Gå til innhold

Trenger sårt deres hjelp


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er en jente på 26 år som har hatt et ganske traumatisk liv, snakker om en alvorlig omsorgssvikt som barn hvor jeg ved flere anledninger har måtte oppleve min mor prøve å drepe meg, vold, sult, ja det værste man kan oppleve egentlig, ingen grep inn så klart å holdt meg i livet i håp om å en vakker dag kunne forlate min mor å starte et nytt liv, dagen jeg ble 19 år fikk jeg endelig lov til å flytte for meg selv, endelig var dagen kommet, min drøm skulle gå i oppfinnelse, trodde jeg....

Dagen jeg skulle flytte ut av byen fikk jeg sammenbrudd på reisen, fullstendig angst og livet mitt gikk i grus etter det, 24 timer i døgnet hadde jeg angstanfall og ble avhengig av sterke beroligende, for å korte ned historien så sliter jeg en dag idag med transportmidler, så hvis jeg er i bil, buss, tog, t-bane så får jeg så fysiske smerter at jeg heller vil dø, årsaken er uvisst, men helt klart en sammenheng med traumene jeg fortrengte i livet mitt. Så jeg er 26 år og sitter helt fast i byen min, kan ikke dra noe sted, hverken innenlands eller utenlands. Jeg er i et forhold som har vart i 2 år nå, det er opp og ned hele tiden og nå har jeg det som værst fordi det er sommer og min kjæreste skal på sin femte ferie utenlands på 2 mnd, dette gjør så vondt fordi jeg sitter helt alene mens han er å lever livet, dette forteller jeg selvfølgelig ikke til han, fordi da føler han at han ikke kan reise, og jeg er ikke så slem...

Nå i mai ble katten min som har fulgt meg siden jeg var 13 år akutt syk og måtte avlives, hun gjorde dagene mine bra når jeg ble utsatt for masse vondt som veldig ung, hun var alt for meg, passet på meg når jeg gråt og har vært bestevennen min i 15 år, så å miste henne er det værste jeg har opplevd..

Dagen hun ble avlivd satt jeg utenfor dyresykehuset og en forbipassende kom forbi med en røyk i hånden, jeg gråt og spurte om jeg kunne få 2 stk, dagene som gikk var røyken det eneste som holdt liv i meg, den fikk meg til å føle meg bedre og takle sorgen, min samboer taklet ikke røykingen min og jeg fikk klar og tydelig beskjed om at det likte han ikke, han hata lukta og fikk høre dag inn og dag ut hvor mye han hata at jeg røyka...jeg klarte ikke å gi fra meg det ene som gjorde at jeg klarte å stå opp om morningen, så jeg røyka bak ryggen hans, han luktet det selvfølgelig så hele den mnd hadde vi ingen fysisk kontakt, han ble kvalm  sa han.. etter 1 mnd og en uke fikk jeg klar og tydelig beskjed at hvis jeg ikke slutta på dagen så flytta han ut,   og det gjorde han... jeg fortsatte i sorgen min alene med røyken som min terapi, en uke senere kom han tilbake og sa at hvis jeg ikke slutta så kom han til å miste følelser for meg, så jeg måtte velge mellom han å røyken, og jeg slutte på dagen, selv om jeg syns han var et rasshøl som ikke kunne ta bedre vare på meg i sorgen. Dagene gikk og fikk ikke noe ros eller annerkjennelse for at jeg slutta, ble kjempe lei meg for at han ikke satt pris på hva jeg gjorde for han, jeg lå å svetta i flere dager fordi jeg trengte nikotin.

3 uker senere var vi på hyttetur og hele slekta hans var der, vi satt inne, peisen var på full varme og det var klamt, onkelen hans tenker seg en røyk å sitter å damper, jeg som nylig hadde slutta ble kjempe kvalm, men min samboer satt der uten problem, var ikke plaget av lukta i det hele tatt, merkelig tenkte jeg, han som hata den lukta så indelig, i 3 dager stank det røyki hytta, så mye at jeg måtte ut ofte, hvem er denne gutten tenkte jeg om og om igjen, hvorfor takla han lukta nå? I 1 mnd fikk jeg ikke klem, kyss, sex eller noe fordi jeg lukta røyk, fikk ikke noe sympati i sorgen min.

Idag så sa jeg til han at jeg ikke liker at han reiser, og jeg sa at hvis han fortsetter å reise så flytter jeg ut eller mister følelser, nei vettu hva sa han, det kan ikke du bestemme, å hvorfor ikke det sa jeg, han sier selv om ikke du kan reise så kan ikke du bestemme om jeg skal reise eller ei, men du trua jo meg i sorgen hvor røyken var min trøst, du likte ikke det og jeg ble nødt til å gjøre som du sa, så jeg liker ikke at du reiser så flytter jeg ut eller så kan det hende jeg mister følelser, han ble rasende, og forstår ikke før nå hvem han er og hvordan han har behandlet meg, så hva ville dere gjort? Skal jeg bli eller gå? 

Anonymkode: 5f993...ba0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Snakk med psykologen din. Han/hun kjenner deg og samboeren din bedre enn fremmede folk på nettet. 

Anonymkode: 71242...f87

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan da spørre her forde? 😞

Anonymkode: 5f993...ba0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit du har hatt et traumatisk liv hittil, men la nå kjæresten din få dra på ferie i ny og ne da?! Herregud, 1 ting er at du røyker, som både er skadelig og ikke minst lukter forferdelig. Noen mennesker blir regelrett kvalme og syke av å være rundt folk som røyker, og da burde du respektere det. Er det noen spesifikk grunn for at han ikke skal få reise å oppleve ting i ferien, utenom at du er sjalu? Går det utover økonomien din på noe vis? Gi nå fyren litt å glede seg over, og ikke bruk sympatikortet for å begrense din kjære. Hvis du har så store problemer at du ikke kan gi andre litt glede, så burde psykolog være første prioritet. 

Anonymkode: a3ea3...5b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud å slemme folk er a? 

Har ikke sagt at han ikke får lov, skrev jo at jeg aldri hadde sagt til han at jeg syns det er kjipt at jeg blir sittende, er ikke så slem, men når han ikke lar meg få røyke i sorg og skal bestemme hva jeg gjør så tok jeg det opp med han for å se reaksjonen, han likte det ikke, å få samme skje, og han har innsett hvor egoistisk han har vært, jeg bare syns det er vanskelig å fortsette når han skal kontrollere meg.

Og vær så snill og les før du dømmer meg!!!

Han klarte fint å lukte røyk i 3 dager i strekk, så det handla om makt, så spar meg for de nedverdigende kommentarene dine!

Anonymkode: 5f993...ba0

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 forstår ikke før nå hvem han er og hvordan han har behandlet meg, så hva ville dere gjort? Skal jeg bli eller gå? 

Anonymkode: 5f993...ba0

Av det du forteller her, får jeg inntrykk av at han er hverken medfølende eller forståelsesfull, og ikke er bra for deg.

Når du selv tenker på å gå fra han, tenker jeg at det har du gode grunner til å gjøre, og jeg støtter deg i å gå fra han.

Har du familie og venner som du kan få støtte og hjelp fra?

Er det lenge til du har time hos behandleren din? Viktig å fortelle behandleren alt om hvordan du har det.

:klem:

Anonymkode: 89493...c51

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Jessica
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud å slemme folk er a? 

Har ikke sagt at han ikke får lov, skrev jo at jeg aldri hadde sagt til han at jeg syns det er kjipt at jeg blir sittende, er ikke så slem, men når han ikke lar meg få røyke i sorg og skal bestemme hva jeg gjør så tok jeg det opp med han for å se reaksjonen, han likte det ikke, å få samme skje, og han har innsett hvor egoistisk han har vært, jeg bare syns det er vanskelig å fortsette når han skal kontrollere meg.

Og vær så snill og les før du dømmer meg!!!

Han klarte fint å lukte røyk i 3 dager i strekk, så det handla om makt, så spar meg for de nedverdigende kommentarene dine!

Anonymkode: 5f993...ba0

Du kan sende meg pm hvis du vil ts 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av det du forteller her, får jeg inntrykk av at han er hverken medfølende eller forståelsesfull, og ikke er bra for deg.

Når du selv tenker på å gå fra han, tenker jeg at det har du gode grunner til å gjøre, og jeg støtter deg i å gå fra han.

Har du familie og venner som du kan få støtte og hjelp fra?

Er det lenge til du har time hos behandleren din? Viktig å fortelle behandleren alt om hvordan du har det.

:klem:

Anonymkode: 89493...c51

Takk for svar, jeg merker jo at når han vender meg ryggen istedenfor å hjelpe meg i sorgen, så gjør det vondt, føler han setter sine egne behov foran mine, at røyken går foran meg hvis du skjønner, jeg hadde støtta han uansett hva...

Jeg har det bra, livet går videre vettu :) jeg bare blir usikker når han skal bestemme over meg, for han likte det ikke selv, men det var eneste måten å få han til å forstå meg, og det funka, han er jo knust over hvordan han håndterte situasjonen

Anonymkode: 5f993...ba0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HøyMørkog40

Hei!! Synd det med katten din altså,og om det er noe av det værste du har opplevd som du sier,for det ser jo ut som du virkelig var glad i katta di...Har du vurdert å skaffe deg en ny katt da??? Kansje det ikke hjelper 100%,men en ny katt vil garantert hjelpe deg gjennom det værste når du har det ganske ille...Skjønner godt at du har det vondt i etterkant p.ga. oppveksten din,da jeg kjenner til det selv,og har også venner som sliter med mye av det samme..

Siden kjæresten din tålte at det foregikk røyking på hytta,så burde du jo kansje spørre om hvorfor det er så galt når du røyker..Ser jo nesten ut  som han kjefter på røykinga di  bare for å ha noe å klage på,noe han ikke burde da det faktisk ikke er så lett å kutte ut røykinga sånn plutselig på dagen..veit det så godt jeg fordi jeg prøver å slutte selv også....

Og at han skal på ferie i 2 mnd. uten deg og attpåtil mens du er syk,viser nå bare at han ikke bryr seg så mye om deg syns jeg....

 Er ganske sikker på at det vil hjelpe for deg om du skaffer deg en ny katt(unge).......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke gi noen gode råd, men ville sende deg en klem :hug: Dette høres både kjipt og vanskelig ut :( 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, HøyMørkog40 skrev:

Har du vurdert å skaffe deg en ny katt da???

Synes faktisk dette kan være som å si til ei som har mistet mannen sin nylig: "Du hakke vurdert å få deg ny mann a???"

Anonymkode: 1404c...e74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, HøyMørkog40 skrev:

Hei!! Synd det med katten din altså,og om det er noe av det værste du har opplevd som du sier,for det ser jo ut som du virkelig var glad i katta di...Har du vurdert å skaffe deg en ny katt da??? Kansje det ikke hjelper 100%,men en ny katt vil garantert hjelpe deg gjennom det værste når du har det ganske ille...Skjønner godt at du har det vondt i etterkant p.ga. oppveksten din,da jeg kjenner til det selv,og har også venner som sliter med mye av det samme..

Siden kjæresten din tålte at det foregikk røyking på hytta,så burde du jo kansje spørre om hvorfor det er så galt når du røyker..Ser jo nesten ut  som han kjefter på røykinga di  bare for å ha noe å klage på,noe han ikke burde da det faktisk ikke er så lett å kutte ut røykinga sånn plutselig på dagen..veit det så godt jeg fordi jeg prøver å slutte selv også....

Og at han skal på ferie i 2 mnd. uten deg og attpåtil mens du er syk,viser nå bare at han ikke bryr seg så mye om deg syns jeg....

 Er ganske sikker på at det vil hjelpe for deg om du skaffer deg en ny katt(unge).......

Takk for svar :)

Jeg tenkte selvfølgelig tanken, men dessvere er jeg allergisk, så å skaffe en ny katt kan risikere å gi meg astma...jeg holdt ut i mange år fordi hun betydde mye for meg. Det går mye bedre nå, er bare mangelvare på forståelse i forholdet mitt, og det er viktig for meg at han er der for meg uavhengig om jeg tar meg en røyk 😑

Er bare ikke første gangen jeg har det tøft hvor han vender meg ryggen, er bare så sliten av å ikke få støtte når jeg trenger det mest, for han får all min oppmerksomhet 

Anonymkode: 5f993...ba0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten din høres ut som en som ikke helt har empati til din situasjon, men sikkert fordi du ikke forteller han alt også (som reisinga)

men at han overlevde 3 dager på hytta med røyking betyr ikke at han takler det sånn ellers, bare at han kunne overleve i 3dager så var det over.

Røyking lukter vondt, du sa det selv at det lukter ikke bra når du var på hytta.

At han vil reise kan du nesten ikke nekte han, men snakk med psykologen og prøv å få løst opp i det så du kan få reist du også. Små steg osv.

 

Håper det løsner for deg, lykke til. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest HøyMørkog40
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går mye bedre nå, er bare mangelvare på forståelse i forholdet mitt, og det er viktig for meg at han er der for meg uavhengig om jeg tar meg en røyk 😑

Er bare ikke første gangen jeg har det tøft hvor han vender meg ryggen, er bare så sliten av å ikke få støtte når jeg trenger det mest, for han får all min oppmerksomhet 

Anonymkode: 5f993...ba0

 

Bra det går bedre med deg!! Og du kan jo selvsagt ikke nekte han å dra på ferie,men kansje du kan prøve å fortelle han det at du trenger han,fordi du er sliten,trenger støtte osv..Og fotell han også om oppmerksomheten du har gitt og vil gi igjen om han skulle trenge det..Kansje han skjønner det.!!! Personlig så hadde jeg nok ikke dratt avgårde på ferie sånn helt uten videre om jeg ikke hadde vært sikker på at dama har det OK mens en er borte..I forhold skal man jo liksom være to,i en...kansje dere kan reise sammen,eller at du kommer etter..??.....

Håper det uansett ordner seg for deg.....

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kom du deg på hyttetur når du ikke takler transportmidler?

Anonymkode: 351f1...bb8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Snakk med psykologen din, det er veldig lite fremmede kan gjøre for deg dessverre.

2: Snakk med typen din, spør hvorfor det var ok å være i en hytte med røklukt, men ikke for deg å røyke (Nå støtter jeg ikke røyking, da det er skadelig osv, men om det er noe du TRENGER (kjenner flere som gjør det), så burde det være noe han forstår)

3: Det finnes allergivennlige katter, de kan være dyre, men kanskje se om det går an å være forvert? Eventuelt reise hjem til oppdrett og sjekke om du reagerer på disse kattene (bengal og Sibir katt er de jeg husker i farten).

Hilsen ei som også har slitt med omsorgsvikt i barndommen, med sterke psykiske problemer i etterkant.. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Stor medfølelse for deg ts, og det du har vært igjennom. 

Jeg vil bare legge til at det er stor forskjell på å tåle røyk i en periode utenfor sitt eget hjem og av en en utenforstående.
Han skal vel neppe så tett innpå onkelen sin.
Du er kjæresten hans, han skal kysse deg, sitte tett inntil, sove sammen osv. 
Det er slett ikke sikkert han hverken tåler røyken eller liker røyken til onkelen sin, og hadde han kunne velge, sa hadde onkelen sluttet.
Men det er stor forskjell på det og den aller nærmeste man har i livet som kjæresten, ser ikke du ts og andre det?

 

Anonymkode: 33a05...fdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kom du deg på hyttetur når du ikke takler transportmidler?

Anonymkode: 351f1...bb8

Klarer å sitte i bil så lenge det ikke er på motorvei, så hytta er bare en time unna, men vi bruker 2 timer..pga omveien

 

Anonymkode: 5f993...ba0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stor medfølelse for deg ts, og det du har vært igjennom. 

Jeg vil bare legge til at det er stor forskjell på å tåle røyk i en periode utenfor sitt eget hjem og av en en utenforstående.
Han skal vel neppe så tett innpå onkelen sin.
Du er kjæresten hans, han skal kysse deg, sitte tett inntil, sove sammen osv. 
Det er slett ikke sikkert han hverken tåler røyken eller liker røyken til onkelen sin, og hadde han kunne velge, sa hadde onkelen sluttet.
Men det er stor forskjell på det og den aller nærmeste man har i livet som kjæresten, ser ikke du ts og andre det?

 

Anonymkode: 33a05...fdf

Absolutt, så ser jeg hva du mener, men er det han det skal handle om? Skal han bestemme hva jeg gjør? Hadde ikke planer om å bli storrøyker, det hjalp meg i SORGEN, noen ganger må man ha empati å kanskje akseptere noe man ikke liker, men å ta fra en person det som gjør at de overlever dagen er vell kjempe empatisk....

Anonymkode: 5f993...ba0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du røyka i 1 mnd, og når du da slutta hadde du kraftige abstinenser og forventa ros fordi du klarte slutte? Jeg ser ikke helt hvordan du kan ha blitt så avhengig, så fort?

Jeg er enig i at typen din framstår som usympatisk, men kan det hende at dette med barndommen din (som høres helt grusom ut) tar veldig stor plass i forholdet? At det skaper så mye problemer for både deg og han, at det er vanskelig for han å hele tiden ta hensyn til det? I stedet for å forvente at han skal tilrettelegge hele livet sitt etter dine følelser opplevelser, burde du kanskje heller jobbe mer for å komme deg videre? 

Anonymkode: 28e42...59a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...