Hva er verst psykisk eller fysisk sykdom?

[QueenOfTheSidewalk]

Det kan ikke måles. Om man har noe, skulle man ønske man hadde vondt et annet sted, for det virker lettere. Får man vondt det stedet man ønsker seg, kan man ombestemme seg, for det kan være verre selv om man ikke tror det. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt psykisk. De roper høyest fordi de ikke blir trodd. Alt er så mye enklere med fysisk.

Anonymkode: 2ecca...274

Det er sant at veldig mange med psyisk sykdom, dessverre, ikke alltid blir trodd. Men å si at fysisk sykdom er så mye enklere, det er ikke sant! Jeg brukte flere år på å bli tatt på alvor selv. Måtte få ny fastlege, ta en haug av undersøkelser og prøver! Dèt gjorde meg bare verre..

Anonymkode: 76bc4...385

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg drømmer ofte om å veksle inn min kroniske, psykiske sykdom i en fysisk en. Gjerne kreft. En ting er at jeg da slipper de velmenende, men likevel nedlatende personene som jobber innen psykiatrien, jeg får ligge i en seng der folk tar vare på meg i stedet for å be meg skjerpe meg og omgivelsene vil sannsynligvis kanskje vise litt medfølelse, fremfor å trekke seg unna. Helst bør den fysiske sykdommen være dødelig. Prikken over i-en.

Anonymkode: d92ef...c24

Du drømmer om å veksle det inn i kreft slik at det skal synes og at alle skal synes synd på deg?
Dette er virkelig en fornærmelse mot de som har kreft. Så ofte skal det være "Nehei! Det er mye mer synd på meg" når det kommer til det psykiske. De trådene som omhandler det her på foumet blir automatisk en konkurranse om hvem som skal ha det verst.

Mitt inntrykk er at de som har fysiske begrensinger, enten det er kreft, at man sitter i rullestol, muskelsykdommer, blindhet,døvhet osv. oftere forsøker sitt beste med å være noe mer enn bare sin sykdom. Det er å skjerpe seg, ikke for at det hjelper mot at man kan gå/se/være fri for smerter, men for at man forsøker å skjerpe seg og forsøke å gjøre noe med tankegangen. Mistenker at de som konstant sier "det er ikke bare å skjerpe seg" har bestemt seg for å aldri forsøke å finne en løsning.
Den eneste løsningen for alle er å skjerpe seg, eller så sitter man der druknet i selvmedlidenhet. Det hjelper kanskje ikke, men det er fortsatt den eneste muligheten til å komme seg ut av det, om man er bevegelseshemmet, blind eller sliter psykisk.
Det er hva man legger i begrepet om å "skjerpe seg"...

Anonymkode: 8d952...69d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt psykisk. De roper høyest fordi de ikke blir trodd. Alt er så mye enklere med fysisk.

Anonymkode: 2ecca...274

Prøv ME, en fysisk sykdom som er stigmatisert til de grader. Alt kommer an på alvorlighetsgraden. Det er forskjell på borderline/schizo og depresjon. Det er forskjell på kreft og en brukket fot. Det er klart verre å være borderline enn en brukket fot, og det er verre å ha kreft enn å ha lett angst. Jeg har både slitt psykisk og fysisk. Jeg skal innrømme at selv å slitt tungt psykisk, er det det fysiske som er verst, selv om det psykiske er sabla tøft det og. 

Fysiske plager fører ofte til depresjon og angst i tillegg.

Anonymkode: ffb76...e87

[Gjest Scorpio_]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du drømmer om å veksle det inn i kreft slik at det skal synes og at alle skal synes synd på deg?
Dette er virkelig en fornærmelse mot de som har kreft. Så ofte skal det være "Nehei! Det er mye mer synd på meg" når det kommer til det psykiske. De trådene som omhandler det her på foumet blir automatisk en konkurranse om hvem som skal ha det verst.

Anonymkode: 8d952...69d

Det er faktisk noe å bli jævla fornærma for! Kjenner det bobler i meg når noen kan mene at ''Ååh, håper jeg får kreft for da vil alle synes så synd på meg'' .. Tro meg, jeg har hatt det selv, og nei - det er så absolutt ikke noe å ''ønske seg'' .. 

[Gjest Aye]

Psykisk. Kunne jeg valgt så ville jeg slitt fysisk i stedet for dette indre smertehelvete! Som er uutholdende smerter.

[AnonymBruker]

Angående å "veksle inn psykisk sykdom i kreft eller en annen dødelig sykdom":

Det er vel ikke for å få medlidenhet at noen ønsker dette.

Mange psykiske lidelser er så uutholdelig smertefulle at mange ønsker å få dø når det ikke finnes noe som hjelper.

Mennesker med fysisk sykdom som lider, har tross alt muligheten til å søke om assistert selvmord (i utlandet), men må ha legeattest i den forbindelse. Psykisk syke har ikke den samme muligheten.

Anonymkode: f87c1...f03

[Sulosi]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Angående å "veksle inn psykisk sykdom i kreft eller en annen dødelig sykdom":

Det er vel ikke for å få medlidenhet at noen ønsker dette.

Mange psykiske lidelser er så uutholdelig smertefulle at mange ønsker å få dø når det ikke finnes noe som hjelper.

Mennesker med fysisk sykdom som lider, har tross alt muligheten til å søke om assistert selvmord (i utlandet), men må ha legeattest i den forbindelse. Psykisk syke har ikke den samme muligheten.

Anonymkode: f87c1...f03

De tre første avsnittene, helt sant. Psykisk sykdom er for enkelte en langsom og veldig smertefull død. Fra man blir alvorlig psykisk syk til man begår selvmord må være helt for j..

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Angående å "veksle inn psykisk sykdom i kreft eller en annen dødelig sykdom":

Det er vel ikke for å få medlidenhet at noen ønsker dette.

Mange psykiske lidelser er så uutholdelig smertefulle at mange ønsker å få dø når det ikke finnes noe som hjelper.

Mennesker med fysisk sykdom som lider, har tross alt muligheten til å søke om assistert selvmord (i utlandet), men må ha legeattest i den forbindelse. Psykisk syke har ikke den samme muligheten.

Anonymkode: f87c1...f03

Nå må du gi deg. Det er ikke som om folk med alvorlig leddgikt eller Chrons får innvilget assistert selvmord i hytt og pine, hvor mye de enn måtte lide.

Anonymkode: 3b08c...b7c

[AnonymBruker]

Har alle som svarer i tråden erfart både alvorlig fysisk og alvorlig psykisk sykdom?

 

Anonymkode: f87c1...f03

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Har alle som svarer i tråden erfart både alvorlig fysisk og alvorlig psykisk sykdom?

 

Anonymkode: f87c1...f03

Er èn av dem! 

Anonymkode: 76bc4...385

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Scorpio_ skrev:

Det er faktisk noe å bli jævla fornærma for! Kjenner det bobler i meg når noen kan mene at ''Ååh, håper jeg får kreft for da vil alle synes så synd på meg'' .. Tro meg, jeg har hatt det selv, og nei - det er så absolutt ikke noe å ''ønske seg'' .. 

Jeg forstår hva du mener, men tror du også misforstår hva personen mener. Ei heller tror jeg du prøver å se det fea den dypt deprimerte/bipolare side. 

Depresjon/psykiske lidelser som ikke nødvendigvis ses så godt, kan være en langtrukken dødsdom hvor brønnen bare synes dypere og dypere uten at noen utenforstående kan se det eller viser forståelse/trøster. Man roper om hjelp, men blir ikke sett fordi det jo ikke er noe synlig galt og det bare er å være mer positiv/skjerpe seg.

Når man er så på bånn at livet kveler en, har nok mange lyst til å heller kunne si; "Men se da, jeg har kreft! Hjelp meg! Gi meg behandling.". 

Joda, det finnes medisiner mot depresjon også. Men dom vi ser, selv det pasienten har vært til behandling, velger noen å ta livet av seg. For disse blir det lettere å heller ville ha f.eks kreft som blir en sykdom man kan få forståelse for, fordi det er mer allment akseptert. 

 

For meg personlig er de likestilt. Jeg har slitt mye med depresjon, og gått til behandling siden jeg var 11 etter mishandling hjemme. Mye angst og panikk. Problemer med å puste og er veldig emosjonell. Uhendigvis er jeg også født med litt skeivheter i kroppen som gjør at jeg ikke kan gå ordentlig. Ryggen og beina er konstant vonde, selv om jeg har vært gjennom operasjon. For meg er disse to like ille. Jeg unner ingen noen av delene. 

Anonymkode: 7228d...5ac

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har alle som svarer i tråden erfart både alvorlig fysisk og alvorlig psykisk sykdom?

 

Anonymkode: f87c1...f03

Jeg har, men det er tydelig at mange her har lite erfaring med fysisk sykdom.

Anonymkode: 3b08c...b7c

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg drømmer ofte om å veksle inn min kroniske, psykiske sykdom i en fysisk en. Gjerne kreft. En ting er at jeg da slipper de velmenende, men likevel nedlatende personene som jobber innen psykiatrien, jeg får ligge i en seng der folk tar vare på meg i stedet for å be meg skjerpe meg og omgivelsene vil sannsynligvis kanskje vise litt medfølelse, fremfor å trekke seg unna. Helst bør den fysiske sykdommen være dødelig. Prikken over i-en.

Anonymkode: d92ef...c24

Hehe de typene  slipper du ikke unna uansett. De finnes på sykehuset ved fysisk sykdom også. Sykehus ansatte er praktiske, dess mer akutt alvorlig det er, dess mer praktisk blir de. I tillegg til å pines og plages fysisk, er depresjonen og angsten som følger med alvorlig sykdom så reelt begrunnet, da har virkelig ikke folk peiling på hva de skal si. 

Anonymkode: 6c16e...1d4

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har alle som svarer i tråden erfart både alvorlig fysisk og alvorlig psykisk sykdom?

 

Anonymkode: f87c1...f03

Jeg har det. Både på forskjellige tider og samtidig. Når jeg var mest alvorlig fysisk syk( = veldig dårlig) hadde jeg ikke kapasitet til å oppleve eller kjenne på følelser, da kom det i etterkant, når jeg var bra nok fysisk til det. Begge deler kan være grusomt, kommer jo an på hvor mye man pines. 

Anonymkode: 6c16e...1d4

[Gjest Scorpio_]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår hva du mener, men tror du også misforstår hva personen mener. Ei heller tror jeg du prøver å se det fea den dypt deprimerte/bipolare side. 

Depresjon/psykiske lidelser som ikke nødvendigvis ses så godt, kan være en langtrukken dødsdom hvor brønnen bare synes dypere og dypere uten at noen utenforstående kan se det eller viser forståelse/trøster. Man roper om hjelp, men blir ikke sett fordi det jo ikke er noe synlig galt og det bare er å være mer positiv/skjerpe seg.

Når man er så på bånn at livet kveler en, har nok mange lyst til å heller kunne si; "Men se da, jeg har kreft! Hjelp meg! Gi meg behandling.". 

Joda, det finnes medisiner mot depresjon også. Men dom vi ser, selv det pasienten har vært til behandling, velger noen å ta livet av seg. For disse blir det lettere å heller ville ha f.eks kreft som blir en sykdom man kan få forståelse for, fordi det er mer allment akseptert. 

 

For meg personlig er de likestilt. Jeg har slitt mye med depresjon, og gått til behandling siden jeg var 11 etter mishandling hjemme. Mye angst og panikk. Problemer med å puste og er veldig emosjonell. Uhendigvis er jeg også født med litt skeivheter i kroppen som gjør at jeg ikke kan gå ordentlig. Ryggen og beina er konstant vonde, selv om jeg har vært gjennom operasjon. For meg er disse to like ille. Jeg unner ingen noen av delene. 

Anonymkode: 7228d...5ac

Jeg har vært alvorlig deprimert, men for min del så var kreft og de alvorlige, fysiske senskadene etterpå verre.  
Selvfølgelig er det individuelt og jeg unner ingen noe av dette psykiske eller fysiske heller!!

Ønsker deg og dere andre som skriver/har skrevet her alt godt i livet og lykke til videre! 

Endret 26. juli 2016 av Scorpio_

[AnonymBruker]

Jeg har hatt begge deler, og det har vært ille på hver sin måte. Det er ikke gøy å sitte å ikke vite om du lever i morgen, fordi du har fått en akutt, potensiell dødelig sykdom. Det er heller ikke moro å sitte å føle at en blir gal av alle problemene og tankene man vet så inderlig godt er urasjonelle, men allikevel så eter tankene deg opp. Jeg har også en skade jeg aldri blir kvitt som ingen kan se, folk glemmer det fordi det er så lenge siden ulykken, men allikevel våkner jeg hver eneste dag med smerter i rygg og nakke. Det er ikke mye moro det heller, når jeg en gang i tiden var ung, sprek, helt frisk og smertefri. Det vil jeg aldri bli igjen. 

Anonymkode: ffed5...714

[rh1]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv vil jeg heller slippe å dø i sterke smerter mens jeg kveles av slim i lungene. Hadde glatt valgt borderline over lungekreften min. Jeg har null kontroll over den heller. Jeg vil så gjerne leve, men likevel så dreper den meg sakte mot min vilje.

Anonymkode: 498d3...183

Stor klem til deg 💕💕💕💕

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvilken fysisk sykdom og hvilken psykisk sykdom det er snakk om, som mange andre har har sagt. Jeg vet at det er fysiske sykdommer som er mer alvorlige enn mine psykiske plager, så jeg ville egentlig ikke byttet, men jeg skulle ønske at jeg slapp andres fordommer som følger med psykisk sykdom. 

Anonymkode: 20d2e...37b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har alle som svarer i tråden erfart både alvorlig fysisk og alvorlig psykisk sykdom?

 

Anonymkode: f87c1...f03

Jeg har erfart begge deler, både alvorlig psykisk psykdom, sterke operasjonssmerter (sånn at jeg ville dø) og sterke muskelsmerter pga spenninger, som igjen kommer av de psykisk plagene. Og jeg vet ikke hva som er verst. For det første henger plagene sammen, jeg får fysisk smerte pga psykisk sykdom, kronisk smerte er helt jævlig siden det aldri går vekk, samtidig var de postoperative smertene og smertene av tarmslyng så ille at jeg er livredd for å oppleve det samme igjen. Jeg kan derfor si at alt er helt forjævlig på sin måte, og man kan ikke alltid sammenlikne. Man kan heller ikke lage et absolutt skille mellom psyke og kropp, de henger sammen. Jeg vil ofte dø pga alle plagene, både de psykiske og de fysiske.

Anonymkode: cf2ea...f67