Jeg klarer ikke å avlive katten min

[AnonymBruker]

Jeg lever i håpet og prøver behandling på behandling. Men katten har smerter, og det er vondt å se. Men samtidig klarer jeg ikke å avlive henne. Jeg vet at det beste for henne vil være å slippe, men jeg er så glad i henne og vil ikke miste henne. Det er en forferdelig situasjon og jeg bare gråter og gråter. 

Vet ikke hva jeg vil med dette egentlig, kanskje noen har noen fornuftige og fine ord. 

Anonymkode: ebb5d...3b8

[AnonymBruker]

 Fryktelig vond situasjon, men det å holde liv i katten for din egen skyld er heller ikke riktig. Håper du finner styrken til å velge det riktige for katten, ikke for deg selv.

Anonymkode: 15b96...f9b

[ajarRun]

En kompis kjørte på en katt, siden han ikke hadde våpen i bilen måtte han skru løs bilbatteriet for å slippe det på hodet til katten. Tror ikke det var spesielt vanskelig, og katten slapp å lide.

[Gjest HappyWaffle]

Her må du bare være hard med deg selv. Katten lider, å du lar den lide fordi DU ikke vil la henne slippe. Dette er en ego tankegang, man kan ikke noe for at man føler at det river i hjertet ved å la dyrene slippe, men du må være streng med deg selv. Hvorfor er det greit å la katten ha det vondt? 

 

Håper du klarer å finne styrken til å gjøre det riktige 

[Gjest jesse james]

Har ikke noe fornuftig å komme med uten om trøst  

gruer meg til den dagen jeg eventuelt står med den avgjørelsen.. Hjelper ikke smertelindring? Dyrlegen hadde vel ikke foreslått behandling uten at det kunne forbedre situasjonen? Har pus livsgnist eller ser det ut som den har fått nok? 

Du kan tenke på den fine tiden dere fikk sammen , dessverre er livet sånn at vi ikke kan ha de foraltid. Du kan ha en god samvitihet over at du har prøvd det du kan  

pus er sikkert takknemlig for det gode livet du har gitt den. 

[exictence]

Vær snill og god med pusen og gjør det som er best for pus. La den få slippe å lide mer.

[fuglekvitter__]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lever i håpet og prøver behandling på behandling. Men katten har smerter, og det er vondt å se. Men samtidig klarer jeg ikke å avlive henne. Jeg vet at det beste for henne vil være å slippe, men jeg er så glad i henne og vil ikke miste henne. Det er en forferdelig situasjon og jeg bare gråter og gråter. 

Vet ikke hva jeg vil med dette egentlig, kanskje noen har noen fornuftige og fine ord. 

Anonymkode: ebb5d...3b8

Dette er jo strengt talt ikke noe du skal sette i gang med selv kjære deg. Det er dyrleger som gjør dette. 

[Puselusk]

Jeg måtte avlive katten min for mindre enn to uker siden. Hadde det akkurat som deg. De oppdaget alvorlig sykdom i tykktarmen og jeg måtte ta en beslutning som for meg var helt umulig å ta. Var som jeg aldri slutta å tenke "hva om" "tenk om det er noe jeg har oversett, tenk om ditt og tenk om datt". Jeg måtte rett og slett ha hjelp til å ta den beslutningen, og min mor var den som måtte dra ned med ham fordi jeg klarte ikke gå gjennom prosessen selv, jeg hadde garantert snudd i døra så fort jeg hadde kommet innenfor på dyreklinikken fordi jeg ikke hadde klart det.

Jeg tror man må tenke over et par spørsmål: Hvordan har kattend et i dag?, hvor lenge har det vart, er det faktisk en utsikt for bedring? Man må og tenke på at vi mennesker vi kan tenke på fremtiden på en annen måte enn katter. Vi skjønner hvorfor vi må ta medisiner, vi kan tenke "jeg går igjennom behandling nå, så og så lenge fordi....". Hvis vi blir kronisk syke så er de ti det hele tatt lettere for mennesker å forstå og takle langvarig behandling på et vis. Vi tilpasser oss bedre på den måten, og får vi nedsatt helse så forstår vi hvorfor, og vi vil tilpasse oss andre livvstiler for å øke livskvaliteten igjen. Om et menneske lever med en kronisk sykdom kan man lettere holde det i sjakk, og kompensere funksjonsnedsettelsen. Men katter lever her og nå, og de har et mer begrenset område når det gjelder "meningen med livet". Det er generelt faktisk verre for en katt å være fks kronisk utslitt enn for et menneske, nettopp fordi pus kan ikke kompensere for det på samme måte. Er de kronisk utslitt så går det så og si utover alt av grunnleggende livskvalitet sett i et katteperspektiv. De kan ikke "omskolere" seg eller tilpasse seg så mye lengre enn det som i utgangspunktet var der. Man kan tenke at en katt har en god livskvalitet hvis han/hun er frisk, ikke føler vondt, spiser/drikker normalt, får kos, leker/jakter osv. Når langvarig sykdom gjør at en katt mister energi, kanksje ikke tar opp næring som før, og går så og si konstant rundt med vondt, eller er f.eks. kvalm av å gå på medisiner hele tiden osv så forringer det jo livskvaliteten betydelig for en katt, uten at de har så mye alternative valg annet enn å få livet sitt degradert til å bare være slitne og leie. Man må kanksje tvangsmedisinere de, tvangsfore de osv...og såklart det er ikke noe hverken eier eller katt ønsker å drive med i lengre tid, og pus skjønne rjo ikke hvorfor han/hun må ha dette hele tiden og at det blir mye mas.

Jeg trr det er viktig å sette seg ned og virkelig gå igjennom hva som er gjort av behandling og tenke over livskvaliteten til pusen sin. Hvordan pleide pus å være før, og hvordan er han/hun nå? Er det virkelig sannsylig at han/hun skal bli bedre? Til syvende og sist, hvor mye verdt er det å holde på videre med å holde pus i live, hvis det egentlig bare blir en slags livsforlengelse uten at pus egentlig har det godt? Du burde snakke med veterinæren din med disse spørsmålene, de kan hjelpe deg med å sortere og sette lys på de viktige spørsmålene. Hvis du kommer til den avgjørelsen at du skal la pus slippe, så kanksje du kan få hjelp av familie eller venner til å støtte deg i den prosessen slik at du ikke står alene opp i det. For meg var det ihvertfall helt nødvendig. Sender deg masse gode tanker ihvertfall. Slik er kjempetungt, og det er helt forståelig at du føler det du føler. En pus er som et familiemedlem, og mange knytter vi kjempesterke bånd til dyra våre. Å skulle ta en avgjørelse om liv og død kan føles som et slags uønsket press på å "leke Gud". Man vil jo ikke bli påført en slik oppgave, og når man blir det så er det jo helt klart utrolig vanskelig, om ikke nær umulig. Mitt første råd er derfor å ha noen rundt deg, og å ha noen å snakke med om dette, og også rådføre deg med veterinæren rundt dette temaet slik at du får flere syn på saken så det blir lettere for deg å se situasjonen som den er. 

[Lille-pus]

Kjære, kjære deg. Akkurat nå lever du og katten fin begge i helvetes forgård.

Du fordi du hver dag prøver å forskyve til i morgen den dagen du vet vil komme. Katten din fordi hun har smerter.

Dette er et dikt skrevet for nøyaktig den situasjonen dere to er i nå.

Det er skrevet med kattens "egne ord". Les det og gråt de tårene du må gråte

 

May I Go?
Do you think the time is right?
May I say goodbye to pain-filled days and endless lonely nights?
I've lived my life and done my best, an example tried to be.
So can I take that step beyond, and set my spirit free?
I didn't want to go at first, I fought with all my might.
But something seems to draw me now to a warm and living light.
I want to go, I really do; it's difficult to stay.
But I will try as best I can to live just one more day.
To give you time to care for me and share your love and fears.
I know you're sad and afraid, because I see your tears.
I'll not be far, I promise that, and hope you'll always know,
That my spirit will be close to you wherever you may go.
Thank you so for loving me. You know I love you too,
And that's why it's hard to say goodbye and end this life with you.
So hold me now just one more time and let me hear you say,
Because you care so much for me, you'll let me go today.

 

By Susan A. Jackson

[Haugenjenta]

Kjæresten min var i gjennom det samme i fjor, og til slutt måtte jeg ta litt tak i ham og be ham tenke på katten sitt beste, og det var å få slippe.. Der var det nyresvikt,og det gikk hakket for langt vil jeg si, selv om det var hjerteskjærende vondt så var det samtidig godt at han fikk slippe. 

Det er alltid tungt og smertefullt å stå med en slik avgjørelse, men man kan ikke tenke på seg selv da. Man må tenke på dyrets ve og vel. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Lille-pus skrev:

Kjære, kjære deg. Akkurat nå lever du og katten fin begge i helvetes forgård.

Du fordi du hver dag prøver å forskyve til i morgen den dagen du vet vil komme. Katten din fordi hun har smerter.

Dette er et dikt skrevet for nøyaktig den situasjonen dere to er i nå.

Det er skrevet med kattens "egne ord". Les det og gråt de tårene du må gråte

 

May I Go?
Do you think the time is right?
May I say goodbye to pain-filled days and endless lonely nights?
I've lived my life and done my best, an example tried to be.
So can I take that step beyond, and set my spirit free?
I didn't want to go at first, I fought with all my might.
But something seems to draw me now to a warm and living light.
I want to go, I really do; it's difficult to stay.
But I will try as best I can to live just one more day.
To give you time to care for me and share your love and fears.
I know you're sad and afraid, because I see your tears.
I'll not be far, I promise that, and hope you'll always know,
That my spirit will be close to you wherever you may go.
Thank you so for loving me. You know I love you too,
And that's why it's hard to say goodbye and end this life with you.
So hold me now just one more time and let me hear you say,
Because you care so much for me, you'll let me go today.

 

By Susan A. Jackson

Vær så snill  TS: les dette. Du vet du MÅ la den elskede katten din gå. Familien min måtte avlive hunden vår i fjor sommer,  ingen av oss har blitt oss selv igjen ennå.  Hjerteskjærende å ta farvel med et dyr.

Men du kan ikke la katten din lide TS!

En natt lå hunden vår og hadde åpenbart smerter , vi kunne ikke la han fortsette slik! Grufullt å se han slik.  Hadde vært uetisk å ikke la han slippe. Du er også der nå TS.  Du må sette deg selv tilside og fokusere på katten din sin smerte! 

Anonymkode: e1fbf...a3b

[Calypso]

Jeg måtte avlive katten min tidligere i sommer, han var ungen min og min beste venn og det var helt grusomt.
Jeg forstår at det er vanskelig for deg men om du virkelig er glad i katten din (og det tror jeg at du er) så lar du henne få slippe, det vil også være bra for deg å slippe å se henne lide mer.

Jeg sørger fortsatt og jeg kommer til å savne katten min til den dagen jeg selv dør men sorgen letner litt hver dag og det hjelper å tenke at han slapp å lide mer enn nødvendig.

[Jerry Lee]

Leit.

Men vær snill å ikke forlenge lidelsen til katten lenger fordi det er vondt å miste den. Er det ikke verre å se at den lider?

[AnonymBruker]

aldri, aldri, aldri gå til anskaffelse av kjæledyr, om du ikke er sterk nok til ende deres pinsler.

Anonymkode: 1fb6c...fde

[PaperFlower]

Husk at katter ikke har samme tanker og bekymringer rundt døden. Og heller ikke livet, for den saks skyld. Enten lever de, eller så lever de ikke. Og det som skjer, det skjer.

Jeg liker å tenke på døden fra det synspunktet jeg tror andre ikke-menneskelige skapninger hadde tenkt på døden hvis de kunne. Jeg tror at om et døende dyr, i denne situasjonen en katt, hadde hatt noen slags tanker rundt døden kunne det beskrives med ett ord: befrielse. Man er kanskje gammel, og fysisk sliten. Man har det vondt, er trett og vil bare legge seg ned å sove. Man vil vekk fra det vonde - man vil sove. Og da tror jeg ikke døden er noe negativt. Jeg tror det er en fin ting, en slags endelig fredfull, deilig søvn helt uten smerter og frykt (for hva som skjer med kroppen sin og fremtiden).

Jeg skjønner at du kommer til å savne katten din noe helt forferdelig. Det kommer til å gjøre så ufattelig vondt at alt du klarer er å legge deg i senga og grine til du sovner av utmattelse. Hjertet ditt som skriker i fortvilelse vil trenge tid, og vil spørre hjernen din uttallige spørsmål om "hvis du bare prøvde dette" og "hva hvis dette ble gjort istedet".

Men etter en stund, kanskje uker, kanskje måneder, kanskje år, vil du se tilbake å tenke at det du gjorde var det eneste rette. For hvis dyret kunne snakke, tror du ikke dyret hadde sagt at "det er helt greit, jeg har levd ferdig mitt liv, jeg vil sove nå"?

En annen måte å gjennomføre dette på er å gå inn i "robot-modus". Altså, du bestiller time til dyrlegen, tar noen siste bilder og/eller videoklipp av katten din, koser og klemmer den og sier gjerne det du vil si til han/henne før de "drar", gjennomfører avlivingen og når du kommer hjem og døra er stengt og katten ikke lider mer, DA kan du bryte sammen. DA kan du grine, slå i gulvet, hyle og gjøre hva du vil. Men da har iallefall ikke dyret det vondt lengre, og i mitt liv prøver jeg iallefall alltid å sette dyrene før meg og min smerte. Jeg har vært nødt til å gjøre lignende noen ganger, og det fungerer i nødstilfeller, hvis følelsene mine tar overhånd og jeg ikke klarer å tenke på dyret.

[Coronas]

Jeg måtte ta den grusomme avgjørelsen selv her i mai da katten min ble påkjørt rett utenfor leiligheten. Legen sa de kunne operere men ville koste 50 000 for det var sykt komplisert og knust ansikt (halve ansiktet) og han ville kanskje få kompliksjoner under operasjon og vanvittig rehabilitering, samt senskader og kanskje aldri klare å spise normalt igjen. 

Måtte avlive min vakre Silver som bare rakk å bli 2 år  Grusomt å se hvordan han så ut og høre på hvordan han sleit med å puste 

[AnonymBruker]

Stakars katten!! Hvordan greier du å se på at den lider? Håper du kommer til fornuften snart..

Anonymkode: 1bbac...dfb

[AnonymBruker]

2 timer siden, Coronas skrev:

Jeg måtte ta den grusomme avgjørelsen selv her i mai da katten min ble påkjørt rett utenfor leiligheten. Legen sa de kunne operere men ville koste 50 000 for det var sykt komplisert og knust ansikt (halve ansiktet) og han ville kanskje få kompliksjoner under operasjon og vanvittig rehabilitering, samt senskader og kanskje aldri klare å spise normalt igjen. 

Måtte avlive min vakre Silver som bare rakk å bli 2 år  Grusomt å se hvordan han så ut og høre på hvordan han sleit med å puste 

Vel. Det var ditt ansvar å ta vare på katten. Jeg  fatter ikke hvordan folk kan leve med at katter dør i lidelse og så drite i betale regning. HOLD  KATTER INNE!!!! JEG ER SÅ HIMLA LEI AV KATTEEIERE!!

Anonymkode: e1fbf...a3b

[AnonymBruker]

2 timer siden, Coronas skrev:

Jeg måtte ta den grusomme avgjørelsen selv her i mai da katten min ble påkjørt rett utenfor leiligheten. Legen sa de kunne operere men ville koste 50 000 for det var sykt komplisert og knust ansikt (halve ansiktet) og han ville kanskje få kompliksjoner under operasjon og vanvittig rehabilitering, samt senskader og kanskje aldri klare å spise normalt igjen. 

Måtte avlive min vakre Silver som bare rakk å bli 2 år  Grusomt å se hvordan han så ut og høre på hvordan han sleit med å puste 

Katter lever lett 16,17, 20 år!;Så dør altså mange katter 18 år tidlig i tortur PGA eiere som ikke gidder ivareta de.  Hvor mange katter dør ikke i trafikken, spist, plaget av krapyl unger, jæklie folk, slåsskamper osv. HOLD KATTER INNE OM IKKE BOR I GOKK! LÆR (ENKELT!!) KATTER GÅ I BÅND.

Anonymkode: e1fbf...a3b

[Coronas]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel. Det var ditt ansvar å ta vare på katten. Jeg  fatter ikke hvordan folk kan leve med at katter dør i lidelse og så drite i betale regning. HOLD  KATTER INNE!!!! JEG ER SÅ HIMLA LEI AV KATTEEIERE!!

Anonymkode: e1fbf...a3b

Mener du at jeg ikke tok ansvar ved å få den avlivet? Og mener du at jeg ikke betalte dyrlegen 3000kr for å gjøre det? OG er det min feil at en dust bare kjører på en hvit katt ute og lar den ligge uten å gi beskjed? Heldigvis noen andre som stoppet og fikk gitt meg beskjed. 

Er møkkalei folk som tror de vet det beste for alle!!!!!!!!!