Gå til innhold

Gravid og typen vil ikke ha sex


Momtobe

Anbefalte innlegg

Trenger sårt råd om hva jeg kan gjøre. 

Jeg er gravid i 8mnd og bor ilag med samboeren min som er barnefar. Flyttet inn til han ganske tidlig i forholdet då jeg ble gravid etter vi hadde vært ilag i 5mnd. Da han er far til en 4åring fra før av var han veldig begeistret over en til og begge hadde lyst å beholde barnet så ingen uenigheter der, men gjennom mnd så har interessen fir meg fra hans side avtatt.

Selv om han ikke er av den "kose" typen så likte han å stryke på meg når vi låg i sengen å vi hadde sex fra 4-6 ganger i uken, ofte mer. Måten han såg på meg var vidunderlig og eg følte meg elsket. 

Men etter 8 mnd som gravid har det blitt store forandringer.  Vi har nesten aldri sex lengre da han sier han ikke orker eller at han er trøtt, samma regla hver gang. Og han orker ikke kose meg eller være intim på noe som helst måte. Jeg har veldig stor sexlyst og har ett stort behov for de intime stundene sammen med typen for å føle meg elsket og vakker. Men da han gang på gang avviser,kjenner jeg det stikker skikkelig inni meg og jeg blir veldig såret og lei meg da jeg ikke føler meg god nok for han.

Jeg gir snart opp etter at jeg alltid må hinte eller ta initiativet og bli avvist gang på gang. 

Da jeg virkelig ønsker at forholdet vårt skal fungere trenger eg sårt hjelp. Føler vi sklir lengre og lengre bort fra hverandre. Jeg prøver å gjøre han fornøyd med å lage middag til han hver dag, vaske,rydde, bake brød til han og gir han ofte BJ og stryker på han da det ikke er et problem for han å få. 

Hva kan jeg gjøre😣?

Mvh frustrert dame

Endret av Momtobe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har du snakket med han om årsaken? Har lest at mange menn finner det ekkelt å ha sex med gravide fordi de ikke vil "forstyrre ungen". Kanskje snakke med han om dette og om dette er problemet at ungen pleier å sovne når man har sex og at han nok ikke "kommer borti" ungen med utstyret heller ;-)

 

Lykke til

Anonymkode: a08ab...cb0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke. Jeg har det på samme måte. Syns hele situasjonen er uholdbar og kan ikke helt forestille meg at det skal bli bedre etter fødsel heller. Etter fødsel lekker pupper, melkespren, sårt underliv, blod, svette, tårer, hormoner og baby som hyler... OG en mann som har vært med på fødsel og sansynligvis har fått evige traumer ved synet av et sprengt underliv... nytter ikke å snakke med min heller.

Anonymkode: 816cb...25b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du snakket med han om årsaken? Har lest at mange menn finner det ekkelt å ha sex med gravide fordi de ikke vil "forstyrre ungen". Kanskje snakke med han om dette og om dette er problemet at ungen pleier å sovne når man har sex og at han nok ikke "kommer borti" ungen med utstyret heller ;-)

 

Lykke til

Anonymkode: a08ab...cb0

Har prøvd å snakke med han om det, men han sier bare at han er trøtt eller at han blir for varm og prøver å forklare det bort med det. Har lest at de kan syntes det er ekkelt med tanke på barnet ja men da jeg har tatt det opp med han så har han bare snakket seg bort igjen fra det med de samme gamle unnskyldningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke. Jeg har det på samme måte. Syns hele situasjonen er uholdbar og kan ikke helt forestille meg at det skal bli bedre etter fødsel heller. Etter fødsel lekker pupper, melkespren, sårt underliv, blod, svette, tårer, hormoner og baby som hyler... OG en mann som har vært med på fødsel og sansynligvis har fått evige traumer ved synet av et sprengt underliv... nytter ikke å snakke med min heller.

Anonymkode: 816cb...25b

Føler meg så håpløs... frykter at det ikke vil bli noe bedre etter fødselen ja og at ting bare blir enda verre.. dette er ikke noe koselig 😫

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Momtobe skrev:

Trenger sårt råd om hva jeg kan gjøre. 

Jeg er gravid i 8mnd og bor ilag med samboeren min som er barnefar. Flyttet inn til han ganske tidlig i forholdet då jeg ble gravid etter vi hadde vært ilag i 5mnd. Begge hadde lyst å beholde barnet så ingen uenigheter der, men gjennom mnd så har interessen fra hans side avtatt.

Selv om han ikke er av den "kose" typen så likte han å stryke på meg når vi låg i sengen å vi hadde sex fra 4-6 ganger i uken, ofte mer. Måten han såg på meg var vidunderlig og eg følte meg elsket. 

Men etter 8 mnd som gravid har det blitt store forandringer.  Vi har nesten aldri sex lengre da han sier han ikke orker eller at han er trøtt, samma regla hver gang. Og han orker ikke kose meg eller være intim på noe som helst måte. Jeg har veldig stor sexlyst og har ett stort behov for de intime stundene sammen med typen for å føle meg elsket og vakker. Men da han gang på gang avviser,kjenner jeg det stikker skikkelig inni meg og jeg blir veldig såret og lei meg da jeg ikke føler meg god nok for han.

Jeg gir snart opp etter at jeg alltid må hinte eller ta initiativet og bli avvist gang på gang. 

Da jeg virkelig ønsker at forholdet vårt skal fungere trenger eg sårt hjelp. Føler vi sklir lengre og lengre bort fra hverandre. Jeg prøver å gjøre han fornøyd med å lage middag til han hver dag, vaske,rydde, bake brød til han og gir han ofte BJ og stryker på han da det ikke er et problem for han å få. 

Hva kan jeg gjøre😣?

Mvh frustrert dame

Fu har et flott innlegg. Jeg forstår din frustrasjon. En skulle tro det er var han som var dama I forholdet deres. Ikke bra det spm hender hos dere.

Hva som er årsaken er ikke godt å si. Det blir I grunnen spekulasjoner. Alt fra at han er redd for å skade foster  (noe det ikke er). Eller det kan tenkes han synes det er avskyelig. Eller hele svangerskapet er feil. Burde ikke funnet sted. 

Du får prøve spørre og grave litt TS .

Lykke til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Peter007 skrev:

Fu har et flott innlegg. Jeg forstår din frustrasjon. En skulle tro det er var han som var dama I forholdet deres. Ikke bra det spm hender hos dere.

Hva som er årsaken er ikke godt å si. Det blir I grunnen spekulasjoner. Alt fra at han er redd for å skade foster  (noe det ikke er). Eller det kan tenkes han synes det er avskyelig. Eller hele svangerskapet er feil. Burde ikke funnet sted. 

Du får prøve spørre og grave litt TS .

Lykke til. 

Jeg tror ikke svangerskapet er uønsket fra hans side, da han viser interesse for barnet og smiler når han kjenner spark osv, men det er interessen for meg han har mistet. Får prøve å spørre å grave litt ja. Takk for det !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Momtobe skrev:

Jeg tror ikke svangerskapet er uønsket fra hans side, da han viser interesse for barnet og smiler når han kjenner spark osv, men det er interessen for meg han har mistet. Får prøve å spørre å grave litt ja. Takk for det !

Det er en prøvelse for seg som er glad I god sex. Krysser fingrene for deg. 

Klem :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Momtobe skrev:

Jeg tror ikke svangerskapet er uønsket fra hans side, da han viser interesse for barnet og smiler når han kjenner spark osv, men det er interessen for meg han har mistet. Får prøve å spørre å grave litt ja. Takk for det !

Dere hadde jo kun vært sammen i 5 mnd da du ble gravid, og ingen er skikket til å ta slike avgjørelser såpass tidlig, da man fortsatt er i "forelsket"-fasen. Sannsynligvis har hverdagen kommet veldig brutalt med graviditet og samboerskap på en gang. 

Du kan ikke annet enn å grave litt, og gjøre det på en såpass nøytral måte at han føler han kan være ærlig. Slik det er nå føler han nok at han må komme med unnskyldninger, for ikke å såre deg eller ødelegge noe. Hvilket jeg for så vidt forstår, da du er 8 mnd gravid. Men det er nok bedre å ta det nå enn når barnet kommer. 

Anonymkode: 37ab7...338

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere hadde jo kun vært sammen i 5 mnd da du ble gravid, og ingen er skikket til å ta slike avgjørelser såpass tidlig, da man fortsatt er i "forelsket"-fasen. Sannsynligvis har hverdagen kommet veldig brutalt med graviditet og samboerskap på en gang. 

Du kan ikke annet enn å grave litt, og gjøre det på en såpass nøytral måte at han føler han kan være ærlig. Slik det er nå føler han nok at han må komme med unnskyldninger, for ikke å såre deg eller ødelegge noe. Hvilket jeg for så vidt forstår, da du er 8 mnd gravid. Men det er nok bedre å ta det nå enn når barnet kommer. 

Anonymkode: 37ab7...338

Ja skjønner hva du mener med det. Han er allerede far til ein 4åring så han viste vell litt bedre enn meg hva vi gikk til. Jeg kjente veldig på det at alt ble veldig fort alvorlig da jeg vart gravid, men det at han allerede hadde en jente gjor at jeg slappet litt mer av,viss du skjønner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann har vært på samme måten. Vi har snakket åpent om det, og for hans del er det fordi han ikke vil forstyrre babyen. Han vet veldig godt at det ikke er farlig, men det blir allikevel feil for hans del. Dette er jo for en kort periode av et forhåpentligvis langt liv sammen, så har respektert han. Men det har vært vanskelig siden jeg kunne tenkt meg sex hver dag! :fnise:

Anonymkode: 0e512...c5b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har vært på samme måten. Vi har snakket åpent om det, og for hans del er det fordi han ikke vil forstyrre babyen. Han vet veldig godt at det ikke er farlig, men det blir allikevel feil for hans del. Dette er jo for en kort periode av et forhåpentligvis langt liv sammen, så har respektert han. Men det har vært vanskelig siden jeg kunne tenkt meg sex hver dag! :fnise:

Anonymkode: 0e512...c5b

Ja jeg tenker også at det kan være slik. Hørt menn kan være slik. Men ikke jeg. Hehe. Ville vel helst hatt deg hver dag om det var meg som var din mann TS. 

Det er nå det minst alvorlige om en kan si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har vært på samme måten. Vi har snakket åpent om det, og for hans del er det fordi han ikke vil forstyrre babyen. Han vet veldig godt at det ikke er farlig, men det blir allikevel feil for hans del. Dette er jo for en kort periode av et forhåpentligvis langt liv sammen, så har respektert han. Men det har vært vanskelig siden jeg kunne tenkt meg sex hver dag! :fnise:

Anonymkode: 0e512...c5b

Ja jeg håper jo også såklart på et langt liv sammen, men er bare veldig trasig å gå rundt å føle seg dass hele tiden fordi jeg ikke føler meg god nok for han eller fin nok da selvbildet blir dårlig etter en stund med avvisning. Men så skal det sies at jeg er meget hormonell også så det hjelper ikke så mye på resten... 

Jeg får snakke med han og bare respektere begrunnelsen hvis han gir meg en 🙄 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...