Jeg har en 3-åring midt i trassalderen/butikk... :)

[AnonymBruker]

TS diller og daller for masse med barnet sitt og opplever derfor 'trass'. Klart dette skjer når man får så mange advarseler, men ingen konsekvens.

Å endre denne oppførselen (TS sin) er ikke gjort over natta. Mange gode råd i denne tråden som er veldig enkle å gjøre.

Spesielt ros-biten. Ros masse, og ignorer uønsket oppførsel (så lenge det ikke går ut over andre). Ta barnet med i butikken på raske ærender først for å jobbe med tålmodigheten. Forbered barnet på hva dere skal handle og gjøre og hva du forventer at barnet SKAL gjøre (unnlat å si hva som ikke skal gjøres).

Jeg mener barn skal være med i butikken (og andre ærender og gjøremål). Dem har så godt av å se hvordan livet er og hvordan det fungerer. Hvis dem kjeder seg i butikken, ja vel. Det er da helt normal. Har det ikke akkurat kjempemorsomt der selv som voksen heller. Buhu, cry me a river, get over it.

 

Har et barn selv som til tider tester ut, da får h*n klar beskjed om hva som skal gjøres! Den strenge stemmen kjennes godt igjen og da vet barnet at dette er alvorlig og ingen lek.

Anonymkode: 25b1c...846

[*Mocca*]

Vi pleide å gi 1 advarsel.... dersom ungen/ungene fortsatte med  trass, sutring, hyling osv når advarsel ble gitt...

'Da var det rett ut av butikken, vi handlet ikke med unger som ikke oppførte seg..... Om så bærte vi dem hylende ut av butikken.... Måtte vi ha noe, så satt de i bilen utenfor. 

Tok ikke lange tiden før de sluttet å oppføre seg som drittunger i butiken....

[AnonymBruker]

Den 26. juli 2016 at 10.37, AnonymBruker skrev:

Kan sitte og vente, ja, men det er kjipt for den som må bære alle handleposene, da. Handler ikke hver dag, handler stort sett 2 ganger i uken og det er mye tungt som bla.a Farris.

Anonymkode: ffdd9...d9d

Nå trenger man ikke å kjøpe Farris i store mengder, da. Dessuten kan man pakke posene opp i handlevogna og kjøre ut til bilen med varene før man går inn i butikken og setter vogna på plass.

Jeg har hatt trassunge selv, men å ikke oppføre seg på butikken eller på kafe er ikke greit. Her ble barnet båret ut i bilen ved første antydning til trass. "Jeg vil!" "Nei" "JO!" -> ut i bilen. Et par ganger i begynnelsen av trassalderen var jeg alene på butikken med ungen, og da gikk jeg fra handlevogna der den sto.

Anonymkode: 5f21d...328

[Gjest Iddy]

Her om dagen klarte min kone å lure meg med på et kjøpesenter. Turen gikk selvfølgelig til en klesbutikk, og etterhvert ble jeg litt sur og grinete. Heldigvis løste det seg ganske greit, ettersom jeg gikk til den nærmeste kafeen, kjøpte meg litt mat, og leste nyheter. Andre klesbutikker jeg har vært har man tatt hensyn til mannen, dvs. man har blitt tilbudt et sted å sitte, og blitt spandert en kaffe.

[AnonymBruker]

Du har ikke prøvd å legge deg ned på gulvet ved siden av ungen og vræle mens du sparker med beina? 

Anonymkode: 58c29...874

[sonush]

Den 26 July 2016 at 23.52, AnonymBruker skrev:

Hva du gjør? Forlater det vrælende barnet på gulvet og går din vei. Ved å ikke gi oppmerksomhet på denne oppførselen, så gidder han ikke å hyle mer.

Anonymkode: ab3fe...e11

Samme her. Jeg har to barn. Og har hatt minimale butikkrelaterte problemer. La de seg på gulvet og begynte å vræle, så sa jeg hadet bra og gikk videre. Etter noen sekunder kom hun gående. Jeg ga heller ikke ros i butikken. Jeg orket ikke å være falsk med mine barn og si så flink du var til å hente salt til mamma, og nå var du så flink til å hente melk osv. Jeg ga ros, men det var først når de hadde tedd seg bra og vi var hjemme igjen. Det fikk de ikke hver gang heller, det å oppføre seg i butikken er en selvfølge, og ikke noe de skal være "så flink du er" til hver gang. Ikke fikk de premie (is, et barneblad ol) hver gang de har vært "flinke". 

Kan telle på én hånd de har trassvrælt i butikken. Og de har aldri løpt og plaget andre. Jeg skriver trassvrælt fordi hun minste gråt en periode (noe annet enn trass) når vi var i en eller annen butikk el hvor som helst egentlig, fordi jeg ble "borte" for henne. Selv om det ofte var hun som ble stående og se på noe og "mistet" meg. 

 

[AnonymBruker]

21 timer siden, Carrot skrev:

Siden du spurte og siterte meg; jeg mener problemet ligger hos deg ut fra det du skriver selv om at du gir mange advarsler og ikke er konsekvent i å følge opp disse advarslene med en gang. Når du skriver at du ser barnet som et problem, hennes trass og videre skriver at barnet får "trassanfall" ved irettesettelse tror jeg du må se på hvordan du irettesetter også og ikke bare avskrive det som trass, men det er selvsagt bare en mening basert på den informasjonen du gir ut. Jeg tror nok at barnet ditt har en annen side også som er helt nydelig og jeg liker ikke at du tillegger med "barnehat" og jeg har aldri påpekt at du som mor er hverken "giddalaus" eller "lat" - og ikke har jeg sagt eller ment noe om oppdragelsen du velger heller før du nå spør. Det jeg derimot står for er at barn ikke skal ha tre, fire, fem advarsler - det fungerer mye bedre med "nå skal vi gjøre slik og da skal dette skje" så "nå gjør du ikke som vi ble enig om - det er ikke greit, hvis ikke du vil oppføre deg må *konsekvensen* skje" - hører ikke barnet "nå hørte du ikke etter og da skjer *konsekvensen* - ingen advarsler i hytt og pine - oppførsel - konsekvens, alltid! 

Du legger jo ut mye informasjon, og denne svarer brukere på - da blir det å kaste sten i glasshus å komme med slike karakteristikker av andre, det kan lett slå tilbake på deg selv..

Dette tror jeg er viktig! Se på det som potensielle råd du kan vurdere ta med deg neste gang, ingen utvikler seg ved å gjøre det samme om og om igjen..

Vilje har ikke noe med trass og utagerende oppførsel å gjøre. Vilje er det som får barnet til å reise seg og forsøke gå igjen og igjen til det mestrer stegene, elelr det som får ungen til å prøve sette sammen legoklossene gang på gang til det blir bra, vilje er det som får barn til å utvikle seg, til å vokse - og jeg er enig i at vilje er kjempebra! Jeg tror også at vilje kan føre til trass, men vilje trenger ikke "kues" for at barnet skal "oppføre seg" - tvert imot kan man oppmuntre viljen til forventet oppførsel med positiv forsterking på tross av handling - konsekvens. 

Men jeg skjønner jo at når noen føler seg kritisert er det vanskelig å se noe konstruktivt i det.. 

Jeg er ikke Ts, men du siterte mott innlegg om viljesterke barn. Ser ikke heller hva du mener med at jeg føler meg kritisert og ikke ser noe konstruktivt i det? Jeg er da stort sett enig i de fleste er inne. At man må være konsekvent og gi en advarsel for så å utføre advarselen.

 Vilje har ingenting med trass å gjøre? Et barn med sterk vilje, vil jo gjerne prøve både lenger og hardere på alt den foretar seg. Dette gjelder også det som utløser trass (ville leke og tulle i butikken, ha en is, ikke pusse tenner osv osv). De er jo gjerne da viljesterke i alt! 

Og det er jo ingen som har sagt at man prøver å kue barna og ta fra de viljen? Man lærer det barnet å oppføre seg som alle andre barn, bare at her må man kanskje gjøre det oftere/lengre hvis man har barn som har "litt ekstra" vilje.

 At et barn får en konsekvens av handlingen sin, det er oppdragelse. Man forteller et barn hvordan man oppfører seg ved konsekvenser.  Man kan ikke la et barn hyle,løpe, velte andre osv i en butikk og ikke si noe, for så å rose barnet da man kommer ut igjen fordi det da var flink å bli med ut igjen? Det fungerer ikke, barnet lærte ingening. Man må lære et barn at sånn oppfører man seg ikke. Er barn som ikke blir oppdratt, får jo ofte merke konsekvensen av dette selv som eldre. Mange vil jo da unngå de og de vil ofte få/merke kritikk ved oppførsel osv. Vi oppdrar jo barna våre i håp om at de skal slippe dette.

 

Anonymkode: d1d38...e02

[Gjest Iddy]

Hvor finner man denne viljen?

Hva slags konsekvenser? Hvordan vet du at denne konsekvensen er effektiv?

Det barnet lærer av straff er hva det ikke skal gjøre, men hvordan skal barnet lære hva det skal gjøre? 

Endret 29. juli 2016 av Iddy

[AnonymBruker]

Løsningen er enkel: La være å ta barnet med på handel i en periode. Den ene voksne handler alene. Hvorfor skal barnet på liv og død være med på butikken i den verste trassalderen? 

Jeg har to små barn og mann som er på sjøen i perioder, og må ha dem med på butikken av og til. Noen ganger må man ha med barn. Det forstår jeg så godt. Men jeg forstår ikke når grunnen er at du må ha barnet med fordi det ellers blir så tungt å bære all Farrisen alene?? Merkelig argument. Jeg handler alene med to små barn for en hel uke. Triller den fulle vogna ut til bilen. Setter barna i bilen først og sette så inn varene. 

Anonymkode: 070f8...4f7

[Gjest Dacini]

Jeg har ikke barn, men selv om det kan være støyende med andres barn som trasser i butikken tenker jeg ikke at der er et resultat av dårlig oppdragelse. Jeg får vondt av dere og er glad det ikke er meg, stå på videre og stå i situasjonen, det går jo over.

-dacini-

 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Iddy skrev:

Hvor finner man denne viljen?

Hva slags konsekvenser? Hvordan vet du at denne konsekvensen er effektiv?

Det barnet lærer av straff er hva det ikke skal gjøre, men hvordan skal barnet lære hva det skal gjøre? 

Jeg aner ikke om du tenker på mitt innlegg, der jeg skrev om viljesterke barn? Jeg er forresten ikke TS.

Viljesterk betyr omtrent det samme som Bastant. Se alle synonymer nedenfor.

Synonymer bastant, blir ved sitt, egenvillig, fast, flegmatisk, herskende, jernhard, kolerisk, konsekvent, pågående, påståelig, rigorøs, seig, sta, sterk, tro(fast), tverr, ubøyelig, ufravikelig, umedgjørlig, utholdende, varig, vedvarende, vrang(villig)

 

Har du ikke møtt mennesker som er viljesterke? Som står litt ekstra på sitt, som prøver enda hardere, holder ut enda lenger osv? Jeg har en treningspartner feks som er ekstremt viljesterk. 

En konsekvens er ikke ensbetydende med negativt. En konsekvens er et resulat av en handling. Feks: barnet klapper pusen, pusen kommer da gjerne og legger seg hos barnet. Barnet slår pusen, pusen forsøker å unngå barnet. Alt har en konsekvens.. Da man er voksen, så vil man gjerne hjelpe barnet på vei; da barnet slår pusen så forteller man at man ikke kan skade pusen, og at pusen får vondt, man forklarer at man skal stryke (viser da barnet hvordan) pusen, og hvis barnet fortsetter å slå, så tar man barnet bort og forklarer igjen hvorfor. Barnet vil jo gjerne forstå dette og lære av det (avhengig av alder).

Jeg forstår ikke hvorfor folk automatisk tenker straff da det er snakk om konsekvens?. Alle handlinger som blir utført har en konsekvens. Enten det er positivt eller negativt. 

Ingen lærer noe som helst av straff.. Det var før i tiden man lærte ved den typen oppdragelse. 

Men hvis du mener at man kun skal forsterke det positive og ignorer det negative, så kan du gjerne fortelle meg hvordan du gjør det ved ulike anledninger som ditt barn ikke hører på deg?

Anonymkode: d1d38...e02

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor enkelte får barn i det hele tatt, når de ikke tåler såkalt "trass" engang, og faktisk nekter barnet å vise viljen sin... De verste man treffer ute i butikker som liksom skal oppdra ungene sine med konsekvenser, irettesettelser osv osv, er faktisk ofte de mest ufyselige og frekke voksne selv. Unngå heller slike situasjoner ved å handle alene, og ikke forvent at små barn skal skjønne hva det vil si å oppføre seg. Barnet til TS er bare 3 år, altså lite, så hvordan i all verden kan enkelte forvente at en 3 åring bare skal sitte og smile når den ikke synes ting er OK?  Små barn har ikke lært å uttrykke seg verbalt, men likevel så skal de straffes... Merkelig innstilling.

Anonymkode: 6bee4...3ac

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvorfor enkelte får barn i det hele tatt, når de ikke tåler såkalt "trass" engang, og faktisk nekter barnet å vise viljen sin... De verste man treffer ute i butikker som liksom skal oppdra ungene sine med konsekvenser, irettesettelser osv osv, er faktisk ofte de mest ufyselige og frekke voksne selv. Unngå heller slike situasjoner ved å handle alene, og ikke forvent at små barn skal skjønne hva det vil si å oppføre seg. Barnet til TS er bare 3 år, altså lite, så hvordan i all verden kan enkelte forvente at en 3 åring bare skal sitte og smile når den ikke synes ting er OK?  Små barn har ikke lært å uttrykke seg verbalt, men likevel så skal de straffes... Merkelig innstilling.

Anonymkode: 6bee4...3ac

Det er ingen som sier at de ikke tåler trass og heller ingen som nekter barnet å vise vilje.

Og ja, det er din mening. Mens min mening er at når et barn løper meg ned og kjører på meg med vognen i butikken og foreldrene står og ser på og gjør ingeniting, det er de verste synes jeg. Det er ikke snakk om straff, det er snakk om å ta barnet vekk fra situasjonen der det oppstår. Jeg forstår at du mener jeg burde tolerere å bli løpt ned/kjørt på, men det er ikke alle som synes det er behagelig og det må nesten foreldre ta hensyn til. Da må de faktisk "straffe" barnet og gi det beskjed om at de må kutte ut eller ta barnet vekk fra situasjonen.

Ja, de fleste prøver sikkert å handle uten barn hvis situasjonen er sånn, men mange er faktisk aleneforeldre og noen er alene i flere uker pga jobb osv. Det er faktisk sånn at noen må handle med barn.

 

Anonymkode: d1d38...e02

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep.

Raven Emerald, mod.

[Gjest Iddy]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg aner ikke om du tenker på mitt innlegg, der jeg skrev om viljesterke barn? Jeg er forresten ikke TS.

Viljesterk betyr omtrent det samme som Bastant. Se alle synonymer nedenfor.

Synonymer bastant, blir ved sitt, egenvillig, fast, flegmatisk, herskende, jernhard, kolerisk, konsekvent, pågående, påståelig, rigorøs, seig, sta, sterk, tro(fast), tverr, ubøyelig, ufravikelig, umedgjørlig, utholdende, varig, vedvarende, vrang(villig)

 

Har du ikke møtt mennesker som er viljesterke? Som står litt ekstra på sitt, som prøver enda hardere, holder ut enda lenger osv? Jeg har en treningspartner feks som er ekstremt viljesterk. 

En konsekvens er ikke ensbetydende med negativt. En konsekvens er et resulat av en handling. Feks: barnet klapper pusen, pusen kommer da gjerne og legger seg hos barnet. Barnet slår pusen, pusen forsøker å unngå barnet. Alt har en konsekvens.. Da man er voksen, så vil man gjerne hjelpe barnet på vei; da barnet slår pusen så forteller man at man ikke kan skade pusen, og at pusen får vondt, man forklarer at man skal stryke (viser da barnet hvordan) pusen, og hvis barnet fortsetter å slå, så tar man barnet bort og forklarer igjen hvorfor. Barnet vil jo gjerne forstå dette og lære av det (avhengig av alder).

Jeg forstår ikke hvorfor folk automatisk tenker straff da det er snakk om konsekvens?. Alle handlinger som blir utført har en konsekvens. Enten det er positivt eller negativt. 

Ingen lærer noe som helst av straff.. Det var før i tiden man lærte ved den typen oppdragelse. 

Men hvis du mener at man kun skal forsterke det positive og ignorer det negative, så kan du gjerne fortelle meg hvordan du gjør det ved ulike anledninger som ditt barn ikke hører på deg?

Anonymkode: d1d38...e02

Jeg forstår hva som menes med vilje, men hvor er denne viljen?  Mest sannsynlig har du sett ulike atferds trekk - slik du selv nevner. Poenget er at du ikke forklarer noe som helst av denne atferden med å si at barnet er viljesterk. Ettersom noe som ikke finnes, ikke kan forklare noe som finnes. Hva annet enn genetikk og miljø kan forklare atferd?

Når det gjelder konsekvenser har jeg skrevet en del om det på dette forumet i det siste, og ut i fra den lille filosofiske avsnittet ovenfor bør det være ganske klart hvilken retning undertegnede tilhører.

I de fleste tilfeller er dette nok. Mye problematferd går over etterhvert som barnet blir eldre, og mye kan forhindres ved å tilrettelegge omgivelsene. Når jeg er på lange togturer pleier jeg å ha med meg godt med lesestoff, eller så hører jeg på musikk, osv. Jeg tilrettelegger omgivelsene slik at jeg får det mest mulig komfortabelt. Dette gjør at togturene mine blir litt bedre. Jeg prøvde å illustrere dette ovenfor hvor jeg trakk inn handleturene til min kone. Når ikke denne atferden er aldersavhengig, forsterkning og estinksjon og tilrettelegging av omgivelsene er nok kan straff benyttes ved tre tilfeller:

1. Når en atferd forekommer så hyppig at det ikke finnes noe god atferd å forsterke.

2. Når omfanget eller intensiteten på atferden utgjør en fare for sikkerheten til barnet og andre.

3. Når bruken av forsterkning (positive konsekvenser) ikke er effektiv fordi andre og sterkere forsterkere forårsaker problematferden.

Når det er sagt, og rent generelt, vi lever ikke i en klinisk verden. Foreldre klarer umulig å være like konsekvent i alle situasjoner, men stort sett går dette bra. Innenfor et laboratorium har man kontroll over alle faktorene. Det betyr ikke at man ikke skal tilstrebe seg å være konsekvent, men man trenger ikke å "banke ut" gleden av å være mor og far med en ensidig konsekvenstenkning.

 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Iddy skrev:

Jeg forstår hva som menes med vilje, men hvor er denne viljen?  Mest sannsynlig har du sett ulike atferds trekk - slik du selv nevner. Poenget er at du ikke forklarer noe som helst av denne atferden med å si at barnet er viljesterk. Ettersom noe som ikke finnes, ikke kan forklare noe som finnes. Hva annet enn genetikk og miljø kan forklare atferd?

Når det gjelder konsekvenser har jeg skrevet en del om det på dette forumet i det siste, og ut i fra den lille filosofiske avsnittet ovenfor bør det være ganske klart hvilken retning undertegnede tilhører.

I de fleste tilfeller er dette nok. Mye problematferd går over etterhvert som barnet blir eldre, og mye kan forhindres ved å tilrettelegge omgivelsene. Når jeg er på lange togturer pleier jeg å ha med meg godt med lesestoff, eller så hører jeg på musikk, osv. Jeg tilrettelegger omgivelsene slik at jeg får det mest mulig komfortabelt. Dette gjør at togturene mine blir litt bedre. Jeg prøvde å illustrere dette ovenfor hvor jeg trakk inn handleturene til min kone. Når ikke denne atferden er aldersavhengig, forsterkning og estinksjon og tilrettelegging av omgivelsene er nok kan straff benyttes ved tre tilfeller:

1. Når en atferd forekommer så hyppig at det ikke finnes noe god atferd å forsterke.

2. Når omfanget eller intensiteten på atferden utgjør en fare for sikkerheten til barnet og andre.

3. Når bruken av forsterkning (positive konsekvenser) ikke er effektiv fordi andre og sterkere forsterkere forårsaker problematferden.

Når det er sagt, og rent generelt, vi lever ikke i en klinisk verden. Foreldre klarer umulig å være like konsekvent i alle situasjoner, men stort sett går dette bra. Innenfor et laboratorium har man kontroll over alle faktorene. Det betyr ikke at man ikke skal tilstrebe seg å være konsekvent, men man trenger ikke å "banke ut" gleden av å være mor og far med en ensidig konsekvenstenkning.

 

Et barn som er viljesterk vil holde ut lenger i en bestemt situasjon enn andre, derfor er det at noen barn ikke lar seg "oppdra" like lett som andre. Nå snakker jeg utifra at folk mener at barn bør lære med en gang de har fått konsekvens. Du forstår fortsatt ikke hva jeg mener med vilje? Nå skal jeg straks ut, men har klipt ut noe jeg fant fra helsenett.no:

"Adferdsproblemer kan ha flere årsaker, men den vanligste er frustrasjon.

Småbarn har sterk vilje, men ofte begrenset ordforråd slik at det er vanskelig for dem å forklare hva de vil og hvorfor. Samtidig har de liten impulskontroll, liten forståelse for mer komplekse sammenhenger (som at mamma og pappa må på jobb innen klokka åtte slik at de tjener penger så vi har mat på bordet slik at du blir mett i magen og så vi har penger til å kjøpe den dokka du ønsker deg) og begrenset forståelse av tidsbegrepet. Bare prøv å få en treåring til å beregne hvor lenge fem minutter er."

Og for å vise litt mer tydelig hva jeg mener med konsekvens for å lære (fortsatt ikke snakk om å straffe/kjefte):

"Reager umiddelbart når barnet blir aggressivt, og ikke vent til hun har slått for tredje gang. Ta barnet bort fra situasjonen et minutt eller to, slik at hun kan roe seg ned. Hun vil ganske raskt koble handling til konsekvens.".

Og en direkte til deg TS:

"Å bli sint hjelper ikke et barn som har trassanfall. I de fleste tilfeller vil det gjøre vondt verre. Prøv heller ikke å forhandle med ham, for det er han ikke i stand til midt i situasjonen. Forhold deg rolig og fjern barnet fra situasjonen dersom han forstyrrer andre mennesker, for eksempel i butikken. Forklar hva du gjør og hvorfor.".

 

Anonymkode: d1d38...e02

[AnonymBruker]

1 time siden, Iddy skrev:

Jeg forstår hva som menes med vilje, men hvor er denne viljen?  Mest sannsynlig har du sett ulike atferds trekk - slik du selv nevner. Poenget er at du ikke forklarer noe som helst av denne atferden med å si at barnet er viljesterk. Ettersom noe som ikke finnes, ikke kan forklare noe som finnes. Hva annet enn genetikk og miljø kan forklare atferd?

Når det gjelder konsekvenser har jeg skrevet en del om det på dette forumet i det siste, og ut i fra den lille filosofiske avsnittet ovenfor bør det være ganske klart hvilken retning undertegnede tilhører.

I de fleste tilfeller er dette nok. Mye problematferd går over etterhvert som barnet blir eldre, og mye kan forhindres ved å tilrettelegge omgivelsene. Når jeg er på lange togturer pleier jeg å ha med meg godt med lesestoff, eller så hører jeg på musikk, osv. Jeg tilrettelegger omgivelsene slik at jeg får det mest mulig komfortabelt. Dette gjør at togturene mine blir litt bedre. Jeg prøvde å illustrere dette ovenfor hvor jeg trakk inn handleturene til min kone. Når ikke denne atferden er aldersavhengig, forsterkning og estinksjon og tilrettelegging av omgivelsene er nok kan straff benyttes ved tre tilfeller:

1. Når en atferd forekommer så hyppig at det ikke finnes noe god atferd å forsterke.

2. Når omfanget eller intensiteten på atferden utgjør en fare for sikkerheten til barnet og andre.

3. Når bruken av forsterkning (positive konsekvenser) ikke er effektiv fordi andre og sterkere forsterkere forårsaker problematferden.

Når det er sagt, og rent generelt, vi lever ikke i en klinisk verden. Foreldre klarer umulig å være like konsekvent i alle situasjoner, men stort sett går dette bra. Innenfor et laboratorium har man kontroll over alle faktorene. Det betyr ikke at man ikke skal tilstrebe seg å være konsekvent, men man trenger ikke å "banke ut" gleden av å være mor og far med en ensidig konsekvenstenkning.

 

jeg som skrev til deg over her, glemte en ting.

For å være sikker på at du forstår meg: viljestyrke er ikke årsaken til en atferd. Viljestyrke er det som gjør at vi holder den atferden lenger. Vi står på ENDA lenger enn hvis vi ikke hadde vært så viljesterke. Akkurat som idrettsutøvere antageligvis går halvveis på styrke/utholdenhet og resten på ren viljestyrke. 

 

Anonymkode: d1d38...e02

[Gjest Iddy]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et barn som er viljesterk vil holde ut lenger i en bestemt situasjon enn andre, derfor er det at noen barn ikke lar seg "oppdra" like lett som andre. Nå snakker jeg utifra at folk mener at barn bør lære med en gang de har fått konsekvens. Du forstår fortsatt ikke hva jeg mener med vilje? Nå skal jeg straks ut, men har klipt ut noe jeg fant fra helsenett.no:

"Adferdsproblemer kan ha flere årsaker, men den vanligste er frustrasjon.

Småbarn har sterk vilje, men ofte begrenset ordforråd slik at det er vanskelig for dem å forklare hva de vil og hvorfor. Samtidig har de liten impulskontroll, liten forståelse for mer komplekse sammenhenger (som at mamma og pappa må på jobb innen klokka åtte slik at de tjener penger så vi har mat på bordet slik at du blir mett i magen og så vi har penger til å kjøpe den dokka du ønsker deg) og begrenset forståelse av tidsbegrepet. Bare prøv å få en treåring til å beregne hvor lenge fem minutter er."

Og for å vise litt mer tydelig hva jeg mener med konsekvens for å lære (fortsatt ikke snakk om å straffe/kjefte):

"Reager umiddelbart når barnet blir aggressivt, og ikke vent til hun har slått for tredje gang. Ta barnet bort fra situasjonen et minutt eller to, slik at hun kan roe seg ned. Hun vil ganske raskt koble handling til konsekvens.".

Og en direkte til deg TS:

"Å bli sint hjelper ikke et barn som har trassanfall. I de fleste tilfeller vil det gjøre vondt verre. Prøv heller ikke å forhandle med ham, for det er han ikke i stand til midt i situasjonen. Forhold deg rolig og fjern barnet fra situasjonen dersom han forstyrrer andre mennesker, for eksempel i butikken. Forklar hva du gjør og hvorfor.".

 

Anonymkode: d1d38...e02

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg som skrev til deg over her, glemte en ting.

For å være sikker på at du forstår meg: viljestyrke er ikke årsaken til en atferd. Viljestyrke er det som gjør at vi holder den atferden lenger. Vi står på ENDA lenger enn hvis vi ikke hadde vært så viljesterke. Akkurat som idrettsutøvere antageligvis går halvveis på styrke/utholdenhet og resten på ren viljestyrke. 

 

Anonymkode: d1d38...e02

Jo. Jeg forstår det ganske godt.

En konsekvens kan forekomme på fire måter; 1) Positiv forsterkning , 2) Negativ forsterkning, 3) Positiv straff og 4) Negativ straff. Straff kan defineres som: En stimulus forandring som etterfølger en atferd, og reduserer frekvensen av den atferden i lignende situasjoner i framtiden. Dvs. hvis du tar barnet unna den bestemte situasjonen, og la oss si at den fysiske utageringen skyldes uenighet over leker, og denne atferden til barnet reduseres i fremtiden, da kan dette defineres som (negativ) straff. Det vil bare fungere enn så lenge at du tar barnet unna noe som fungerer som en forsterker for barnet, dvs. leker eller samspill med andre barn.

Igjen, du blander kortene, viljestyrke kan ikke forårsake noe. Den kan ikke opprettholde noe, fordi det eksisterer ikke. Mest sannsynlig har vedkommende erfart at det å være utholdende har gitt positive konsekvenser. Barnet som skriker mye for å få "viljen" sin har mest sannsynlig erfart at dette leder til det ønskede mål - det trenger ikke nødvendigvis å ha skjedd hver gang, men periodevis. Det å blande inn viljestyrke tilfører ingenting.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Iddy skrev:

 

Jo. Jeg forstår det ganske godt.

En konsekvens kan forekomme på fire måter; 1) Positiv forsterkning , 2) Negativ forsterkning, 3) Positiv straff og 4) Negativ straff. Straff kan defineres som: En stimulus forandring som etterfølger en atferd, og reduserer frekvensen av den atferden i lignende situasjoner i framtiden. Dvs. hvis du tar barnet unna den bestemte situasjonen, og la oss si at den fysiske utageringen skyldes uenighet over leker, og denne atferden til barnet reduseres i fremtiden, da kan dette defineres som (negativ) straff. Det vil bare fungere enn så lenge at du tar barnet unna noe som fungerer som en forsterker for barnet, dvs. leker eller samspill med andre barn.

Igjen, du blander kortene, viljestyrke kan ikke forårsake noe. Den kan ikke opprettholde noe, fordi det eksisterer ikke. Mest sannsynlig har vedkommende erfart at det å være utholdende har gitt positive konsekvenser. Barnet som skriker mye for å få "viljen" sin har mest sannsynlig erfart at dette leder til det ønskede mål - det trenger ikke nødvendigvis å ha skjedd hver gang, men periodevis. Det å blande inn viljestyrke tilfører ingenting.

Hæ.....

Hva prater du om? Mener du at viljestyrke ikke eksisterer?

Anonymkode: 7fc91...cce

[AnonymBruker]

7 timer siden, Iddy skrev:

 

Jo. Jeg forstår det ganske godt.

En konsekvens kan forekomme på fire måter; 1) Positiv forsterkning , 2) Negativ forsterkning, 3) Positiv straff og 4) Negativ straff. Straff kan defineres som: En stimulus forandring som etterfølger en atferd, og reduserer frekvensen av den atferden i lignende situasjoner i framtiden. Dvs. hvis du tar barnet unna den bestemte situasjonen, og la oss si at den fysiske utageringen skyldes uenighet over leker, og denne atferden til barnet reduseres i fremtiden, da kan dette defineres som (negativ) straff. Det vil bare fungere enn så lenge at du tar barnet unna noe som fungerer som en forsterker for barnet, dvs. leker eller samspill med andre barn.

Igjen, du blander kortene, viljestyrke kan ikke forårsake noe. Den kan ikke opprettholde noe, fordi det eksisterer ikke. Mest sannsynlig har vedkommende erfart at det å være utholdende har gitt positive konsekvenser. Barnet som skriker mye for å få "viljen" sin har mest sannsynlig erfart at dette leder til det ønskede mål - det trenger ikke nødvendigvis å ha skjedd hver gang, men periodevis. Det å blande inn viljestyrke tilfører ingenting.

For noe visvas!

Det kan selvsagt hende at et barn er blitt vanskeligere å ha med å gjøre fordi foreldrene har vært mindre konsekvente i perioder og barnet dermed har lært at det lønner seg å gi seg. Men det trenger ikke nødvendigvis å være sånn, det er jo helt på det rene at viljestyrke er noe som faktisk eksisterer, og noe som enkelte mennesker har mer av enn andre.

Hvordan forklarer du ellers at søsken, som vokser opp med de samme foreldrene, kan ha veldig ulik grad av vilje? Min nr to er langt mer viljesterk enn både nr én og nr tre. Vi har vært like konsekvente/inkonsekvente med alle tre. Likevel er den eldste og den yngste langt mer føyelige enn den midterste.

Anonymkode: 0d8e2...721