Voksentid på kvelden lurer jeg på...

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

12-åringen hans vil være sammen med oss og faren synes det er greit og ber han legge seg rundt 24.00

Er dette hverdag eller ferie? En 12-åring våken til 24 på skoledager høres helt feil ut. 21-22 tiden høres mer riktig ut.

Anonymkode: b13a5...fae

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette hverdag eller ferie? En 12-åring våken til 24 på skoledager høres helt feil ut. 21-22 tiden høres mer riktig ut.

Anonymkode: b13a5...fae

Har lest gjennom tråden på nytt, så er at dette var ferier/helger.

Min samboer er lærer på ungdomsskoletrinnet, og kan fortelle om veldig mange trøtte elever, som åpenbart skyldes at de ikke legger seg i tide. Skole bør tross alt være viktigere enn å være våken for lenge.

Anonymkode: b13a5...fae

[AnonymBruker]

Men hvorfor går du ikke en tur, eller legger deg i sengen og leser? Har ikke barna like stor rett til å sitte i stuen som dere? 

Anonymkode: 472ea...3cf

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Mitt barn har også vært 12, mens hans barn var 9. Min 12-åring var i seng langt tidligere da. Dette har ingenting med at jeg synes hans barn er slitsomt ol. Tvert i mot er hans barn ganske flink til å tilpasse seg forskjellige settinger. Mitt problem er at jeg har behov for en time på kvelden da jeg ikke er en omsorgsperson, hvor jeg bare er kjæreste eller alene. Jeg jobber med barn også, så behovet mitt blir kanskje større enn hva som er rimelig. Dessuten har vi begge erfart fra før, at et forhold må også få rom, for at det ikke skal bli tynnslitt og i verste fall ta slutt. Vi dyrker absolutt familien, det ønsker jeg også å gjøre, men ønsker at kveldskosen med ungene kan være ferdig en time før vi voksne legger oss. 

Hans barn har også stort søvnbehov, så når han er så lenge oppe blir han kjempetrøtt og sitter og kjemper for å ikke sovne og sover til kl 11-12 dagen etter. Det synes jeg gjør situasjonen mer frustrerende. Mine og hans barns behov er egentlig ikke noe som går på akkord med hverandre. Hans barn har behov for søvn (selv om barnet ikke forstår dette selv) og jeg har behov for at han skal legge seg.

Anonymkode: 107df...0dd

Jeg har også behov for alenetid, men får den stort sett om morgenen, eller iløpet av dagen inne på mitt eget rom. Så når jeg ønsker en time på kvelden alene legger jeg meg på rommet mitt, med pc, bok eller lignende. Synes det blir veldig feil at barnet skal nektes plass på stua når det er du som trenger alenetid. (Det er forøvrig svært vanlig at eldstebarnet i en familie har tidligere leggetid gjennom årene enn senere barn som kommer, fordi det blir automatisk forskøvet med eldre barn. Leggetiden var uansett ikke problemet her, men ditt behov for voksentid. Og den kan dere jo lett få, jeg regner med dere har eget soverom?)

Anonymkode: 60ac2...863

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også behov for alenetid, men får den stort sett om morgenen, eller iløpet av dagen inne på mitt eget rom. Så når jeg ønsker en time på kvelden alene legger jeg meg på rommet mitt, med pc, bok eller lignende. Synes det blir veldig feil at barnet skal nektes plass på stua når det er du som trenger alenetid. (Det er forøvrig svært vanlig at eldstebarnet i en familie har tidligere leggetid gjennom årene enn senere barn som kommer, fordi det blir automatisk forskøvet med eldre barn. Leggetiden var uansett ikke problemet her, men ditt behov for voksentid. Og den kan dere jo lett få, jeg regner med dere har eget soverom?)

Anonymkode: 60ac2...863

Jeg er ikke ts, men svarer for min egen del. Hvis jeg skulle ventet på voksentid med samboeren min og måtte tatt den på eget soverom, hadde det blitt nærmere midnatt og så hadde han sovnet straks han la hodet på puta. Så å ha voksentid på soverommet er ikke noe for oss, og vårt soverom er tross alt et SOVErom, ikke et sove/oppholdsrom som faktisk ungene har. Stua er et fellesareale ja, men når det er langt over normal leggetid så kan man kreve at man kan få ha voksentid i stua. I disse tider bør det vel være kjekkere for ungene å komme seg opp om morgenen og lete etter pokemoner? :-)

Anonymkode: e9737...1d6

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke huske at jeg fikk lov til å henge over de voksne til midnatt når jeg var i den alderen. Eller at det overhodet var vanlig på den tiden at foreldre ble på grensen til selvutslettende i sin iver etter å la oss barna få viljen vår.  Vi ble lært å ta hensyn til andre også. Og jeg personlig synes det er en uting når folk ikke tørr/orker å  sette grenser for barn og skjønner godt at ts er frustrert. Etter min mening er det de voksne som er grunnmuren i familien men det å prioritere ikke bara barnas behov, men deres ønsker og lyster på bekostning av partneren er dessverre blitt en vanlig felle i dagens familiekonstellasjoner, som er feil for barna føler seg som regel tryggest når de voksne har et stabilt og godt forhold. Jeg er forresten skilsmissebarn også, hvis moen lurer. 

Anonymkode: 76386...58e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er urimelig å kreve at du må lade på fellesområder i huset med så store barn. Hvis du trenger en time for å lade hver eneste kveld får du trekke deg tilbake på ditt eget rom.

Og hva har du tenkt å gjøre bare om et års tid når 15-åringen din begynner å bestemme mer og mer selv, og legger seg som hvilken som helst annen voksen? Men ut i fra hvordan du fremstår her, så vil jeg vel tro at dette ikke er noe problem for det er jo ditt barn....

Og hvis jeg forstår deg rett bor ikke 12-åringen hos dere fast og har samvær med mor også? Så så stort problem kan det ikke være siden det bare er 12-åringens sin skyld. Alle de kveldene h*n ikke er der får du ladetiden din. Du virker krevende å bo med!

Anonymkode: 587d6...d4f

Jeg føler meg litt misforstått av deg. Dette er et problem fordi det er hans barn ja, og jeg FORSTÅR at jeg faktisk ikke kan ture fram som jeg vil. Derfor legger jeg ut en føler her og ser at jeg ikke er heeeelt ute. Men ikke helt inne heller. Jeg ser at det er litt halvt om halvt, noen synes det er helt greit og andre synes det ikke. Ut i fra det forstår jeg at jeg ikke kan henvende meg til min samboer og mene at han er helt på jordet som synes det er uproblematisk at 12-åringen er oppe til vi går og legger oss. Dermed kommer jeg til å håndtere denne situasjonen ut i fra at mitt syn på denne saken ikke er "det eneste rette". 

Ang fellesrom har jeg ikke skrevet noe om dette, så jeg vet ikke hvorfor du uttaler deg som om du bodde hjemme hos oss. Men til opplysning har vi fellesrom i loftstua son er forbeholdt barna og deres venner, så har vi fellesrom i stua til hele familien og til sist har vi en sofakrok i vårt soverom. 

Ut i fra dette ligger forholdene til rette for alenetid dersom jeg trenger det, men jeg er altså så frekk (!!) at jeg vil ha litt voksentid i døgnets siste time. Da altså etter at vi har tilbragt dagen ca fra 09.00 - 23.00 (14 timer) sammen med barna (utenom 12-åringen som har så stort søvnbehov at han sover til 12.00 siden han er oppe så lenge, som jeg har skrevet i et innlegg) For vi snakker om helger og ferier her, slik jeg skrev i det første innlegget. 

Det du har forstått rett er at 12-åringen ikke not hos oss hele tiden, men er hos oss 50%. Men hva har det egentlig med saken å gjøre? Jeg har også en 15-åring som ikke er hos oss hele tiden. Har de behov for særbehandling, eller er det foreldre som har behov for å gi de særbehandling? Jeg tror nemlig at dette er voksnes behov, som i stor grad ikke er barnas behov. Denne tanken gjelder da veltilpassede barn med foreldre som samarbeider veldig godt og er årevis forbi bruddet mellom mor og far. Og det gjelder også situasjoner utover denne jeg har tatt opp her ang leggetid/voksentid. 

Min konklusjon er i allefall at jeg er gjennomsnittlig reflektert, tenker før jeg skriker, er forsiktig med å kreve når det gjelder bonusbarnet mitt og er i så måte ikke så verst å bo med;) 

Anonymkode: 107df...0dd

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor går du ikke en tur, eller legger deg i sengen og leser? Har ikke barna like stor rett til å sitte i stuen som dere? 

Anonymkode: 472ea...3cf

Fordi jeg først og fremst etterlyser voksentid. Tid med min kjære der vi tar vare på oss. Å ta vare på forutsetningen for vår sammenslåtte familie. Det er viktig for meg. Når du sitter på flyet og får sikkerhetsinnstruksene; Forelderen tar først på seg oksygenmasken, deretter tar forelderen på barnet sin oksygenmaske - noe sånt. Det er mannen min og jeg som er forutsetningen for at vår nydelige sammenslåtte familie skal holde sammen og i ytterste konsekvens unngå brudd som som vi begge har vært igjennom før. Eller i vårt tilfelle - ikke bare eksistere sammen, men også ha det veldig godt sammen.

Anonymkode: 107df...0dd

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også behov for alenetid, men får den stort sett om morgenen, eller iløpet av dagen inne på mitt eget rom. Så når jeg ønsker en time på kvelden alene legger jeg meg på rommet mitt, med pc, bok eller lignende. Synes det blir veldig feil at barnet skal nektes plass på stua når det er du som trenger alenetid. (Det er forøvrig svært vanlig at eldstebarnet i en familie har tidligere leggetid gjennom årene enn senere barn som kommer, fordi det blir automatisk forskøvet med eldre barn. Leggetiden var uansett ikke problemet her, men ditt behov for voksentid. Og den kan dere jo lett få, jeg regner med dere har eget soverom?)

Anonymkode: 60ac2...863

Jeg vil gjerne ha voksentiden etter endt dag. Sånn er jeg. Og sånn er det med tre barn i forskjellige aldre, de trenger sitt ila en dag.  Og ja, vi har eget soverom og trenger i grunn ikke kaste noen ut av stua. Å legge tidligere, i steden for å trekke seg tilbake, skriver jeg fordi hans barn er dødstrøtt og kjemper for å holde seg våken og vil med 100% sikkerhet legge seg det øyeblikket vi sier første ord i setningen; nå trekker vi oss tilbake. 

Anonymkode: 107df...0dd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke huske at jeg fikk lov til å henge over de voksne til midnatt når jeg var i den alderen. Eller at det overhodet var vanlig på den tiden at foreldre ble på grensen til selvutslettende i sin iver etter å la oss barna få viljen vår.  Vi ble lært å ta hensyn til andre også. Og jeg personlig synes det er en uting når folk ikke tørr/orker å  sette grenser for barn og skjønner godt at ts er frustrert. Etter min mening er det de voksne som er grunnmuren i familien men det å prioritere ikke bara barnas behov, men deres ønsker og lyster på bekostning av partneren er dessverre blitt en vanlig felle i dagens familiekonstellasjoner, som er feil for barna føler seg som regel tryggest når de voksne har et stabilt og godt forhold. Jeg er forresten skilsmissebarn også, hvis moen lurer. 

Anonymkode: 76386...58e

Jeg er enig med deg: hvorfor skal det å være foreldre også være selvutslettende? Hvorfor kan man ikke være en familie, hvor alle har sine behov som skal møtes? Det er da ikke slik at 12-åringen får et plutselig voksenkontaktbehov etter 23.00, når h*n har vært sammen med oss hele dagen? 

Anonymkode: 107df...0dd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg litt misforstått av deg. Dette er et problem fordi det er hans barn ja, og jeg FORSTÅR at jeg faktisk ikke kan ture fram som jeg vil. Derfor legger jeg ut en føler her og ser at jeg ikke er heeeelt ute. Men ikke helt inne heller. Jeg ser at det er litt halvt om halvt, noen synes det er helt greit og andre synes det ikke. Ut i fra det forstår jeg at jeg ikke kan henvende meg til min samboer og mene at han er helt på jordet som synes det er uproblematisk at 12-åringen er oppe til vi går og legger oss. Dermed kommer jeg til å håndtere denne situasjonen ut i fra at mitt syn på denne saken ikke er "det eneste rette". 

Ang fellesrom har jeg ikke skrevet noe om dette, så jeg vet ikke hvorfor du uttaler deg som om du bodde hjemme hos oss. Men til opplysning har vi fellesrom i loftstua son er forbeholdt barna og deres venner, så har vi fellesrom i stua til hele familien og til sist har vi en sofakrok i vårt soverom. 

Ut i fra dette ligger forholdene til rette for alenetid dersom jeg trenger det, men jeg er altså så frekk (!!) at jeg vil ha litt voksentid i døgnets siste time. Da altså etter at vi har tilbragt dagen ca fra 09.00 - 23.00 (14 timer) sammen med barna (utenom 12-åringen som har så stort søvnbehov at han sover til 12.00 siden han er oppe så lenge, som jeg har skrevet i et innlegg) For vi snakker om helger og ferier her, slik jeg skrev i det første innlegget. 

Det du har forstått rett er at 12-åringen ikke not hos oss hele tiden, men er hos oss 50%. Men hva har det egentlig med saken å gjøre? Jeg har også en 15-åring som ikke er hos oss hele tiden. Har de behov for særbehandling, eller er det foreldre som har behov for å gi de særbehandling? Jeg tror nemlig at dette er voksnes behov, som i stor grad ikke er barnas behov. Denne tanken gjelder da veltilpassede barn med foreldre som samarbeider veldig godt og er årevis forbi bruddet mellom mor og far. Og det gjelder også situasjoner utover denne jeg har tatt opp her ang leggetid/voksentid. 

Min konklusjon er i allefall at jeg er gjennomsnittlig reflektert, tenker før jeg skriker, er forsiktig med å kreve når det gjelder bonusbarnet mitt og er i så måte ikke så verst å bo med;) 

Anonymkode: 107df...0dd

Kanskje da at mannen din har mer behov for å være sammen med barnet sitt enn deg.. så da bør du kanskje ta det opp med han og ikke skylde på barnet? At ungdom sover til langt på dag og er oppe sent i ferier og helger er da normalt?

Anonymkode: a1b44...855

[Kattugla]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje da at mannen din har mer behov for å være sammen med barnet sitt enn deg.. så da bør du kanskje ta det opp med han og ikke skylde på barnet? At ungdom sover til langt på dag og er oppe sent i ferier og helger er da normalt?

Anonymkode: a1b44...855

Jeg tror neppe faren har et stort behov for å sovne foran tv-en med 12-åringen, men at han ikke klarer å si nei, tror jeg absolutt på. Det er veldig mange som av en eller annen grunn oppfatter det å sette grenser som avvisning av barnet. Far og barn får dessuten mye mer ut av tiden sammen hvis pjokken står opp kl 9 med resten av familien og ikke kl 12. At barnet sover så langt ut på dagen er bare en bekreftelse på at han har et stort søvnbehov og bør legge seg mye tidligere om kvelden og ikke sitte oppe til midnatt. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg først og fremst etterlyser voksentid. Tid med min kjære der vi tar vare på oss. Å ta vare på forutsetningen for vår sammenslåtte familie. Det er viktig for meg. 

Anonymkode: 107df...0dd

Dette skjønner jeg veldig godt, men jeg skjønner ikke hvorfor det ikke kan gjøres på soverommet. Her foregår veldig mye "partid" i senga, uten at vi har lagt oss (eller nødvendigvis har sex). Fordelen med det er at vi kan være nakne, vi kan gjøre hva vi vil og vi kaster ikke noen andre familiemedlemmer ut av fellesarealer. Vi sitter og skravler, deler en øl, ser dokumentar/film/serier på laptop, leser sammen eller hver for oss osv. i senga, i tillegg til å sove og ha sex der. Jeg mener bestemt at om du absolutt må bruke stua, skaper du et problem som ikke trenger å være der og da bør du nok heller finne ut hvorfor du ønsker å lage konflikt i familien din. 

Anonymkode: c9526...1dd

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg litt misforstått av deg. Dette er et problem fordi det er hans barn ja, og jeg FORSTÅR at jeg faktisk ikke kan ture fram som jeg vil. Derfor legger jeg ut en føler her og ser at jeg ikke er heeeelt ute. Men ikke helt inne heller. Jeg ser at det er litt halvt om halvt, noen synes det er helt greit og andre synes det ikke. Ut i fra det forstår jeg at jeg ikke kan henvende meg til min samboer og mene at han er helt på jordet som synes det er uproblematisk at 12-åringen er oppe til vi går og legger oss. Dermed kommer jeg til å håndtere denne situasjonen ut i fra at mitt syn på denne saken ikke er "det eneste rette". 

Ang fellesrom har jeg ikke skrevet noe om dette, så jeg vet ikke hvorfor du uttaler deg som om du bodde hjemme hos oss. Men til opplysning har vi fellesrom i loftstua son er forbeholdt barna og deres venner, så har vi fellesrom i stua til hele familien og til sist har vi en sofakrok i vårt soverom. 

Ut i fra dette ligger forholdene til rette for alenetid dersom jeg trenger det, men jeg er altså så frekk (!!) at jeg vil ha litt voksentid i døgnets siste time. Da altså etter at vi har tilbragt dagen ca fra 09.00 - 23.00 (14 timer) sammen med barna (utenom 12-åringen som har så stort søvnbehov at han sover til 12.00 siden han er oppe så lenge, som jeg har skrevet i et innlegg) For vi snakker om helger og ferier her, slik jeg skrev i det første innlegget. 

Det du har forstått rett er at 12-åringen ikke not hos oss hele tiden, men er hos oss 50%. Men hva har det egentlig med saken å gjøre? Jeg har også en 15-åring som ikke er hos oss hele tiden. Har de behov for særbehandling, eller er det foreldre som har behov for å gi de særbehandling? Jeg tror nemlig at dette er voksnes behov, som i stor grad ikke er barnas behov. Denne tanken gjelder da veltilpassede barn med foreldre som samarbeider veldig godt og er årevis forbi bruddet mellom mor og far. Og det gjelder også situasjoner utover denne jeg har tatt opp her ang leggetid/voksentid. 

Min konklusjon er i allefall at jeg er gjennomsnittlig reflektert, tenker før jeg skriker, er forsiktig med å kreve når det gjelder bonusbarnet mitt og er i så måte ikke så verst å bo med;) 

Anonymkode: 107df...0dd

Hva er da problemet? Sett deg i den sofakroken da. Spør om mannen vil bli med. Vil han ikke er det fordi han ønsker heller å være med barnet enn deg. Da får du vente til barnet er hos moren. Vil han, så er saken løst  

Anonymkode: 60ac2...863

[AnonymBruker]

Jeg syns det hadde vært rart om jeg skulle latt datteren min være igjen alene i stua her på kvelden for å gå på soverommet mitt for å ha alenetid.

Jeg syns det heller er mer passende å be 12-åringen gå på rommet sitt til klokka er 22:30 - 23:00. 

Jeg har ingen stebarn, men sånn har jeg alltid hatt det med egne barn. Hva de gjorde på rommet la jeg meg ikke opp i, om de leste eller spilte eller sov. De gikk på rommet fordi vi voksne ville ha voksentid og mulighet for å snakke om voksenting eller se på voksenfilmer etc. 

Anonymkode: d566c...786

[skruf]

Voksentid har jeg erfart er noe som det blir mindre og mindre av etterhvert som barna vokser til og blir tenåringer.. 

Men jeg skjønner hva som menes, det er jo litt godt å ha tid til å se en film sammen eller bare være sammen uten at det er unger i nærheten. Samtidig så er det en kort fase i livet dette med halvstore unger. 

Samtidig så mener jeg at når man er 12 år så bør man ha leggetid, også på helg og i ferier. Ikke nødvendigvis pga de voksne skal ha alenetid, men for barnet sin del. Barn trenger søvn. 

Her er minste 13, og hun har i sommer gått på badet for å stelle seg ca 22.30. Får ligge i sengen å lese eller se litt på en film på ipaden til kl 23, da er det å slukke lyset. Blir det seinere så er hun forferdelig grinete neste dag, og ikke så kjekk å ha i hus. 

Men ja, hos oss har det vært lite voksentid i sommer. Har også ei jente på 19, og hun legger seg jo når hun vil. Egentlig så setter jeg pris på at hun faktisk har lyst å være sammen med meg og stefaren om kveldene (ikke alle da, hun er med venninner også, men nå har alle vært bortreist i ukesvis), jeg verdsetter det høyt. For hun flytter nå om ikke så lenge  Og om ikke mange årene så følger lillesøster etter......og da blir det mere enn nok av voksentid. Jeg kommer til å savne kveldene med jentene når den dagen kommer at begge har forlatt redet. 

[AnonymBruker]

Ettersom dette er din samboers barn det dreier seg om, regner jeg med han han ikke alltid har barnet boende hos seg. Vil derfor tro at barnet har større behov for (alene)tid sammen med sin far enn det du har. Det beste er ofte å svelge noen kameler og heller ta de store kampene.

Anonymkode: 9496c...0a4

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ettersom dette er din samboers barn det dreier seg om, regner jeg med han han ikke alltid har barnet boende hos seg. Vil derfor tro at barnet har større behov for (alene)tid sammen med sin far enn det du har. Det beste er ofte å svelge noen kameler og heller ta de store kampene.

Anonymkode: 9496c...0a4

Jeg er ikke stemor, men har barnet mitt 50/50. Selv om hun er hos meg annenhver uke så får hun allikevel ikke lov til å sitte oppe hele kvelden. Jeg vil fortsatt ha voksentid. Det mener jeg som mor og det mente jeg som stemor den gangen jeg var det. 

Anonymkode: d566c...786

[Whiskas]

kan man ikke bare be ungen om å legge seg en time tidligere da det blir for sent for en 12 åring og være oppe til midnatt?

Når jeg var barn så var stua de voksnes arena. Vi måtte ut eller på rommet når foreldrene fikk besøk. Vi fikk av og til lov å være der allikevel men det var ingen selvfølge. Kanskje litt ekstremt etter min smak men det har gått litt for langt den andre veien syntes jeg med selvutslettende foreldre. Man får ikke traumer av å lære å ta hensyn og at man ikke er senter av universet.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Whiskas skrev:

kan man ikke bare be ungen om å legge seg en time tidligere da det blir for sent for en 12 åring og være oppe til midnatt?

Når jeg var barn så var stua de voksnes arena. Vi måtte ut eller på rommet når foreldrene fikk besøk. Vi fikk av og til lov å være der allikevel men det var ingen selvfølge. Kanskje litt ekstremt etter min smak men det har gått litt for langt den andre veien syntes jeg med selvutslettende foreldre. Man får ikke traumer av å lære å ta hensyn og at man ikke er senter av universet.

Sånn er det stort sett ikke nå lenger, barna er en like stor del av familien som de voksne. Og stuen er like mye deres oppholdsplass. Uansett så synes mange foreldre at egne barn er senter av universet.

Anonymkode: 9496c...0a4