Hun blir så lett irritert/sint...

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med verdens herligste jente, og vi har det kjempebra sammen.. Hun er bestevennen min og hun betyr alt for meg. 
Vi har vært sammen nå i 2 år, vi finner ofte på ting sammen, som å reise, ut og spise, generelt gjøre ting sammen. Det som er så bra mellom oss, er det at vi har så likt syn på det meste, vi lærer nye ting om hverandre nesten hele tiden. og det er bare positive ting.. Vi kan snakke i tlf i mange timer vær dag om det er lenge siden vi har sett hverandre, og da går timene så utrolig fort for vi interesserer oss i hva den andre sier.. Ja jeg tror dere forstår nå, hun er den rette for meg og jeg har aldri truffet en så god og snill jente før.. 

Men fram til poenget med tråden her... Hun sliter veldig med at hun blir fort irritert eller sur, hun har selv sagt det til meg at hun har arvet dette fra sin mor. og at når vi diskuterer en ting så går hun i selvforsvar og blir fort sint.. Men hun har en tendens til å være veldig langvarig sur, det kan ta noen timer før hun har klart og roe seg ned og klarer å si sorry for at hun blir så sur som hun blir.. 
Vi har snakket veldig mye om dette sammen, om hva vi kan gjøre for at det skal bli bedre neste gang hun blir så sur som hun blir. Men det virker som om hun glemmer alt vi har snakket om så fort hun blir sur, og om hun selv vet at hun har feil, eller gjort noe feil så er hun fortsatt sur.. 
Hva kan jeg gjøre for at det skal bli bedre? jeg har på de 2 årene forstått hva som kan gjøre henne sint eller ikke, men er det noe jeg føler jeg må diskutere med henne eller at vi kan være litt uenige i en ting. (alle er uenige i ting en gang i blandt) Så tar jeg det opp, men hun må lære seg å kunne diskutere på en voksen måte uten å surmule. 

Takker for gode råd

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold som er nøyaktig som ditt, og jeg kan med en gang si at hun må til terapi. Jeg var på randen å gjøre det slutt, for dette brøt jo meg ned og fikk meg til å føle at alt jeg gjorde var galt. Men så dro hun til fastlegen for å snakke om hvordan hun kunne gjøre noe med dette, for det svartnet liksom for henne i sekundet det var noe hun ble sint for, og så var det ingenting som var viktigere enn å få meg til å be på mine knær om unnskyldning. Uansett hvor langt tid det måtte ta henne å være sur.

Det er et kontrollproblem det er snakk om, og det er hun alene som må jobbe med seg selv. Dette kommer til å vende tilbake i hvert eneste forhold hun noensinne kommer til å ha, og det kommer ikke til å bli bedre dersom dere blir sammen uten å gjøre noe med det.

Så du har egentlig tre ting du kan gjøre nå;

1) Konfrontere henne hver eneste gang hun er urimelig, og aldri be om unnskyldning for noe du ikke skal be om unnskyldning for. Forklare i perspektiv hvor lite og ubetydelig det er det hun reagerer på nå, og minne henne på at du er en egen selvstendig person og ikke en brikke i hennes liv, og du sier ikke unnskyld for det. Sakte men sikkert vil hun ikke lenger kunne holde på som hun gjør, for det lønner seg ikke og det gir henne ikke resultatet hun håpet på (at du beklager).

2) du kan slå opp. Ikke din sak, ikke ditt problem. Du ønsker deg et sunt forhold med noen som ikke drar deg ned, og det er 100% forståelig.

3) kreve at hun går i terapi og søker hjelp for dette. Det kommer ikke til å bli bedre noensinne dersom noe ikke gjøres.

Anonymkode: fcb44...0ca

[AnonymBruker]

psykolog time hadde vel vært bra? kun hun.

Anonymkode: b0059...b13

[AnonymBruker]

Har du glemt at hun er kvinne? 

Anonymkode: 1527c...656

[AnonymBruker]

Det er vel en av hennes negative sider som du til en viss grad må anerkjenne at er der. Jeg ville likevel ikke "tolerert" det - dvs. jeg hadde ikke gitt etter for krangling, eller kommet krypende når hun er langsint. Rett og slett tatt avstand, sagt at "dette er et ikke-problem, jeg holder meg unna til du er kommet til fornuft". Så får hun sitte der og furte. 

Jeg har en søster som er likedan, selv om hun nå er blitt over 30. Hun har mange gode kvaliteter, men dette er en som gjør at jeg ikke orker å bo med henne over lenger tid. Skjønner selv ikke hvordan samboeren hennes orker det. Hun klarer ikke å legge mindre ting til side, alt blir en diskusjon, og formålet med diskusjonen er at hun skal "vinne frem", uansett hvor lite og ubetydelig det er. Hun har selv vært ærlig på det at jeg er grunnen til at vi ikke krangler - hun har konfrontasjoner med andre hele tiden, og jevnt over ganske få vennskap. 

Anonymkode: 571d1...2b0

[FayFerner]

Sinnemestringskurs er det første som slår meg at hun burde vurdere. Mange psykologer som tilbyr dette nå. Min svigerinne slet med sinnet sitt i mange år. Oppegående, smart, snill og ressurssterk er hun, men det hjalp lite når sinnet tok over. Hun hadde hatt det slik fra hun var barn, det slet på forholdet til mannen da hun ble voksen. Men det ble mye verre etter at hun fikk barn dessverre. Da MÅTTE hun ta tak. Hun gikk til psykolog som var ekspert på sinnemestring, tror hun gikk et halvt års tid. Det hjalp enormt. Hun sier hun ikke kan få fullrost det nok. 

Be din kjæreste vurdere det. Google og se hva som finnes av tilbud. 

[Carrot]

Mange gode råd om terapi her, men ikke alt trenger terpai - noe trenger at man sier fra, hardt og klart når det skjer;
"Nå reagerer du som forventet, blir sint / sur og kommer til å handle ganske forutsigbart i et mønster jeg ikke er komfortabel med, så jeg avslutter denne samtalen nå"

Punktum!

- dersom dette ikke gir henne en pekepinn som hun kan "våkne" litt av når det skjer er jeg enig i at man kanskje skal vurdere å søke hjelp, men veldig ofte er det slik at personen som har et "uønsket handlingsmønster" ikke selv er klar over når det skje, ved å bli gjort oppmerksom på det kan de selv arbeide med dette.

 

En referanse til bøkene EFFEKT og PÅ SEG SELV KJENNER MAN INGEN ANDRE skrevet av søstrene Heidi og Bente Marie Ihlen (psykologer) sammen med Johan Olav Koss der det står noe om dette med å bygge relasjoner. Spesielt den siste går på dette med å skjønne hva som gikk galt liksom mellom intensjon og resultat og verktøy man kan bruke i slike sammenhenger. Gode bøker, spesielt den siste.

 

 

 

[AnonymBruker]

Ts her, ser det er mange som tar opp at hun skal oppsøke hjelp for sinnet sitt. Og ja det er noe hun burde gjøre tenker jeg også, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram for å si det til henne. Men hvordan skal jeg gå frem for å si det til henne? jeg er redd hun vil gå til angrep mot meg om jeg tar opp en sånn sak, selv om hun har innrømmet at hun har et problem. 

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, ser det er mange som tar opp at hun skal oppsøke hjelp for sinnet sitt. Og ja det er noe hun burde gjøre tenker jeg også, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram for å si det til henne. Men hvordan skal jeg gå frem for å si det til henne? jeg er redd hun vil gå til angrep mot meg om jeg tar opp en sånn sak, selv om hun har innrømmet at hun har et problem. 

Anonymkode: 31af3...2b6

Ta det opp neste gang hun er sint for noe ubetydelig.

Da slår du ned på oppførselen hennes, sier at du ikke finner deg i å bli behandlet på denne måten, at det hun er sur for nå er så ubetydelig at det er nesten magisk hvor mye energi hun legger i det. Du kommer ikke til å si unnskyld, du kommer til å fortsette dagen din som om ingenting har skjedd, frem til hun skjerper seg selv og innser hva det er hun holder på med. Når hun kryper tilbake og sier unnskyld så sier du at dette ikke går i lengden, slik det er nå, og at du ønsker at hun søker profesjonell hjelp om hun virkelig ønsker å vise at hun bryr seg om deg.

Anonymkode: fcb44...0ca

[AnonymBruker]

Du sier til henne hva det gjør med deg. "Jeg blir sliten av å være på vakt overfor det dårlige humøret, jeg orker ikke ha det slik." f.eks. 

Da får dere snakket om det når hun ikke er sint/irritert/sur og hvis hun blir sur av at du sier det så har du jo gjort poenget ditt. Og da er det greit å si at du faktisk ikke orker å forholde deg til det og at du går og blir borte til hun har roet seg igjen så dere kan snakke om det. 

Og så kan dere nærme dere dette med sinnemestring hos henne hos en profesjonell. 

Anonymkode: 33109...6ec

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier til henne hva det gjør med deg. "Jeg blir sliten av å være på vakt overfor det dårlige humøret, jeg orker ikke ha det slik." f.eks. 

Da får dere snakket om det når hun ikke er sint/irritert/sur og hvis hun blir sur av at du sier det så har du jo gjort poenget ditt. Og da er det greit å si at du faktisk ikke orker å forholde deg til det og at du går og blir borte til hun har roet seg igjen så dere kan snakke om det. 

Og så kan dere nærme dere dette med sinnemestring hos henne hos en profesjonell. 

Anonymkode: 33109...6ec

Det kan være en lur ide, men er det kanskje mulig for meg å heller ta det opp at det er noe vi to skal gjøre sammen? sånn at hun ikke føler at jeg legger all skyld på henne for at hun blir sur, for det er bare mot meg hun er sånn. Så kanskje hun har mer lyst til å gjøre det om det er noe vi fikser sammen?

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være en lur ide, men er det kanskje mulig for meg å heller ta det opp at det er noe vi to skal gjøre sammen? sånn at hun ikke føler at jeg legger all skyld på henne for at hun blir sur, for det er bare mot meg hun er sånn. Så kanskje hun har mer lyst til å gjøre det om det er noe vi fikser sammen?

Anonymkode: 31af3...2b6

Du skal ikke gå på sinnemestringskurs uten at du har et problem. Synes du gjør deg altfor liten her. Er du virkelig så redd for hennes reaksjon at du må late som problemet er like mye ditt for å konfrontere det?

Begynner å lure på om dette handler om dynamikken mellom dere. Er du litt for lett å kjefte på?

Anonymkode: 571d1...2b0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være en lur ide, men er det kanskje mulig for meg å heller ta det opp at det er noe vi to skal gjøre sammen? sånn at hun ikke føler at jeg legger all skyld på henne for at hun blir sur, for det er bare mot meg hun er sånn. Så kanskje hun har mer lyst til å gjøre det om det er noe vi fikser sammen?

Anonymkode: 31af3...2b6

Jeg mente ikke at du skulle legge skyld på henne, men at du sier hva det gjør med deg. Hvordan du føler deg. (Og jeg tror det er lurt å snakke om det en gang hun ikke er sinna eller irritert fra før, for da eskalerer deg jo bare.)

Hvis du sier: "Du gjør meg sliten av å alltid være sinna" så legger du skylda på henne og hun går i forsvarsmodus. 
Hvis du sier: "Jeg blir sliten av å være engstelig for sinne/irritasjon" eller "Jeg føler at jeg må gå på tå hev for at det ikke skal bli en utrivelig situasjon" så har du ikke lagt skylda på henne direkte, selv om det selvfølgelig er underforstått at det er hennes sinne du snakker om. 

Og så sier du det selvfølgelig på din måte, gjør det til ditt. Men snakk ut i fra hvordan du føler det. Det er kanskje ikke naturlig for deg å gjøre det, det kan hende du syns det høres likt ut, men hos henne så føles det nok forskjellig. 

Og HVIS hun går i forsvar når du forteller hvordan du føler det så er hun bare ufølsom og da er det i hvert fall på tide å bare si at du ikke orker å forholde deg til hennes sinne og at hun må få hjelp. Da må du bare være rett ut og rett fram og brutalt ærlig. 

Anonymkode: 33109...6ec

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer du på kritikk TS? Forholder du deg saklig og rolig?

Anonymkode: 1c7a4...9a3

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal ikke gå på sinnemestringskurs uten at du har et problem. Synes du gjør deg altfor liten her. Er du virkelig så redd for hennes reaksjon at du må late som problemet er like mye ditt for å konfrontere det?

Begynner å lure på om dette handler om dynamikken mellom dere. Er du litt for lett å kjefte på?

Anonymkode: 571d1...2b0

Jeg er ikke litt for lett til å kjefte på nei, jeg legger meg ikke flat og gir etter. Men tenker at det kan ligge mer bak det også enn at hun bare har et problem. Det kan være problemer hun har til hvordan jeg har uten at hun har fått sagt det. 

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mente ikke at du skulle legge skyld på henne, men at du sier hva det gjør med deg. Hvordan du føler deg. (Og jeg tror det er lurt å snakke om det en gang hun ikke er sinna eller irritert fra før, for da eskalerer deg jo bare.)

Hvis du sier: "Du gjør meg sliten av å alltid være sinna" så legger du skylda på henne og hun går i forsvarsmodus. 
Hvis du sier: "Jeg blir sliten av å være engstelig for sinne/irritasjon" eller "Jeg føler at jeg må gå på tå hev for at det ikke skal bli en utrivelig situasjon" så har du ikke lagt skylda på henne direkte, selv om det selvfølgelig er underforstått at det er hennes sinne du snakker om. 

Og så sier du det selvfølgelig på din måte, gjør det til ditt. Men snakk ut i fra hvordan du føler det. Det er kanskje ikke naturlig for deg å gjøre det, det kan hende du syns det høres likt ut, men hos henne så føles det nok forskjellig. 

Og HVIS hun går i forsvar når du forteller hvordan du føler det så er hun bare ufølsom og da er det i hvert fall på tide å bare si at du ikke orker å forholde deg til hennes sinne og at hun må få hjelp. Da må du bare være rett ut og rett fram og brutalt ærlig. 

Anonymkode: 33109...6ec

Jeg skal si det til henne neste gang jeg møter henne, at det er noe jeg blir sliten av. For det er noe som gjør meg utmattet og sliten.

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan reagerer du på kritikk TS? Forholder du deg saklig og rolig?

Anonymkode: 1c7a4...9a3

Jeg forholder meg rolig og jeg hever ikke stemmen min når hun blir sint. 
har noen ganger prøvd og satt hun på plass når hun har vært veldig urimelig og sint uten noe grunn. Dette gjør bare at hun blir enda mer sint.. 

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forholder meg rolig og jeg hever ikke stemmen min når hun blir sint. 
har noen ganger prøvd og satt hun på plass når hun har vært veldig urimelig og sint uten noe grunn. Dette gjør bare at hun blir enda mer sint.. 

Anonymkode: 31af3...2b6

Det var ikke det jeg spurte om.... hvordan reagerer du selv på kritikk?

Anonymkode: 1c7a4...9a3

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke det jeg spurte om.... hvordan reagerer du selv på kritikk?

Anonymkode: 1c7a4...9a3

Jeg reagerer ikke noe negativt til kritikk nei. 

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer ikke noe negativt til kritikk nei. 

Anonymkode: 31af3...2b6

Er du helt sikker på det?

Anonymkode: 1c7a4...9a3