Ekkel følelse som ble verre nå når jeg er gravid

[AnonymBruker]

Jeg har alltid så lenge jeg kan huske slitt med å være lettkledd forran andre mennesker, jeg får en ekkel følelse inni meg som gjør at jeg blir kvalm, får vondt i magen og vil gråte. Sliter alltid med dette når vi er på syden turer osv hvor jeg har på meg bikini. Det er utrolig ubehagelig å jeg vet helt ærlig ikke hvor denne følelsen kommer ifra! jeg får bare lyst til å gråte å kjenner brekningene kommer fordi det er så ubehagelig

Etter at jeg ble gravid, fikk jeg denne følelsen også når vi pratet om graviditeten og andre kommenterte enten meg, babyen eller fremtiden! så nå kommer den av å snakke om barnet og hvis jeg er lettkledd - dvs min mor så meg i bikini på verandaen, å jeg ble så uvell at jeg trodde jeg skulle spy! aner ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal slutte å ha denne følelsen... for jeg gruer meg spesielt til å treffe familie, for da blir det prat om barn og graviditet!

jeg gruer meg også veeeldig til fødselen, hvor jeg da vil være lettkledd forran mennesker jeg ikke kjenner.. ser for meg at jeg skal ligg der med denne følelsen i tillegg til alt annet! kjenner at jeg blir kvalm nå bare av å tenke på det! Noen som har noe tips, råd, erfaringer? 

har ikke snakket med noen andre enn samober om dette, da jeg bare har lege og ikke jordmor under svangerskapet! 

Anonymkode: 8b7e7...28f

[AnonymBruker]

Har det skjedd noe i din barndom? Har du opplevd overgrep eller lignende som kan være grunnen til denne følelsen?

Anonymkode: 46afb...8b7

[AnonymBruker]

Jeg begynte å gråte når jeg fant ut jeg var gravid fordi da må noen se meg lettkledd.

Men vet du hva? Jeg fikk være påkledd så lenge jeg ønsket, når jeg MÅTTE ta av bukse og undertøy fikk jeg lang sykehus-skjorte på og jordmor dekket meg nedentil med et laken. 

Dette gjorde hun uten å vite at jeg har problemer med å være lettkledd, og det hjalp utrolig mye.

Til slutt er man som regel opptatt med andre ting enn å bekymre seg for at man er lettkledd, de vonde følelsene jeg pleier ha I forbindelse med det var borte som dugg for solen og ALT var helt plutselig bare normalt.

Lykke til, du skal se det går greit fordi om men du kan nevne det for legen din (som kan skrive det på helsekortet ditt) og fortell det for all del til jordmor du har innskrivingssamtale med. Den viktigste personen å fortelle det til er jordmor du får tildelt ved fødsel, det er han/ho som blir den personen som skal hjelpe deg og som kommer til å strekke seg langt for at du skal ha det så behagelig som mulig.  

Anonymkode: b8332...449

[atropos]

Hvis du ønsker å snakke med jordmor om det, kan du jo helt fint ta kontakt med jordmortjenesten der du bor selv om du kun har dratt til lege til nå.  mange kjenner på engstelse rundt nakenhet når de skal føde, men min trøst i det hele var at jeg var kanskje en av 10 fødsler den dagen og jeg ikke kunne tilby noe de ikke hadde sett før. Det hjalp meg, men jeg har ikke angstfylt forhold til kroppen min... Det høres ut som du kan ha noe i bakgrunnen som lurer, og om du velger å grave i det eller  ikke er jo opp til deg, men du må snakke om det til noen. Hvis ikke kan det bli veldig vanskelig å takle de følelsene som kommer rundt kropp, fødsel og baby...

[AnonymBruker]

Ts her

Har prøvd å tenke på om det kan være noe fra barndommen, men jeg kan ikke huske noe! det eneste er at jeg vell egentlig har opplevd voldtekt ( noen hadde sex med meg mens jeg var døddrukket på spri i tenårenet, våknet opp av at han lå over meg å holdt på)... men vet jo ikke om det er denne hendelsen som har ødelagt mitt forhold til min kropp!? 

Det er for mange gravide her, så jeg fikk ikke jordmor fordi de ikke har noen ledige.. og jeg skal heller ikke på noe innskriving! så den samtalen blir isåfall når jeg skal føde! skal prøve å få sagt ifra når vi kommer inn, har egentlig lyst til å være i badekar, men tror ikke jeg får ha på meg nok klær så blir vell å droppe det

tror dere dette kan plage meg i ettertid? tenker mye på amming, vil ikke at noe skal se brystene mine... så må prøve å finne klær som dekker så mye det kan dekke 

Anonymkode: 8b7e7...28f

[puffy123]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid så lenge jeg kan huske slitt med å være lettkledd forran andre mennesker, jeg får en ekkel følelse inni meg som gjør at jeg blir kvalm, får vondt i magen og vil gråte. Sliter alltid med dette når vi er på syden turer osv hvor jeg har på meg bikini. Det er utrolig ubehagelig å jeg vet helt ærlig ikke hvor denne følelsen kommer ifra! jeg får bare lyst til å gråte å kjenner brekningene kommer fordi det er så ubehagelig

Etter at jeg ble gravid, fikk jeg denne følelsen også når vi pratet om graviditeten og andre kommenterte enten meg, babyen eller fremtiden! så nå kommer den av å snakke om barnet og hvis jeg er lettkledd - dvs min mor så meg i bikini på verandaen, å jeg ble så uvell at jeg trodde jeg skulle spy! aner ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal slutte å ha denne følelsen... for jeg gruer meg spesielt til å treffe familie, for da blir det prat om barn og graviditet!

jeg gruer meg også veeeldig til fødselen, hvor jeg da vil være lettkledd forran mennesker jeg ikke kjenner.. ser for meg at jeg skal ligg der med denne følelsen i tillegg til alt annet! kjenner at jeg blir kvalm nå bare av å tenke på det! Noen som har noe tips, råd, erfaringer? 

har ikke snakket med noen andre enn samober om dette, da jeg bare har lege og ikke jordmor under svangerskapet! 

Anonymkode: 8b7e7...28f

Jeg er ikke helsepersonell, men kan dele litt av mine egne erfaringer. Jeg får den samme følelsen som du beskriver når jeg har et angstanfall, og når jeg har panikkangstanfall spyr jeg, føler jeg ikke får puste, blir svimmel, det suser i ørene og beina mine kjennes ut som gele.

Det tok lang tid før jeg innså at det var angst jeg hadde, da det i starten var knyttet til litt tilfeldige situasjoner, men etter noen år ser jeg nå er mønster. Den første gangen hang jeg ut av vinduet mitt halv 4 om natten og brakk meg og forsøkte og puste, da det kjentes ut som at rommet var tomt for oksygen.  Sikkert et pent syn for naboene. Angsten min har økt mye i hyppighet, fra en gang i halvåret i en spesifikk situasjon, til nesten daglig i mange situasjoner jeg tidligere aldri har hatt problem med. Jeg tror at dette antageligvis er fordi jeg ikke har tatt tak i det i samarbeide med helsepersonell, og jeg vil råde deg til å ta det opp med fastlege, prest eller andre du føler du kan snakke med. 
 

[Gjest Runforit]

Kjær deg! Du ble voldtatt!

Selvsagt har du traumer og med det har fått et anstrengt forhold til deg selv og nakenhet, noe som er helt naturlig. Det er veldig viktig at du tar dette opp med både lege og jordmor slik at du kan få hjelpen og støtten du trenger frem til fødsel. Du burde nok også bli henvist til psykolog slik at du kan få bearbeidet og lagt bak deg den forferdelige hendelsen. 

Når det er sagt så var jeg også veldig skeptisk til dette med å spre beina og ligge der blottet for alle og enhver, men da fødselen startet så var det faktisk det siste jeg tenkte på. Det var kun et fokus; å puste og få ut ungen!  

 

[AnonymBruker]

Dette er angstreaksjoner. Selv om kommunen ikke har kapaditet til å gi deg jordmor for ordinær svangerskapskontroll, så skal du få et tilbud enten hos jordmor der eller på sykehuset. Fastlegen kan henvise deg for fødselsangst. Hvis det er kort tid til fødsel eller du er veldig plaget nå, kan du ringe jordmortjenesten selv. Du må si at du har angst for fødsel og har vært gjennom voldtekt, da skal du bli prioritert. Orker du ikke si det kan din samboer ringe for deg, eller du kan ta det skriftlig.

Anonymkode: a7c85...4aa

[Hymy]

Du har fått gode råd og jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med jordmor/sykehuset på tross av dårlig kapasitet. Du skal ikke lide under det, du må prioriteres. Det som også kan hjelpe er å skrive et fødebrev som inneholder denne informasjonen slik at jordmor ved fødsel får et tydelig bilde av hvordan du har det i forhold til kropp og nakenhet. Da slipper du å stresse med å forklare deg i selve situasjonen og partner kan være med på å få fram viktigheten av innholdet. Der kan du også skrive at du ønsker badekar, å være påkledd i badekaret lengst mulig, færrest mulig kontroller av åpning osv. Om du klarer ville jeg skrevet ned alt dette, fått henvisning av lege pga fødselsangst og deretter tatt med brev og mann til sykehuset for å gå gjennom brevet, få snakket om dette og lagt en plan for din fødsel. Da kan dere gjerne utforme et nytt brev med denne jordmoren som støtte da hun/han vet mer om nøyaktig hva de gjør under en fødsel og hva som kan droppes/utsettes lengst mulig.

[Hymy]

Og lykke til! Be også om å få en skikkelig samtale med jordmor etter fødsel, ikke bare den de har i forbindelse med utskriving, og ordinær 6 ukers kontroll, men en ekstra etter 2-4 uker etter fødsel for å snakke seg gjennom opplevelsen. Med din tillatelse kan også jordmor få journal og partogram for å tydeliggjøre og forklare fødselen for deg fra et mer objektivt ståsted. Vår opplevelse av egen fødsel er særdeles subjektiv og full av følelser og hormoner. Jeg hadde dette og det var gull verdt i forhold til å jobbe seg gjennom følelsene etter fødselsopplevelsen og som mental forberedelse til en ny fødsel i framtiden.

[Niennas]

etter å ha opplevd traumer i barndommen så fikk jeg slike følelser som du beskriver når brystene mine ble stimulert. Det "løste" jeg ved å ikke ha mye fokus på de under sex og sånn. Men da jeg ble gravid så eskalerte disse føleøsene veldig, og det som tidligere trengtes stimulering til, var nå kun nødvendig å sveipe borti. jeg beskrev det som et stort svart hull i magen, som sugde vekk alle gode følelser, og det eneste jeg kjente var en veldig sterk hjemmelengsel (uansett hvor jeg var). Jeg så jo at det kunne være problematisk for amming, og snakket med jordmoren min om det. Hun henviste meg videre til en annen jordmor som var psykolpg i tillegg, og der gikk jeg fram til babyen var noen uker. I tillegg skrev jeg et fødebrev som jeg la blant papirene mine når jeg skulle føde. Sånn kunne alle som skulle ha noe med meg å gjøre vite om mine problemer uten at jeg måtte forklare meg om igjen og om igjen.

Endret 23. juli 2016 av Niennas
Skrivefeiler

[Gjest Sisti]

Dette må du diskutere med jordmor og sykehus FØR fødsel. Ikke vær redd for å kreve hjelp og støtte, kapasiteten må de bare finne. Ikke alle fødsler starter rolig, det er ikke sikkert du er i stand til å kommunisere et eneste ord når du kommer, og skjer ting fort kan det hende du føler de trår over dine grenser før du har fått ytret noe som helst. Så snakk med sykehuset på forhånd, få gjerne hjelp til å formulere et brev som beskriver hva du tenker, la dem hjelpe deg i hva du kan forvente. Snakk med legen din også, kanskje du burde bli henvist til behandling? 

Ta deg selv på alvor hvertfall, oppsøk hjelp.

[AnonymBruker]

Det høres ut som du reagerer veldig når folk blir for intime med deg. Barnet, graviditeten, fremtiden, kroppen. Det er veldig intime ting. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fastlegen som kan henvise til psykolog. Dette er jo ikke spesielt knyttet til graviditeten, men til intimiteten. Høres ut som noe du må få hjelp med også uavhengig av graviditet og barn. 

Anonymkode: e1765...8cc

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du reagerer veldig når folk blir for intime med deg. Barnet, graviditeten, fremtiden, kroppen. Det er veldig intime ting. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fastlegen som kan henvise til psykolog. Dette er jo ikke spesielt knyttet til graviditeten, men til intimiteten. Høres ut som noe du må få hjelp med også uavhengig av graviditet og barn. 

Anonymkode: e1765...8cc

Ved vanlig henvisning til psykolog kan det fort ta et år å få time. Apparatet rundt gravid, nybakt mor og barn går fortere, og det haster å få på plass forutsetninger for å skape trygghet rundt fødselen.

[Beccy87]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Har prøvd å tenke på om det kan være noe fra barndommen, men jeg kan ikke huske noe! det eneste er at jeg vell egentlig har opplevd voldtekt ( noen hadde sex med meg mens jeg var døddrukket på spri i tenårenet, våknet opp av at han lå over meg å holdt på)... men vet jo ikke om det er denne hendelsen som har ødelagt mitt forhold til min kropp!? 

Det er for mange gravide her, så jeg fikk ikke jordmor fordi de ikke har noen ledige.. og jeg skal heller ikke på noe innskriving! så den samtalen blir isåfall når jeg skal føde! skal prøve å få sagt ifra når vi kommer inn, har egentlig lyst til å være i badekar, men tror ikke jeg får ha på meg nok klær så blir vell å droppe det

tror dere dette kan plage meg i ettertid? tenker mye på amming, vil ikke at noe skal se brystene mine... så må prøve å finne klær som dekker så mye det kan dekke 

Anonymkode: 8b7e7...28f

Du kan fortelle legen din om dette og dine tanker og jeg er ganske sikker på at du i ditt tilfelle (hvor du ikke har noen andre å prate med, klokka tikker siden du allerede er gravid (hvor langt er du på vei forresten?) og dette er et alvorlig problem) vil du bli henvist til psykolog med ''haste-stempel'' og slipper mest sannsynlig å stå i kø i ukesvis før du får hjelp. 
Du trenger å få noen profesjonelle å prate med og hjelpe deg med å sortere tanker og følelser, ikke bare med tanke på fødselen men også tiden etterpå. 
Uansett så kan du få legen din til å skrive et kort notat på fødekortet ditt slik at jordmor blir oppmerksom på det når du endelig kommer til fødselen. 

Og for å prøve å trøste litt med tanke på ammingen så er det fullt mulig å gjøre uten at noen trenger å se brystene dine. Genser med singlett under gjør at du enkelt kan dra opp genseren og vippe ned singlett og bh uten at noe hud verken på mage eller bryst synes. Det kommer selvfølgelig litt an på hvilke bryster du har men de trenger på ingen måte å henge ute på vift for at baby skal få godt tak og kunne amme godt.  

OG; om du finner ut at det er ubehagelig å amme og du ikke ønsker å gjøre det så er det også HELT OK!