Vil skilles - gift i bare 2 år!

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å gå fra mannen min, fordi jeg ikke lenger elsker ham slik jeg gjorde, og det er ingen følelser der overhodet. Jeg vet at forelskelse ikke varer evig og at den går over, men burde den ikke da erstattes med kjærlighet for hverandre? Her er det ingenting, og x antall timer hos familievernkontoret har ikke hjulpet. 

Jeg føler meg forferdelig, for han er fremdeles så glad i meg, men jeg kan ikke være den han trenger og fortjener, og jeg ønsker så inderlig at han skal finne noen som passer ham bedre enn det jeg gjør.

Men jeg klarer ikke gå, for jeg synes det er så ufattelig vanskelig når vi bare har vært gift i 2 år. Jeg er så redd for hva alle vil si, hva de vil tenke, vitser om å få tilbake bryllupsgave, etc., at det jeg tenker er å "holde ut" i 3 år til, for da er det mer akseptabelt i andres øyne. Men da lever han i håpet i 3 år til, når han egentlig burde bruke tiden sin på å finne den jenta han fortjener. 

Hva gjør jeg? Jeg holder ikke ut dette tankekjøret, og jeg trenger noen som sier at det går bra. 

Anonymkode: a7ca5...579

[Teriyaki]

Du fortsetter ikke å være sammen med noen bare fordi det skal virke mer "stuerent" utad. Det er tydelig at du ønsker å gå. Da må du gjøre det. 

Vår yngste sønn er bare 1,5 år. Jeg har egentlig en "regel" om at de to første årene til et barn, da er forholdet i unntakstilstand og det er sånn sett nesten en selvfølge at ting ikke er så bra. Men så var det andre ting enn den belastningen et nytt og lite barn har på et forhold, som gjorde at jeg måtte gå. Jeg bare kunne ikke være i forholdet lenger. Så selv om det så litt rart ut, og at jeg brøt mitt eget prinsipp, så vet jeg at det var riktig og at det hadde blitt verre og verre jo lenger jeg hadde ventet. 

Endret 27. juli 2016 av Teriyaki

[FrøkenMånestråle]

Du kan jo ikke være gift et ekstra år bare fordi du er redd for hva andre kommer til å si når dere skilles etter 2 år. Skal du kaste bort et år av livet ditt på noe du selv vet aldri kommer til å fungere?

Du har prøvd å fått det til å fungere, du har vært på familievernkontoret osv. Du har gjort ditt og funker det ikke så funker det ikke. Det er ingen skam å gå bort fra noe som ikke fungerer, heller det motsatte å bli bare fordi der er det mest komfortable. Synes du skal gjøre det så er rett for deg og ditt liv nå.

[Gjest 2Bhonest]

Du bør ikke være gift med en fyr, basert på hva andre mener, tenker og føler. Det er ditt liv og du styrer det. Det er kanskje lett for meg å si siden jeg er en mann og bryr meg mindre om "omdømme" enn det kvinner gjør.... kanskje...

[AnonymBruker]

Du har jo prøvd. Drit i å holde ut for syns skyld. Det vil alltid være noen som reagerer negativt på det du gjør, samme hva du gjør.

Anonymkode: fb1db...cd6

[AnonymBruker]

Hvor lenge var dere sammen før dere ble gift? 

Anonymkode: 086e3...a5a

[AnonymBruker]

Hvorfor giftet du deg med han i utgangspunktet? Kunne ikke ha vært sammen lenge da. 

Anonymkode: 22f1b...793

[Forundret..]

Tror du ikke at familie, venner og kjente vil synes at det er mer hårreisende å få vite at du holdt ut i et ekteskap fordi du var redd for hva de synes om det at du ikke vil mer? 

 

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke la frykten for hva andre mener styre livet ditt. 

Anonymkode: a2b09...fae

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge var dere sammen før dere ble gift? 

Anonymkode: 086e3...a5a

 

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor giftet du deg med han i utgangspunktet? Kunne ikke ha vært sammen lenge da. 

Anonymkode: 22f1b...793

Nei ikke sant. 

Vi var sammen i 4 år før vi giftet oss.

Jeg var kjempeforelsket i ham da, men når jeg tenker tilbake på bryllupsdagen og alt, så ser jeg jo at jeg ikke burde giftet meg. 

Vet at jeg ikke burde tenke på hva andre synes, men jeg klarer ikke la være, og jeg vet det er helt idiotisk å være så opphengt i det, jeg hadde jo ikke reagert om det var ei venninne som var i min situasjon.

Anonymkode: a7ca5...579

[AnonymBruker]

Hvor lenge dere var sammen osv spiller ingen rolle.

Ikke bry deg om hva folk mener. Folk skiller seg og gifter seg igjen 3-4 ganger uten å mukke.

Dere har prøvd, og da er det ikke mer å gjøre. Det viktigste er at du gjør det som føles riktig for deg.

Anonymkode: fb1db...cd6

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge dere var sammen osv spiller ingen rolle.

Ikke bry deg om hva folk mener. Folk skiller seg og gifter seg igjen 3-4 ganger uten å mukke.

Dere har prøvd, og da er det ikke mer å gjøre. Det viktigste er at du gjør det som føles riktig for deg.

Anonymkode: fb1db...cd6

Det er vel nettopp en slik holdning som gjør at kjernefamilien er i oppløsning og vi har hundretusenvis av alenemammaer i Norge. "Mine følelser er viktigere enn absolutt alt annet!"

Anonymkode: 22f1b...793

[AnonymBruker]

Din situasjon er ikke så unik som du tror, mange ekteskap havererer tidlig. Som regel varer det enten veldig kort (som type 1-2 år) eller lenge 20 år eller mer. 

Anonymkode: 08b55...98e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel nettopp en slik holdning som gjør at kjernefamilien er i oppløsning og vi har hundretusenvis av alenemammaer i Norge. "Mine følelser er viktigere enn absolutt alt annet!"

Anonymkode: 22f1b...793

Det står ingenting om at TS har barn, derfor går vi utifra at hun ikke har det.

Har hun det, er selvsagt diskusjonen en HELT annen. 

Anonymkode: 08b55...98e

[AnonymBruker]

TS her. Vi har ikke barn nei.

Anonymkode: a7ca5...579

[Paeonia]

Jeg tenker jo også på fen du er gift med. Jo lebger du drøyer bruddet, jo lenger lever han i håpet. Jo eldre blir dere begge før dere får startet på nytt.

Ikke bry deg om hva du føler er akseptert eller ikke. Ikke bli i et forhold du ikke ønsker å være i. 

[AnonymBruker]

Dere var selvfølgelig sammen altfor kort tid før dere giftet dere.  4 år er ingenting. Hadde dere hatt barn sammen vile jeg vært skikkelig oppgitt og frustrert over at det virjelig går an, men det har dere heldigvis ikke, så da sier jeg: skaff separasjonspapirene med en gang. Ingen vits i å bli om du vet at det ikke kan bli bedre. Ingen vits i å seigpine den stakkars mannen heller. Hva andre tenker og mener om at to voksne mennesker i et barnløst ekteskap går fra hverandre må du bare drite i, for det har de virkelig ingenting med.

Anonymkode: 98b72...edc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere var selvfølgelig sammen altfor kort tid før dere giftet dere.  4 år er ingenting. Hadde dere hatt barn sammen vile jeg vært skikkelig oppgitt og frustrert over at det virjelig går an, men det har dere heldigvis ikke, så da sier jeg: skaff separasjonspapirene med en gang. Ingen vits i å bli om du vet at det ikke kan bli bedre. Ingen vits i å seigpine den stakkars mannen heller. Hva andre tenker og mener om at to voksne mennesker i et barnløst ekteskap går fra hverandre må du bare drite i, for det har de virkelig ingenting med.

Anonymkode: 98b72...edc

Hva tenker du at det skal hjelpe meg, at du synes 4 år er for kort? Var det godt å få konstantert det? 

Anonymkode: a7ca5...579

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Paeonia skrev:

Jeg tenker jo også på fen du er gift med. Jo lebger du drøyer bruddet, jo lenger lever han i håpet. Jo eldre blir dere begge før dere får startet på nytt.

Ikke bry deg om hva du føler er akseptert eller ikke. Ikke bli i et forhold du ikke ønsker å være i. 

Takk! Ja er helt enig, å fortsette er utrolig urettferdig ovenfor ham.

Anonymkode: a7ca5...579

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du at det skal hjelpe meg, at du synes 4 år er for kort? Var det godt å få konstantert det? 

Anonymkode: a7ca5...579

Nei, bevares, det gir meg ingen som helst tilfredsstillelse å fortelle deg det, men jeg tenker det kanskje kunne være nyttig å vite til neste gang. Jeg antar at du helst vil unngå å gjøre det samme feiltrinnet igjen, i og med at du har så store problemer med å forholde deg til spørsmålet om du kan gå eller ikke denne gangen? 

Anonymkode: 98b72...edc