Voksentid på kvelden lurer jeg på...

[frustrert70]

En 12-åring bør være i seng lenge før midnatt, selv i ferier. At man skeier ut en kveld i blandt, ja det gjør ingenting, men generelt sett er 21-22 seint nok. Og voksentid trenger man, enten man er steforeldre eller foreldre som bare har felles barn. Vi trenger iallefall litt tid til å planlegge dagene fremover og kunne snakke i fred uten at ungene hører alt som blir sagt. 

[MapleSirup]

2 timer siden, kisskissbangbang skrev:

For noe tull.

Jeg er mor til to og ser for meg at voksentid på kveldene er noe jeg alltid kommer til å foretrekke og legge til rette for å få. 

Det er forskjell.

Med egne barn så bestemmer man reglene selv/sammen. Med andres barn er det flest og fremst foreldrene som bestemmer.

Ettetsom tid med barn er viktigere for far enn "Voksentid" eller grenser er, så blir det et "stenorsproblem".

[MapleSirup]

2 timer siden, frustrert70 skrev:

En 12-åring bør være i seng lenge før midnatt, selv i ferier. At man skeier ut en kveld i blandt, ja det gjør ingenting, men generelt sett er 21-22 seint nok. Og voksentid trenger man, enten man er steforeldre eller foreldre som bare har felles barn. Vi trenger iallefall litt tid til å planlegge dagene fremover og kunne snakke i fred uten at ungene hører alt som blir sagt. 

Hvorfor bør tolvåringer være i seng kl. 21 i ferien?

Har du noe grunnlag for å sette regler for alle tolvåringer? Du kan ikke bruke kun deg selv som referanse. Verden er større enn din.

[happiest]

Jeg synes jo det er litt merkelig at en 12åring hele tiden vil være i voksnes selskap. Har han ikke venner? Kan han f.eks gå på rommet/tv stue å se på film/serie en times tid før han skal legge seg? Er det mulig for dere å trekke dere tilbake på rommet en times tid før dere skal legge dere? 

Det må da også være litt plagsomt i blant for deres venner/naboer om sønnen hans skal sitte oppe sammen med dere til langt å natt så dere ikke kan prate om mer voksne temaer. Kanskje dere kan oppmuntre han til å invitere venner hjem til dere? Eller f.eks spørre venner/naboer om ikke de kan ta med seg barna sine (om alderen er lik), slik at dere kan dele dere opp litt  

[frustrert70]

1 time siden, MapleSirup skrev:

Hvorfor bør tolvåringer være i seng kl. 21 i ferien?

Har du noe grunnlag for å sette regler for alle tolvåringer? Du kan ikke bruke kun deg selv som referanse. Verden er større enn din.

Nå var vel dette et innlegg hvor TS ønsker andre sin mening (som i alle andre innlegg her på forumet), da er det vel lov å si sin mening vel? Her i huset ser vi at ungene trenger denne søvnen, uansett skole, ferie eller helg. Nå i sommer har vi stort sett jobbet og da er vi tidlig oppe og da må vi også i seng i rimelig tid, uansett om vi har unger her eller ei. Og som jeg skrev, om man er på tur eller er ute på noe og det blir seint en kveld eller to gjør ingenting, men at hele sommeren inneholder seine kvelder gjør det iallefall for våre unger at det går uker før de vender om til normal leggetid til skolestart. Vet lærere som sier at de første ukene på skolen på høsten er langt fra kjekke, fordi ungene er trøtte og grinete. Synes faktisk vi voksne kan ta litt ansvar der.

[Sariou]

Min 6-åring legger seg 19.30 på hverdager og stort sett 20.30 nå i ferien. Da er tanken på at en 12-åring skal legge seg 21 veldig fjern.

[MapleSirup]

7 minutter siden, frustrert70 skrev:

Nå var vel dette et innlegg hvor TS ønsker andre sin mening (som i alle andre innlegg her på forumet), da er det vel lov å si sin mening vel? Her i huset ser vi at ungene trenger denne søvnen, uansett skole, ferie eller helg. Nå i sommer har vi stort sett jobbet og da er vi tidlig oppe og da må vi også i seng i rimelig tid, uansett om vi har unger her eller ei. Og som jeg skrev, om man er på tur eller er ute på noe og det blir seint en kveld eller to gjør ingenting, men at hele sommeren inneholder seine kvelder gjør det iallefall for våre unger at det går uker før de vender om til normal leggetid til skolestart. Vet lærere som sier at de første ukene på skolen på høsten er langt fra kjekke, fordi ungene er trøtte og grinete. Synes faktisk vi voksne kan ta litt ansvar der.

Du skriver at tolvåringer bør være i seng etc. Det er en påstand, mer enn en meningsytring.

At dine unger blir grinete er ikke representativt for mine.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en mine-dine-våre familie. Ett felles på 6, hans på 12 og min på 15. 

På kveldene har jeg behov for voksentid. Det vil si kanskje fra kl 23. 6-åringen har lagt seg selvfølgelig og 15-åringen min har venner hos seg på overnatting, er på overnatting selv eller liker seg i eget selskap. 12-åringen hans vil være sammen med oss og faren synes det er greit og ber han legge seg rundt 24.00. Da er han ofte også klar for sengen selv, slik at vi ikke får noen voksentid sammen. 

Dette synes jeg er slitsomt. Jeg skulle ønske vi kunne få en til to timer på kvelden da det bare er oss to. Det vanskelige er at det er hans barn som "hindrer" dette. Da må jeg ta opp at det er hans barn som jeg gjerne vil ha i seng tidligere. 

Vi har diskutert dette før, men det siger liksom tilbake til at hans barn sitter sammen med oss helt til vi legger oss, eller i alle fall til at far er så trøtt at han sover i sofaen ved siden av meg etter at hans barn er lagt. 

Dette gjelder også når vi har naboer på besøk på verandaen. Da må alle voksne holde praten egnet for barneører, siden han alltid sitter der. 

Føler meg som den onde stemoren, av tanken på å "føyse" hans barn i seng. Hva mener dere? Kan man kreve at etter 23.00 er det voksentid? 

Anonymkode: 107df...0dd

Dette er bare for en kort periode, til 12åringen når igjen 15åringen på vaner med å være med venner. En 12åring har jo andre behov enn en 15åring, og noen har en kontaktsøkende personlighet. Så lenge grunnen til ønske om tidligere sengetid er behov for alenetid så er den etter min mening ikke gyldig. Hadde det vært pga søvnproblemer hos barnet, så hadde det vært en annen sak. Men, når dere har besøk på verandaen, så er det lov å si at døren skal være lukket for barn skal ikke lytte til voksenprat. Og så må barnet være i stua. Det gjør jeg selv, at vi deler oss hvis jeg har besøk. 

Det er ganske tilfeldig at det er hans barn som er i den alderen nå, og at det er hans barn som er kontaktsøkende. Det kunne likegjerne vært ditt. Og det hjelper ikke å si at du hadde handlet annerledes, for det vet man ikke når man ikke har erfart det. 

Så, jeg synes ikke du skal blande deg borti det der. Jeg har selv et kontaktsøkende barn, og jeg synes det er superkoselig å sitte sammen til vi legger oss i helger og ferie når vi ikke trenger å tenke på leggetid. Hadde sikkert ikke synes det var så koselig om det ikke var mitt eget barn, men det er jo noe man får med i pakka når man velger noen som har barn fra før. 

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

For en 12åring er det da sent å være oppe til 23-24..?

Aner ikke når det er vanlig for en i den alderen å legge seg, men vil da tro 21, senest 22 er en mer passende tid? Helg/ferie eller ikke. Kun en sjelden gang bør barna få sitte oppe. Søvnkvaliteten blir best om man legger seg tidlig.

Neida, min 11åring har så og si fri leggetid i helger og ferier, og har hatt det i et års tid. Barn er forskjellige, noen krever mye søvn og rutiner, andre gjør det ikke. Uansett så var jo ikke søvnproblemer det som ble tatt opp her, men at stemor ønsket seg mer voksentid uten barn. Hadde problemet vært søvnen så hadde det vært noe annet. 

En 12åring burde forsåvidt være stor nok til å ta de fleste avgjørelser om leggetid selv i hverdagen også, vi jobber ihvertfall mye med det. Altså å erfare hva sen kveld fører til, og få fornuften til å seire kveldstid, slik at barnet selv velger å ha gode søvnrutiner. 

Anonymkode: 60ac2...863

[Linkas]

Har 2 gutter på 10 og 13 år.. minste legger seg kl 21, eldste kl 22. Nå er jeg alene med dem, så for meg er de timene på kvelden da jeg kan koble helt av gull verdt. Hadde nok vært d samme hadde jeg hatt en partner. Ungene har de leggetidene hver ukedag, helg og ferie kan det dras litt ut. 

Har også vært i stemor-rollen, og ja det er vanskelig og ta opp noe som handler om partnerens barn. Vi kranglet om det flere ganger, mye fordi "de var der så lite og han ville vise at han brydde seg om dem." Problemet var at vårt felles barn (og min sønnen) ble da holdt utenfor når de var der, og all hans tid gikk til kun hans barn. Til slutt ble vi enige, etter en ganske hissig krangel om emnet, at alle ungene skulle følge samme regler å leggetider. De minste først, så fikk neste en halvtime mer og eldste la seg da 1 time etter de minste. Jeg skjønner deg godt, det er ikke lett og ta dette opp med faren, men prøv og gjør det sånn at det ikke bare gjelder dette barnet, men alle hvis du skjønner? Så når deres felles barn vokser opp gjelder det samme for han/hun. Kan jo hende far føler seg litt beklemt i situasjonen hvis det er sånn at barnet ikke bor der fast? Eller at barnet føler dette? Dere kan jo sette dere ned, først kun voksne og prate om det, så ta med 12 åringen. Hør på hva han/hun har å si så kan dere komme frem til en løsning sammen. Håper dette løsere seg for dere.. Ikke bestadig lett for noen av partene i slike ting..

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er bare for en kort periode, til 12åringen når igjen 15åringen på vaner med å være med venner. En 12åring har jo andre behov enn en 15åring, og noen har en kontaktsøkende personlighet. Så lenge grunnen til ønske om tidligere sengetid er behov for alenetid så er den etter min mening ikke gyldig. Hadde det vært pga søvnproblemer hos barnet, så hadde det vært en annen sak. Men, når dere har besøk på verandaen, så er det lov å si at døren skal være lukket for barn skal ikke lytte til voksenprat. Og så må barnet være i stua. Det gjør jeg selv, at vi deler oss hvis jeg har besøk. 

Det er ganske tilfeldig at det er hans barn som er i den alderen nå, og at det er hans barn som er kontaktsøkende. Det kunne likegjerne vært ditt. Og det hjelper ikke å si at du hadde handlet annerledes, for det vet man ikke når man ikke har erfart det. 

Så, jeg synes ikke du skal blande deg borti det der. Jeg har selv et kontaktsøkende barn, og jeg synes det er superkoselig å sitte sammen til vi legger oss i helger og ferie når vi ikke trenger å tenke på leggetid. Hadde sikkert ikke synes det var så koselig om det ikke var mitt eget barn, men det er jo noe man får med i pakka når man velger noen som har barn fra før. 

 

Neida, min 11åring har så og si fri leggetid i helger og ferier, og har hatt det i et års tid. Barn er forskjellige, noen krever mye søvn og rutiner, andre gjør det ikke. Uansett så var jo ikke søvnproblemer det som ble tatt opp her, men at stemor ønsket seg mer voksentid uten barn. Hadde problemet vært søvnen så hadde det vært noe annet. 

En 12åring burde forsåvidt være stor nok til å ta de fleste avgjørelser om leggetid selv i hverdagen også, vi jobber ihvertfall mye med det. Altså å erfare hva sen kveld fører til, og få fornuften til å seire kveldstid, slik at barnet selv velger å ha gode søvnrutiner. 

Anonymkode: 60ac2...863

Ts her. Mitt barn har også vært 12, mens hans barn var 9. Min 12-åring var i seng langt tidligere da. Dette har ingenting med at jeg synes hans barn er slitsomt ol. Tvert i mot er hans barn ganske flink til å tilpasse seg forskjellige settinger. Mitt problem er at jeg har behov for en time på kvelden da jeg ikke er en omsorgsperson, hvor jeg bare er kjæreste eller alene. Jeg jobber med barn også, så behovet mitt blir kanskje større enn hva som er rimelig. Dessuten har vi begge erfart fra før, at et forhold må også få rom, for at det ikke skal bli tynnslitt og i verste fall ta slutt. Vi dyrker absolutt familien, det ønsker jeg også å gjøre, men ønsker at kveldskosen med ungene kan være ferdig en time før vi voksne legger oss. 

Hans barn har også stort søvnbehov, så når han er så lenge oppe blir han kjempetrøtt og sitter og kjemper for å ikke sovne og sover til kl 11-12 dagen etter. Det synes jeg gjør situasjonen mer frustrerende. Mine og hans barns behov er egentlig ikke noe som går på akkord med hverandre. Hans barn har behov for søvn (selv om barnet ikke forstår dette selv) og jeg har behov for at han skal legge seg.

Anonymkode: 107df...0dd

[AnonymBruker]

Jeg har stor forståelse for behov for voksentid og tid til å være kjærester. Noen ganger trenger man å diskutere ting i fortrolighet med kjæresten sin, og det er ikke alt som passer seg å snakke om mens barn hører på. Det er heller ikke alle tema som bør vente til det er blitt natt og man selv er trøtt og uopplagt. 

Anonymkode: 63cff...384

[RoH]

Unger altså. Tar ikke hensyn til oss voksne i det hele tatt.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, RoH skrev:

Unger altså. Tar ikke hensyn til oss voksne i det hele tatt.

Hva mener du? Er det helt feil å lære barn at deres behov ikke kommer først 24 timer i døgnet? Er ikke dette også en del av det å oppdra barn, å lære de til at de ikke alltid kommer først? Hvis de aldri lærer dette, blir de vel passelige ufordragelige? Jeg synes også å demonstrere at et forhold er viktig, er god lærdom og skikk for barna når de selv blir voksne og skal holde HELE familien lykkelig slik at kjernefamilien kan bestå. 

Anonymkode: 107df...0dd

[kisskissbangbang]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? Er det helt feil å lære barn at deres behov ikke kommer først 24 timer i døgnet? Er ikke dette også en del av det å oppdra barn, å lære de til at de ikke alltid kommer først? Hvis de aldri lærer dette, blir de vel passelige ufordragelige? Jeg synes også å demonstrere at et forhold er viktig, er god lærdom og skikk for barna når de selv blir voksne og skal holde HELE familien lykkelig slik at kjernefamilien kan bestå. 

Anonymkode: 107df...0dd

Enig! 

[Gjest Mysticgirl]

Voksentid er veldig viktig. Selvsagt må man kunne ha det, selv om man har barn. Mine barn må legge seg i rett tid, de har grenser for hvor lenge de kan være oppe. Med en far som ikke stiller opp, sier det seg jo selv at man må¨ha egentid av og til. 

Barn har bare godt av litt grenser og å skjønne at mor og far kan ha litt kjærestetid, mens de er på rommet sitt.

Er da ikke  sunt at de  henger hele tiden på foreldrene

Endret 27. juli 2016 av Mysticgirl

[AnonymBruker]

Synes dere bør nyte tiden med barna så lenge dere kan- trenger man alenetid så stå opp  om morgen da vel- morgenkaffen alene uten stress og mas er bare helt gull!!

Tro meg- tiden går så alt for fort til dere plutselig sitter der helt alene- 

Anonymkode: a1b44...855

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? Er det helt feil å lære barn at deres behov ikke kommer først 24 timer i døgnet? Er ikke dette også en del av det å oppdra barn, å lære de til at de ikke alltid kommer først? Hvis de aldri lærer dette, blir de vel passelige ufordragelige? Jeg synes også å demonstrere at et forhold er viktig, er god lærdom og skikk for barna når de selv blir voksne og skal holde HELE familien lykkelig slik at kjernefamilien kan bestå. 

Anonymkode: 107df...0dd

Veldig enig!  De trenger å lære seg forskjell på hva voksne og barn kan gjøre,  regler og lignende.  Voksne har faktisk behov for litt tid alene.  

Anonymkode: a14ac...6b7

[AnonymBruker]

ts her. Mitt poeng er at jeg trenger en time som bare er min eller min og mannan sin, for å nyte og sette pris på å være sammen med barna alle de andre våkne timene. Timen brukes til å lade. 

Anonymkode: 107df...0dd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ts her. Mitt poeng er at jeg trenger en time som bare er min eller min og mannan sin, for å nyte og sette pris på å være sammen med barna alle de andre våkne timene. Timen brukes til å lade. 

Anonymkode: 107df...0dd

Synes det er urimelig å kreve at du må lade på fellesområder i huset med så store barn. Hvis du trenger en time for å lade hver eneste kveld får du trekke deg tilbake på ditt eget rom.

Og hva har du tenkt å gjøre bare om et års tid når 15-åringen din begynner å bestemme mer og mer selv, og legger seg som hvilken som helst annen voksen? Men ut i fra hvordan du fremstår her, så vil jeg vel tro at dette ikke er noe problem for det er jo ditt barn....

Og hvis jeg forstår deg rett bor ikke 12-åringen hos dere fast og har samvær med mor også? Så så stort problem kan det ikke være siden det bare er 12-åringens sin skyld. Alle de kveldene h*n ikke er der får du ladetiden din. Du virker krevende å bo med!

Anonymkode: 587d6...d4f

[Majott]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en mine-dine-våre familie. Ett felles på 6, hans på 12 og min på 15. 

På kveldene har jeg behov for voksentid. Det vil si kanskje fra kl 23. 6-åringen har lagt seg selvfølgelig og 15-åringen min har venner hos seg på overnatting, er på overnatting selv eller liker seg i eget selskap. 12-åringen hans vil være sammen med oss og faren synes det er greit og ber han legge seg rundt 24.00. Da er han ofte også klar for sengen selv, slik at vi ikke får noen voksentid sammen. 

Dette synes jeg er slitsomt. Jeg skulle ønske vi kunne få en til to timer på kvelden da det bare er oss to. Det vanskelige er at det er hans barn som "hindrer" dette. Da må jeg ta opp at det er hans barn som jeg gjerne vil ha i seng tidligere. 

Vi har diskutert dette før, men det siger liksom tilbake til at hans barn sitter sammen med oss helt til vi legger oss, eller i alle fall til at far er så trøtt at han sover i sofaen ved siden av meg etter at hans barn er lagt. 

Dette gjelder også når vi har naboer på besøk på verandaen. Da må alle voksne holde praten egnet for barneører, siden han alltid sitter der. 

Føler meg som den onde stemoren, av tanken på å "føyse" hans barn i seng. Hva mener dere? Kan man kreve at etter 23.00 er det voksentid? 

Anonymkode: 107df...0dd

Selv ville jeg sendt bort barnet lenge før, fordi dere hadde en sammenkomst med naboer som det ikke var en selvfølge at han var en del av. Hadde det vært mine barn, så hadde de enten måttet funnet på noe selv eller gått og lagt seg når vi var sammen med bare andre voksne.

Jeg har ikke stebarn, men jeg satte også pris på "voksentid' da jeg hadde barn som bodde hjemme. De tok ikke skade av å være på rommene sine etter et satt klokkeslett. Og de fikk heller ikke være i stua om jeg hadde venninner på besøk. Vi var sammen med dem hele tiden ellers, men når venninner kom på besøk til meg, fikk de beskjed om å være på kjellerstua (lekestue), på sitt eget rom, eller ute.

Om vi fikk besøk på kvelden, så var det en selvfølge at barna ikke var der. Og om de fortsatt var våkne fikk de finne på noe selv, de fikk ikke være oppi oss når vi fikk besøk. Vi var i nærheten, og de kunne komme til oss om de trengte det. Vi drakk veldig sjelden, så det var ikke det som var årsaken til at barna ikke kunne være der. Det var kun fordi barn ikke er velkomne i alle sammenhenger. Noen ganger må også voksne få være seg selv uten å ta hensyn til barn.