Hva er verst psykisk eller fysisk sykdom?

[aiba]

Jeg lever fint med bipolar 1 og frykter kreft mye mer! Moren min hadde også bipolar og døde av kreft! Klart det er verre!!

[AnonymBruker]

5 minutter siden, haiba skrev:

Jeg lever fint med bipolar 1 og frykter kreft mye mer! Moren min hadde også bipolar og døde av kreft! Klart det er verre!!

Om man får en mani med psykose, ligger med masse ukjente og kanskje pådrar seg kjønnssykdommer, bruker opp alle sparepengene og drar til langtvekkistan og blamerer seg insosiale medier, så har man kanskje en annen oppfatning av å ha bipolar 1? Ikke at jeg har det selv, men jeg har forstått at noen har en alvorligere grad av sykdommen enn andre. Man kan jomødelegge livet med slike episoder.

Og for å si noe politisk ukorrekt, for jeg er så lei av at folk fremstiller kreft som det verste man kan få: Kreft får man ofte masse forståelse for og støtte, man får så mye smertestillende og beroligende man måtte ønske, nav aksepterer alt av legeerklæringer. Det er såklart en farlig sykdom, men jeg kan tenke meg verre måter å dø på. Mange overlever dessuten.

Anonymkode: cf2ea...f67

[aiba]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man får en mani med psykose, ligger med masse ukjente og kanskje pådrar seg kjønnssykdommer, bruker opp alle sparepengene og drar til langtvekkistan og blamerer seg insosiale medier, så har man kanskje en annen oppfatning av å ha bipolar 1? Ikke at jeg har det selv, men jeg har forstått at noen har en alvorligere grad av sykdommen enn andre. Man kan jomødelegge livet med slike episoder.

Og for å si noe politisk ukorrekt, for jeg er så lei av at folk fremstiller kreft som det verste man kan få: Kreft får man ofte masse forståelse for og støtte, man får så mye smertestillende og beroligende man måtte ønske, nav aksepterer alt av legeerklæringer. Det er såklart en farlig sykdom, men jeg kan tenke meg verre måter å dø på. Mange overlever dessuten.

Anonymkode: cf2ea...f67

Jeg har den alvorligste formen for bipolar og vært beltelagt i manisk psykose! Heller det enn en dødelig fysisk sykdom

 

og ja jeg har ligget med masse gutter i utlandet, fått tre kjønnssykdommer på en gang, blamere meg på Facebook og strippet på gata i oslo. Blåst vekk 700.000kr. Mani er jævlig, men heller det enn ALS f.eks

Endret 26. juli 2016 av haiba

[aiba]

Men jeg er glad jeg ikke er schizofren og kroniske vrangforestillinger

[AnonymBruker]

2 minutter siden, haiba skrev:

Jeg har den alvorligste formen for bipolar og vært beltelagt i manisk psykose! Heller det enn en dødelig fysisk sykdom

Jeg synes en del psykisk og fysisk smerte er verre enn døden. Har opplevd begge deler. Jeg er ikke redd for å dø. Og kreft gjør at man kan forberede seg på en avslutning, ved ulykker o.l, så kan man ikke det. Sånn sett foretrekker jeg en død av en sykdom folk forstår i stedet for sykdommer som gir masse lidelse, men der folk ikke forstår at man sliter tungt.

Anonymkode: cf2ea...f67

[aiba]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes en del psykisk og fysisk smerte er verre enn døden. Har opplevd begge deler. Jeg er ikke redd for å dø. Og kreft gjør at man kan forberede seg på en avslutning, ved ulykker o.l, så kan man ikke det. Sånn sett foretrekker jeg en død av en sykdom folk forstår i stedet for sykdommer som gir masse lidelse, men der folk ikke forstår at man sliter tungt.

Anonymkode: cf2ea...f67

Nylig skrevet ut fra psyk AVD og fikk masse forståelse og utrolig god hjelp. Vennene mine støtter meg også masse 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, haiba skrev:

Nylig skrevet ut fra psyk AVD og fikk masse forståelse og utrolig god hjelp. Vennene mine støtter meg også masse 

Det er kanskje derfor du synes det er helt greit med bp1. Om du blir innlagt, så unngår du også å blamere deg og å bli verre. Ikke alle møter like stor forståelse for sine psykiske lidelser, så da er du heldig. 

Anonymkode: cf2ea...f67

[aiba]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er kanskje derfor du synes det er helt greit med bp1. Om du blir innlagt, så unngår du også å blamere deg og å bli verre. Ikke alle møter like stor forståelse for sine psykiske lidelser, så da er du heldig. 

Anonymkode: cf2ea...f67

Er nok få som har blamert seg så mye som meg både ute og inne på sykehuset

men det er ikke verdens undergang

[AnonymBruker]

6 minutter siden, haiba skrev:

Er nok få som har blamert seg så mye som meg både ute og inne på sykehuset

men det er ikke verdens undergang

Merkelig påstand. Jeg vet om flere som har fått livet ødelagt av det samme. Men det er selvsagt din oppfatning. Jeg har en annen oppfatning av det. Vi får enes om å være uenige, og unngå å avspore tråden noe mer.

Anonymkode: cf2ea...f67

[aiba]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig påstand. Jeg vet om flere som har fått livet ødelagt av det samme. Men det er selvsagt din oppfatning. Jeg har en annen oppfatning av det. Vi får enes om å være uenige, og unngå å avspore tråden noe mer.

Anonymkode: cf2ea...f67

Er livet ødelagt fordi en er ufør, blir fratatt lappen, må ha verge, avbrutt utdanning pga maniske episoder, blamert seg på Facebook og på gata? Jeg synes ikke det. Livet kan bygges opp igjen etter manier . Selv om man har en alvorlige lidelse. Synes ikke vi sporer av. Ser mange pasienter som hadde mani slippe ut av sykehuset med nytt mot.

[aiba]

Men det er klart det er tøft, veldig tøft

[AnonymBruker]

6 minutter siden, haiba skrev:

Er livet ødelagt fordi en er ufør, blir fratatt lappen, må ha verge, avbrutt utdanning pga maniske episoder, blamert seg på Facebook og på gata? Jeg synes ikke det. Livet kan bygges opp igjen etter manier . Selv om man har en alvorlige lidelse. Synes ikke vi sporer av. Ser mange pasienter som hadde mani slippe ut av sykehuset med nytt mot.

Jeg ville nok ansett livet som ganske ødelagt da, ja. Beklager å måtte si det. Men benektelse er kanskje en måte å overleve og takle det på. Håper selvsagt du klarer å bygge livet opp igjen og slippe å ha verge, 

Anonymkode: cf2ea...f67

[aiba]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville nok ansett livet som ganske ødelagt da, ja. Beklager å måtte si det. Men benektelse er kanskje en måte å overleve og takle det på. Håper selvsagt du klarer å bygge livet opp igjen og slippe å ha verge, 

Anonymkode: cf2ea...f67

Er sunn og frisk fysisk så livet fins ikke ødelagt. Er deilig å ha verge. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, haiba skrev:

Er sunn og frisk fysisk så livet fins ikke ødelagt. Er deilig å ha verge. 

Om man er alvorlig psykisk syk, så er man ofte ikke sunn og frisk fysisk heller. Kropp og psyke henger sammen. Jeg har mange fysiske plager av å være alvorlig psykisk syk. For psyken påvirker hvordan kroppen fungerer. 

Anonymkode: cf2ea...f67

[aiba]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man er alvorlig psykisk syk, så er man ofte ikke sunn og frisk fysisk heller. Kropp og psyke henger sammen. Jeg har mange fysiske plager av å være alvorlig psykisk syk. For psyken påvirker hvordan kroppen fungerer. 

Anonymkode: cf2ea...f67

Trist å høre. Selv blir jeg overbevist om at jeg har HIV og kreft under psykose så er bare så glad for å være frisk. Det setter jeg stor pris på.

[AnonymBruker]

11 timer siden, Aye skrev:

Psykisk. Kunne jeg valgt så ville jeg slitt fysisk i stedet for dette indre smertehelvete! Som er uutholdende smerter.

Du kan bytte med meg. Jeg har lungekreft. Men kan love deg at det blir ikke mindre smerter, bare en annen type smerter. Som bare øker i styrke. Også er det den lille filletingen at du blir i samme slengen dødsdømt da, uansett hvor mye du ønsker å leve. Men det er jo tross alt bedre med fysisk sykdom enn psykisk tydeligvis. 

Anonymkode: 498d3...183

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om man får en mani med psykose, ligger med masse ukjente og kanskje pådrar seg kjønnssykdommer, bruker opp alle sparepengene og drar til langtvekkistan og blamerer seg insosiale medier, så har man kanskje en annen oppfatning av å ha bipolar 1? Ikke at jeg har det selv, men jeg har forstått at noen har en alvorligere grad av sykdommen enn andre. Man kan jomødelegge livet med slike episoder.

Og for å si noe politisk ukorrekt, for jeg er så lei av at folk fremstiller kreft som det verste man kan få: Kreft får man ofte masse forståelse for og støtte, man får så mye smertestillende og beroligende man måtte ønske, nav aksepterer alt av legeerklæringer. Det er såklart en farlig sykdom, men jeg kan tenke meg verre måter å dø på. Mange overlever dessuten.

Anonymkode: cf2ea...f67

Hva med alle oss som dør da? Jeg vil virkelig ikke dø, men jeg har ikke noe valg pga kreften. Vet du hvordan kreft dreper? Hvor sterke smerter som er involvert? 

Hadde tatt sosialt selvmord og rævkjørt meg selv økonomisk hver dag og pult hele norge hver uke i stede om jeg hadde noe valg. Nå har jeg akseptert sykdommen min og lever det resterende livet så godt jeg kan.

Men den følelsen når du faktisk innser at du vil dø, på en lite verdig og svært smertefull måte, mot din egen vilje. Uansett hvor hardt du kjemper og hvor gjerne du vil leve. For det er akkurat det, jeg og mange andre har ikke noe valg. Vi vil ikke dø, men vi må. Selv om vi virkelig vil leve.

Den følelsen unner jeg ingen.

Og helt ærlig, å høre at noen mener at psykisk sykdom er verre enn det vitner bare om lite livserfaring. Det er mange der ute som vil bytte med dere. Bare for å ha mulighet til å puste litt lenger og kanskje få se barna vokse opp.

Anonymkode: 498d3...183

[Gjest Aye]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan bytte med meg. Jeg har lungekreft. Men kan love deg at det blir ikke mindre smerter, bare en annen type smerter. Som bare øker i styrke. Også er det den lille filletingen at du blir i samme slengen dødsdømt da, uansett hvor mye du ønsker å leve. Men det er jo tross alt bedre med fysisk sykdom enn psykisk tydeligvis. 

Anonymkode: 498d3...183

Kreft er en grusom sykdom. Nå mener jeg alt annet fysiske sykdommer. Kreft kommer ofte med det psykiske også. Mange synes det psykiske under kreft er verst. Det er for jævlig, kanskje ikke smertene for jeg tåler mye fysiske smerter og synes det er bedre enn det psykiske. Men å vite at en sykdom ødelegger en person er ikke moro nei. Døden er jeg absolutt ikke redd for. Ingen smerter mer, hverken fysisk eller psykisk. Det er ingenting å være redd for. Utenom kreft er det psykiske verst. Kreft og psykiske sykdommer kunne vi vert foruten. Dessverre er livet urettferdig og kun noen får leve lykkelig uten noen som helst plager. Håper du blir frisk og at jævelskapet dør ut inni deg. Har aldri hatt kreft så kan ikke si hvor vondt det er, legen trodde en gang jeg hadde fått men det var falsk alarm. Ellers tåler jeg alt annet fysiske smerter, men det psykiske ødelegger. Det er evig vondt og i tillegg er det skjult sykdom og smerter så folk bryr seg ikke og forstår ikke.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Aye skrev:

Kreft er en grusom sykdom. Nå mener jeg alt annet fysiske sykdommer. Kreft kommer ofte med det psykiske også. Mange synes det psykiske under kreft er verst. Det er for jævlig, kanskje ikke smertene for jeg tåler mye fysiske smerter og synes det er bedre enn det psykiske. Men å vite at en sykdom ødelegger en person er ikke moro nei. Døden er jeg absolutt ikke redd for. Ingen smerter mer, hverken fysisk eller psykisk. Det er ingenting å være redd for. Utenom kreft er det psykiske verst. Kreft og psykiske sykdommer kunne vi vert foruten. Dessverre er livet urettferdig og kun noen får leve lykkelig uten noen som helst plager. Håper du blir frisk og at jævelskapet dør ut inni deg. Har aldri hatt kreft så kan ikke si hvor vondt det er, legen trodde en gang jeg hadde fått men det var falsk alarm. Ellers tåler jeg alt annet fysiske smerter, men det psykiske ødelegger. Det er evig vondt og i tillegg er det skjult sykdom og smerter så folk bryr seg ikke og forstår ikke.

Jeg er dødsdømt..derfor jeg sa det. Jeg har småcellet lungekreft. Jeg kommer til å dø mest sannsynlig før jul, mot min vilje. Jeg vil gjerne leve, men jeg får ikke lov. Og det er psykisk mye enklere enn man skulle tro. I starten var det fullstendig overveldende grusomt og jeg knasket beroligende piller som drops. Men så kom aksepten. Jeg dør snart og selv om jeg virkelig vil leve så får jeg ikke lov. MEN jeg ville heller hatt en livstid med overveldende grusom mental følelse som jeg hadde i starten og spist piller som smågodt resten av livet, enn å oppleve det jeg kommer til å gå igjennom de neste månedene. For jeg har fått forsmak og jeg vil så gjerne leve.

Og kreft er langt i fra den eneste grusomme sykdommen som tar livet av deg. Det er plenty av de. Sykdommer hvor hele kroppen forvitrer og gjør deg til grønnsak. Sykdommer hvor organene kolapser en etter en. Det er mange. Langt flere enn psykiske diagnoser. Sykdommer som tvinger folk til å dø på forferdelige måter, selv om de så gjerne vil leve. Ganske sikker på at samtlige av de ville byttet sin dødelige fysiske sykdom mot psykisk sykdom rett å slett fordi da fikk de lov til å leve. 

Jeg misunner alle som får leve ett helt liv, selv om man er psykisk syk. Jeg ble akkurat 29. Jeg blir aldri 30. Misforstå meg rett, jeg har akseptert situasjonen min og er ikke ute etter sympati, det får jeg allerede kvalmende mye av. Jeg prøver bare å sette litt perspektiv på det. 

Det aller meste av psykisk sykdom kan bli bedre med beinhard jobbing, medisiner og behandling. Jeg kan faktisk ikke kjempe for livet fordi det utgjør ingen forskjell. Men det kan du. Ikke alle har den muligheten. Så du er heldig.

Anonymkode: 498d3...183

[AnonymBruker]

Psykisk! Hadde lett byttet mine psykiske lidelser mot kreft, ingen tvil.

Anonymkode: 3a503...237