Hva er verst psykisk eller fysisk sykdom?

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville nok ansett livet som ganske ødelagt da, ja. Beklager å måtte si det. Men benektelse er kanskje en måte å overleve og takle det på. Håper selvsagt du klarer å bygge livet opp igjen og slippe å ha verge, 

Anonymkode: cf2ea...f67

Livet er ikke ødelagt før en ligger under jorden. Har tenkt ofte på at livet er ødelagt pga bagateller. Dette over er ikke bagateller. Det sier bare noe om hvor ufattelig sterk enkelte er! Å bygge seg opp etter alvorlig psykisk episode med feile valg en aldri ville tatt som frisk er knall vanskelig. Beundringsverdig! 

Anonymkode: 9e41f...5d3

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om man får en mani med psykose, ligger med masse ukjente og kanskje pådrar seg kjønnssykdommer, bruker opp alle sparepengene og drar til langtvekkistan og blamerer seg insosiale medier, så har man kanskje en annen oppfatning av å ha bipolar 1? Ikke at jeg har det selv, men jeg har forstått at noen har en alvorligere grad av sykdommen enn andre. Man kan jomødelegge livet med slike episoder.

Og for å si noe politisk ukorrekt, for jeg er så lei av at folk fremstiller kreft som det verste man kan få: Kreft får man ofte masse forståelse for og støtte, man får så mye smertestillende og beroligende man måtte ønske, nav aksepterer alt av legeerklæringer. Det er såklart en farlig sykdom, men jeg kan tenke meg verre måter å dø på. Mange overlever dessuten.

Anonymkode: cf2ea...f67

Jeg er lei av at folk tror at helsevesenet kan lindre alle smerter og at det derfor ikke er en lidelse. Virkeligheten er at de har vanskelig for å lindre folks smerter og man pines ofte med alvorlig sykdom, noen ganger i så stor grad at man ønsker å dø for å slippe. 

Anonymkode: 6c16e...1d4

[Maleficenta]

14 timer siden, Aye skrev:

Som jeg sa INGENTING er verre enn kreft og andre sykdommer man dør av, og psykisk sykdom. Da mener jeg ikke de som har litt angst og litt depresjon, men verre.

Nå er det bare sånn at folk mener forskjellig. Noen mener det fysiske er verst. Jeg mener det psykiske er verst for det er for jævlig og uutholdende vondt som gjør at man ikke vil leve. Det må være vondt når man ikke vil leve er det ikke? Man blir ikke trøtt av livet uten grunn.

Jeg sier ikke nøyaktig hvilke sykdom. Det blir for privat, men en ting er dyyyp depresjon. Ikke bare lett depresjon.

Man kan ønske å ikke leve pga kroniske fysiske sykdommer også...så begge deler kan være like ille. Men når det er sagt så funker psykiatribehandlinger ganske dårlig. Mye mer underbemanning, flere nedskjæringer så mange ikke får den behandlingen de trenger, osv. Psykiatrien er på en måte litt i barnestadiet når det kommer til behandling kontra somatikken som er mer etablert. Er ikke så mange år siden psykisk syke ble kalt gærninger og ble behandlet deretter.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for personangrep.

Bond, forumansvarlig 

[Gjest Chroma]

Det suger å være syk, enten det er i hodet eller kroppen. Det blir som å sammenligne sorg; meningsløst og umulig.

[lingua franca]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her glemmer du de psykiske lidelsene man ikke kan bli kvitt da.. Psykisk sykdom er mer en folk med lett depresjon(og depresjon er ofte noe som kommer igje, og som mange sliter med periodevis gjennom hele livet på tross av behandling - så langt fra alle som noen sinne blir friske. Mange har rett og slett bare gode perioder). 

Anonymkode: 7228d...5ac

Altså, hvis du leser innlegget mitt ser du at jeg skriver "noen psykiske sykdommer" og utdyper med at jeg hovedsakelig snakker om depresjon og angstlidelser. Dette er de vanligste psykiske lidelsene, og de er mulige å bli kvitt, selv om det i mange tilfeller vil kreve mye tid og innsats. 

[lingua franca]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skrev litt over at fysisk sykdom resulterer i fysiske smerter. Det kan psykiske sykdommer også gjøre. Folk kan få både kroniske smerter, tarmsykdommer og sykdommer i nervesystemet av psykisk sykdom. Det er også forholdsvis vanlig med bipolar lidelse og schizofreni. Også personlighetsforstyrrelser kan gi alvorlig lidelse. Disse tre psykiske sykdommene kan i en del tilfeller ikke kureres. Det er en grunn til at folk blir uflre og tar livet sitt.

Anonymkode: cf2ea...f67

 

Det har du selvsagt rett i. Skillet mellom fysisk og psykisk er nok ikke så klart som mange ser for seg. Leger og forskere blir jo også stadig mer klar over og oppmerksomme på dette.

 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt viste det kom for jeg Ordla meg helt idiotisk. 

Det er så jævlig å ha en du er glad i liggende i ett mørkt rom aleine med de jævlige tankene alvorlig depresjon medfører. Låses døren ingen kommer inn. Slutter å betale regninger, slutter å pusse tenner, slutter spise omtrent, driter i personlig hygiene osv. Pårørende vet ikke om personen er suicidal. Depresjon er blant de mest dødelige sykdommene (har ikke statistikk men ble nylig fortalt det av en psykiater) 

Ergo kan feks. Noe så vanlig som depresjon lett ødelegge økonomi, familie, jobb, kroppen på mange måter, venner eller de en trodde var venner. Veldig mange med psykiske plager sliter med å holde på venner. 

Ja fysisk usynlig sykdom er jævlig også. Tror man heller bør si usynlige og synlige istedet for fysisk og psykisk. 

Generaliserte veldig på spissen. 

Anonymkode: 9e41f...5d3

Det er da svært mange fysiske sykdommer som er usynlige. 

[Gjest Bossa Nova]

Det fysiske og psykiske henger jo sammen, det er rart at vi fremdeles ser på det som to forskjellige deler. Derfor går det ikke an å bestemme hva som er verst. Har slitt med fysisk sykdom de siste åra og det verste er når jeg blir skikkelig redd pga smertene, redsel går jo på det psykiske.

Verst med folks holdninger er, kanskje pga vi er vant med  at alt skal gå så fort i samfunnet, velmenende quick-fix- råd. Det er jo bare til å ta vitamin D, eller å være positiv hele tiden så går det over skal du se. Sånn liker jeg ikke, folks utålmodige holdninger overfor sykdom.

[johanan]

Går ikke ann å sammenligne. Ofte er det en sammenheng mellom dem, en jeg kjenner fikk angst/depresjon etter han hadde kreft. Jeg ville nok sagt at det er individuelt og om den fysiske sykdommen kunne kureres, hadde det vært uhelbredelig så er det nok bedre med psykisk. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lei av at folk tror at helsevesenet kan lindre alle smerter og at det derfor ikke er en lidelse. Virkeligheten er at de har vanskelig for å lindre folks smerter og man pines ofte med alvorlig sykdom, noen ganger i så stor grad at man ønsker å dø for å slippe. 

Anonymkode: 6c16e...1d4

Man kan få god smertelindring på hospitser og smerteavdelinger. Men mange vil dø hjemme, og da kan det være mer smertefullt. Men alt av smerter kan nok ikke lindres, verken fysiske eller psykiske. Vi er ikke der ennå.

Anonymkode: cf2ea...f67

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kan få god smertelindring på hospitser og smerteavdelinger. Men mange vil dø hjemme, og da kan det være mer smertefullt. Men alt av smerter kan nok ikke lindres, verken fysiske eller psykiske. Vi er ikke der ennå.

Anonymkode: cf2ea...f67

Det er da ikke kun folk som ligger for døden som har sterke og uutholdelige smerter. 

Anonymkode: 3b08c...b7c

[Maleficenta]

23 timer siden, Bond skrev:

Tråden ryddet for personangrep.

Bond, forumansvarlig 

Nysgjerrig på hva folk har skrevet her som har blitt rydda bort...

[Maleficenta]

Vil si en ting om kreft. Selv om man overlever kreft kan man fortsatt ha plager pga f.eks stråleskader. Dette er jo også noe som kan påvirke psyken. Syns derfor det er rart at folk med psykisk sykdom her inne heller sier de ville hatt kreft. Det er jo ikkesånn at det alltid er enten eller. Fysisk sykdom betyr ikke nødvendigvis fravær av psykisk sykdom eller omvendt.

[AnonymBruker]

17 timer siden, lingua franca skrev:

Altså, hvis du leser innlegget mitt ser du at jeg skriver "noen psykiske sykdommer" og utdyper med at jeg hovedsakelig snakker om depresjon og angstlidelser. Dette er de vanligste psykiske lidelsene, og de er mulige å bli kvitt, selv om det i mange tilfeller vil kreve mye tid og innsats. 

Nå finnes det mange ulike angstlidelser og noen av de kan blir kroniske og føre med seg andre lidelser som f.eks PTSD

Anonymkode: c7f07...baf

[Atea]

Man kan ikke, tror jeg, sette det ene opp mot det andre. Jeg har en venninne som er bipolar og kraftig rammet, det går utover hennes mann og familien og hun er klar over det når manien ender i dyp mørk depresjon, og hver gang blir hun tvangsinnlagt, når hun ar brukt opp alle pengene og solgt malerier og smykker hun har arvet. En annen lever med kroniske nervopatiske smerter som gjør henne deprimert, samtidig holder hun motet oppe og har lyse dager og betror seg bare til noen få, men ingen kan forstå en fysisk smerte, vi glemmer jo den raskt for eksempel etter en fødsel, hvor vondt det var.

Vil helst ikke ta kreft med inn i bildet her, fordi det også vil gjøre en forskjell psykisk. En i familien går gjennom behandlingshelvetet nå. Hen fikk kreft i tunga og den ble operert bort, og erstattet med vev fra overarmen, men det blir aldri det samme. Hen kan prate men med rar stemme og det kan være spredning, så nå er det cellegift og stråling som er på gang. Hen har tre barn, den yngste er bare fjorten. Det sliter psykisk på alle.

Å velge mellom pest og kolera, hva er poenget? Man må bare gjøre sitt beste. Når noen  familien sliter psykisk, depresjon for eksempel vil også familien slite. De blir bekymret og kan oppleve sterk angst fordi de føler seg handlingslammet.
Man kan ikke gjøre et skille, det tror jeg ikke.

.

[AnonymBruker]

Jeg sliter både fysisk og psykisk. Har store plager med rygg, bein og føtter i tilleg til å ha diagnosen bipolar hvor det er mye trykk på depresjon. 

I mitt tilfelle er det fysiske værst da det i veldig stor grad hemmer meg i hverdagen. Kan ikke gå langt, sitte stille i samme posisjon (feks ved kontorpult hvor jeg har lett for å anstrenge meg) osv. Det psykiske er under kontroll ved hjelp av tabletter så der er det sjeldent jeg sliter (jeg har så klart mine dager hvor alt er trist og grått, men hvem har ikke det tenker jeg. 

Anonymkode: 17e80...057

[goodbye_kitty]

Fysisk eller psykisk sykdom blir litt for vide begrep, man kan liksom ikke sammenlikne en forstuet tå mot schizofreni og spørre om hva som er verst.

Men når det gjelder alvorlig psykisk eller somatisk lidelse så vil jeg si like ille. Husk at psykiske lidelser også har høy dødelighet. Både pga selvmord og somatiske komplikasjoner av feks medisinen eller at de rett og slett har dårligere helse pga livsstil. Psykisk syke har kortere levealder enn normalbefolkningen, det er det gjort studier på. Samtidig så er somatisk sykdom også forferdelig belastende. Jeg kan ikke en gang tenke meg hvordan det må være å vite at man kommer til å dø av kreft, ha en pårørende med demens, være lam fra halsen og ned eller en "grønnsak".

Man skal jammen være glad man er frisk!

[AnonymBruker]

Synes det er litt småskummelt at over halvparten som har svart i pollen har svart at psykisk sykdom er verst. Jeg har faktisk blitt psykisk syk på grunn av at jeg er så redd for å bli fysisk syk (hypokondri). Jeg klarer fint å leve med hypokondrien, tar medisiner som demper angsten og prøver mitt beste å leve et så sunt liv som mulig, men den dagen jeg får en fysisk og livstruende sykdom ville livet vært over for min del. Å bli innlagt på sykehus for å vente på døden er for meg uholdbart. Tror de fleste som hadde fått velge mellom depresjon og kreft med spredning hadde valgt førstnevnte. 

Anonymkode: 2fb3c...971

[Arktis]

Hva er verst, pest eller kolera? (pest har jeg hørt, kolera er enklere å behandle). Det kommer jo helt an på alvorlighetsgraden, det blir rett og slett vanskelig å sammenligne. Tviler ikke på at begge deler både kan være overkommelig, men på den andre siden av skalaen, grusomt. Dessuten er det jo to sider av samme sak, der begge kan påvirke det andre. 

[Kittykat]

For meg er det psykisk sykdom. Jeg ser frisk og rask ut på utsiden, og dermed så ser andre akkurat det. De ser ikke angsten min eller depresjonen min. Og det er også så utrolig mange fordommer mot psykisk sykdom for det er jo "bare til å ta seg sammen" og bli frisk liksom. Ja, hadde det bare vært så enkelt, så hadde livskvaliteten min vært mye bedre enn det den er pr i dag...