Blir så kvalm av alle som "dessverre" må gi bort dyrene sine!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Fireproof skrev:

Eg blir lei meg av sånne innlegg  Berre tenker på at om eg skulle omplassere babyene mine liksom. Det er familiemedlem og du kan ikkje berre skaffe deg eit forså å kvitte deg med det! Sjølvsagt finnast det gode grunner, men det burde ein faktisk ha tenkt på før ein skaffa seg ansvar for uskyldige dyr. 

Ja, det er jo så lett å tenke på sykdom og allergi hos nyfødte når man får dyr!

Eller mener dere at man ikke skal få barn? Skjønner ikke helt logikken.

Det skal mye til for at jeg gir bort kattene mine. De er noe av det kjæreste jeg har. Men om jeg en gang i fremtiden skulle bli syk, slik at kattene ikke får det noe godt hos meg - da gjør jeg alt for at de skal få et annet hjem, men mennesker som kan ta seg av de.  

 

Anonymkode: efb15...993

[Gjest Belle âme]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er jo så lett å tenke på sykdom og allergi hos nyfødte når man får dyr!

Eller mener dere at man ikke skal få barn? Skjønner ikke helt logikken.

Det skal mye til for at jeg gir bort kattene mine. De er noe av det kjæreste jeg har. Men om jeg en gang i fremtiden skulle bli syk, slik at kattene ikke får det noe godt hos meg - da gjør jeg alt for at de skal få et annet hjem, men mennesker som kan ta seg av de.  

 

Anonymkode: efb15...993

Du veit, det er ikkje berre å beholde dyret heime. Ein kan faktisk, om du ikkje visste det då, avtale med noken om ting skulle skje, som f.eks ungen er allergisk, så kunne dei gje dyret til dei  Systera mi har det med foreldra mine. Om ho ein gang ikkje kan ha kjæledyra sine, så teke foreldra mine over. Ellers, så finnast det medisiner som lindrer allergien. 

[Olava]

Min allergi for dyr startet for et par år siden, og den har forverret seg med tiden, så for min del så syns jeg at allergi er en god grunn. Det er ikke noe som er forutsett, så lenge man ikke skaffer seg dyr på tross av allergien sin, for å så finne ut at det ikke fungerer. Blir man dårlig av dyret så er det vel vanskelig å gi dyret nok kos og oppmerksomhet uten at man klør og nyser i ett sett. 

Flytting syns jeg ikke er noen god grunn.. jeg vet at det kan være litt strev å finne utleide hus og leiligheter som tillater dyr, men umulig er det jo ikke. Dyr regnes som familie når man først har dem, og når man flytter så burde de regnes som en del av husstanden man flytter med, og da må man selvfølgelig finne et bosted ut fra det. Akkurat som at man gjerne vil ha 3 soverom til en kjernefamilie på 4. 

[AnonymBruker]

Synes ikke man burde dømme noen før man vet. Det er klart at en del ganger kunne det kanskje vært unngått at man måtte gi vekk dyret, men jeg skal gi deg noen eksempler på ting som kan oppstå eller hvordan ting kan fungere.

Eks 1. Tore og Eva skaffer seg en katt i leiligheten som de leier i år 2012. Her er det lov med dyr. Tre år senere blir de oppsagt fra leiligheten de bor da huseieren skal bruke det selv. De ser seg nødt til å finne et nytt sted å leie til dem og katten innen 3 mnd. I 3 mnd ringer de på alle leiligheter som de har råd til, de legger ut annonser i lokalavisa og lignende,  spør venner og kjente om de vet om et sted de kan være med katt etc. Men de får bare negative svar da ingen vil ha husdyr. Dette er et veldig reelt problem dessverre. De begynner derfor å tenke på om kanskje venner eller familie kan ta ansvaret for katten mens de flytter evt et annet sted midlertidig. Alle de spør sier at de vil ikke ta ansvaret for katten. Dem har da valget mellom å slippe katten ut på gata den dagen de må flytte eller omplassere den. Flytte må de jo uansett innen en viss dato... 

Eks 2. Siri eier en katt. Hun er allergi fri. En dag får hun barn som er ekstremt allergisk og har astma i tillegg. Gutten hennes har store ppusteproblemer med dyret i hus til tross for at han går på alle slags mulige medisiner mot astma og allergi. Hun ser barnet plages hver dag og får høre av legen at det faktisk kan bli så ille at sønnen kan dø pga astma om den ikke omplasseres så fort som mulig. Siri velger derfor å omplassere med et tungt hjerte og sønnen sin pust blir gradvis bedre etterpå.

Eks 3. En som har hatt hund i 5 år får plutselig allergi. Det kan faktisk skje. En venn av meg testet seg for dette for ca 10 år siden da hadde han ingen allergi. Nå 10 år senere har han fått påvist sterk allergi mot pelsdyr. Han har også sterk astma så sliter med å puste bare han merker katte hår på noen i samme rom eller bil som han. Han hadde husdyr tidligere men valgte med tungt hjerte å omplassere.

Eks 4. Trude er 65 år og får en uhelbredelig ssykdom. Hun vet ikke hvor lenge hun har igjen å leve men ønsker det beste for hunden sin. Hun omplasserer

Det er mange flere eksemler på at noen ganger så må man bare. Hvis du noen gang får barn og du får valget mellom barnet og dyret på en måte pga sterk allergi og eller astma i tillegg at du har vett nok til å velge barnet. 

Jeg elsker dyr selv og har selv katter som bor hos foreldrene mine nå men som bodde med meg før. Dette fordi min samboer har sterk astma og er hyper allergisk. Når det er sagt så er det mange dumme grunner til ay folk må kvitte seg med dyrene.. men vi skal ikke dømme. Det er ikke lett å skulle gi bort noe man er så glad i. Men noen ganger er man nødt. 

Anonymkode: 1034a...437

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Fireproof skrev:

Du veit, det er ikkje berre å beholde dyret heime. Ein kan faktisk, om du ikkje visste det då, avtale med noken om ting skulle skje, som f.eks ungen er allergisk, så kunne dei gje dyret til dei  Systera mi har det med foreldra mine. Om ho ein gang ikkje kan ha kjæledyra sine, så teke foreldra mine over. Ellers, så finnast det medisiner som lindrer allergien. 

Vel, jeg har ingen å avtale med. Min mor er allergisk, mine besteforeldre er over 80, og mine venner har allerede 2 katter. for å gi et eksempel på at det ikke er så lett å bare gi fra seg dyret til f.eks familie for alle.  Dermed blir omplassering mitt alternativ dersom det skulle skje noe med meg, eller om mine barn er allergisk.

Dersom du ikke visste det, er det absolutt ikke for alle at medisiner lindrer nok, eller at hjemmemiljøet blir godt om allergien hele tiden lurer. 

Døm ikke andre før du egentlig veit grunnen, sier jeg.

Og eni, man kan ikke alltid gardere seg for fremtiden. eller hele tiden tenke "hva om". 

Å flytte fra dyra, eller flytte til et sted hvor dyr ikke er lov når man har skaffet seg dyr, syns jeg er en skikkelig uting. Men å omplassere ved allergi eller sykdom, om ingen andre muligheter er til stede, er et veldig godt alternativ, til hva som blir neste: avlivning.  

Anonymkode: efb15...993

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke man burde dømme noen før man vet. Det er klart at en del ganger kunne det kanskje vært unngått at man måtte gi vekk dyret, men jeg skal gi deg noen eksempler på ting som kan oppstå eller hvordan ting kan fungere.

Eks 1. Tore og Eva skaffer seg en katt i leiligheten som de leier i år 2012. Her er det lov med dyr. Tre år senere blir de oppsagt fra leiligheten de bor da huseieren skal bruke det selv. De ser seg nødt til å finne et nytt sted å leie til dem og katten innen 3 mnd. I 3 mnd ringer de på alle leiligheter som de har råd til, de legger ut annonser i lokalavisa og lignende,  spør venner og kjente om de vet om et sted de kan være med katt etc. Men de får bare negative svar da ingen vil ha husdyr. Dette er et veldig reelt problem dessverre. De begynner derfor å tenke på om kanskje venner eller familie kan ta ansvaret for katten mens de flytter evt et annet sted midlertidig. Alle de spør sier at de vil ikke ta ansvaret for katten. Dem har da valget mellom å slippe katten ut på gata den dagen de må flytte eller omplassere den. Flytte må de jo uansett innen en viss dato... 

 

Anonymkode: 1034a...437

Hvis du leier så vet du at kontrakten er midlertidig og at du kan bli "kastet ut" og da VENTER du med å skaffe deg katt! Det er mange studenter som skaffer seg katt forde de kan ha det I den leiligheten de bor og så må de flytte og katten må ut og bort!

Anonymkode: ec47f...e39

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Allergi ikke god nok grunn? Si meg, hvor dum går det an å bli?

Anonymkode: 8f3b6...bd3

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig typisk for denne gruppen. Helt tragisk! 

Anonymkode: 8f3b6...bd3

Ja fy og fysj de som tar  ansvar for dyr alvorlig! Forakter tullinger som er rett og slett ondskapsfulle og har manglende sjekaevner som hoster opp LØGN historier får å kvitte seg med dyr de med viten og vilje skaffer seg. ALDRI ANSKAFF DERE DYR!

Anonymkode: aca9d...9c6

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke man burde dømme noen før man vet. Det er klart at en del ganger kunne det kanskje vært unngått at man måtte gi vekk dyret, men jeg skal gi deg noen eksempler på ting som kan oppstå eller hvordan ting kan fungere.

Eks 1. Tore og Eva skaffer seg en katt i leiligheten som de leier i år 2012. Her er det lov med dyr. Tre år senere blir de oppsagt fra leiligheten de bor da huseieren skal bruke det selv. De ser seg nødt til å finne et nytt sted å leie til dem og katten innen 3 mnd. I 3 mnd ringer de på alle leiligheter som de har råd til, de legger ut annonser i lokalavisa og lignende,  spør venner og kjente om de vet om et sted de kan være med katt etc. Men de får bare negative svar da ingen vil ha husdyr. Dette er et veldig reelt problem dessverre. De begynner derfor å tenke på om kanskje venner eller familie kan ta ansvaret for katten mens de flytter evt et annet sted midlertidig. Alle de spør sier at de vil ikke ta ansvaret for katten. Dem har da valget mellom å slippe katten ut på gata den dagen de må flytte eller omplassere den. Flytte må de jo uansett innen en viss dato... 

Eks 2. Siri eier en katt. Hun er allergi fri. En dag får hun barn som er ekstremt allergisk og har astma i tillegg. Gutten hennes har store ppusteproblemer med dyret i hus til tross for at han går på alle slags mulige medisiner mot astma og allergi. Hun ser barnet plages hver dag og får høre av legen at det faktisk kan bli så ille at sønnen kan dø pga astma om den ikke omplasseres så fort som mulig. Siri velger derfor å omplassere med et tungt hjerte og sønnen sin pust blir gradvis bedre etterpå.

Eks 3. En som har hatt hund i 5 år får plutselig allergi. Det kan faktisk skje. En venn av meg testet seg for dette for ca 10 år siden da hadde han ingen allergi. Nå 10 år senere har han fått påvist sterk allergi mot pelsdyr. Han har også sterk astma så sliter med å puste bare han merker katte hår på noen i samme rom eller bil som han. Han hadde husdyr tidligere men valgte med tungt hjerte å omplassere.

Eks 4. Trude er 65 år og får en uhelbredelig ssykdom. Hun vet ikke hvor lenge hun har igjen å leve men ønsker det beste for hunden sin. Hun omplasserer

Det er mange flere eksemler på at noen ganger så må man bare. Hvis du noen gang får barn og du får valget mellom barnet og dyret på en måte pga sterk allergi og eller astma i tillegg at du har vett nok til å velge barnet. 

Jeg elsker dyr selv og har selv katter som bor hos foreldrene mine nå men som bodde med meg før. Dette fordi min samboer har sterk astma og er hyper allergisk. Når det er sagt så er det mange dumme grunner til ay folk må kvitte seg med dyrene.. men vi skal ikke dømme. Det er ikke lett å skulle gi bort noe man er så glad i. Men noen ganger er man nødt. 

Anonymkode: 1034a...437

NEI! I 99 %av tilfellene  er det reinspikket løgnhistorier så BC det du kommer med.  SELVSAGT dømmer jeg de nedenom & hjem og syns de er fæle mennesker. 

Anonymkode: aca9d...9c6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja fy og fysj de som tar  ansvar for dyr alvorlig! Forakter tullinger som er rett og slett ondskapsfulle og har manglende sjekaevner som hoster opp LØGN historier får å kvitte seg med dyr de med viten og vilje skaffer seg. ALDRI ANSKAFF DERE DYR!

Anonymkode: aca9d...9c6

Du vet jo ikke om de lyver.. -.-

Det er ingen her som sier at å bare dra fra dyra er greit. Det er få her som sier at flytting til et sted hvor dyr ikke er lov, er greit. Det folk sier er at vet ekstrem allergi - ikke bare mild allergi, men allergi hvor det går utover helsa og medisiner ikke funker, og sykdom er en god grunn til at dyrene skal få et nytt hjem. Hunden har det tross alt ikke noe bra hos en eier som er veldig allergisk på tross av allergimedisin. Hvor hunden ikke får nok oppmerksomhet fordi eieren er sengeliggende osv. Da er et nytt hjem det aller beste. 

Anonymkode: efb15...993

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

NEI! I 99 %av tilfellene  er det reinspikket løgnhistorier så BC det du kommer med.  SELVSAGT dømmer jeg de nedenom & hjem og syns de er fæle mennesker. 

Anonymkode: aca9d...9c6

Å, så empatisk dyrevenn du er........

Anonymkode: 8f3b6...bd3

[AnonymBruker]

De ALLER aller fleste  som dumper  ("omplassere" my a. ),kommer med patetiske løgnhistorier fordi de er lei! Døden er forståelig,  pretty much it.   Endel ser på dyr som midlertidig!, de gir egentlig f i dyret. De skulle aldri hatt dyr i utgangspunktet. 

Anonymkode: aca9d...9c6

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

De ALLER aller fleste  som dumper  ("omplassere" my a. ),kommer med patetiske løgnhistorier fordi de er lei! Døden er forståelig,  pretty much it.   Endel ser på dyr som midlertidig!, de gir egentlig f i dyret. De skulle aldri hatt dyr i utgangspunktet. 

Anonymkode: aca9d...9c6

Det er jo bra at de da omplasserer dyret. Da kan noen andre ta vare på det i stedet, noen som ønsker å gi det omsorg. Det er en vinn vinn-situasjon, og dyret blir sjeldent traumatisert av å bytte eier en gang. 

Anonymkode: 8f3b6...bd3

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Allergi ikke god nok grunn? Si meg, hvor dum går det an å bli?

Anonymkode: 8f3b6...bd3

NEI! Og "allergi"  er BC løgn i 99%av tilfellene fra møkkafolk. 

Anonymkode: aca9d...9c6

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Ole Brumm skrev:

Jeg klarer ikke å se for meg hvordan det er.. å være så kald. 
Hadde aldri klart å gi ifra meg dyrene mine. Samtlige dyr har jeg hatt livet ut, deres liv, ikke mitt. Jeg lever enda. Det er da hamster, kanin, hund og katt. 

Hadde ei venninne som ga bort sin hund. En liten tass. 
Han ble mishandlet som valp frem til 3 år. Hadde en liten hjerneskade på grunn av mishandling. Han ble sparket i hodet. Han var ekstremt redd og forsiktig. Spesielt rundt fremmede. Tok lang tid før han stolte på folk. Ble knyttet til en person bare. 
Han ble reddet fra det hjemmet da han var 3 år. Da han var 5 år ble han gitt vekk til søskenbarn av eierne. Så ble han gitt til søsteren av venninnen min, han var da 7 år gammel. To år senere fikk venninnen min hunden. De to første eierne var fremmede, ikke i slekt av min venninne, søsteren hennes fant han på finn.no

Hvorfor ble han en kasteball? Fordi folk "hadde ikke tid" til å ha hund. Var ikke hunden som var problemet, han hadde ingen adferdsproblemer, bare redd og tilbakeholden. Kos og leken hjemme, redd ute. 
Venninnen min fikk plutselig lite tid hunden. Så nok en gang ble hunden sendt bort, denne gangen "utav familien", ble lagt ut på finn.
2 måneder senere kjøpte hun seg en valp, samme rase. Da ble jeg forbannet og klarte ikke å holde kjeft. Jeg var forbannet på søsteren som ville ha en liten veskehund (hennes ord) men hadde ikke tid allikevel. Så tok venninnen min å ga han videre, noe som gjorde meg sint. Men jeg sa ikke noe. Men da hun skaffet seg valp, da ble jeg forbannet. Jeg eksploderte. Har ikke pratet med henne siden, dette var 4 år siden. 

Jeg håper for denne hundens skyld, at han endte opp hos gode hundeeiere. For det fortjener den. Tenker på han støtt og stadig. 
Jeg spurte foreldrene mine om jeg kunne ta han, men fikk ikke. Vi hadde da 1 katt, 3 hamstere, 1 kanin og 3 hunder på den tiden. Så ingen plass. 

Når jeg ser gamle hunder og katter. Det gjør så vondt å se på. De har levd i så mange år med eierne, også blir de bare gitt bort. Som om at de ikke betyr en damn skit! 
Jeg er enig i at allergi og flytting ikke er god nok grunn. Barn er også en dårlig grunn. For det er svært få hunder, og katter, som er en fare for små barn. Svært, svært få! Ikke alle som er allergiske, må holde seg helt unna dyr. Medisiner funker hos de fleste. Du har så klart de som er ekstremt allergiske, og det gr da under sykdom. Men svært få er så allergiske at de ikke kan ha dyr. Latskap kalles det. Vet om flere som tar allergimedisiner daglig, de har levd med dyr i 10+ sammen med allergien. Går helt fint det.
Det eneste som er god nok grunn er; dødsfall og alvorlig, kronisk sykdom/skade. 
 

AMEN!  Alt du skriver .historien om den stakkars hunden er dessverre altfor representantivt. 

Anonymkode: aca9d...9c6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

NEI! Og "allergi"  er BC løgn i 99%av tilfellene fra møkkafolk. 

Anonymkode: aca9d...9c6

Kanskje kanalisere sinnet ditt til noe annet og mer konstruktivt? Tenke litt over at ting ofte ikke er slik du ser det fra din vinkel i livet? 

Hvordan har du det ellers? Hvordan er dine relasjoner til andre mennesker? 

Anonymkode: 8f3b6...bd3

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Allergi ikke god nok grunn? Si meg, hvor dum går det an å bli?

Anonymkode: 8f3b6...bd3

Allergi du. Yeah right. Folk MED allergi overlever det utroooolig store offeret (...!)å ta godt vare på dyret sitt. Latakap, antisosial, kynisk og bortskjemt kalles det. 

Anonymkode: aca9d...9c6

[Chromium]

Enig med deg, man skal tenke seg om før man får dyr, men syns det er mye verre med de som bare etterlater dyra på et øde sted. Å gi dem bort til noen vil hvert fall gi dem et sted å bo og noen til å ta vare på dem.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Allergi du. Yeah right. Folk MED allergi overlever det utroooolig store offeret (...!)å ta godt vare på dyret sitt. Latakap, antisosial, kynisk og bortskjemt kalles det. 

Anonymkode: aca9d...9c6

Kjære vene..... 

Anonymkode: 8f3b6...bd3