Du som er alenemor.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en del spørsmål jeg håper kan besvares av dere med litt mer erfaring enn meg.

Hvordan er det å være alenemor? Synes du det har gått fint, har du fått hjelp fra familie og venner?

Økonomisk sett, hva får du i støtte totalt? Har tusenvis av spørsmål, men kortfatter det og lar det bli litt opp til dere som ønsker å svare om deres erfaringer

Jeg er 22 år, ferdig med utdannelsen min (fagbrev i salgsfag). Har en stabil økonomi, ca 21 000,- i mnd. Eier en hund, egen leilighet og har en familie som stiller opp. Har mange søsken og gode foreldre. Lever et stille og rolig liv, aldri vært opptatt av festing og lignende. Vært sammen med kjæresten min i 1 år, men har nå valgt å gå fra han av forskjellige grunner. Jeg mener abort er et alternativ ved voldtekt, ustabil livsstil (rus og lignende) og dersom man ikke kan tilby barnet et godt og trygt liv. Dømmer ikke mennesker som gjør det av andre grunner heller, men for min del så synes jeg det er vanskelig å ta abort når jeg har så mye å tilby barnet. Far ønsker å stille opp, og jeg kommer ikke til å ekskludere han og opptre med enerett for barnet. Allikevel kjenner jeg på at det er tyngende for samvittigheten at barnet ikke kommer til å ha både mor og far under samme tak, selv om begge vil være der for h*n. Dette er det eneste " i mot " argumentet jeg har, og jeg føler meg egoistisk som vurderer å beholde det, når vi ikke er et par lenger. Jeg ønsker å høre hvordan dere har gjort det, og ikke hvorvidt dere mener jeg faktisk er egoistisk og så videre, jeg tror det forvirrer meg enda mer.

Har dere klart dere bra, og ville dere valgt annerledes om dere fikk velge på nytt?

Anonymkode: 6b2e1...3cf

[AnonymBruker]

Det vil aldri eksistere helt perfekte forhold rundt det å få et barn og du har alt som er lurt å ha på plass her, utover at du og barnefar ikke er sammen. Den faktoren er dessverre noe du aldri vill kunne ha full kontroll over uansett alder og situasjon, fordi ingen kan kontrollere et annet menneske. Spørsmålet er vel om du syns det er greit å starte ut som alenemor. 

Jeg syns du bare skal gjøre det som føles riktig for deg. På den ene siden er du ung og kan antagelig få barn minst 15 år fram i tid, men jeg syns ikke det er på noen måte "egoistisk" av deg å beholde barnet. Du har rammer for at barnet ditt får et godt  liv.

 

Anonymkode: 94e8d...6bc

[strawberryjaw]

Her har det gått veldig greit. Har En stor familie som har stilt opp fra dag én, og som nærmest krangler om å få tid med barnet alene. Har vært veldig betryggende for meg. For det er slitsomt å være alene. Slitsomt å aldri kunne dra på butikken alene, eller etter klokka 19 på kvelden. Måtte time alt av dusjing, vasking osv til sovetidene til barnet. Når det er sagt; all den kjærligheten man får fra barnet sitt er absolutt verdt det <3

Nå har ikke jeg jobb, men er student på mitt siste år. Har derfor fått støtte fra Lånekassen, full overgangsstønad (mener den ligger på ca 16000), dobbel barnetrygd og nå i det siste barnebidrag fra far. Så jeg har det greit økonomisk i mnd. Så kommer jo redusert betaling i bhg også da, så sparer litt der. Får ikke bostøtte. 

 

Jeg ble gravid med en jeg ikke var sammen med. Han brydde seg ikke om barnet før det ble født, og etter det dabbet det fort av igjen. Det er ikke en optimal situasjon å sitte i. Men det går bra, og jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg valgte å bære frem barnet mitt. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har en del spørsmål jeg håper kan besvares av dere med litt mer erfaring enn meg.

Hvordan er det å være alenemor? Det er helt greit. Innimellom hadde det selvsagt vært greit med hjelp fra en partner, spesielt når husarbeid, matlaging og oppmerksomhet til barnet skal sjongleres. Men man tilpasser seg det aller meste, og det å være alenemor er ikke trøbbel. Mange av mine venner og familie syns jeg er så flink og har ofret så mye, fordi jeg har barnet mitt 100%og sjeldent barnevakt, så jeg kan ikke bli med på så mye på kveldstid og dermed også blitt ganske ensom. Men jeg ser ikke på det som noe offer eller at jeg er så mye mer flinkere enn andre, jeg tenker på det som tilpasning. Sånn er livet mitt akkurat nå, om noen år vil det være helt annerledes igjen. Men det er ikke alltid huset er like ryddig og det hender jeg legger meg med dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke har hatt nok tid til barnet mitt den dagen. Men sånn tror jeg det er med stort sett alle foreldre. Vi har et veldig nært og tett forhold da, jeg og barnet mitt. Mye tettere forhold enn hva jeg hadde med mine foreldre da jeg vokste opp i alle fall. 

Synes du det har gått fint, har du fått hjelp fra familie og venner? Jeg har ikke mye hjelp fra familie og venner. Jeg flyttet til en plass langt unna min familie, og det er vanskelig å skaffe seg venner her jeg bor når jeg ikke kan bli med på så mye.  

Økonomisk sett, hva får du i støtte totalt? Jeg får dobbel barnetrygd og støtte til barnehage igjennom NAV. Jeg får også bostøtte igjennom kommunen.
 

Anonymkode: 6b2e1...3cf

 

Anonymkode: 37432...b39

[AnonymBruker]

47 minutter siden, strawberryjaw skrev:

Her har det gått veldig greit. Har En stor familie som har stilt opp fra dag én, og som nærmest krangler om å få tid med barnet alene. Har vært veldig betryggende for meg. For det er slitsomt å være alene. Slitsomt å aldri kunne dra på butikken alene, eller etter klokka 19 på kvelden. Måtte time alt av dusjing, vasking osv til sovetidene til barnet. Når det er sagt; all den kjærligheten man får fra barnet sitt er absolutt verdt det <3

Nå har ikke jeg jobb, men er student på mitt siste år. Har derfor fått støtte fra Lånekassen, full overgangsstønad (mener den ligger på ca 16000), dobbel barnetrygd og nå i det siste barnebidrag fra far. Så jeg har det greit økonomisk i mnd. Så kommer jo redusert betaling i bhg også da, så sparer litt der. Får ikke bostøtte. 

 

Jeg ble gravid med en jeg ikke var sammen med. Han brydde seg ikke om barnet før det ble født, og etter det dabbet det fort av igjen. Det er ikke en optimal situasjon å sitte i. Men det går bra, og jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg valgte å bære frem barnet mitt. 

Takk for svar! Hjelper litt å høre at andre klarer seg veldig bra. Synes du det var tungt å gå gravid alene?

Kan jeg spørre hvor mye støtte får man av lånekassen?

- TS.

Anonymkode: 6b2e1...3cf

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 37432...b39

Kan se for meg det ikke blir mye tid til sosiale sammenkomster og lignende. Var du med på barseltreff, gravid yoga og sånne type ting? Har vurdert det selv, da jeg ikke kjenner så mange (annet enn familie) som har små barn.

- TS

Anonymkode: 6b2e1...3cf

[strawberryjaw]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Hjelper litt å høre at andre klarer seg veldig bra. Synes du det var tungt å gå gravid alene?

Kan jeg spørre hvor mye støtte får man av lånekassen?

- TS.

Anonymkode: 6b2e1...3cf

Selve svangerskapet mitt var veldig fint. Lite plager sånn rent fysisk. Slet litt de siste ukene, men da var det tropesommer og generelt helt utrolig slitsomt å bevege seg. Ellers gikk det med en del tid, tanker og følelser på å få barnefar til å bry seg. Prøvde det meste, uten hell. Heldigvis hadde jeg støtte i massevis fra familien min

Fra Lånekassen får jeg litt over 7000kr. Kanskje nærmere 8000. Men det er inkludert lån også da!

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, strawberryjaw skrev:

Selve svangerskapet mitt var veldig fint. Lite plager sånn rent fysisk. Slet litt de siste ukene, men da var det tropesommer og generelt helt utrolig slitsomt å bevege seg. Ellers gikk det med en del tid, tanker og følelser på å få barnefar til å bry seg. Prøvde det meste, uten hell. Heldigvis hadde jeg støtte i massevis fra familien min

Fra Lånekassen får jeg litt over 7000kr. Kanskje nærmere 8000. Men det er inkludert lån også da!

 

Veldig fint at du har prøvd, for barnets skyld også. Er dessverre ikke så mye man kan gjøre. Er barnefar veldig ung eller? Ikke at det alltid trenger å ha noe å si, men kanskje det endre seg med modenheten, eller at han får rast fra seg litt.

Åja, det er jo en grei sum da! Har hørt at dersom du også har lån, kan det bli omgjort til stipend dersom man har barn. Så klart om man fullfører studiene. Foreldrestipend tror jeg det heter

- TS

Anonymkode: 6b2e1...3cf

[strawberryjaw]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Veldig fint at du har prøvd, for barnets skyld også. Er dessverre ikke så mye man kan gjøre. Er barnefar veldig ung eller? Ikke at det alltid trenger å ha noe å si, men kanskje det endre seg med modenheten, eller at han får rast fra seg litt.

Åja, det er jo en grei sum da! Har hørt at dersom du også har lån, kan det bli omgjort til stipend dersom man har barn. Så klart om man fullfører studiene. Foreldrestipend tror jeg det heter

- TS

Anonymkode: 6b2e1...3cf

Han er på min alder. Rett over 20 år når barnet kom til  ikke av den mest modne typen, for å si det sånn. Godt mulig det bedrer seg, men barnet er 2 år nå, og barnefar er i grunn bare blitt verre og verre. 

Det er godt mulig! Det vet jeg faktisk ikke :o hadde 1 år permisjon fra studiene når barnet mitt ble født, og da fikk jeg foreldrestipend. Da mener jeg på at jeg slapp å betale på lån. Men for å være helt ærlig; jeg betaler gladelig studielånet mitt. Synes jeg får mye gratis. Selv om det selvfølgelig er veldig greit for meg.

[AnonymBruker]

Jeg var alene med førstemann, far ikke inne i bildet. Gikk helt fint, det var det beste av mine to svangerskap; trengte bare tenke på meg selv og magen. Jeg var eldre enn deg, 29 år, og student. Økonomien var, og er, helt grei.

Med nr. to måtte jeg jo være mamma og kjæreste samtidig, og selv om samboeren min stilte opp skjønte han ikke at jeg var trøtt hele tiden i en periode og at sex ikke var  i tankene mine ett sekund (sannsynligvis hormonelt, alle reagerer nok forskjellig der). Alt i alt var det mye bedre å være alene, jeg tror svangerskapet til en viss grad svekket forholdet, vi er ikke sammen i dag. Vi samarbeider veldig bra likevel, så om du vet at din eks vil stille opp er det jo kjempeflott. 

Man får greit med stønader. Litt vanskelig å si akkurat hva du får ettersom det beregnes ut i fra inntekt og livssituasjon, men du klarer deg helt sikkert med det utgangspunktet du skisserer. Hvordan er mulighetene dine til å øke inntektene dine etter hvert? Det blir jo ikke fett, kommer litt an på utgiftene dine selvfølgelig. Barn koster ikke så enormt mye de første årene, det du får i stønader bør egentlig dekke ekstrakostnadene om du er litt bevisst på hva du anskaffer. Det er veldig mye mer "nice to have"s enn "need to have"s der ute :) Finn.no er gull verdt, veldig mye pent brukte ting som kan kjøpes til en billig penge. De fleste klær i små strl. rekker f.eks. sjelden å bli slitt. Mange får også mye klær og stasj i barselgave, så se an litt; butikkene er åpne også etter fødsel (en forslitt klisjè, men man skulle virkelig ikke tro det av og til).

Det eneste du egentlig trenger å vurdere er om du vil bli mor såpass ung (sier ikke at du er for ung, men som noen nevner har du mange år på deg enda til å få barn) og om du ønsker å blir alenemor. Kun du kan vurdere om abort er rett for deg eller ikke.  

Anonymkode: 04e7a...4a8

[AnonymBruker]

Leste en fin ting på facebook istad. Det var en som mente at om mor bestemmer seg for å få barn selv om far ikke vil i det hele tatt så burde far kunne skrive av seg ansvaret økonomisk. Med andre ord så kunne ikke mor kreve å få fem øre fra staten eller far, hvertfall ikke penger som far må da betale tilbake. Samme med de som skriver ukjent far, de burde ikke få penger i det hele tatt av staten. Man har faktisk litt ansvar.

Anonymkode: 53687...01d

[Linkas]

Hei du.. 

Har vært alenemor nå i 8-9 år... Har 2 gutter på 10 og 13 år. Kan kun snakke for meg her, og ja til tider har d vært tøft og få endene til å møtes. Far er inne i bilde for eldstemann(besøkshelger, ferier og evt andre ganger det passer for eks bursdagen på farsiden), men far til minste døde for 3 år siden. Da fikk jeg begge guttene på heltid..

Har ikke den best betalte jobben, men vi klarer oss. Har noen diagnoser inne i bildet, så får litt økonomisk støtte der. Familien har vært gull verdt i denne tiden. Tidligere for å se etter guttene når jeg jobbet kvelder, nå kan de være hjemme alene. Mistet mange av mine venner da jeg fikk første, fordi jeg ble ikke med på fester like ofte som før. Og de jeg dro på trivdes jeg ikke like godt som før.. ville hjem til gogutten min 😉 Du spurte om jeg ville gjort noe anneledes hvis jeg kunne gått tilbake i tid. Noe ja, som å bytte utdanningen jeg ikke fikk bruk for 😉😂 Men jeg ville aldri byttet bort det å få guttene mine. De har gjort så utrolig mye for meg, kun ved å bli født ☺

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste en fin ting på facebook istad. Det var en som mente at om mor bestemmer seg for å få barn selv om far ikke vil i det hele tatt så burde far kunne skrive av seg ansvaret økonomisk. Med andre ord så kunne ikke mor kreve å få fem øre fra staten eller far, hvertfall ikke penger som far må da betale tilbake. Samme med de som skriver ukjent far, de burde ikke få penger i det hele tatt av staten. Man har faktisk litt ansvar.

Anonymkode: 53687...01d

Mødre er vel mer opptatt av barna sine enn penger. Menn omvendt, så det du beskriver er jo en vinn-vinn situasjon.

Anonymkode: 27342...323

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mødre er vel mer opptatt av barna sine enn penger. Menn omvendt, så det du beskriver er jo en vinn-vinn situasjon.

Anonymkode: 27342...323

Fortsett å tro det du, da har du ikke sett mange av disse trådene her/grupper på facebook. Greit mange som får barn for å kunne sitte godt i det uten å løfte ræva så mye.

Anonymkode: 53687...01d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fortsett å tro det du, da har du ikke sett mange av disse trådene her/grupper på facebook. Greit mange som får barn for å kunne sitte godt i det uten å løfte ræva så mye.

Anonymkode: 53687...01d

Det er akuratt disse trådene som har formet min mening.

Anonymkode: 27342...323

[AnonymBruker]

Jeg har mine barn tilnærmet 100%. Får barnevakt når jeg skal noe i jobbsammenheng og en sjelden gang hvis jeg vil ut å være sosial, men jeg kan aldri være spontan.

Har utbetalt i ren lønn ca 21 000. Får støtte til SFO, en ekstra barnetrygd og overgangsstønad fra nav, dette utgjør ca. 7500 etter skatt. Pluss at jeg får barnebidrag nå på ca. 5000. Når far ikke betaler så får jeg forskudd på 1500, så det er der beløpet jeg baserer meg på.

Har hus og lån og to barn som går på dyre fritidsaktiviteter. Jeg klager ikke i det hele tatt, men når overgangsstønaden opphører om to år og far kanskje ikke betaler bidrag kan det fort bli litt trangt.

Anonymkode: 2f708...6ee

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

far kanskje ikke betaler bidrag kan det fort bli litt trangt

han kan vel ikke velge å la være..?

Anonymkode: 54ab2...117

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har en del spørsmål jeg håper kan besvares av dere med litt mer erfaring enn meg.

Hvordan er det å være alenemor? Synes du det har gått fint, har du fått hjelp fra familie og venner?

Økonomisk sett, hva får du i støtte totalt? Har tusenvis av spørsmål, men kortfatter det og lar det bli litt opp til dere som ønsker å svare om deres erfaringer

Jeg er 22 år, ferdig med utdannelsen min (fagbrev i salgsfag). Har en stabil økonomi, ca 21 000,- i mnd. Eier en hund, egen leilighet og har en familie som stiller opp. Har mange søsken og gode foreldre. Lever et stille og rolig liv, aldri vært opptatt av festing og lignende. Vært sammen med kjæresten min i 1 år, men har nå valgt å gå fra han av forskjellige grunner. Jeg mener abort er et alternativ ved voldtekt, ustabil livsstil (rus og lignende) og dersom man ikke kan tilby barnet et godt og trygt liv. Dømmer ikke mennesker som gjør det av andre grunner heller, men for min del så synes jeg det er vanskelig å ta abort når jeg har så mye å tilby barnet. Far ønsker å stille opp, og jeg kommer ikke til å ekskludere han og opptre med enerett for barnet. Allikevel kjenner jeg på at det er tyngende for samvittigheten at barnet ikke kommer til å ha både mor og far under samme tak, selv om begge vil være der for h*n. Dette er det eneste " i mot " argumentet jeg har, og jeg føler meg egoistisk som vurderer å beholde det, når vi ikke er et par lenger. Jeg ønsker å høre hvordan dere har gjort det, og ikke hvorvidt dere mener jeg faktisk er egoistisk og så videre, jeg tror det forvirrer meg enda mer.

Har dere klart dere bra, og ville dere valgt annerledes om dere fikk velge på nytt?

Anonymkode: 6b2e1...3cf

Jeg synes det har gått veldig bra. Hadde det faktisk veldig fint den tiden jeg var alene med barnet. Og så fant jeg plutselig en ny mann, som tok imot både meg og barnet med åpne armer.

Ta en tur innom nav. De har oversikt og gir deg de beste svarene.

Anonymkode: 95457...699

[Bokdamen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mødre er vel mer opptatt av barna sine enn penger. Menn omvendt, så det du beskriver er jo en vinn-vinn situasjon.

Anonymkode: 27342...323

For en utrolig nedlatende ting å si om menn! Det gjelder helt sikkert noen menn, og på samme måte noen kvinner, men dette er overhodet ikke dekkende for menn jeg kjenner.  

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart! Så fint at flere engasjerer seg, og kanskje kjenner seg igjen - på godt og vondt. Jeg ser for meg en fin tid i vente, og har en god magefølelse rundt dette. Samtidig opplever jeg mye støtte i de rundt meg, og det gjør veldig godt.

Ser at en over her nevner noe angående bidrag fra far, og at dersom han er uenig i å bære frem barnet så skal han ikke ansvarliggjøres økonomisk. Jeg er både enig og uenig. Jeg ville ikke ha krevd barnebidrag av far dersom jeg selv klarte meg godt økonomisk, og han ikke. For det første setter jeg han i gjeld, for det andre så hadde jeg klart meg økonomisk uansett frem til han eventuelt kom seg i jobb, dersom det var tilfellet. På den annen side har også far ansvar, med tanke på at han heller ikke brukte beskyttelse. De fleste som er gamle nok til å ha samleie, forstår hva som kan skje da. En far vil heller aldri helt forstå omfanget av en abort. Så dette bør være opp til hver enkelt å bestemme, hvorvidt man krever barnebidrag og lignende.

- TS

Anonymkode: 6b2e1...3cf