Gå til innhold

Pappa har fått kreft


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det mest utenkelige har skjedd med min far, han har fått en svulst i hjernen. Den er stor, han er blitt en annen person nesten, men også ser jeg bare pappa der inne. Fikk vite dette på begynnelsen av sommerferien, har tilbrakt mye tid med han og resten av familien. Det har vært trist, vanskelig men samtidig litt fint at vi har vært sammen og tilbrakt tid. 

Jeg er en jente på 22 år, og har slitt med depresjon og angst siden ungdomsskolen og har slitt mye på VGS med mye omvalg og friår. Har endelig kommet meg gjennom VGS nå. Har nå nettopp fått meg en jobb som jeg starter i snart. Men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal finne styrke. Føler meg bare svak og vil gi opp. Jeg bare følte for å fortelle noen andre enn min samboer.

Anonymkode: 18d10...1e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære deg TS, føler så med deg :hjerte: Måtte du finne styrken som krever for å komme deg gjennom ukene/månedene:klemmer:

 

Husk at du bare er et menneske og at det ikke er et nederlag å innse at man ikke skal klare alt mulig, blir det for mye så blir det for mye. Jeg syntes du virker råsterk :hug:

Klem til deg!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det mest utenkelige har skjedd med min far, han har fått en svulst i hjernen. Den er stor, han er blitt en annen person nesten, men også ser jeg bare pappa der inne. Fikk vite dette på begynnelsen av sommerferien, har tilbrakt mye tid med han og resten av familien. Det har vært trist, vanskelig men samtidig litt fint at vi har vært sammen og tilbrakt tid. 

Jeg er en jente på 22 år, og har slitt med depresjon og angst siden ungdomsskolen og har slitt mye på VGS med mye omvalg og friår. Har endelig kommet meg gjennom VGS nå. Har nå nettopp fått meg en jobb som jeg starter i snart. Men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal finne styrke. Føler meg bare svak og vil gi opp. Jeg bare følte for å fortelle noen andre enn min samboer.

Anonymkode: 18d10...1e2

Å nei, så utrolig leit å høre.

Egen erfaring fra noe tilsvarende (ikke kreft) er at man kommer igjenom, man finner en kraft man ikke visste man hadde. Men det er tungt, men man tåler mer enn man noen gang tror. Ser du skriver du har en samboer, håper han er en du kan lene deg på gjennom dette. Det er godt å ha noen som kan være sterke i de periodene hvor man ikke makter det helt selv.

 

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ung Kreft (ungkreft.no) består av unge kreftsyke og pårørende. Der vil du kunne finne andre som er eller har vært i samme situasjon.

Anbefaler å ta kontakt når du føler for det

Endret av Elou
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Min pappa har også fått kreft. Vet veldig lite enda da han fremdeles er til utredning. Men jeg tar det veldig tung. Veldig. Tenker det verste og at han da ikke får være der for alle de dagene som er viktig for far og datter. Pappaen min skal jo følge meg ned kirkegulvet når jeg skal gifte meg, bli bestefar osv osv. Pappa <3 Prøver å lære meg å ikke ta sorgene på forskudd, men man er bare menneskelig og det er vel naturlig. 

 

Føler med deg på det aller dypeste TS <3 <3 

Anonymkode: 1a336...2ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...