Hvor tidlig fortelle om graviditet?

[AnonymBruker]

Mener ikke partner og mener heller ikke sosiale media. Men nære venner, foreldre og ens egne søsken, om man føler for å dele det tidlig? Dette er folk jeg kan dele sorgen og skuffelsen med om det ikke går bra. Tenker eventuelt på om folk lett sier sånt videre, og om folk oppfatter det som sært å få vite det tidlig? (Som eksempel, si uke 7).

Anonymkode: 9d841...3a3

[AnonymBruker]

Vi fortalte det til de nærmeste i uke 9 og sa de måtte vente med å si noe videre til vi hadde vært på tidlig ultralyd i uke 12. Ingen sa noe videre.

Anonymkode: 33cf8...97a

[Bokdamen]

Her er det veldig store variasjoner i hva folk gjør og hva som føles riktig. Vi sa det til vårt nærmeste vennepar allerede i uke 5+litt, så var det noen enkelte til som fikk vite det tidlig, men ellers ventet vi til uke 12 med både familie og venner. 

De som fikk vite det tidligst er typen som aldri ville finne på å si det videre før vi hadde delt det selv, så det stresset vi ikke med. 

[AnonymBruker]

Fortalte det til én venninne i uke 11. Arbeidsgiver uke 15. Familie og venner etter ordinær ultralyd i uke 19.

Anonymkode: b90a7...239

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fortalte det til én venninne i uke 11. Arbeidsgiver uke 15. Familie og venner etter ordinær ultralyd i uke 19.

Anonymkode: b90a7...239

Oi, da hadde jeg mage allerede :o

Anonymkode: 33cf8...97a

[AnonymBruker]

Fortalte det til de nærmeste mellom uke 7 og 9. Jeg sa til de at jeg gjerne ville dele det med resten av verden sjæl og det hadde alle forståelse for noen spurte om å få dele med partnere o.l. og det sa jeg ja til. Har ikke vært så fryktelig nøye på hemmelighetskremmeriet da. Har aldri annonsert noe på sosiale medier. Fortalte det til folk etterhvert som jeg møtte de og lot jungeltelegrafwn ta seg av resten

Anonymkode: 94cfd...e33

[AnonymBruker]

Sa det til mine nærmeste med en gang jeg. Nær familie og nære venner kunne jeg også delt med om det gikk galt. Ingen i vår vennegjeng har ventet noe særlig med å fortelle, vi er åpne om det meste  

Fortell når det føles naturlig for deg

Anonymkode: eba40...5cc

[AnonymBruker]

Første graviditet sa jeg det til mamma da jeg fikk positiv test. Fortalte det også til ei venninne, men det var fordi hun som fikk meg til å ta en test da hun kjente igjen mine tegn fra sitt eget svangerskap, graviditeten var uplanlagt). Resten fikk vite det etter tidlig ultralyd i uke 12.

Andre svangerskap så var det mine foreldre som fikk vite det i uke 6-7, men mistet litt senere.

Neste gang så vil jeg nok holde det for meg selv til uke 12 (selvsagt si det til mannen), ikke fordi det er tungt og dele sorgen med familien/nære venner, men fordi neste graviditet kommer til å bli tøff mtp hvordan jeg mistet forrige gang, og jeg ønsker å ikke dele det med andre før jeg er litt mer sikker på at det går bra, og da orker jeg ikke mange som spør hvordan det går eller ønsker å snakke om det. Antageligvis vil jeg selv prøve og la være å tenke for mye (les:glede meg) før jeg vet at det er noe å glede seg til. Man kan selvfølgelig miste uansett tidspunkt i svangerskapet, men man blir jo litt mer sikker etter de første tre månedene.

Anonymkode: ae76e...7a4

[Jessica Jones]

Fortalte det til sjefen i uke 6-7, familie og venner i uke 12 og kollegaer i uke 20. 

[AnonymBruker]

Sjefen uke 8, siden jeg følte meg råtten som plutselig, ut av det blå ble sykemeldt 3 uker. Kvalmen tok meg på senga, dukket plutselig opp en morgen. 

Mamma og pappa fikk vite det nesten med en gang, mens søsken, venner, svigers og øvrige fikk vite det ca uke 15. Mamma og pappa er vanntette, og fortalte ikke en sjel. Svigers (spes. Svigermor) er som en sil når det gjelder nyheter, og skal "bare" fortelle den og den og den. Var faktisk mannens ide og vente med å si det til dem. (De vet ikke at mine foreldre visste det før dem. Så ingen sure miner).

Anonymkode: 1bf1e...f8b

[MapleSirup]

Man forteller de når man selv vil og må da tåle at det blir fortalt videre, helt enkelt.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mener ikke partner og mener heller ikke sosiale media. Men nære venner, foreldre og ens egne søsken, om man føler for å dele det tidlig? Dette er folk jeg kan dele sorgen og skuffelsen med om det ikke går bra. Tenker eventuelt på om folk lett sier sånt videre, og om folk oppfatter det som sært å få vite det tidlig? (Som eksempel, si uke 7).

Anonymkode: 9d841...3a3

Altså det der var problemet mitt. Ikke at de med viten og vilje sier det videre, men min mor. f. eks. er ikke i stand til å lyve. Hennes søster har mast i årevis om ikke jeg skal få barn snart og min mor røpet seg selvsagt til henne, da jeg var i uke 5. På direkte spørsmål så greide hun ikke annet enn å smile, og da skjønte min tante alt og hun fortalte det til ALLE! 

Neste gang skal ingen få vite noe før uke 12 minst...

Anonymkode: 053b1...440

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså det der var problemet mitt. Ikke at de med viten og vilje sier det videre, men min mor. f. eks. er ikke i stand til å lyve. Hennes søster har mast i årevis om ikke jeg skal få barn snart og min mor røpet seg selvsagt til henne, da jeg var i uke 5. På direkte spørsmål så greide hun ikke annet enn å smile, og da skjønte min tante alt og hun fortalte det til ALLE! 

Neste gang skal ingen få vite noe før uke 12 minst...

Anonymkode: 053b1...440

TS her.

Dette er også min frykt. Jeg skulle gjerne delt med begge besteforeldre-parene, men min far og min svigermor er i blant korttenkte og litt for pratsomme. Det blir sjelden gjort med sladder som mål, men de røper i blant ting de ikke burde. Min egen far gjorde også den berømmelige blemmen med å gratulere min søster med nye babyen på facebook - timer etter fødselen og dager før de selv hadde tenkt å annonsere noe. Og jeg kjenner ham og vet at det var teknisk idioti (han tenkte melding), men... På en side vil jeg dele det, for jeg er så glad! Og har nært forhold til både mine og hans foreldre. Men det er ikke et stort sted vi bor og jobber på, og jeg tenker litt på at sjefen bør få vite det direkte fra meg, at våre søsken og tante/onkelbarn får vite fra oss.. Og ikke ad omveier fordi noen glemmer seg og røper.

Så da sitter jeg her og unngår å si noe, selv om jeg så gjerne vil dele gleden. Teit!

Anonymkode: 9d841...3a3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Dette er også min frykt. Jeg skulle gjerne delt med begge besteforeldre-parene, men min far og min svigermor er i blant korttenkte og litt for pratsomme. Det blir sjelden gjort med sladder som mål, men de røper i blant ting de ikke burde. Min egen far gjorde også den berømmelige blemmen med å gratulere min søster med nye babyen på facebook - timer etter fødselen og dager før de selv hadde tenkt å annonsere noe. Og jeg kjenner ham og vet at det var teknisk idioti (han tenkte melding), men... På en side vil jeg dele det, for jeg er så glad! Og har nært forhold til både mine og hans foreldre. Men det er ikke et stort sted vi bor og jobber på, og jeg tenker litt på at sjefen bør få vite det direkte fra meg, at våre søsken og tante/onkelbarn får vite fra oss.. Og ikke ad omveier fordi noen glemmer seg og røper.

Så da sitter jeg her og unngår å si noe, selv om jeg så gjerne vil dele gleden. Teit!

Anonymkode: 9d841...3a3

Men gleden blir da ikke noe mindre av å vente? Det kommer til å være en like fantastisk nyhet å dele i uke 12 som i uke 5. Det er faktisk litt koselig å ha en hemmelighet med partneren sin også, noe dere bare er to om?

Anonymkode: 053b1...440

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det til min bestevenninne samme dag jeg tok testen, i uke 4+5. Eneste grunnen var for at dagen etter hadde vi planlagt å drikke, pluss at jeg hadde sagt ja til å hjelpe henne med å male og bære møbler uka etter. Følte jeg måtte si det siden jeg ikke kunne hjelpe til allikevel. Dessverre så er det hvert fall tre personer til som vet at jeg er gravid nå, enda jeg ga klar beskjed om at ingen skulle vite noe siden det var så tidlig..

Hun påstår at ingen vet noe, men samme dagen jeg fortalte henne det så nevnte "tilfeldigvis" en venninne av henne(som jeg ikke har noe til overs for) at hun skulle gi bort en Angelsound og at hun måtte si ifra om hun visste om noen som ville ha den. Dagen etter nevnte "tilfeldigvis" moren hennes at hun visste om en veldig bra gynekolog som også var fødselslege. Og her om dagen nevnte hun at hun hadde snakket med en felles venninne av oss, som vi skal på jentetur med i november, og at hun hadde sagt at jeg ikke kunne drikke på turen. Hun hadde ikke nevnt graviditet selvfølgelig, hadde bare sagt det var personlige grunner. For den skjønner jo ingen..

Helt ærlig, så ser jeg ikke poenget. Hvorfor skal folk fortelle sånn videre? Alle vet at det er risiko i starten og hvem vil vel at gud og hver mann skal vite at man har mistet.. Graviditet er noe foreldre burde kunne fortelle selv.

Vi skal på tidlig ul om to uker, skal fortelle det til foreldrene våre etter det Mulig søsteren min får vite det helga før siden vi skal til henne å spise middag ute med henne.

Anonymkode: 8dd46...b20

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fortalte det til min bestevenninne samme dag jeg tok testen, i uke 4+5. Eneste grunnen var for at dagen etter hadde vi planlagt å drikke, pluss at jeg hadde sagt ja til å hjelpe henne med å male og bære møbler uka etter. Følte jeg måtte si det siden jeg ikke kunne hjelpe til allikevel. Dessverre så er det hvert fall tre personer til som vet at jeg er gravid nå, enda jeg ga klar beskjed om at ingen skulle vite noe siden det var så tidlig..

Hun påstår at ingen vet noe, men samme dagen jeg fortalte henne det så nevnte "tilfeldigvis" en venninne av henne(som jeg ikke har noe til overs for) at hun skulle gi bort en Angelsound og at hun måtte si ifra om hun visste om noen som ville ha den. Dagen etter nevnte "tilfeldigvis" moren hennes at hun visste om en veldig bra gynekolog som også var fødselslege. Og her om dagen nevnte hun at hun hadde snakket med en felles venninne av oss, som vi skal på jentetur med i november, og at hun hadde sagt at jeg ikke kunne drikke på turen. Hun hadde ikke nevnt graviditet selvfølgelig, hadde bare sagt det var personlige grunner. For den skjønner jo ingen..

Helt ærlig, så ser jeg ikke poenget. Hvorfor skal folk fortelle sånn videre? Alle vet at det er risiko i starten og hvem vil vel at gud og hver mann skal vite at man har mistet.. Graviditet er noe foreldre burde kunne fortelle selv.

Vi skal på tidlig ul om to uker, skal fortelle det til foreldrene våre etter det Mulig søsteren min får vite det helga før siden vi skal til henne å spise middag ute med henne.

Anonymkode: 8dd46...b20

Helt ærlig, (jeg svarte litt over her, og moren min greide å røpe seg) så tror jeg folk ofte gjør sitt beste for å ikke fortelle det videre, men det er ofte ikke enkelt. På direkte spørsmål syntes noen det er vanskelig å lyve. På indirekte spørsmål så har sjeldent folk tenkt igjennom en god "hvit løyn" på dine vegne, så folk sier dumme ting som "hun kan ikke drikke pga. personlige grunner." Selv om folk ikke mener å si det videre så spres ting fort. Jeg har lært min lekse og kommer IKKE til å si noe før uke 12 til NOEN neste gang...

Anonymkode: 053b1...440

[exictence]

Jeg har ikke noe problem med å fortelle det med en gang, eller hvis andre forteller det til andre igjen. Helt greit for meg.

[AnonymBruker]

De fleste visste det i uke 10-12, da jeg har en jobb som gjorde at alt måtte tilrettelegges.. Skulle helst ventet noen uker til.

Anonymkode: 87e53...454

[Gjest Sunhands]

De fleste familiemedlemmer vil vel respektere at dere ønsker å holde det hemmelig utenfor familien til tidligst uke 12? Synes ikke det er så dumt å si det til nærmeste familie om man ønsker det, så har man noen å snakke med om man skulle miste.

[tvillingmoder]

Jeg ventet til uke 16. Er ikke så glad i oppmerksomhet.