Eldre mennesker som nekter å flytte nips når smårollingene kommer på besøk.

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en tante med mye nips, porselen og krystall, gjerne i riktig høyde for vår gutt på 20 mnd. Vi drar dit på besøk av og til. "Får lære seg å ikke røre tingene", skriver du. Vel, vi lærer han vi, flere ganger om dagen hver dag. Når vi er der kan vi ikke sette oss ned i sofaen i 2 min engang. Vi må gå etter, si nei, forklare, være bestemte og avlede, hente han tilbake når han løper til et annet rom etc etc. Igjen og igjen. Og hvis du tror vi ikke er bestemte nok eller konsekvente nok, så er vi det. Vi kjefter ikke, men er tydelige og har en bestemt fremtoning. Barn er forskjellige og jeg ser klart at han er mye mer nysgjerrig og utforskende enn mange på hans alder som kan avledes med leker eller nøye seg med å titte på ting. Slik har han vært fra han kunne gripe etter noe. 

Etter et slikt besøk er jeg utslitt og av den grunn blir det ikke så ofte besøk nå som han er så liten. Jeg ber ikke min tante fjerne noe som helst, men kunne hun satt vekk noe hadde det vært enkelte å komme på besøk. Så da blir besøkene heller færre enn så lenge. 

Anonymkode: 2e934...7f4

Veldig godt beskrevet for vår situasjon! Godt å høre i dette og andre innlegg at vi ikke er alene om dette.

Og når vi prøver å forklare situasjonen til henne, slik du beskriver over her,  avbryter hun oss midt i setningen ,snurper munnen og utbryter nei og da er liksom diskusjonen over for hennes del.

Dette er også et karaktertrekk som flere andre reagerer på,at hun avbryter og dominerer samtalen.I det store og det hele ser hun egentlige ikke menneskene for det de er. Tingene og oppførselen er og blir altoverskyggende. Hun oppfattes dermed som overfladisk og lite varm selv om folk lar være å røre tingene og lever etter hennes reglement. Da er alt harmoni for henne og det trengs ikke noe mere liksom. Fasaden å gid fasaden menneske.Ting skal ikke ta tid for mennesket/ettåringen skal være en maskin og adlyde på sekundetaktig. Nåde hennes barn om de ikke fulgte hennes reglement. Julinghjem og mye smisking fra henne og late som om alt er bra. Aldri egentlig snakke om følelser. Kjedelig å dra dit og sitte og smile og nikke, og samtidig være stresset over at barnet skal røre noe, i den overfladiske enveissamtalen. 

At hennes voksne barn,min mormor, fikk psykiske problemer da de ble oppdradd på dette viset,samt banket og truet, blir med ett veldig forståelig.

 

Anonymkode: 57aa2...0e2

[exictence]

Den 24. juli 2016 at 10.42, AnonymBruker skrev:

Barna er 1,2 1/2 og 3 1/2 år. Så når vi kommer dit nekter hun konsekvent å flytte på alt, selv uvurdelige skatter ,og hun har mange av dem. Som å komme inn i et glassmagasin! Så jeg blir kjempestresset og ender opp med å ikke dra dit,og da får jeg pes for det at jeg  nesten aldri kommer på besøk.

Ts

Anonymkode: 57aa2...0e2

Da må du si grunnen som er at du blir så stresset og redd for at de kommer til å rive ned eller ødelegge noe. 

Si at du gjerne ville kommet oftere hvis ikke det var så mange dyrebare fine ting som var lett for småbarn å komme borti.

Endret 25. juli 2016 av exictence

[AnonymBruker]

Veldig tydelig å lese av svarene hvem som har små barn eller husker tydelig hvordan små barn fungerer, og de som ikke har barn eller voksne barn. Hukommelsen har en tendens til å spille oss et puss. Vi kan huske godt at barna våre ikke tok på tingene, men husker ikke at de da var 4 år. Det er ikke mulig å oppdra en 1-åring til å ikke ta på ting. Les litt om hvordan hjernen dems fungerer. De har ikke langtidshukommelse og ingen forståelse for konsekvenser. Ikke har de språk og ikke forstår de særlig mange ord. Jadda, det er da bare å oppdra de før man drar på besøk!

Jeg forventer aldeles ikke at de vi besøker en gang i blant skal flytte på noe som helst, og vi har alltid med leker til barnet på 1,5. Besøket blir kjempeslitsomt og jeg får ikke med meg samtalen da jeg alltid følger etter barnet og sier "nei". Med pågølgende frustrasjon og gråt. Lite hyggelig besøk for alles del, men man må jo av og til..

MEN, når det kommer til besteforeldre som vil at vi skal komme på besøk minst 2 ganger i uka (de gidder sjelden å komme hit), så forventer jeg enten at de fjerner dyre pyntegjenstander i lav høyde, eller at de selv tar jobben med å følge etter barnet. Fungerte veldig bra å bare sette seg i stolen når vi kom og slippe ungen løs, så fikk de se hvor slitsomt det var. I tillegg så sa jeg faktisk klart i fra enkelte ganger at "sorry, vil gjerne treffe dere men da får dere komme hit, vi blir bare utslitte av å løpe etter ungen hele tiden hos dere og i dag er vi ikke i form til det." Snakker ikke om å fjerne alt, men det som står i lav høyde og er lett knuselig/dyrt. 

Og - det er stor forskjell på å være hjemme og på besøk. Her kan vi ha ting stående fremme fordi barnet ser det hver dag og har ingen interesse av det lenger. På besøk til nye mennesker så er jo alle ting nytt og spennende, og må utforskes, uansett hvor godt "oppdratt" ettåringen er hjemme. Presiserer at jeg snakker om små barn som ikke kan forklares ting. 

Så min konklusjon er at om man ØNSKER å få besøk ofte av små barn, så fjern tingene dine. Alternativt dra på besøk hjemme hos barna. I alle andre tilfeller mener jeg foreldrene må løpe etter barna og rope nei så lenge det trengs. Så får man heller håpe at man får mer ut av besøkene når barna vokser det av seg.

Anonymkode: a4cf9...839

[Gjest Blondie65]

ombestemte meg ...

Endret 24. juli 2016 av Blondie65

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige, noen hører og andre ikke. Jeg har hvert heldig som har et barn som hører etter to nei med forklaring og neste gang har han husket dette heldigvis. 

Alikevel så er det slikt at man skal respektere andre sitt hjem og regler. Så jeg flytter heller ikke ting i vårt hus når andre barn kommer på besøk.

Nå er det sånn at alle i mitt nettverk er med på å oppdra hverandres barn så de foreldrene som kommer til meg slapper av når det er jeg som kan forklare barna hva som er greit eller ikke. Så da burde den dere er på besøk hos bli delaktig i denne oppdragelse etter min mening. 

 

 

Anonymkode: 50e39...7d3

[Biloba]

En kan ikke kreve at noen skal ominnrede, men det er lov å ta hensyn til hverandre. 3 små som går i hver sin retning og plukker på ting, klart foreldrene ikke kan slappe av og hygge seg da. Mine foreldre tilpasser stua si litt så alle kan kose seg der. De har til og med samlet litt leker og bøker, og sparer på en sprinkelseng, en stellematte og et lite plaskebasseng.

Ts, det var unødvendig å skrive så mye negativt om din bestemor. Det høres ikke ut som det vil være et stort tap å nøye deg med å invitere henne hjem til dere og ikke dra dit.

[Gjest Dorey]

7 timer siden, Blondie65 skrev:

Hvis du har fjernet alt hjemme så lærer barnet aldri at ikke alt er leker og du kan forberede deg på et helvete i all fremtid når du drar på besøk. 

Snakk om å overdrive! Vi hadde ikke hatt pynteting fremme da eldstemann var liten, da han ble rundt to år kunne vi ta de frem igjen og han har latt de være i fred siden (han peller heller ikke på ting hos andre) . Samme leksa nå med lillebror; han er ett år og dermed er vi uten nips og duk på bordet en stund. 

Jeg er helt enig med TS. Hvor hyggelig er det å dra til noen hvor du ikke får slappet av et sekund fordi du er livredd for at barna skal komme til å rive ned noe uvurderlig?

 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke besøkt oldemor hvis det skulle være på det viset. Ikke at hun behover å rydde bort alt, men det er jo noe med å gjøre det bittelitt barnevennlig slik at besøket ikke utelukkende blir løping hit og dit for å si nei. For man kan snakke om oppdragelse alt man vil, men den som hevder det er mulig å lære en ettåring til å ikke prøve å ta på ting - den personen lyver. Så små barn er overalt, og om de ikke piller på ting så snubler de eller har dårlig motorikk så de dulter borti ting. Hadde blitt veldig forundret hvis jeg fikk besøk av små barn som satt helt i ro og ikke prøvde å utforske ting. 

Så enten kan man ha et besøk hvor foreldrene løper som gale og sier nei med hjertet i halsen i frykt for at oldemors uvurderlige arvegods skal knuses, eller så kan man rydde bort litt og ha et mer avslappet besøk. Smak og behag, antagelig.

Anonymkode: f6286...7fd

[AnonymBruker]

Vi ryddet ikke bort alle ting hjemme, kun ting som kunne være farlig, og ting vi ikke hadde råd til å miste. Følte at vi da fikk gjort mye av øvingen hjemme, at de ble vant til å omgås ting uten å plukke på de, så vi slapp den verste løpingen og opplæringen hos nipse-tanter. Kom de til et hjem med lysestaker med dingledangler, så var liksom ikke dette noe nytt og spennende. Men det var jo nye ting hos de vi var på besøk hos, og de ble jo likevel nysgjerrige av og til (men heldigvis ikke så gale som i tråden her). Men følte aldri det som naturlig at det var vertskapet som hadde et ansvar i å barnesikre (og nipse-sikre) hjemmet sitt når vi kom på besøk. Om det var en dyr lysestake som ble veldig interessant, så var det egentlig ikke noe problem at de flyttet den litt lengre opp til vi hadde reist, om de ikke ga seg på det. Og så fant vi noe gøy ungene kunne leke med mens vi var der. Hadde gjerne med et par biler. Hvis det var helt krise, ble det et kort besøk, eller at vi prøvde litt barnetv for at vi voksne kunne preike litt uten å måtte passe på hele tiden. Hvis det hadde vært et problem at de løpte rundt og plukket på alt, så tenker jeg at vi hadde unngått slike nipse-te-gamlefinedamer-besøk til ungen hadde blitt større eller forstått mer. Det er da ikke noe glede for hverken vertskapet, oss selv eller ungene som må sitte stille hele tiden. Evt. stukket alene til denne oldemoren, og heller invitert henne hjem til oss om hun ville bli kjent med barna.

Anonymkode: 9b12d...c14

[Aamu]

Den 24.7.2016 at 10.33, mjauritz skrev:

Jeg syntes ikke at de man skal besøke skal måtte rydde vekk og ta tusen forhåndsregler med mindre det er gode grunner for det. Dere må ta hensyn til at det er hennes hjem og hun skal få ha nipset som hun vil. Da får dere bare passe bedre på. Hvor gamle er barna?

Fysisk avstraffelse er ikke greit, det er jeg helt enig med deg i. 

Og så spør de seg etterpå: "Hvorfor får jeg så lite besøk?"

Blir som å ha besøk av en allergiker og kun servere mat allergikeren IKKE TÅLER  Idioti, ren idioti. 

[mjauritz]

Et øyeblikk siden, Aamu skrev:

Og så spør de seg etterpå: "Hvorfor får jeg så lite besøk?"

Blir som å ha besøk av en allergiker og kun servere mat allergikeren IKKE TÅLER  Idioti, ren idioti. 

Men det var derfor jeg skrev - med mindre det er gode grunner for det - .

Har noen ekstrem nøtteallergi så fjerner jeg selvfølgelig bollen med peanøtter før de kommer uten å nukke. Jeg gidder derimot ikke å rydde ned alt jeg har rundt omkring sånn at barna ikke skal få tak i noe. I mine øyne vil alltid barn i den alderen være litt ustyrlige og man må passe på, uansett om det er nips eller noe annet.

Om du lurer på hvorfor de ikke får besøk er det bare å gi dem grunnen og si at det er lettere å møtes i en park, på stranda, i hagen, eller få besøk selv. Jeg skjønner faktisk ikke problemet nå midt i juli.

[Aamu]

4 minutter siden, mjauritz skrev:

Men det var derfor jeg skrev - med mindre det er gode grunner for det - .

Har noen ekstrem nøtteallergi så fjerner jeg selvfølgelig bollen med peanøtter før de kommer uten å nukke. Jeg gidder derimot ikke å rydde ned alt jeg har rundt omkring sånn at barna ikke skal få tak i noe. I mine øyne vil alltid barn i den alderen være litt ustyrlige og man må passe på, uansett om det er nips eller noe annet.

Om du lurer på hvorfor de ikke får besøk er det bare å gi dem grunnen og si at det er lettere å møtes i en park, på stranda, i hagen, eller få besøk selv. Jeg skjønner faktisk ikke problemet nå midt i juli.

Det er gode grunner, når det gjelder at en baby/småbarn ikke skal få tak i og ødelegge eller potensielt kveles av nips. Hvis man ikke legger til rette og bare vil være en sær, gammal kjerring, så får man heller ikke noe særlig besøk. Som man reder ligger man. Man gjør jo åpenbart som man vil, men da kan man ikke komme og klage etterpå.

Problemet er vel ikke bare at ting ikke tas bort, men at ønsket om å samarbeide og hjelpe til, og legge tilrette for et hyggelig besøk, ikke er tilstede. Litt som at når besteforeldre "aldri" vil passe barnebarna er ikke nødvendigvis årsaken at foreldrene trenger barnepass fordi de er utslitte (det er ofte en årsak, så klart, men ikke alltid), men at de ønsker at besteforeldrene skal ønske å være med barnebarna, og ønske å ta del i barnebarnas liv. 

Jeg synes familie skal føye seg innenfor rimelighetens grenser, og det å plukke bort dumme ting er innenfor. Når det er sagt forventer jeg ikke at noen fjerner noe særlig at nips når jeg kommer på besøk, for jeg er vant til å løpe etter smårollinger og bryr meg ikke om det, det er bare en vane for meg. De finner noe uansett, de små detektivene.

[Gjest FarDareisMai]

Det går begge veier. Hadde jeg hatt en dyr og skjør vase fra Ming-dynastiet eller noe lignende, så hadde jeg satt den på et sted hvor det var trygt for barn, hunder og voksne. Men man må som forelder lære barna sine at det ikke er OK å klå på ting. Ta heller med noe å avlede oppmerksomheten deres. Dere kan jo legge igjen noen spesielle leker hos oldemor som tas fram når dere er på besøk. 

[AnonymBruker]

Noe av utfordringen som belyses i denne tråden ligger mellom de som oppdrar barna sine og de som har tro på en friere tilnerming hvor barnet står i fokus mer enn oppdragelsen ser det ut som. Personlig er jeg tilhenger av oppdragelse, også for barn med utfordringer - eller egentlig kanskje spesielt for dem, at et barn for eksempel har ADHD er ingen unnskyldning til å "gi opp" å lære dem at ikke alt er til for å plukkes på - tvert imot er deg kanskje større grunn til å finne alternative måter å lære på da enn om ungen er en "A4 unge" liksom - og det er foreldrenes fordømte plikt å finne ut hvordan deres barn lærer best mulig. Jeg tror ikke at barn lærer ved at utfordringer fjernes, at veien ryddes eller at man alltid tilrettelegger for dem slik at de ikke må tilpasse seg, oppføre seg som forventet osv - de barna vil få ennå større problemer senere fordi foreldrene da ikke vil være der å ta bort alt som er utfordrende. Mange foreldre gjør barna sine store bjørnetjenester fra dag en fordi de tror det er kjærlighet de gir, mens det de egentlig gjør er å gi barna sine en vanskelig vei å gå fra barn til voksen...

Anonymkode: 4407d...08c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe av utfordringen som belyses i denne tråden ligger mellom de som oppdrar barna sine og de som har tro på en friere tilnerming hvor barnet står i fokus mer enn oppdragelsen ser det ut som. Personlig er jeg tilhenger av oppdragelse, også for barn med utfordringer - eller egentlig kanskje spesielt for dem, at et barn for eksempel har ADHD er ingen unnskyldning til å "gi opp" å lære dem at ikke alt er til for å plukkes på - tvert imot er deg kanskje større grunn til å finne alternative måter å lære på da enn om ungen er en "A4 unge" liksom - og det er foreldrenes fordømte plikt å finne ut hvordan deres barn lærer best mulig. Jeg tror ikke at barn lærer ved at utfordringer fjernes, at veien ryddes eller at man alltid tilrettelegger for dem slik at de ikke må tilpasse seg, oppføre seg som forventet osv - de barna vil få ennå større problemer senere fordi foreldrene da ikke vil være der å ta bort alt som er utfordrende. Mange foreldre gjør barna sine store bjørnetjenester fra dag en fordi de tror det er kjærlighet de gir, mens det de egentlig gjør er å gi barna sine en vanskelig vei å gå fra barn til voksen...

Anonymkode: 4407d...08c

Alder er av betydning her. Man kan forvente mer av en på tre år enn en på 1,5 hva gjelder å plukke på ting f.eks. Oppdragelsen følger selvsagt hele veien, MEN oppdragelse følger også alder, altså hva man kan forvente etter alder. Videre ER barn forskjellige som det også blir belyst her i tråden. mange har også belyst at dette har gått seg til med alderen, når barnet bedre forstår. Her skjer det en naturlig utvikling. 

Og unnskyld meg, å fjerne knuselige ting man er redd for vekk fra en overivrig ettåring gir ikke vedkommende barn en vanskelig vei å gå fra barn til voksen. Snakk om overdrivelse. Disse tingene blir som regel stående urørt av samme barn som er litt eldre. 

Anonymkode: 2e934...7f4

[Gjest Iddy]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe av utfordringen som belyses i denne tråden ligger mellom de som oppdrar barna sine og de som har tro på en friere tilnerming hvor barnet står i fokus mer enn oppdragelsen ser det ut som. Personlig er jeg tilhenger av at den eldre generasjonen hjelper den yngre generasjonen med å mestre livet, også for barn med utfordringer - eller egentlig kanskje spesielt for dem, at et barn for eksempel har ADHD er ingen unnskyldning til å "gi opp" å lære dem at ikke alt er til for å plukkes på - tvert imot er deg kanskje større grunn til å finne alternative måter å lære på da enn om ungen er en "A4 unge" liksom - og det er foreldrenes fordømte plikt å finne ut hvordan deres barn lærer best mulig. Jeg tror ikke at barn lærer ved at utfordringer fjernes, at veien ryddes eller at man alltid tilrettelegger for dem slik at de ikke må tilpasse seg, oppføre seg som forventet osv - de barna vil få ennå større problemer senere fordi foreldrene da ikke vil være der å ta bort alt som er utfordrende. Mange foreldre gjør barna sine store bjørnetjenester fra dag en fordi de tror det er kjærlighet de gir, mens det de egentlig gjør er å gi barna sine en vanskelig vei å gå fra barn til voksen...

Anonymkode: 4407d...08c

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alder er av betydning her. Man kan forvente mer av en på tre år enn en på 1,5 hva gjelder å plukke på ting f.eks. Oppdragelsen følger selvsagt hele veien, MEN oppdragelse følger også alder, altså hva man kan forvente etter alder. Videre ER barn forskjellige som det også blir belyst her i tråden. mange har også belyst at dette har gått seg til med alderen, når barnet bedre forstår. Her skjer det en naturlig utvikling. 

Og unnskyld meg, å fjerne knuselige ting man er redd for vekk fra en overivrig ettåring gir ikke vedkommende barn en vanskelig vei å gå fra barn til voksen. Snakk om overdrivelse. Disse tingene blir som regel stående urørt av samme barn som er litt eldre. 

Anonymkode: 2e934...7f4

Helt enig i dette, har selv en på tre og et halvt og jeg har selvfølgelig mye større forventninger til ham nå enn når han var ett og et halvt. Nå går det an å prate med ham, han forstår konsekvenser (til en viss grad) og er ikke så interessert i nips og slikt som tidligere. 

Og jeg praktiserer virkelig ikke en "friere" barneoppdragelse, men noen ting kan man ikke unngå - som at ettåringer er nysgjerrige og vil utforske. Og selv om man følger med, avleder og har med egne leker kan det skje uhell. Da er det verst for oldemor om hun nekter å flytte dyre lysestaker og ettåringen dulter borti dem, slik jeg ser det. At det å legge til rette etter alderen når barna er så små er å gjøre barna en bjørnetjeneste bare ler jeg av, det faller på sin egen urimelighet.

 

Anonymkode: f6286...7fd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at besteforeldre/oldeforeldre skal slippe å rydde bort alt nips før barna kommer på besøk, men hvis noe er spesielt verdifullt kan de jo flytte akkurat det. Såklart det er foreldrene sitt ansvar å se til at barnet ikke knuser og ødelegger. 

Når det er sagt, så sier jeg meg enig i at det er krevende og slitsomt å besøke gamle oldeforeldre som har huset fullt av knusende nips. Når vi besøker oldeforeldre så gjør jeg ikke annet enn å løpe etter og passe på at barnet ikke ødelegger noe. Det er bare stress og mas, all kos med besøket er fraværende for min del. Resultatet er jo at besøkene blir sjeldnere enn jeg egentlig skulle ønske... 

Anonymkode: da21f...77e

[AnonymBruker]

Den 24.7.2016 at 10.27, AnonymBruker skrev:

Hva synes dere om eldre mennesker ,oldeforeldre ,besteforeldre som konsekvent nekter å flytte på nips når barne og oldebarn kommer på besøk?

Oldemor i familien vår er slik,en forholdsvis ung oldemor da hun bare er 64 men sta og konsekvent som bare det. Hun nekter konsekvent å flytte på en ting. Det er nesten som en maktdemonstasjon. Hun mener at  barna uansett alder får lære seg å ikke røre  tingene og hun er oppvokst og har dradd med seg klaps på både hender og bak.Så her måtte foreldrene ta henne for seg og si at klaps er ikke akseptabelt. 

Nå skal det sies at hun får lite besøk av oldebarnet sitt pga dette. Men da kan vel dette stae mennesket bare sitte der. Vil gjerne høre andres mening om dette? Bør nips flyttes eller er hun sta og sær?

Anonymkode: 57aa2...0e2

Tja, jeg hadde aldri krevd at noe skulle fjernes men hadde ikke orket å dra på besøk. Jeg hadde sagt rett ut hvorfor hvis jeg fikk mas om hvorfor jeg kom lite, det er ikke noe hyggelig å løpe etter noen hele tiden med nei nei nei. Jeg hadde blitt helt svett hvis jeg hadde tre tette som deg og skulle passe på at de ikke knuste noe. 

Utover det så var det så mye dumme svar i denne tråden at det er latterlig. Slepphendt fordi at små barn pirker? De pirker, sånn er livet. Små barn forstår ikke på samme måte som store barn og man kan ikke ha like forventninger til dem. Støtter Raven 100% med sine innlegg her.

Anonymkode: 364c6...8dd

[Hactar]

Oldemor har rett til å gjøre hva hun vil, men konsekvensen av det er jo at hun sjeldnere får besøk. Mine barn er ikke av typen som piller noe særlig på ting, men jeg rydder da gladelig vekk dersom jeg får besøk av barn som ellers må gjetes hele tida. Jeg vil gjerne prate med besøket mitt, og det får jeg ikke til dersom hun eller han er på konstant katastrofeavvergingsoppdrag. Jeg skjønner også at det ikke er utelukkende min fortjeneste at mine unger foretrekker leker fremfor krystall. Man kan være så konsekvent man vil, men noen barn i en viss alder er ustoppelige optimister og prøver igjen og igjen. Mine har andre grenser de ignorerer, selv om de stort sett lar pynten stå i fred.