Hun blir så lett irritert/sint...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mippi skrev:

Jepp! Gjør det!

For etter ferien i oktober kommer julen. Og da kan du jo heller ikke si ifra i frykt for å ødelegge julen (med din logikk). Og etter julen kommer påskeferien. Og så er det sommerferie igjen. Og sånn går nu åra. Ser du? Da får du aldri tatt det opp!  Og du har sagt at problemet bare eskalerer i tillegg.

Ikke utsett det. Ikke finn på unnskyldninger for deg selv. Dette er et problem som du må ta tak i nå!

Jeg måtte selv avslutte et forhold pga at han jeg var sammen med hadde barn med en slik ex. Hun styrte livet hans med jernhånd og klikket i vinkel på han for alt. Det er ikke det samme, men fyren var jo helt underkuet.

Ja jeg prøver på en måte å unngå og ta det opp for det er noe som skjer, men du har rett i det du skriver at det er et problem som jeg må ta tak i. 
Jeg ser bare for meg det verste scenarioet, og jeg prøver alt for å unngå å sette meg i en kjip situasjon med henne. Og heller prøver å ha det best oftest mulig. Men jeg ser nå at om jeg skal trives best med meg selv og i det forholdet her så må jeg gjøre noe nå! 
Men jeg vil ikke legge all skyld på henne når jeg tar det opp, for det kan være mye hun føler som hun ikke har tatt opp. så jeg skal prøve å ta det opp på en måte sånn at hun kan få sagt hva jeg kan gjøre for at ting skal være bedre for henne. Og om hun trenger profesjonell hjelp, så skal jeg være der og støtte henne fult
Takk for gode tips : ) 

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ta det opp senere. Da vi kan ha en fantastisk ferie, 

Nja, kan dere egentlig det? Tenk om hun reagerer på noe i ferien også da, så blir det hele en kjip affære?

Må vel være bedre å snakke ut om ting,(kanskje at hun til og med starter hos psykolog og får litt bukt med ting før avreise)? Går ferien bra da, så er det kanskje på grunn av at dere fikk til å snakke og ordne litt opp i dette allerede nå.

Absolutt ingen grunn til å vente

Anonymkode: 467c2...a7c

[AnonymBruker]

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg vil ikke legge all skyld på henne når jeg tar det opp, for det kan være mye hun føler som hun ikke har tatt opp

Nei, for guds skyld. Ikke si "Du gjør sånn og sånn, og da blir jeg sånn og slik" eller "Du gjør meg sånn og sånn". Si heller "Jeg føler at bla bla.." da føles det ikke som en angrep, og hun havner ikke i forsvarsmodus.

Viktig at begge beholder roen når dere snakker, og at begge får snakket ærlig om hva de føler. Dette må tas tak i da. Det kan ikke skure og gå, tilslutt blir det nok. 

Anonymkode: 467c2...a7c

[AnonymBruker]

Typisk å alltid skylde på at den andre blir fort sint osv. Vi leser bare din side av saken. Jeg vet av erfaring at det er flere sider av samme sak. Det hender at det faktisk ligger mer bak enn noen bare blir fort sint. Se dine egne feil før du klager på andre! 

Anonymkode: e882d...2e2

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Typisk å alltid skylde på at den andre blir fort sint osv. Vi leser bare din side av saken. Jeg vet av erfaring at det er flere sider av samme sak. Det hender at det faktisk ligger mer bak enn noen bare blir fort sint. Se dine egne feil før du klager på andre! 

Anonymkode: e882d...2e2

Og noen ganger er det faktisk en side av saken. Jeg var den dama før. Det ble så ille at samboeren gikk fra meg. Jeg søkte hjelp for sinnet mitt, og har det mye bedre med meg selv og mine relasjoner nå. 

Anonymkode: 791ba...51c

[Høsta]

Jeg deler mange meninger her, med forbehold at om det faktisk er slik du beskriver det, at hun bør oppsøke noe form for hjelp. Man arver ikke sinne fra en mor - det er en grunn til at man har det sinnet. Ingen er sint uten grunn. 

Jeg har selv vokst opp med en mor som har hatt mange barn, vært sint, kjeftete og kritisert oss hele barndommen. Jeg har brukt mye tid på å skylde på henne, så jeg har det i bagasjen samt masse annet som gjør at jeg har verdens korteste lunte. Det er ikke andres problem at jeg er sint, men det er ikke slik at jeg skal tåle alt likevel "fordi jeg overdriver". Jeg leser mellom linjene her atforholdet er preget av dårlig og unnvikende kommunikasjon.  Dere har nok noe snakking å gjøre gitt! Får håpe hun er klar for å ta tak i sinnet sitt. 

Endret 27. juli 2016 av Høsta

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og noen ganger er det faktisk en side av saken. Jeg var den dama før. Det ble så ille at samboeren gikk fra meg. Jeg søkte hjelp for sinnet mitt, og har det mye bedre med meg selv og mine relasjoner nå. 

Anonymkode: 791ba...51c

Ingen blir sint uten grunn. Husk det..  Jeg har også vært "hun som ble fort sint", og jeg begynte faktisk å tro at det var jeg som overdrev inntil jeg pratet med en godt voksen mann om det som har pedagogisk utdanning og jobber med vanskelige ungdommer. Da fikk jeg bekreftet at de tingene som jeg hadde blitt sint for var normalt å bli sint for. Og ikke nok med det, jeg fikk også beskjed i samme slengen at jeg var tålmodig og burde vært enda sintere. Det sier litt. Jeg er faktisk sint nå i ettertid at han fikk meg til å tvile på meg selv. Det beste er å bryte med mennesker som drar en ned. Ingen har lyst til å være sint, ingen har lyst til å krangle. Og folk er forskjellige. Men ingen blir sint uten grunn! 

Anonymkode: e882d...2e2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingen blir sint uten grunn. Husk det..  Jeg har også vært "hun som ble fort sint", og jeg begynte faktisk å tro at det var jeg som overdrev inntil jeg pratet med en godt voksen mann om det som har pedagogisk utdanning og jobber med vanskelige ungdommer. Da fikk jeg bekreftet at de tingene som jeg hadde blitt sint for var normalt å bli sint for. Og ikke nok med det, jeg fikk også beskjed i samme slengen at jeg var tålmodig og burde vært enda sintere. Det sier litt. Jeg er faktisk sint nå i ettertid at han fikk meg til å tvile på meg selv. Det beste er å bryte med mennesker som drar en ned. Ingen har lyst til å være sint, ingen har lyst til å krangle. Og folk er forskjellige. Men ingen blir sint uten grunn! 

Anonymkode: e882d...2e2

Noen ganger må man innse at det ikke alltid er rimelig å bli "sint", om man stadig vekk er sint for noe. Det handler også om hvordan man viser sinnet sitt. Jeg hadde et sinne som veldig ofte ikke stod i forhold til hendelsen jeg var blitt sint for. Da spiller det liten rolle om jeg hadde en grunn. Hvis man skal tenke sånn, så må man jo unnskylde alle voldsmenn som mishandler sine koner, ja, for de hadde vel en grunn? Jeg velger å ta ansvar for mine handlinger framfor å dytte skylda over på andre. 

Anonymkode: 791ba...51c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen blir sint uten grunn. Husk det..  Jeg har også vært "hun som ble fort sint", og jeg begynte faktisk å tro at det var jeg som overdrev inntil jeg pratet med en godt voksen mann om det som har pedagogisk utdanning og jobber med vanskelige ungdommer. Da fikk jeg bekreftet at de tingene som jeg hadde blitt sint for var normalt å bli sint for. Og ikke nok med det, jeg fikk også beskjed i samme slengen at jeg var tålmodig og burde vært enda sintere. Det sier litt. Jeg er faktisk sint nå i ettertid at han fikk meg til å tvile på meg selv. Det beste er å bryte med mennesker som drar en ned. Ingen har lyst til å være sint, ingen har lyst til å krangle. Og folk er forskjellige. Men ingen blir sint uten grunn! 

Anonymkode: e882d...2e2

Ingen blir sint uten grunn, men noen blir sinte der "det er trygt" og noen har opplevelser fra tidligere i livet eller utfordringer de sliter med som gjør at de feiltolker hva andre mener. Dermed er de allerede såret og "tar alt" som et angrep eller fornærmelse.

Det blir veldig annerledes enn det du opplevde. Det høres ut som en form for manipulasjon.

Noen er kanskje misfornøyd generelt i livet. Utdannelse eller jobb eller trives ikke med stedet de bor. Kanskje stresser de med økonomi.

Når noen ender med å være redd for å ta opp ting eller vurderer hva som er trygt å si til partneren så kan det tyde på at noe er veldig skjevt i forholdet. Det kan være at man er forskjellige, men det kan også være den enes problemer/reaksjoner som skaper en usunn relasjon.

Sinne kan være en sunn og naturlig følelse, men det kan også være et forsvar for å slippe og kjenne på f.eks.sorg over noe som har skjedd. Enten man ikke hadde en trygg barndom, man er syk og ikke orker eller klarer gjøre ting andre kan, man har en drittsekk til sjef, eller...

Selv var jeg sammen med en som kjeftet høylytt på meg i et par timer "fordi jeg hadde flyttet noe fra et kjøkkenskap til et annet". Egentlig var det trolig fordi h*n skulle på jobb neste dag og ikke hadde lyst. Neste morgen kjeftet h*n fordi jeg hadde gjort slik h*n følte seg slem. Da ødela jeg hele dagen h**s. Ellers kunne det å starte en setning med "kanskje vi burde", "skal vi" eller et spørsmål om hvordan h*n hadde det være nok til å starte et utbrudd av fordømmelse og utskjelling. H*n hadde mange grunner til å være sint, men de hadde lite eller ingenting med meg å gjøre.

Ts. Vær forsiktig. Det er lett å tenke at man er sterk nok til å takle slikt om man ser at sinnet er uproposjonert og feilrettet, men det kan fort endre deg uten at du merker det. Noe av det du skriver (som å ville vente for å ikke ødelegge en tur om tre måneder eller at du ikke vil legge det frem som hennes problem - om du virkelig føler det er hennes) er varselflagg synes jeg. Hold et øye med om du unngår å gjøre/si/foreslå ting som du egentlig synes er naturlig for å unngå bråk. Det er en farlig vei. Plutselig kan du sitte og skamme deg over hva du godtar, for at du har forandret deg, for hva du prioriterer. Slike endringer kan skje gradvis, men være mere ødeleggende for selvbilde enn man tror.

Anonymkode: 4c95a...ad9

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Typisk å alltid skylde på at den andre blir fort sint osv. Vi leser bare din side av saken. Jeg vet av erfaring at det er flere sider av samme sak. Det hender at det faktisk ligger mer bak enn noen bare blir fort sint. Se dine egne feil før du klager på andre! 

Anonymkode: e882d...2e2

Ts her. 

Ja du leser bare min side av saken, men jeg er ikke her for å gjøre kjæresten min til den store stygge ulven, jeg skriver selv at jeg gjerne vil få snakket ut med dette med henne. Og da vi kan finne ut sammen hva som ligger bak problemet. Mulig jeg er problemet her. Men hvordan kan jeg da vite det uten at hun kommuniserer med meg

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts. Vær forsiktig. Det er lett å tenke at man er sterk nok til å takle slikt om man ser at sinnet er uproposjonert og feilrettet, men det kan fort endre deg uten at du merker det. Noe av det du skriver (som å ville vente for å ikke ødelegge en tur om tre måneder eller at du ikke vil legge det frem som hennes problem - om du virkelig føler det er hennes) er varselflagg synes jeg. Hold et øye med om du unngår å gjøre/si/foreslå ting som du egentlig synes er naturlig for å unngå bråk. Det er en farlig vei. Plutselig kan du sitte og skamme deg over hva du godtar, for at du har forandret deg, for hva du prioriterer. Slike endringer kan skje gradvis, men være mere ødeleggende for selvbilde enn man tror.

Anonymkode: 4c95a...ad9

 

Ts her. 

Jeg vet selv at jeg unngår å spørre henne om forskjellige ting som handler om at jeg kan gjøre ting for meg selv, eller at jeg skal gjøre noe spesielt. De i den grunn at jeg har fått for meg at hun ikke vil like det, og det kanskje vil starte en krangel. 

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

Ts her, jeg vil bare få klarhet i noe her. Jeg vil ikke at min kjære skal være den store stygge ulven her. 
Det er hun på alle måter ikke, men jeg skriver her for å få råd for hva jeg kan gjøre for at vi 2 skal få det bedre. Jeg forklarer dere problemet med at hun har et sinne problem som gjør at vi ikke kan snakke om problemet når det oppstår. Det gjør at vi ikke kommer i bunns i hva som faktisk er problemet for hennes utbrudd. Jeg er åpen for at jeg selv kan være den største faktoren for at hun får utbrudd. Men hvordan kan jeg vite det om hun ikke kan ha en samtale med meg der vi diskuterer problemet og finner en løsning på det. Jeg prøver ikke å stå fram som verdens beste kjæreste for det er jeg absolutt ikke, men jeg har alltid stått for at i et forhold så skal du kunne snakke med partneren din om problemene dere har, og det er noe jeg per dags dato ikke kan gjøre med kjæresten min. Derfor spør jeg her om råd
Håper de fleste får en forståelse om hva jeg mener nå  

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

Høres ut som mitt tidligere forhold.  Vårt forhold sluttet etter en krangle på facebook. Jeg visste ikke engang at vi kranglet for det er ikke så lett å se temperamentet til en over facebook før det er for sent.  Vi diskuterte også noe så banalt som fotball og jeg bryr meg ikke om fotball så jeg klarer ikke å bli sint i en slik diskusjon. Diskusjonen endte med at hun sa en del ting til meg som jeg ikke kunne tilgi. 

Men min eks kanskje verre enn din dame, min kjæreste hadde diagnose og var ufør.

Men ville uansett sett det som en mulighet at kjæresten din ikke kan roe ned temperamentet og at forholdet ryker ved at hun gjør eller sier noe i affekt du ikke kan tilgi.

 

Anonymkode: e7503...61d