Hva er verst psykisk eller fysisk sykdom?

[AnonymBruker]

Hva er verst psykisk eller fysisk sykdom?

Anonymkode: e05e0...076

[Byjenta!]

Spørs jo helt hvordan syk man er 

[AnonymBruker]

Psykisk sykdom minner om heksejakt fra middelalderen, Det er ekstremt mye fordommer rundt dette.

Anonymkode: 1c00b...dc9

[AnonymBruker]

Psykisk. Hvis det er fysisk slipper man tilleggsbelastningen med at folk ikke tror på en.

Anonymkode: 66e7e...750

[AnonymBruker]

hva er best, epler eller pærer? Jeg selv synes epler, men samboeren har større sans for pærer.

Anonymkode: cac8a...349

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er fysisk slipper man tilleggsbelastningen med at folk ikke tror på en.

Anonymkode: 66e7e...750

Virkelig? Du aner opplagt ikke hva du snakker om.

Anonymkode: 3b08c...b7c

[AnonymBruker]

Jeg har begge og jeg merker mest den fysiske, den er verst fordi det ikke finnes noe medisin for den. 
jeg går på medisiner for den psykiske sykdommen.

Anonymkode: 3e68d...bd6

[AnonymBruker]

Umulig å sammenligne, da det både er veldig individuelt. Men det ene kan jo uten tvil føre til det andre - så jeg vil tro en kombinasjon er enda verre.

Anonymkode: 56e3d...031

[Gjest Juami]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk. Hvis det er fysisk slipper man tilleggsbelastningen med at folk ikke tror på en.

Anonymkode: 66e7e...750

Feil, mange fysiske lidelser som ikke vises også, som fører til at folk tviler på dem. 

Når det kommer til spørsmålet til TS kommer det helt an på hvilke sykdommer det er snakk om. Det er jo ikke sånn at alle fysiske syke er syke på likens måte, eller likens grad, og det er heller ikke psykiske syke. Umulig å sammenligne.

[AnonymBruker]

Jeg drømmer ofte om å veksle inn min kroniske, psykiske sykdom i en fysisk en. Gjerne kreft. En ting er at jeg da slipper de velmenende, men likevel nedlatende personene som jobber innen psykiatrien, jeg får ligge i en seng der folk tar vare på meg i stedet for å be meg skjerpe meg og omgivelsene vil sannsynligvis kanskje vise litt medfølelse, fremfor å trekke seg unna. Helst bør den fysiske sykdommen være dødelig. Prikken over i-en.

Anonymkode: d92ef...c24

[AnonymBruker]

Kommer litt an på hva du har og i hvilken grad.

Noe av det verste med mentale problemer er at man ikke kan snakke med noen om det uten å bli bedømt øst og vest.
Alvorlig angst lidelse? "Neida, slutt å tull, bare ikke tenke på sånt". PTSD? "Hvor svak er du om du ikke klarer å komme forbi noe som har skjedd for lenge siden, for ei pingle." Dissosiativ identitets forstyrrelse? "Det er bare noe du dikter opp. Slutt å tull." OCD? "Du må jo ikke rydde sånn, bare lat som om du er litt normal da. Du tåler da at det ikke står i system?"

Men det er flere fysiske plager som er dødelige og det er en del som folk ikke forstår disse heller. Som for eksempel Epilepsi, polio eller psoriasis.

*Ja, disse sitatene er ting jeg og venner med mentale lidelser har hørt ganske så ofte.
 

Anonymkode: 15c68...4e1

[AnonymBruker]

Psykisk uten tvil.

Kan du tenke deg en tilværelse der ingenting gir mening? Alt blir tolket feil? Alle sanseinntrykk trigger paranoia og angst? Du ikke klarer forholde deg til mennesker? Hvor humøret svinger like ofte som en vannbølge? Eller at du griner og gråter om hverandre? Hvor alle som jobber i psykiatrien mener du er en lost case? Og at man aldri blir tatt seriøst fordi man har en psykisk sykdom?

Hvis du fortsatt syns det er bedre enn en fysisk sykdom, som faktisk kan kureres eller holdes ved like ved medisiner, så vil jeg gjerne at du opplever å ha en skikkelig fæl psykisk sykdom. Det er ikke noe å hige etter. Man kan i verstefall bli teppebombet av medisiner med masse forskjellige bivirkninger. 

Hvordan vet jeg dette? Jeg er den fyren jeg nettopp har beskrevet.

Anonymkode: e973b...300

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk uten tvil.

Kan du tenke deg en tilværelse der ingenting gir mening? Alt blir tolket feil? Alle sanseinntrykk trigger paranoia og angst? Du ikke klarer forholde deg til mennesker? Hvor humøret svinger like ofte som en vannbølge? Eller at du griner og gråter om hverandre? Hvor alle som jobber i psykiatrien mener du er en lost case? Og at man aldri blir tatt seriøst fordi man har en psykisk sykdom?

Hvis du fortsatt syns det er bedre enn en fysisk sykdom, som faktisk kan kureres eller holdes ved like ved medisiner, så vil jeg gjerne at du opplever å ha en skikkelig fæl psykisk sykdom. Det er ikke noe å hige etter. Man kan i verstefall bli teppebombet av medisiner med masse forskjellige bivirkninger. 

Hvordan vet jeg dette? Jeg er den fyren jeg nettopp har beskrevet.

Anonymkode: e973b...300

Er nei, jeg har slitt med psykisk sykdom i mange og mener uten tvil at mange fysiske sykdommer er mye verre. Alt det der du nevner er ingenting i forhold til f eks kreft som har spredt seg i hele kroppen. Eller CF som sakte men sikkert tar livet av deg og du lever på lånt tid, og organene dine brytes ned. Eller ALS. Eller svulst. The list goes on. Da snakker vi om de verste tilværelser du kan tenke deg. 

Anonymkode: 7d162...81c

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor det må sammenlignes. Sier seg jo selv at dette er svært inividuelt.

Anonymkode: 40b03...df5

[Muscae]

Mange fysiske lidelser kan gi psykiske lidelser - depresjon er vanlig blant de som lever med kroniske smerter, blant overlevende etter kreft osv. Å leve med en dødelig sykdom er en kjempebelastning mentalt sett og kan utløse angst, depresjon og tvangstanker. Jeg ville heller valgt angst, depresjon og tvangstanker fremfor en dødelig/smertefull lidelse pluss angst, depresjon og tvangstanker. 

Men så har du de av oss som har alvorlige, tunge, kroniske psykiske lidelser, som bipolar 1 og schizofreni. De har symptomer som gjør deg til en helt annen person - som gjør at du ikke kan stole på dine egne tanker, det du føler, ser og hører. Og du kan ikke stole på deg selv heller - når alle sparepengene du har slitt for plutselig er oppbrukt etter en manisk periode, når du blir seksuelt utagerende og gjør ting du aldri ville drømme om ellers, og du blir frekk, egoistisk og selvsentrert. Sånn "er" jo ikke jeg, men sykdommen gjør meg slik. Og jeg skulle gladelig kuttet av begge brystene om jeg slapp å bli psykotisk flere ganger. I psykosen finnes det ingenting igjen av meg, kun ren og skjær galskap. Det unner jeg ingen. Angst og depresjon har jeg også, men det kan jeg, i likhet med veldig mange andre i dette landet, leve med.

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Que_pasa skrev:

Mange fysiske lidelser kan gi psykiske lidelser - depresjon er vanlig blant de som lever med kroniske smerter, blant overlevende etter kreft osv. Å leve med en dødelig sykdom er en kjempebelastning mentalt sett og kan utløse angst, depresjon og tvangstanker. Jeg ville heller valgt angst, depresjon og tvangstanker fremfor en dødelig/smertefull lidelse pluss angst, depresjon og tvangstanker. 

Men så har du de av oss som har alvorlige, tunge, kroniske psykiske lidelser, som bipolar 1 og schizofreni. De har symptomer som gjør deg til en helt annen person - som gjør at du ikke kan stole på dine egne tanker, det du føler, ser og hører. Og du kan ikke stole på deg selv heller - når alle sparepengene du har slitt for plutselig er oppbrukt etter en manisk periode, når du blir seksuelt utagerende og gjør ting du aldri ville drømme om ellers, og du blir frekk, egoistisk og selvsentrert. Sånn "er" jo ikke jeg, men sykdommen gjør meg slik. Og jeg skulle gladelig kuttet av begge brystene om jeg slapp å bli psykotisk flere ganger. I psykosen finnes det ingenting igjen av meg, kun ren og skjær galskap. Det unner jeg ingen. Angst og depresjon har jeg også, men det kan jeg, i likhet med veldig mange andre i dette landet, leve med.

 

Story of my life. Stay strong, sister.

Går du på medisiner nå eller? Jeg har endelig innsett at jeg må medisineres mot disse ustabile svingningene i humøret. Hva tar du, og hva hjelper deg? 

Anonymkode: e973b...300

[Muscae]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Story of my life. Stay strong, sister.

Går du på medisiner nå eller? Jeg har endelig innsett at jeg må medisineres mot disse ustabile svingningene i humøret. Hva tar du, og hva hjelper deg? 

Anonymkode: e973b...300

Jeg bruker lithium som grunnmedisin, og har nylig startet på Lamictal. Det ser ut som den hjelper godt, heldigvis, for lithium alene klarte ikke å holde depresjonene unna. Det som ellers hjelper er jo de vanlige, kjedelige tingene - god døgnrytme, nok søvn (men ikke for mye), regelmessige måltider, frisk luft, dagslys og lett mosjon (trening hjelper mange, men jeg får det ikke til over lengre tid), og ingen alkohol. Et kjedelig liv, med andre ord.  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Que_pasa skrev:

Jeg bruker lithium som grunnmedisin, og har nylig startet på Lamictal. Det ser ut som den hjelper godt, heldigvis, for lithium alene klarte ikke å holde depresjonene unna. Det som ellers hjelper er jo de vanlige, kjedelige tingene - god døgnrytme, nok søvn (men ikke for mye), regelmessige måltider, frisk luft, dagslys og lett mosjon (trening hjelper mange, men jeg får det ikke til over lengre tid), og ingen alkohol. Et kjedelig liv, med andre ord.  

Hmm. Ok takk for svar.

Ja, ingen alkohol her heller. Sliter med å sove da, men prøver å finne ut av det. Hva hjelper mest mot dine maniske episoder? Er det lamictalen?

Anonymkode: e973b...300

[Muscae]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmm. Ok takk for svar.

Ja, ingen alkohol her heller. Sliter med å sove da, men prøver å finne ut av det. Hva hjelper mest mot dine maniske episoder? Er det lamictalen?

Anonymkode: e973b...300

Lamictal hjelper hovedsaklig på angst og depresjon. Det er egentlig en antieplepktika, men fungerer godt på bipolare. Lithium er "designet" for å ta toppen av de maniske periodene. Mange bruker abilify i tillegg, om ikke lithium virker godt nok mot mani. Legen snakker om å gi meg en liten dose av den, men jeg er veldig skeptisk, siden det er en veldig tung medisin. Etter manisk psykose gikk jeg en stund på Olanzapine/Zyprexa for å få meg ned på jorda igjen. Det er en veldig tung medisin også, som påvirker personligheten veldig. 

[Stiani]

Psykisk er jo fysisk.