Jeg har en 3-åring midt i trassalderen/butikk... :)

[Sol79]

Hvorfor handler du ikke på kvelden uten unger?

[Vera Vinge]

Jeg syns det er greit at barna lærer seg å være med å handle i blant, fordi jeg syns det er praktisk å ha muligheten, dersom man er alene med barna en helg eller noe. Så jeg ville fortsatt å trene på å ha med barnet, men kanskje spart de store handlerundene til kveldstid uten barn.

Nå er mine barn på 2 og 4 vanligvis ganske greie å handle med, men det kan jo variere noe med dagsformen også. Eldstemann får velge om han vil gå med liten vogn selv, eller om han vil slappe av oppi den store vogna, mens minstemann sitter i "setet" på vogna. Mannen min gjorde den tabben å handle et par ganger hvor begge barna fikk sin egen lille vogn, og da ble det jo helt Texas, siden de giret hverandre opp, og etterpå masse mas om at begge skulle gå med egen vogn. Eldstemann kan vandre fritt i butikken så lenge han går rolig og ikke bråker eller går i veien for folk. Gjør han ikke som jeg sier (kan bli litt hyper hvis han er ekstra sliten en dag), får han et par advarsler, hvorpå jeg rasker med meg det mest nødvendige og går og betaler. De pleier ofte å få velge en yoghurt når vi er i butikken, noe jeg syns er greit når de er ganske tålmodige under handlingen, men de vet at det ikke nytter å mase om noe annet. Med mindre jeg på forhånd har sagt at de skal få is f.eks.

Og så er det et godt tips å gjøre barnet delaktig i handlingen, som en nevner, dvs. sende barnet for å hente noe, hvis det vet hvor det er, eller å gi barnet varen slik at det selv kan putte det i vogna. Og hjelpe med å legge på båndet i kassa - det elsker begge mine barn.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Carrot skrev:

Du MÅ ikke bære alle posene du KAN trille dem ut til bilen hvor partneren din kan hjelpe deg lempe dem inn.. En løsning er bedre enn et problem..

Og jeg tror barnet skjønner mer om du er konsekvent som en over skrev, en advarsel og rett ut evt du får ikke bli med.

Hva mener du er problemet her? Problemet er virkelig IKKE at jeg må bære posene selv, det gjør jeg stort sett hver eneste dag. Jeg bærer faktisk rundt på 20 kg unge mye av dagene, så jeg er kjempesterk i armene. 

Problemet er at barnet trasser når hun er med i butikken.

Men sånn til de som ikke skjønte det så startet jeg ikke denne tråden for å få råd eller tips, siden jeg har prøvd alt (har et ess i ermet jeg håper funker neste gang - idag kunne hun ikke være med inn for trassanfallet startet allerede i bilen fordi hun sparket lillesøster og fikk kjeft ), men jeg startet denne tråden for å fortelle alle de barnehatende menneskene her inne at trassen unge ikke er synonymt med giddalause og late foreldre! Enkelte av oss jobber hardt med å oppdra ungene, og gjør det de kan for at de skal tilegne seg folkeskikk og ferdes offentlig uten å være til stor plage for øvrige borgere

Anonymkode: ffdd9...d9d

[AnonymBruker]

Bare sånn for sikkerhetsskyld: 

jeg startet denne tråden for å fortelle alle de barnehatende menneskene her inne at trassen unge ikke er synonymt med giddalause og late foreldre! Enkelte av oss jobber hardt med å oppdra ungene, og gjør det de kan for at de skal tilegne seg folkeskikk og ferdes offentlig uten å være til stor plage for øvrige borgere

Anonymkode: ffdd9...d9d

[RompeRusk]

En advarsel, så er det ut i bilen til far. 

Hun er jo i en alder hvor hun tester hvor grensene går, og hun får jo tøye dem og tøye dem så ofte hun vil. Vær konsekvent, en advarsel 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RompeRusk skrev:

En advarsel, så er det ut i bilen til far. 

Hun er jo i en alder hvor hun tester hvor grensene går, og hun får jo tøye dem og tøye dem så ofte hun vil. Vær konsekvent, en advarsel 

Ja, jeg er helt enig

Anonymkode: ffdd9...d9d

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare sånn for sikkerhetsskyld: 

jeg startet denne tråden for å fortelle alle de barnehatende menneskene her inne at trassen unge ikke er synonymt med giddalause og late foreldre! Enkelte av oss jobber hardt med å oppdra ungene, og gjør det de kan for at de skal tilegne seg folkeskikk og ferdes offentlig uten å være til stor plage for øvrige borgere

Anonymkode: ffdd9...d9d

Mange som jobber hardt me barnas oppdragelse, uten at det gir de ønskede virkningene, jobber ofte ikke på riktig måte...

Det blir jo feil å si at de ikke prøver å oppdra barna. Men det kan jo være greit å høre på råd fra andre med erfaring også, spesielt når det de har gjort tidligere tydeligvis ikke virker

Anonymkode: cd6da...3f8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mange som jobber hardt me barnas oppdragelse, uten at det gir de ønskede virkningene, jobber ofte ikke på riktig måte...

Det blir jo feil å si at de ikke prøver å oppdra barna. Men det kan jo være greit å høre på råd fra andre med erfaring også, spesielt når det de har gjort tidligere tydeligvis ikke virker

Anonymkode: cd6da...3f8

Ja, særlig bedrevitere som står på sidelinjen uten noe som helst av informasjon

Anonymkode: ffdd9...d9d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forklarer på forhånd hva som er lov og hva som ikke er lov i butikken, hvis du er snill får du være med inn. OK! Skal være snill.

Hun vet at hun igjen og igjen får være med inn i butikken. Selv om hun løper, herjer og styrer etter kort tid der. Det bør kanskje være totalt uaktuelt at hun er med en stund fremover.

Skal hun på død og liv være med, kan hun vel sitte i sete på handlevogna? Før dere går inn kan du si at om hun begynner å tulle, så er det sporenstreks ut til pappa som venter i bilen. Punktum. Ikke noe løping, du nevner pappa, hun sier "Neei, jeg skal være snill" og så går du med på det. Og så er det pån igjen iløpet av sekunder.

Så fort det er litt tull, så må du ta henne med ut med en gang.

Anonymkode: 16695...18b

[AnonymBruker]

Mange gode råd her, men én ting synes jeg er glemt: ROS!

De 29.2 sekundene ungen oppfører seg etter en advarsel bør brukes til å rose ønsket oppførsel. 'Sånn ja, så fint du går! Nå er du flink å hjelpe meg! Greier du å løfte ut den osten til meg? Wow, så sterk du er! Så heldig jeg er som har en så flink hjelper!'

Masse oppmerksomhet til ønsket atferd, minst mulig oppmerksomhet til uønsket. Uønsket atferd = én advarsel, deretter bæring/sleping ut til bilen. 

For oss kom vendepunktet forresten da vesla snublet, vognen hun trillet veltet og glasset med pastasaus knuste. Har hatt et par mareritthandlinger etter det også, for eksempel den gangen hun sto ved bladhyllen og bæljet mens jeg betalte for det viktigste. Men også da fikk hun mye ros når hun hadde hylt seg ferdig, vi hadde snakket sammen og hun gikk pent ut av butikken  

Jeg er alene med henne, så den luksusen det er å kunne lempe henne ut i bilen til faren, den har jeg ikke.

Anonymkode: bb8c0...254

[AnonymBruker]

Huff kjenner meg mye igjen, har en sønn på 3,5 som oppfører seg mye slik du beskriver, og jeg føler at jeg jobber meg ihjel med denne trassen. Men jeg er stort sett alene med mine barn og har heller ikke bil. Ergo må barna mine være med på handleturer og vi kan ikke bare kaste oss i en bil når ting eskalerer. 

I dag hadde jeg en hendelse som fikk meg til å ta til tårene. Måtte innom apoteket for å kjøpe solkrem. Hadde sønnen min med og minstebarnet på noen uker som lå i vogn. Med en gang vi kom inn i butikken fant sønnen min en ting han ville ha. Sa at han kunne få den. Når vi skulle betale klikket han helt fordi damen måtte få tingen hans for å scanne den. Han slo seg totalt vrang, så jeg tok tingen ut av hendene hans og ga den til den ansatte. Da klikket gutten helt og kastet tingen i fra seg når jeg prøvde å gi den tilbake. Han begynte å hylgrine og nektet å røre på seg. Prøvde å snakke til han rolig, men måtte tilslutt dra han ut fra butikken da han hylte så fælt. Utenfor apoteket la han seg på bakken å hylte for full hals. Prøvde igjen å snakke til han uten hell, prøvde å dra han med meg men det ble han enda sintere av. Baby i vognen begynte å gråte, det var kokvarmt og vi var i steiksola så måtte komme oss vekk. Men guttungen nektet å røre på seg. Når jeg prøvde å holde han fast på søskenbrettet til vogna hev han seg av å hylte enda mer. Det var så ubehagelig og fælt at jeg ville forsvinne i et svart hull der og da. Fikk til slutt dratt han med meg, men han hylte og vrælte hele veien hjem. Hva gjør man? Kan jo ikke holde oss hjemme hele døgnet heller, ut å gjøre ærender må man jo og når man er alene med barn har man ikke stort valg enn å ta de med. Synes jo også det er vel drastisk at barn ikke skal kunne være med på helt vanlige ting som å gå på butikken o.l. Dette er jo noe de må lære. Tar gjerne i mot tips. Jeg har aldri vært en forelder som bare overser dårlig oppførsel, jeg har alltid vært konsekvent og stått på mitt og har aldri belønnet dårlig oppførsel. Så blir veldig oppgitt når foreldre til "drittunger" (som de gjerne blir kalt av omverden) blir dømt som late foreldre som ikke oppdrar barna sine. 

Anonymkode: 99e3b...ab3

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg humrer litt når jeg leser det du skriver. Ikke fordi jeg synes du er en elendig mor, men fordi vi er på ferie nå, og snakket nettopp om at vi føler at alle rundt seg på oss. Vi har nemlig en av samme sorten selv, og tro meg: Vi prøver også! Men det virker som hun har smuglest alle bøker om oppdragelse og bare ler av våre forsøk på å "lure" henne. Førstemann her i huset var både tålmodig og medgjørlig, så vi trengte egentlig ikke å tenke så mye på hva vi skulle gjøre...og vi smilte nok litt av alle de som strevde med hylende unger. Men det var før! men forhåpentligvis kommer viljen tiø nytte en gang senere i livet. Jeg føler at jeg kan teorien, men det er liksom ikke alltid situasjonen tilsier at man kan bruke alle triksene. Eksempelvis: Hvis jg må på butikken og er alene med hun på to og har babyen i bæresele. Da kan jeg selvfølgelig true med å ta henne med ut av butikken, men det er jomen meg ikke så enkelt å bære en sterk og sint unge ut av butikken med en baby på magen...det går jo selvfølgelig, men det er ikke det enkleste. Men uansett: Det går nok over, og jeg kjenner mange som var meget viljesterke og utfordrende som barn, men som er rolige og fornuftige voksne, så der er håp! Jeg vet du ikke ba om råd, men jeg fikk allikevel et par tanker i hodet da jg leste innlegget ditt: For det første: Jeg ville konkretisert mer enn å bare si "hvis du er snill". Å være snill blir muligens litt abstrakt for et lite barn, så jeg ville heller sagt "hvis du går rolig ved siden av meg inne på butikken, og hvis du bare legger det vi skal ha i kurven" etc, så kanskje det blir lettere å forstå hva du mener, og ikke minst lettere å forklare barnet hvorfor han må ut av butikken ("du løp, mens jeg ville at du skulle gå ved siden av meg"). Og så er det vel et velkjent pedagogisk tips å heller si hva du ønsker at barnet skal gjøre, enn å si hva han ikke skal (altså "nå skal du gå rolig" istedenfor "du skal ikke løpe"). Men helt ærlig: Jeg tror ikke dette løser alle vansker...iallefall ikke her i huset!

Anonymkode: 72f76...65c

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager må barnet være med på butikken? Vi hadde en kar som slett ikke hadde ro eller tålmodighet til å være med i butikken, og han slapp heldigvis å bli dratt med på noe han tydeligvis oppfattet som plagsomt. La ungen være hjemme, handle i fred og ro.

Hvis du skal teste ut, så handle kun tre ting, la barnet holde i den store vogna (eller en "dra-kurv"), ikke la det leke med de små vognene. Den lille vogna får være belønning ved neste butikkbesøk, hvis oppførselen var ok.

 

Anonymkode: ab3fe...e11

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff kjenner meg mye igjen, har en sønn på 3,5 som oppfører seg mye slik du beskriver, og jeg føler at jeg jobber meg ihjel med denne trassen. Men jeg er stort sett alene med mine barn og har heller ikke bil. Ergo må barna mine være med på handleturer og vi kan ikke bare kaste oss i en bil når ting eskalerer. 

I dag hadde jeg en hendelse som fikk meg til å ta til tårene. Måtte innom apoteket for å kjøpe solkrem. Hadde sønnen min med og minstebarnet på noen uker som lå i vogn. Med en gang vi kom inn i butikken fant sønnen min en ting han ville ha. Sa at han kunne få den. Når vi skulle betale klikket han helt fordi damen måtte få tingen hans for å scanne den. Han slo seg totalt vrang, så jeg tok tingen ut av hendene hans og ga den til den ansatte. Da klikket gutten helt og kastet tingen i fra seg når jeg prøvde å gi den tilbake. Han begynte å hylgrine og nektet å røre på seg. Prøvde å snakke til han rolig, men måtte tilslutt dra han ut fra butikken da han hylte så fælt. Utenfor apoteket la han seg på bakken å hylte for full hals. Prøvde igjen å snakke til han uten hell, prøvde å dra han med meg men det ble han enda sintere av. Baby i vognen begynte å gråte, det var kokvarmt og vi var i steiksola så måtte komme oss vekk. Men guttungen nektet å røre på seg. Når jeg prøvde å holde han fast på søskenbrettet til vogna hev han seg av å hylte enda mer. Det var så ubehagelig og fælt at jeg ville forsvinne i et svart hull der og da. Fikk til slutt dratt han med meg, men han hylte og vrælte hele veien hjem. Hva gjør man? Kan jo ikke holde oss hjemme hele døgnet heller, ut å gjøre ærender må man jo og når man er alene med barn har man ikke stort valg enn å ta de med. Synes jo også det er vel drastisk at barn ikke skal kunne være med på helt vanlige ting som å gå på butikken o.l. Dette er jo noe de må lære. Tar gjerne i mot tips. Jeg har aldri vært en forelder som bare overser dårlig oppførsel, jeg har alltid vært konsekvent og stått på mitt og har aldri belønnet dårlig oppførsel. Så blir veldig oppgitt når foreldre til "drittunger" (som de gjerne blir kalt av omverden) blir dømt som late foreldre som ikke oppdrar barna sine. 

Anonymkode: 99e3b...ab3

Hva du gjør? Forlater det vrælende barnet på gulvet og går din vei. Ved å ikke gi oppmerksomhet på denne oppførselen, så gidder han ikke å hyle mer.

Anonymkode: ab3fe...e11

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager må barnet være med på butikken? Vi hadde en kar som slett ikke hadde ro eller tålmodighet til å være med i butikken, og han slapp heldigvis å bli dratt med på noe han tydeligvis oppfattet som plagsomt. La ungen være hjemme, handle i fred og ro.

Hvis du skal teste ut, så handle kun tre ting, la barnet holde i den store vogna (eller en "dra-kurv"), ikke la det leke med de små vognene. Den lille vogna får være belønning ved neste butikkbesøk, hvis oppførselen var ok.

 

Anonymkode: ab3fe...e11

Så små barn tenker gjerne ikke belønning/konsekvens så langt frem i tid (Med mindre man handler daglig). Så vet ikke om det er en så alt for god løsning.. 

Anonymkode: 296f6...0a6

[♥Missy♥]

Dette er ingen direkte råd til problemene, TS. Men jeg vil du skal vite at ikke alle tenker at unger er irriterende. Barn er forskjellige, og er det noen som skaper liv og røre, ja, så gjør de det. Ser ikke på barn som irriterende vesner. Barn er under utvikling og lærer hele tiden til sin tid. At de er trassig på butikken er ikke irriterende for meg i hvertfall  Håper det ordner seg i hvertfall.

Kanskje et råd er at barne ditt får en egen handleliste som hun skal passe på, men at dere skal hente sammen og krysse av sammen. Og klarer hun handlelisten og komme seg til kassa uten noe tull, kan dere han mor & datter tid etter middag?

Ellers er det lurt å fortelle hvorfor hun ikke skal gjøre som hun gjør, men samtidig fokusere på det som er positivt isteden for det negative. 

Lykke til

[regine]

og jeg kjenner jeg blir stressa bare av å lese om all dilling som må gjennomøres....... At ungen(e) da også blir stresset og stadig tester grenser er vel helt naturlig. Jeg har hatt trassunge sjøl, så vet litt om hva det handler om (før alle mødrene setter alle pigger ut). Litt av greia er å gjøre nøyaktig det samme hver gang og å slutte å gi så mange valg. Det flere gjør (og det ser jeg jo i virkeligheten og) er å stadig havne i klinsj med det trassige barnet, fordi det skal "forklares" og "konsekvenser" skal utredes og det skal gis "advarsel" etter advarsel. Hvorfor gjøre det så fryktelig komplisert? Barn kan og skal selvsagt kunne være med i butikken, og de kan fint lære seg at da oppfører man seg. Alle de rundene TS skal gå med barnet før ungens oppførsel skaper en reell reaksjon (at man faktisk går) gjør at ungen ikke helt skjønner hva som er lov og hva som ikke er lov. fordi først er det greit å gjøre A - men så gjør ungen AA og da blir mamma snakkete og så er det lov å gjøre B, men så gjør ungen BBB og så blir mamma snakkete igjen. Og sånn går no dagen. Ungen lærer ikke å oppføre seg i butikk, mor blir frustrert (og ikke minst: det gjør alle andre handlednde og, fordi det stadig er hylende barn i butikk). 

Til slutt til hun som mente det var så lurt å la ungene legge varer på båndet ved kassen som en avledning: Vel - det kommer igjen an på hvor mye du som mor skal dille, fordi jeg, som står bak deg i køen, blir ikke veldig begeistra over at alt tar lang tid, fordi barnet skal gjøre ting i sitt tempo, og ta varene som det selv vil.  Og så blir ungen grinete og hylete hvis du forsøker å gjøre ting litt kjappere, hvorpå du skal "diskutere" med barnet, i stedenfor å vise i handling at sånn, men ikke sånn. Og køen vokser......

[strawberryjaw]

21 timer siden, HarleyQuinn skrev:

Sett barnet i den store vogna,da får hun ikke løpt rundt.. 

Absolutt den beste løsningen før meg og mitt barn på handletur. Men har du prøvd å sette en pinnestiv, rasende unge som IKKE vil sitte der oppi handlevogna? 🙊 Jeg har ikke sjans! Ungen er like fort ute igjen av vognen som h*n kommer oppi  

Min 2-åring oppfører seg på nøyaktig samme viset. Jeg er alene, så har ikke noen som kan ta med seg barnet ut heller. Vært mange fortvilte handleturer....  Har ikke noen tips. Jeg har slutta å ta med meg barnet i butikken. Handler når barnet er i barnehagen eller er hjemme hos besteforeldre.  kanskje om noen år...

[Gjest summesumbi]

Her funker det fint å sette den lille handlevogna tilbake så skjønner treåringen alvoret med en forklaring på at det ikke er lov å løpe i butikken/kjøre på mamma osv. Opplever at det er lettest å ta handleturen når barnet er uthvilt på morgen eller evt etter liten hvil på dagen. Og det hjelper om barnet er mett. Ikke bry deg om blikk😊

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare sånn for sikkerhetsskyld: 

jeg startet denne tråden for å fortelle alle de barnehatende menneskene her inne at trassen unge ikke er synonymt med giddalause og late foreldre! Enkelte av oss jobber hardt med å oppdra ungene, og gjør det de kan for at de skal tilegne seg folkeskikk og ferdes offentlig uten å være til stor plage for øvrige borgere

Anonymkode: ffdd9...d9d

Men.. som du sikkert ser, mener de fleste i denne tråden at de problemene du opplever med barnet ditt er du skyld i selv, på grunn av måten du gjør det på. Du gjør det enklere, både for deg selv, barnet og omgivelsene, ved å ta innover deg noen av svarene i tråden og følge noen av rådene.

 

Om du ikke klarer å lese noen av dem uten å tenke 'barnehater', tror jeg at de treffer et veldig sårt punkt, og at det i seg selv bør få deg til å tenke. Flere som har svart har også barn selv.

Anonymkode: 87da0...2c5