg tror bare vi har vokst fra hverandre. Jeg var veldig avhengig av ham i starten, og jeg tror det kan være grunnen til at det varte så lenge som det gjorde før det gikk opp for meg. 

 

Anonymkode: a7ca5...579

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

"det er ingen følelser der overhodet. Jeg vet at forelskelse ikke varer evig og at den går over, men burde den ikke da erstattes med kjærlighet for hverandre? Her er det ingenting, og x antall timer hos familievernkontoret har ikke hjulpet." skrev TS. Det har gått så langt at hun vurderer å bli for syns skyld i noen år til.

Nettopp pga. holdningen mange har, nemlig at det er ok å "bruke, kaste, kjøpe ny" så vil sikkert ikke noen reagere sterkt på at TS og mannen skilles mente jeg. Sier ikke at du bare bruker og kaster, TS. Ser jo ut som at du virkelig har prøvd.

Det jeg mente var enkelt og greit at TS må tenke utifra hva som er best for henne og mannen, ikke vurdere det hele ut ifra hvordan det ser ut for andre folk at man skilles så tidlig. Det er du da vel enig i?

Anonymkode: fb1db...cd6

Tusen takk for svar. 

Jeg synes dette er helt forferdelig, og jeg har jobbet så utrolig hardt med meg selv for å få det til å fungere. Jeg er villig til å bli i ekteskapet i 5 år til om det er det som må til, og psyken min på grunn av dette er så dårlig at jeg har tenkt på alternative metoder å komme ut av ekteskapet (og alt annet) på. 

Jeg skriver ikke dette for sympati, men mer for å skissere at dette ikke er noe jeg tar lett på. Det verste er at han er sånn en fantastisk mann. Han er helt perfekt, men ikke for meg. Han fortjener så mye bedre. 

Anonymkode: a7ca5...579

[Gjest Fjott]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Vi har ikke barn nei.

Anonymkode: a7ca5...579

Da går du idag, tenker jeg.

Dere har vært sammen alt for kort til å miste absolutt alle følelser - det er faktisk ikke sånn det skal være i en god relasjon.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Runnershigh skrev:

Hvor har du dette fra? Jeg kjenner ikke til et eneste ekteskap som kun har vart i 1-2 år. At det som regel varer så kort eller mer enn 20 år,  er for meg helt ukjent.  

Forøvrig vil jeg si til deg TS at jeg synes det er feil å holde mannen din for narr i 3 år, hvis du allerede har bestemt deg for å gå.  

Når begynte dere å slite i forholdet? Ettersom du for to år siden lovet han evig troskap, synes jeg personlig det er tidlig å gi opp, dersom det ikke har hendt noe utilgivelig og ødeleggende. Følelser vil gå opp og ned, og jeg tror du selv må jobbe med å finne tilbake til kjærligheten til din mann. Det er ikke slik at kjærlighet alltid kommer og er konstant vedvarende. Det er noe som må jobbes med og pleies hver dag, dersom det skal holde.

Synes det er overraskende mange med holdningen "dere har prøvd, så er ikke noe mer å gjøre enn å skilles". Ikke rart skillsmissestatistikken er høy! 

Jeg synes absolutt ikke du bør være gift med han for å holde ut til det er mer akseptert fra omverden å skilles. Jeg synes du burde bruke tid på å jobbe med dine følelser for mannen du har lovet evig troskap. 

Dette er rett og slett for utdatert og gammeldags. Livet handler ikke om ekteskapet. Om man er fornøyd etter 2 år, så er man fornøyd. Å love evig troskap kan ingen gjøre for ting skjer.

Å sitte her å be TS jobbe for en mann hun åpenbart ikke ønsker lenger viser bare hvor svak og lite selvstendig du selv er. De fleste av oss andre kvinner og menn kan velge en ny partner eller å leve alene fordi vi har ressurser til det. Det er da man er sammen av kjærlighet, ikke når man tviholder på noe dødt og begravet fordi man lovte evig troskap en gang i tiden. Det er oppskrift på en haug med ulykkelige mennesker med falske fasader. 

 

Om TS har tenkt seg godt om så gjør hun klokt i å gjøre det som er riktig for henne. Det virker ikke akuratt som at hun fikk idéen om å skilles i kveld.

Anonymkode: dec2d...faa

[Runnershigh]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er rett og slett for utdatert og gammeldags. Livet handler ikke om ekteskapet. Om man er fornøyd etter 2 år, så er man fornøyd. Å love evig troskap kan ingen gjøre for ting skjer.

Å sitte her å be TS jobbe for en mann hun åpenbart ikke ønsker lenger viser bare hvor svak og lite selvstendig du selv er. De fleste av oss andre kvinner og menn kan velge en ny partner eller å leve alene fordi vi har ressurser til det. Det er da man er sammen av kjærlighet, ikke når man tviholder på noe dødt og begravet fordi man lovte evig troskap en gang i tiden. Det er oppskrift på en haug med ulykkelige mennesker med falske fasader. 

 

Om TS har tenkt seg godt om så gjør hun klokt i å gjøre det som er riktig for henne. Det virker ikke akuratt som at hun fikk idéen om å skilles i kveld.

Anonymkode: dec2d...faa

Det er lavmål å kalle meg svak og lite selvstendig bare fordi vi har ulikt syn. Jeg kommer med mine meniger, og tenker at ekteskap er ikke noe man avslutter fordi man har mistet følelsene det siste året. Du snakker om kvinner som kan leve alene fordi dere har resursser til det, og jeg mener det er først og fremst er viktig å bruke ressursene på å jobbe med følelsene sine. Dersom jeg skulle bryti ut av ekteskapet hver gang jeg hadde nedturer i følelseslivet, ville det det vært svakhet. For meg er det derimot styrke å stå på når stormen herjer som værst. Min drøm er å leve trofast i kjernefamilie med mann og felles barn. Det handler ikke om å tviholde på noe dødt og begravet, men å jobbe for å opprettholde kjærligheten hver bidige dag. Det krever både innsats og styrke. 

Jeg sier ikke at man skal holde evig troskap for alt det et verdt, og i noen situasjoner er skillmissige det nødvendige. Men jeg personlig mener at ett år er lite for å jobbe med ekteparet når det gjelder at følelsene har dabbet av. 

Det er helt ok at vi har ulikt syn, men ikke kall meg svak og lite selvstendig uten å kjenne meg!

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er rett og slett for utdatert og gammeldags. Livet handler ikke om ekteskapet. Om man er fornøyd etter 2 år, så er man fornøyd. Å love evig troskap kan ingen gjøre for ting skjer.

Å sitte her å be TS jobbe for en mann hun åpenbart ikke ønsker lenger viser bare hvor svak og lite selvstendig du selv er. De fleste av oss andre kvinner og menn kan velge en ny partner eller å leve alene fordi vi har ressurser til det. Det er da man er sammen av kjærlighet, ikke når man tviholder på noe dødt og begravet fordi man lovte evig troskap en gang i tiden. Det er oppskrift på en haug med ulykkelige mennesker med falske fasader. 

 

Om TS har tenkt seg godt om så gjør hun klokt i å gjøre det som er riktig for henne. Det virker ikke akuratt som at hun fikk idéen om å skilles i kveld.

Anonymkode: dec2d...faa

Men holdningen du forfekter er jo en motstand mot ekteskapet som institusjon. Jeg er selvsagt enig i at man ikke blir i et forhold hvor kjærligheten er borte, og man ikke lenger fungerer som et par, men når man først er gift skal det da virkelig sitte litt lenger inne å gå enn om man lever i et uformalisert forhold! Helt greit at man mener som deg, men da tenker jeg også at ekteskapet ikke er et alternativ i det hele tatt. (Og det er selvsagt også greit!)

Anonymkode: 98b72...edc

[AnonymBruker]

Noen "gidder ikke" å slite i forholdet, andre sliter i forholdet i mange, mange år. Det gjelder å ikke gi opp så fort, men tåle å gi forholdet flere sjanser. Har ei venninne som etter fire år med slit, fortsatt sliter. De har vært til forlik, han har innrømmet ting, og forstått at han må endre seg. De sov på hvert sitt rom i mange måneder før det ble forlik, og han "flyttet inn" på deres felles soverom igjen etter hvert. Hun går nå til psykolog for å få hjelp til å finne sitt gamle jeg. Om forholdet deres er noe å satse på? Etter min mening er svaret nei, og det har vært tanken min siden lenge før den hendelsen som utløste "hoved-konflikten". 

Anonymkode: 851aa...ff5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Runnershigh skrev:

Det er lavmål å kalle meg svak og lite selvstendig bare fordi vi har ulikt syn. Jeg kommer med mine meniger, og tenker at ekteskap er ikke noe man avslutter fordi man har mistet følelsene det siste året. Du snakker om kvinner som kan leve alene fordi dere har resursser til det, og jeg mener det er først og fremst er viktig å bruke ressursene på å jobbe med følelsene sine. Dersom jeg skulle bryti ut av ekteskapet hver gang jeg hadde nedturer i følelseslivet, ville det det vært svakhet. For meg er det derimot styrke å stå på når stormen herjer som værst. Min drøm er å leve trofast i kjernefamilie med mann og felles barn. Det handler ikke om å tviholde på noe dødt og begravet, men å jobbe for å opprettholde kjærligheten hver bidige dag. Det krever både innsats og styrke. 

Jeg sier ikke at man skal holde evig troskap for alt det et verdt, og i noen situasjoner er skillmissige det nødvendige. Men jeg personlig mener at ett år er lite for å jobbe med ekteparet når det gjelder at følelsene har dabbet av. 

Det er helt ok at vi har ulikt syn, men ikke kall meg svak og lite selvstendig uten å kjenne meg!

Ja, men det er ikke en styrke å stå i det når TS føler som hun gjør. Alle kjenner hverdagen, og jeg er enig i at man må tåle grå og tunge dager. Slik jeg forstår TS opplever hun alt helt feil. Hun har valg feil og da har hun lov å trekke seg. Hun skal ikke føle seg mer mislykket fordi hun ekskone i stedet for eksdame. Om hun vil bruke en uke, et år eller 10 år på fikse er helt opp til henne. Tror dere to har veldig ulik oppfatning av hva en tung dag som koner er.

 

Jeg sa at menn OG kvinner har ressurser. Begge veier altså

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men holdningen du forfekter er jo en motstand mot ekteskapet som institusjon. Jeg er selvsagt enig i at man ikke blir i et forhold hvor kjærligheten er borte, og man ikke lenger fungerer som et par, men når man først er gift skal det da virkelig sitte litt lenger inne å gå enn om man lever i et uformalisert forhold! Helt greit at man mener som deg, men da tenker jeg også at ekteskapet ikke er et alternativ i det hele tatt. (Og det er selvsagt også greit!)

Anonymkode: 98b72...edc

Ja, jeg mener at ekteskap er noe dritt for min egendel. Grunnen er det som blir presentert ovenfor. Total selvutslettelse pga et løfte ingen kan garantere varer livet ut. Jeg heier på ekteskap som faktisk forblir slik man så for seg på bryllupsdagen, men jeg er veldig i mot å holde sammen bare fordi man tross alt er gift. Nettopp på grunn av slike holdninger sitter TS her og lurer på om hun bør utsette skilsmissen i 3 år.

Anonymkode: dec2d...faa

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er ikke en styrke å stå i det når TS føler som hun gjør. Alle kjenner hverdagen, og jeg er enig i at man må tåle grå og tunge dager. Slik jeg forstår TS opplever hun alt helt feil. Hun har valg feil og da har hun lov å trekke seg. Hun skal ikke føle seg mer mislykket fordi hun ekskone i stedet for eksdame. Om hun vil bruke en uke, et år eller 10 år på fikse er helt opp til henne. Tror dere to har veldig ulik oppfatning av hva en tung dag som koner er.

 

Jeg sa at menn OG kvinner har ressurser. Begge veier altså

 

Ja, jeg mener at ekteskap er noe dritt for min egendel. Grunnen er det som blir presentert ovenfor. Total selvutslettelse pga et løfte ingen kan garantere varer livet ut. Jeg heier på ekteskap som faktisk forblir slik man så for seg på bryllupsdagen, men jeg er veldig i mot å holde sammen bare fordi man tross alt er gift. Nettopp på grunn av slike holdninger sitter TS her og lurer på om hun bør utsette skilsmissen i 3 år.

Anonymkode: dec2d...faa

Tusen takk for svar, det betyr veldig mye for meg det du skriver. 

 

Anonymkode: a7ca5...579

[AnonymBruker]

Hei TS. Synes synd på deg som sitter midt i det kaoset av følelser du gjør nå. Jeg er for å kjempe hardt for å få et ekteskap til å fungere, men her virker det som at dette er bare 100% feil for deg, uansett hvilke tiltak som blir satt igang. Dette er ikke noe du burde "skamme" deg for heller. Du må heller ikke tenke på hva andre blir å si, fordi det er tross alt kun du som vet hvordan det er å være i dette ekteskapet. Er det feil for deg, så er det feil. 

Så at dere har vært sammen i 4 år før dere giftet dere. Hva følte du da han fridde(med mindre du gjorde det?). Kjente du at dette ble feil rett før eller rett etter bryllupet? Er det tanken på at dette er et ekteskap som gjør at det føles feil for deg? Eller tror du at du ville ha dratt uansett om dere kun var samboere? 

Anonymkode: 1f909...d71

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS. Synes synd på deg som sitter midt i det kaoset av følelser du gjør nå. Jeg er for å kjempe hardt for å få et ekteskap til å fungere, men her virker det som at dette er bare 100% feil for deg, uansett hvilke tiltak som blir satt igang. Dette er ikke noe du burde "skamme" deg for heller. Du må heller ikke tenke på hva andre blir å si, fordi det er tross alt kun du som vet hvordan det er å være i dette ekteskapet. Er det feil for deg, så er det feil. 

Så at dere har vært sammen i 4 år før dere giftet dere. Hva følte du da han fridde(med mindre du gjorde det?). Kjente du at dette ble feil rett før eller rett etter bryllupet? Er det tanken på at dette er et ekteskap som gjør at det føles feil for deg? Eller tror du at du ville ha dratt uansett om dere kun var samboere? 

Anonymkode: 1f909...d71

Hei, og tusen takk for forståelsen. 

Jeg ble veldig glad da han fridde, på den tiden var han mitt alt. Men så roet alt seg, og jeg tror det var ca et halvår etterpå at jeg begynte å tenke at dette ikke var noe lurt. 

Hadde vi ikke vært gift, hadde jeg dratt for lenge siden

Anonymkode: a7ca5...579

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere var selvfølgelig sammen altfor kort tid før dere giftet dere.  4 år er ingenting. Hadde dere hatt barn sammen vile jeg vært skikkelig oppgitt og frustrert over at det virjelig går an, men det har dere heldigvis ikke, så da sier jeg: skaff separasjonspapirene med en gang. Ingen vits i å bli om du vet at det ikke kan bli bedre. Ingen vits i å seigpine den stakkars mannen heller. Hva andre tenker og mener om at to voksne mennesker i et barnløst ekteskap går fra hverandre må du bare drite i, for det har de virkelig ingenting med.

Anonymkode: 98b72...edc

4 år er for kort tid å være sammen før giftermål? Er ikke det litt rart å si? Så man skal være sammen i 10 år før man gifter seg? Jeg giftet meg etter 2,5 år. Vi er nå vært sammen i snart 10 år. Mens kollegaen min giftet seg etter 10 år sammen og de skilte seg etter 1,5 år sammen. 

Anonymkode: ad88a...9ea

[AnonymBruker]

Hei TS

Jeg tenkte bare jeg skulle si at jeg gikk fra xen ca 5 mnd før bryllupet, fordi jeg innså at jeg bare skulle gifte meg fordi det var det som var forventa og "rett". Jeg innså at det er mitt liv, og jeg lever bare en gang, og jeg har rett til å være lykkelig. Det hadde også xen. Han var kjempesnill og alt sånn, men vi passa bare ikke sammen. Jeg hadde det vondt de to-tre siste årene før jeg gikk og jeg prøvde alt for å få det til å funke, men jeg innså ikke realiteten før 5 mnd før bryllupet, med kjolen i skapet. Jeg opplevde ikke at noen snakka stygt om meg eller dømte meg, alle forsto og var støttende. Jeg fikk et nytt syn på de som velger å gå fra noen eller skille seg.

Hadde vi hatt barn, hadde jeg nok ikke gått, for vi hadde det ikke ILLE i foholdet, med krangling og lignende, slik at det hadde gått utover barna. Men vi hadde ikke barn, så jeg tok valget og gikk. Jeg angrer ikke, og selv om jeg såra han veldig, er vi venner den dag i dag. Jeg har nå ny samboer, som jeg elsker og har det veldig bra sammen med.

Dere begge fortjener å ha det bra. Jeg tror at dersom du fortsetter, så blir det bare verre. Og det er "vanskeligere" å finne seg en ny. Kanskje det kommer barn også?

Anonymkode: 5fed1...52d