Termin IDAG! Noe tips?

[independent woman]

Fødselen min nærmer seg.. Jeg er innen for termin, kjenner jeg er ganske nervøs fordi jeg vet ikke hva jeg går til. Jeg er veldig redd for at noe skal gå galt og føler meg litt stresset over at jeg kan få rier når som helst nå. Har du noen gode tips til en fin fødsel? Hvordan opplevde du å føde et barn? Jeg er førstegangs fødende og hadde vært fint med gjerne gode kommentarer! Jeg vet det kommer til å gjøre vondt, men er det noen som faktiskt hadde forventet seg verre enn det det var?  Jeg gruer meg mest til da jeg har kommet så langt at hodet skal ut, gruer meg mer til det enn riene.. 

Endret 27. juli 2016 av independent woman

[AnonymBruker]

Ha sex😊Det setter igang. 

Dette går fint!

Anonymkode: 45796...983

[Forundret..]

Ta det med ro. Sett på noen koselige filmer. Spis godt og kos deg. 

Barnet kommer når barnet kommer. Ikke finn på en haug med ting for å sette fødselen i gang. Gå en liten tur om du vil, men ikke stress. 

Når du kommer så langt at fødselen er i gang så behold roen, stresser du så stresser barnet, ikke få panikk men lytt til jordmor og det hun anbefaler. Barnet må ut, det er ikke en behagelig opplevelse men den trenger heller ikke å være traumatisk og vond. Tenk at om ikke så lenge er det over og at da har du barnet i dine armer. 

En hører mye skrekkhistorier, ikke lett å ikke forvente det værste.

For min del så synes jeg det var mye verre å gå gravid enn det å føde. Jeg fødte uten epidural. Selv så opplevde jeg ikke noe smerter nedentil, en blir på en måte bedøvd. Vi er jo skapt til det å føde. Det jeg syntes at var værst er når man kjenner barnet presser på mens det er på vei ut gjennom bekkenet, men når det skjer så er en så og si ferdig. Det kan føles litt ut som om man må bæsje ut en melon, da er det bare til å presse på slik man blir bedt om. Når barnet da kommer så er det ganske befriende følelse. 

Jeg var liksom ikke forbered på det at det er vanlig å bæsje på seg, at når barnet kommer så skyves det liksom ut. Dette syntes jeg at var veldig pinlig, jordmor forsikret meg om at dette var helt normalt og et tegn på at fødselen gikk riktig for seg. 

Men er litt stiv og støl dagene etterpå, noen selvsagt mer enn andre. Ikke vær redd for å si fra om det er noe ang deg selv eller barnet, amming osv i dagene på barsel. Det er derfor du er der, for å kunne få hjelp råd og veiledning på det du føler deg usikker på. 

 

 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Forundret.. skrev:

Jeg var liksom ikke forbered på det at det er vanlig å bæsje på seg, at når barnet kommer så skyves det liksom ut. Dette syntes jeg at var veldig pinlig, jordmor forsikret meg om at dette var helt normalt og et tegn på at fødselen gikk riktig for seg. 

Men er litt stiv og støl dagene etterpå, noen selvsagt mer enn andre. Ikke vær redd for å si fra om det er noe ang deg selv eller barnet, amming osv i dagene på barsel. Det er derfor du er der, for å kunne få hjelp råd og veiledning på det du føler deg usikker på. 

Kan si at jeg la ikke en gang merke til at jeg bæsjet på meg, og ingen andre enn jordmor så det. Så det er også individuelt hvordan en ønsker å føle på akkurat dette. Jeg var kjempenervøs for å gjøre på meg, men det var ikke noe jeg tenkte over når jeg lå der.

Dette kommer du til å klare veldig bra TS. 

Jeg hadde en svært traumatisk opplevelse, og klarte det likevel veldig bra, uten smertestillende! Som forundret skrev; Lytt til jordmor, slapp av og vit at dette i ettertid uansett vil bli sett tilbake på som en flott opplevelse. Gled deg så evig mye til du får holde den lille i armene. Jeg visste ikke hva som gikk over meg når jeg fikk gutten min på brystet, men  har aldri kjent en så stor kjærlighet og følelse av å overbeskytte den lille fra første sekund. 

Angående amming, hvor føder du? Om det tilfeldigvis skulle være i Arendal, og du sliter med amming, så anbefaller jeg å unngå hjelp fra de på barselavdelingen. De ødela første uken for meg hvor babyen min svelge mye luft, vegret seg for å ta puppen  (fordi de gjorde det traumatisk for han å spise når de skulle hjelpe) og hanå la ikke på seg den første tiden på grunn av hespetreene der inne. Fikk hjelp av fem ulike i løpet av de tre dagene jeg lå der. Og alle gjorde det samme. Man skrek og var sulten, de dyttet han inntil og tvang han til å ta puppen, i stedet for å la han få finne frem selv eller vise hvordan en skal gjøre det på en fin måte . Fikk hjelp på helsestasjonen hvor han nå får i seg melka og vokser... 

Anonymkode: 4fca5...820

[AnonymBruker]

Når du har rier, tenk at du skal fokusere på å ja 'åpne hender'. Ikke klem sammen eller lag knyttneve.  Å spenne muskler gjør det verre. Prøv å slapp av i hele kroppen og vit at riene ikke vil øke noe særlig i smerte før du har 9-10 cm åpning. Når presseriene kommer (føles ut som om man har fått i seg for mye lakserende middel og ikke klarer å holde igjen en bæsje,  men bare MÅ presse)  så er det viktig å lytte til jordmor. Gjerne be henne telle,  "press om 3....2...1...Nå!" og si "sånn, pust frem til neste rie kommer". 

Prøv lystgass under et par av riene når du kommer til sykehuset. Se om det kan være noe for deg. For meg opplevdes lystgass som når en er full, fordi en ikke 'bryr seg' som at man har vondt, og man slapper så godt av... Om du snuste eller røykte før, kan deg forbindes med den første på dagen, det gir en deilig svimmel følelse. Og så er det over på 10 sekund når en rie er over. 

Har de badekar? Det er en helt fantastisk lindring å ligge flytende i vannet frem til fødselen. Nei, vannet blir ikke avfarget, eneste er at det kan komme litt utflod når jordmor sjekker åpning, men da er det bare å bytte ut litt av vannet underveis.  Og det sammen med lystgass når riene kommer... det er som å være i himmelen.  

 

Anonymkode: 4fca5...820

[AnonymBruker]

Lystgass!! Hvis sykehuset har det. Det hjalp meg veldig med å puste ordentlig og slappe av litt. Bare ta ting som det kommer. Ikke jobb imot kroppen, bare la deg rive med ellers så syntes jeg personlig(vet det er stor forskjell) at åpningsfasen var myye verre enn pressingen. Kjente aldri at hodet var i åpningen. Det vsr en lettelse når pressriene startet.

Jeg hadde en relativt kjapp fødsel(3 timer i aktiv fødsel) og den ble dramatisk mot slutten. Det var vondt, men nå i ettertid så kiler det nesten i magen når jeg tenker på det, for det var nok noe av det kuleste jeg har opplevd. Bedre enn noen ekstremsport, haha

Anonymkode: dd501...689

[Maiava88]

Slappe av, både før og under fødsel. Da går alt så mye raskere og lettere