Mangel på intimsone /grenser?

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange ting som skurrer synes jeg, å sove naken med far har man strengt tatt ikke noe behov for som niåring. Totalen gjør at jeg synes mannen din går over streken og for meg hadde det vært en dealbraker.

Når jeg flyttet fra mannen ville jeg hørt med moren til barnet om hun anser dette som normalt. Ikke sikkert hun vil at far og barnet skal holde på slik.

Anonymkode: 67ac7...d7e

Enig med deg - det skurrer veldig...

Anonymkode: 9593f...ebf

[AnonymBruker]

Den 22. juli 2016 at 11.20, AnonymBruker skrev:

Joda, vet at hun bare er 9 og at hun aldri har valgt dette. Er jo derfor jeg synes han skal ta en prat med henne. 

Mine to barn på 14 og 15 har et supert forhold til stefar når det bare er oss 4 her. Og det gjør det enda sårere, synes jeg. Jeg får så enorm skyldfølelse over at alt faller sammen når stedatter entrer huset. Var så absolutt ikke slik jeg så for meg at det skulle bli. 

Men som sagt, han mener at det er mitt syn på dires intimitet som er problemet. Han synes det er helt normalt. Og tror helt ærlig ikke han reflekterer noe særlig over forskjellen på at hun stryker han på låret / rumpa eller holder han i hånda. 

Anonymkode: 9be47...6cf

Om ikke han forstår at barnet ikke skal styke han over rumpa, ja da trenger han veiledning. Dette er ikke bra for jenta.... 

Anonymkode: 9593f...ebf

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er atferd som k a n være tegn på seksuelt misbruk.... 

Anonymkode: 9593f...ebf

Samme tenkte jeg...jeg ble misbrukt av en venn av familien i mange år og jeg oppførte meg nogenlunde likt..

Anonymkode: bdc87...0c9

[AnonymBruker]

Stebarn her på 7 har et ekstremt behov for nærhet til sin far. Sitter på fanget hele dagen om mulig, skal klemme og kose på og må ha klem om han går på badet. Hun sitter på utsiden av døra og venter på han til tider. 

Men hun ligger IKKE naken og hun stryker han IKKE på rumpa eller innsiden av lårene! Min mann har grenser på hva som kan ansees å være pedofilt, selv om han lat barnet køene 24/7. 

Jeg tror det utelukkende handler om behov for nærhet til sin pappa, som hun kun ser på deltid. Hadde jeg som voksen kun sett min mann på deltid, hadde jeg nok prøvd å få mest mulig ut av tiden med han. Og et barn vil nok ha et tredoblet forsterket behov for dette. 

Men virkelig, det finnes begrensninger, og far må sette grenser for hva som er akseptabel nærkontakt. 

Angående kommunikasjon, er det heller ikke greit at de to sperrer resten av familien ute. Forstår at dette var sårende får gutten. Hva sier han når du tar opp dette? 

Anonymkode: 8ef6a...487

[Lykkehjerte]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Samme tenkte jeg...jeg ble misbrukt av en venn av familien i mange år og jeg oppførte meg nogenlunde likt..

Anonymkode: bdc87...0c9

Virituell klem til deg Plusset ditt innlegg, for at du stod fram med dette, ditt utsagn kan hjelpe så utrolig mange, og i tillegg så er det kanskje lettere for ts å se sammenhengen og faktisk gjøre noe med situasjonen, dvs melde i fra til noen. Ingen skulle måtte oppleve det du har opplevd!  

[Lykkehjerte]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk litt sjokkerende hvordan folk skriker opp om å kontakte både den ene og den andre instansen. Vi som leser her inne har kun ts sitt ord på hva som skjer, og hun leser det ut i fra sitt hode.
Her mener flere at stemor altså anonymt skal melde i fra, hjelp sier jeg.

Alle blir jo gransket i denne familien, stemor og ungene hennes også nettopp fordi de er en del av familien.
Ts selv virker usikker, og da synes jeg veien bør være lang og terskelen høy før man reagerer.

Jeg synes faktisk at en nybakt stemor bør se an ting litt mer før hun setter igang dette. Og hun bør være temmelig sikker i sin sak.
Oftest synes jeg far og mor til barnet bør være de som tar avgjørelser her.
Har noen tenkt over om far i det hele tatt får se datteren sin igjen hvis ts melder i fra at far og datter har et slikt forhold. 

Jeg blir litt skremt, håper alle forstår konsekvensene hvis hun  tar feil.

 

Anonymkode: d7e10...c37

Om far i det hele tatt ikke får se sin datter igjen etter en bekymringsmelding, er nok det virkelig på sin plass, for da har det blitt avdekket virkelig upassende og ulovlige forhold?! Hva mener du konsekvensene for ts blir, dersom hun tar feil? Tar feil i hva da? Hun tar da ikke feil i det hun ser og opplever? Det er ikke opp til henne og servere en fasit når hun evt melder sin bekymring? Eller forespørsel om hjelp og veiledning i situasjonen? Syns det er svært trist at du blir skremt av tanken på at noen ønsker å melde i fra for å evt beskytte et barn, eller få hjelp til å få familien til å fungere bedre! Er spent på hva du mener er konsekvensene for det? Syns du det er feigt å melde i fra anonymt? Jeg tenker at det er modig å melde i fra, anonymt eller ikke! (Hvorfor skriver du forresten innlegg her i tråden som anonym bruker?) For meg er det sjokkerende at noen blir sjokkert og irritert over at enkelte ønsker at en mistanke om ugjerning ovenfor et uskyldig barn som eventuelt finner sted, skal bekreftes eller avkreftes! Dette handler om barnets beste, barnets liv og fremtid, og det er det viktigste her, og ikke om noen voksenpersoner tilfeldigvis må ta bryderiet ved å bli gransket. Det er ikke de voksne det er synd på her. En belastning kan det være, ja, men tenkt da hvor mange ganger større det er for det barnet som evt ikke har det greit! Blir det granskning i ett tilfelle, og det viser seg at alt er normalt alle veier, så er jo det fantastisk, eller hva?! Saken er den, at ved mistanke, tenker jeg og sikkert mange andre også, at det er ikke verdt å gamble på et barns helse, hverdag og fremtid! Nettopp disse holdningene som ødelegger og har ødelagt så mye for så veldig mange fine uskyldige barn! Folk er redde for å melde i fra, for mange tenker som deg, -hvorfor mener du at man skal være temmelig sikker før man melder fra? Det er jo nettopp derfor folk skal melde i fra, dersom en kjenner på mistanke om etter eller annet, at ikke alt er som det skal! Det er ikke min eller andres oppgave å vurdere dette, det er derfor vi har fagfolk til å gjøre denne jobben. Så er det opp til de å undersøke saken, kanskje finner de ut at alt er som det skal, eller kanskje de avdekker seksuelt misbruk, eller så avdekker de andre forhold som må gjøres noe med. Det får ikke konsekvenser for den som melder sin bekymring, dersom det viser seg at det er naturlige grunner til nettopp det h*n har reagert på, og saken blir henlagt! I hovedinnlegget til ts kommer det an på så mye hvordan man tolker det og avhenger også litt egen livssituasjon, noen ser splittelse i familien, noen ser vanskelig jente, noen ser sjalu stemor osv, og noen, inkludert meg selv, leser seksualisert adferd hos jenten. De som tydeligvis har en del bakgrunnskunnskap om seksualisert adferd hos barn, eller er veldig reflekterte på det, ser lett av innlegget av her er det noe mer enn sjalusi og situasjon som ikke bør være. (Skjønt tenker at det bør være allmennkunnskap eks at barn ikke skal ta sin far på rumpen, og at voksne ikke skal tillate slik adferd fra barn) (vil påpeke at den seksualiserte adferden kan komme pga hvilken som helst voksenperson i dette barnets liv, selv om jeg uansett tenker at far bør sette grenser på måten datteren koser på ) Seksualisert adferd hos barn må uansett nøstes opp i, enten det kommer av overgrep eller annet. Jeg skal ikke påstå akkurat hva, men føler meg rimelig sikker på at slik ts har lagt fram innlegger, så bør og må noe her i situasjonen endres mht far og datter! Ønsket ikke å rope ut som noen kaller det her på forumet etter barnevern osv, tenker at noen hadde hengt seg opp i det og saken hadde mistet fokus. Dessuten kunne det virke skremmende på ts, som er i en vanskelig situasjon. Fra gammelt av har barnevernet blitt brukt som skremsel, og det sitter nok i mange, og derfor høy treskel. Barnevernet ønsker å forebygge, hjelpe, veilede, osv, de ønsker ikke i hovedsak å ta barn fra noen, det er mitt inntrykk. Jeg forstår de som syns det virker skremmende (fordi man tror det får konsekvenser for en selv eller familien det gjelder) å ta opp tilfeller med familievernkontor, skole, evt barnevern, og det er så altfor mange som lar være, nettopp pga det. Vil ikke ødelegge for en hel familie eller så. Redde for å gjøre noe galt. Derfor om man som en oppegående voksenperson kjenner på følelsen eller opplever ting som ikke er greit, som ts her, så bør man melde sin bekymring til noen. Da er det svært bra at man kan melde fra anonymt! Hørt om flere som har gjort det, og tenker at det ikke er alle som vet at det går, så syns det var fint å kunne gi beskjed til ts om at det er en mulighet! Å melde fra anonymt er da mye bedre, enn å la være, om man har en mistanke om noe, eller trenger hjelp i en situasjon? Handler ikke om å være slem mot noen, men å beskytte seg selv litt og ikke mins familieforholdene, men samtidig få bekreftet el avkreftet en situasjon! Har for øvrig hørt og lest at de fleste bekymringsmeldingene til barnevernet kommer anonymt fra nærmeste familie. Jeg tenker at ved å melde bekymring til uansett instans, anonymt, kan man ha god samvittighet for å ha kunne påvirke i positiv retning, ved at de som har ekspertise på områdene tar seg av jobben. Derfor må man på ingen måte være sikker på noe som helst, holder lenge med mistanke og følelse om at noe ikke stemmer. Utfallet blir jo da hjelp til barnet, eller veiledning til de voksne, eller henleggelse av sak. Har skjedd så altfor mange hendelser med barn, med ufattelige tragiske utfall. Derfor tenker jeg personlig, at da skylder i alle fall samfunnet de små som ikke er mere, eller er her og har det vondt, en stemme. Applaus til alle som melder fra sin genuine bekymring om et barn til barnevern, skole, barnehage, helsestasjon eller liknende, være seg anonymt eller ikke!

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Om far i det hele tatt ikke får se sin datter igjen etter en bekymringsmelding, er nok det virkelig på sin plass, for da har det blitt avdekket virkelig upassende og ulovlige forhold?! Hva mener du konsekvensene for ts blir, dersom hun tar feil? Tar feil i hva da? Hun tar da ikke feil i det hun ser og opplever? Det er ikke opp til henne og servere en fasit når hun evt melder sin bekymring? Eller forespørsel om hjelp og veiledning i situasjonen? Syns det er svært trist at du blir skremt av tanken på at noen ønsker å melde i fra for å evt beskytte et barn, eller få hjelp til å få familien til å fungere bedre! Er spent på hva du mener er konsekvensene for det? Syns du det er feigt å melde i fra anonymt? Jeg tenker at det er modig å melde i fra, anonymt eller ikke! (Hvorfor skriver du forresten innlegg her i tråden som anonym bruker?) For meg er det sjokkerende at noen blir sjokkert og irritert over at enkelte ønsker at en mistanke om ugjerning ovenfor et uskyldig barn som eventuelt finner sted, skal bekreftes eller avkreftes! Dette handler om barnets beste, barnets liv og fremtid, og det er det viktigste her, og ikke om noen voksenpersoner tilfeldigvis må ta bryderiet ved å bli gransket. Det er ikke de voksne det er synd på her. En belastning kan det være, ja, men tenkt da hvor mange ganger større det er for det barnet som evt ikke har det greit! Blir det granskning i ett tilfelle, og det viser seg at alt er normalt alle veier, så er jo det fantastisk, eller hva?! Saken er den, at ved mistanke, tenker jeg og sikkert mange andre også, at det er ikke verdt å gamble på et barns helse, hverdag og fremtid! Nettopp disse holdningene som ødelegger og har ødelagt så mye for så veldig mange fine uskyldige barn! Folk er redde for å melde i fra, for mange tenker som deg, -hvorfor mener du at man skal være temmelig sikker før man melder fra? Det er jo nettopp derfor folk skal melde i fra, dersom en kjenner på mistanke om etter eller annet, at ikke alt er som det skal! Det er ikke min eller andres oppgave å vurdere dette, det er derfor vi har fagfolk til å gjøre denne jobben. Så er det opp til de å undersøke saken, kanskje finner de ut at alt er som det skal, eller kanskje de avdekker seksuelt misbruk, eller så avdekker de andre forhold som må gjøres noe med. Det får ikke konsekvenser for den som melder sin bekymring, dersom det viser seg at det er naturlige grunner til nettopp det h*n har reagert på, og saken blir henlagt! I hovedinnlegget til ts kommer det an på så mye hvordan man tolker det og avhenger også litt egen livssituasjon, noen ser splittelse i familien, noen ser vanskelig jente, noen ser sjalu stemor osv, og noen, inkludert meg selv, leser seksualisert adferd hos jenten. De som tydeligvis har en del bakgrunnskunnskap om seksualisert adferd hos barn, eller er veldig reflekterte på det, ser lett av innlegget av her er det noe mer enn sjalusi og situasjon som ikke bør være. (Skjønt tenker at det bør være allmennkunnskap eks at barn ikke skal ta sin far på rumpen, og at voksne ikke skal tillate slik adferd fra barn) (vil påpeke at den seksualiserte adferden kan komme pga hvilken som helst voksenperson i dette barnets liv, selv om jeg uansett tenker at far bør sette grenser på måten datteren koser på ) Seksualisert adferd hos barn må uansett nøstes opp i, enten det kommer av overgrep eller annet. Jeg skal ikke påstå akkurat hva, men føler meg rimelig sikker på at slik ts har lagt fram innlegger, så bør og må noe her i situasjonen endres mht far og datter! Ønsket ikke å rope ut som noen kaller det her på forumet etter barnevern osv, tenker at noen hadde hengt seg opp i det og saken hadde mistet fokus. Dessuten kunne det virke skremmende på ts, som er i en vanskelig situasjon. Fra gammelt av har barnevernet blitt brukt som skremsel, og det sitter nok i mange, og derfor høy treskel. Barnevernet ønsker å forebygge, hjelpe, veilede, osv, de ønsker ikke i hovedsak å ta barn fra noen, det er mitt inntrykk. Jeg forstår de som syns det virker skremmende (fordi man tror det får konsekvenser for en selv eller familien det gjelder) å ta opp tilfeller med familievernkontor, skole, evt barnevern, og det er så altfor mange som lar være, nettopp pga det. Vil ikke ødelegge for en hel familie eller så. Redde for å gjøre noe galt. Derfor om man som en oppegående voksenperson kjenner på følelsen eller opplever ting som ikke er greit, som ts her, så bør man melde sin bekymring til noen. Da er det svært bra at man kan melde fra anonymt! Hørt om flere som har gjort det, og tenker at det ikke er alle som vet at det går, så syns det var fint å kunne gi beskjed til ts om at det er en mulighet! Å melde fra anonymt er da mye bedre, enn å la være, om man har en mistanke om noe, eller trenger hjelp i en situasjon? Handler ikke om å være slem mot noen, men å beskytte seg selv litt og ikke mins familieforholdene, men samtidig få bekreftet el avkreftet en situasjon! Har for øvrig hørt og lest at de fleste bekymringsmeldingene til barnevernet kommer anonymt fra nærmeste familie. Jeg tenker at ved å melde bekymring til uansett instans, anonymt, kan man ha god samvittighet for å ha kunne påvirke i positiv retning, ved at de som har ekspertise på områdene tar seg av jobben. Derfor må man på ingen måte være sikker på noe som helst, holder lenge med mistanke og følelse om at noe ikke stemmer. Utfallet blir jo da hjelp til barnet, eller veiledning til de voksne, eller henleggelse av sak. Har skjedd så altfor mange hendelser med barn, med ufattelige tragiske utfall. Derfor tenker jeg personlig, at da skylder i alle fall samfunnet de små som ikke er mere, eller er her og har det vondt, en stemme. Applaus til alle som melder fra sin genuine bekymring om et barn til barnevern, skole, barnehage, helsestasjon eller liknende, være seg anonymt eller ikke!

Anonymkode: b5912...29c

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Om far i det hele tatt ikke får se sin datter igjen etter en bekymringsmelding, er nok det virkelig på sin plass, for da har det blitt avdekket virkelig upassende og ulovlige forhold?! Hva mener du konsekvensene for ts blir, dersom hun tar feil? Tar feil i hva da? Hun tar da ikke feil i det hun ser og opplever? Det er ikke opp til henne og servere en fasit når hun evt melder sin bekymring? Eller forespørsel om hjelp og veiledning i situasjonen? Syns det er svært trist at du blir skremt av tanken på at noen ønsker å melde i fra for å evt beskytte et barn, eller få hjelp til å få familien til å fungere bedre! Er spent på hva du mener er konsekvensene for det? Syns du det er feigt å melde i fra anonymt? Jeg tenker at det er modig å melde i fra, anonymt eller ikke! (Hvorfor skriver du forresten innlegg her i tråden som anonym bruker?) For meg er det sjokkerende at noen blir sjokkert og irritert over at enkelte ønsker at en mistanke om ugjerning ovenfor et uskyldig barn som eventuelt finner sted, skal bekreftes eller avkreftes! Dette handler om barnets beste, barnets liv og fremtid, og det er det viktigste her, og ikke om noen voksenpersoner tilfeldigvis må ta bryderiet ved å bli gransket. Det er ikke de voksne det er synd på her. En belastning kan det være, ja, men tenkt da hvor mange ganger større det er for det barnet som evt ikke har det greit! Blir det granskning i ett tilfelle, og det viser seg at alt er normalt alle veier, så er jo det fantastisk, eller hva?! Saken er den, at ved mistanke, tenker jeg og sikkert mange andre også, at det er ikke verdt å gamble på et barns helse, hverdag og fremtid! Nettopp disse holdningene som ødelegger og har ødelagt så mye for så veldig mange fine uskyldige barn! Folk er redde for å melde i fra, for mange tenker som deg, -hvorfor mener du at man skal være temmelig sikker før man melder fra? Det er jo nettopp derfor folk skal melde i fra, dersom en kjenner på mistanke om etter eller annet, at ikke alt er som det skal! Det er ikke min eller andres oppgave å vurdere dette, det er derfor vi har fagfolk til å gjøre denne jobben. Så er det opp til de å undersøke saken, kanskje finner de ut at alt er som det skal, eller kanskje de avdekker seksuelt misbruk, eller så avdekker de andre forhold som må gjøres noe med. Det får ikke konsekvenser for den som melder sin bekymring, dersom det viser seg at det er naturlige grunner til nettopp det h*n har reagert på, og saken blir henlagt! I hovedinnlegget til ts kommer det an på så mye hvordan man tolker det og avhenger også litt egen livssituasjon, noen ser splittelse i familien, noen ser vanskelig jente, noen ser sjalu stemor osv, og noen, inkludert meg selv, leser seksualisert adferd hos jenten. De som tydeligvis har en del bakgrunnskunnskap om seksualisert adferd hos barn, eller er veldig reflekterte på det, ser lett av innlegget av her er det noe mer enn sjalusi og situasjon som ikke bør være. (Skjønt tenker at det bør være allmennkunnskap eks at barn ikke skal ta sin far på rumpen, og at voksne ikke skal tillate slik adferd fra barn) (vil påpeke at den seksualiserte adferden kan komme pga hvilken som helst voksenperson i dette barnets liv, selv om jeg uansett tenker at far bør sette grenser på måten datteren koser på ) Seksualisert adferd hos barn må uansett nøstes opp i, enten det kommer av overgrep eller annet. Jeg skal ikke påstå akkurat hva, men føler meg rimelig sikker på at slik ts har lagt fram innlegger, så bør og må noe her i situasjonen endres mht far og datter! Ønsket ikke å rope ut som noen kaller det her på forumet etter barnevern osv, tenker at noen hadde hengt seg opp i det og saken hadde mistet fokus. Dessuten kunne det virke skremmende på ts, som er i en vanskelig situasjon. Fra gammelt av har barnevernet blitt brukt som skremsel, og det sitter nok i mange, og derfor høy treskel. Barnevernet ønsker å forebygge, hjelpe, veilede, osv, de ønsker ikke i hovedsak å ta barn fra noen, det er mitt inntrykk. Jeg forstår de som syns det virker skremmende (fordi man tror det får konsekvenser for en selv eller familien det gjelder) å ta opp tilfeller med familievernkontor, skole, evt barnevern, og det er så altfor mange som lar være, nettopp pga det. Vil ikke ødelegge for en hel familie eller så. Redde for å gjøre noe galt. Derfor om man som en oppegående voksenperson kjenner på følelsen eller opplever ting som ikke er greit, som ts her, så bør man melde sin bekymring til noen. Da er det svært bra at man kan melde fra anonymt! Hørt om flere som har gjort det, og tenker at det ikke er alle som vet at det går, så syns det var fint å kunne gi beskjed til ts om at det er en mulighet! Å melde fra anonymt er da mye bedre, enn å la være, om man har en mistanke om noe, eller trenger hjelp i en situasjon? Handler ikke om å være slem mot noen, men å beskytte seg selv litt og ikke mins familieforholdene, men samtidig få bekreftet el avkreftet en situasjon! Har for øvrig hørt og lest at de fleste bekymringsmeldingene til barnevernet kommer anonymt fra nærmeste familie. Jeg tenker at ved å melde bekymring til uansett instans, anonymt, kan man ha god samvittighet for å ha kunne påvirke i positiv retning, ved at de som har ekspertise på områdene tar seg av jobben. Derfor må man på ingen måte være sikker på noe som helst, holder lenge med mistanke og følelse om at noe ikke stemmer. Utfallet blir jo da hjelp til barnet, eller veiledning til de voksne, eller henleggelse av sak. Har skjedd så altfor mange hendelser med barn, med ufattelige tragiske utfall. Derfor tenker jeg personlig, at da skylder i alle fall samfunnet de små som ikke er mere, eller er her og har det vondt, en stemme. Applaus til alle som melder fra sin genuine bekymring om et barn til barnevern, skole, barnehage, helsestasjon eller liknende, være seg anonymt eller ikke!

Herrejesus, lær deg å skrive. Har du ikke hørt om avsnitt? Kan ikke tenke meg at noen gidder å lese det der. 

Anonymkode: b5912...29c

[Lykkehjerte]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herrejesus, lær deg å skrive. Har du ikke hørt om avsnitt? Kan ikke tenke meg at noen gidder å lese det der. 

Anonymkode: b5912...29c

Det er det som er så fint med dette forumet, man velger helt selv hva man gidder å lese, og hva man gidder å skrive, og hva man gidder å like, og hva man gidder å sitere!  Når det er sagt, så er jeg ganske sikker på at mitt innlegg som du kritiserte, ble eller blir lest av TS og av den anonyme som jeg siterte, og det er godt nok for meg!  Kanskje skrivemåten min er en del av min anonymitet her inne? Eller kanskje jeg bare er allergisk mot avsnitt? Kanskje jeg rett og slett ikke vet hva avsnitt er? Det at du føler behov for å belære meg mht min skrivemåte her, at du velger å kommentere noe så uvesentlig sammenliknet denne saken jeg kommentere, sier mer om deg enn om meg!  

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Det er det som er så fint med dette forumet, man velger helt selv hva man gidder å lese, og hva man gidder å skrive, og hva man gidder å like, og hva man gidder å sitere!  Når det er sagt, så er jeg ganske sikker på at mitt innlegg som du kritiserte, ble eller blir lest av TS og av den anonyme som jeg siterte, og det er godt nok for meg!  Kanskje skrivemåten min er en del av min anonymitet her inne? Eller kanskje jeg bare er allergisk mot avsnitt? Kanskje jeg rett og slett ikke vet hva avsnitt er? Det at du føler behov for å belære meg mht min skrivemåte her, at du velger å kommentere noe så uvesentlig sammenliknet denne saken jeg kommentere, sier mer om deg enn om meg!  

Uvesentlig er det da overhodet ikke, når man velger å skrive en hel roman så må man faktisk bruke avsnitt. Hvis ikke er det klin umulig å lese. Lærte du ikke dette på barneskolen? 

Anonymkode: b5912...29c

[Lykkehjerte]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uvesentlig er det da overhodet ikke, når man velger å skrive en hel roman så må man faktisk bruke avsnitt. Hvis ikke er det klin umulig å lese. Lærte du ikke dette på barneskolen? 

Anonymkode: b5912...29c

Nå skrev jeg uvesentlig sammenliknet med saken jeg kommenterte da!  Sikkert tungt å lese, ja, forståelig det, men klin umulig?! Nei! Da er det kanskje flere her inne som gikk glipp av vesentlig og viktig læring på barneskolen, eller? (Skulle vi diskutert barneskoleskills, hadde det vel vært på sin plass at  du selv revurderer ting i din skrivemåte, som tegnsetting, ordbruk, og setningsoppbygning?! Hvis du er så opptatt av at ting skal skrives på korrekt måte, mener jeg! ) Men om du tar deg tid til å lese innlegget mitt, vil jeg tippe at du skjønner og er enig i, at det å henge seg opp i mine manglende avsnitt er uvesentlig sammenliknet med saken som ble kommentert!  Urett mot forsvarsløse barn, er noe av det styggeste, og for min del kjenner jeg at jeg syns det er respektløst å spore av en tråd der viktig info kommer fram, bare fordi du er uenig i skrivemåten i et innlegg!

Endret 24. juli 2016 av Lykkehjerte
Uthevet noe

[Biloba]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

2 timer siden, Lykkehjerte skrev:

Om far i det hele tatt ikke får se sin datter igjen etter en bekymringsmelding, er nok det virkelig på sin plass, for da har det blitt avdekket virkelig upassende og ulovlige forhold?! Hva mener du konsekvensene for ts blir, dersom hun tar feil? Tar feil i hva da? Hun tar da ikke feil i det hun ser og opplever? Det er ikke opp til henne og servere en fasit når hun evt melder sin bekymring? Eller forespørsel om hjelp og veiledning i situasjonen? Syns det er svært trist at du blir skremt av tanken på at noen ønsker å melde i fra for å evt beskytte et barn, eller få hjelp til å få familien til å fungere bedre! Er spent på hva du mener er konsekvensene for det? Syns du det er feigt å melde i fra anonymt? Jeg tenker at det er modig å melde i fra, anonymt eller ikke! (Hvorfor skriver du forresten innlegg her i tråden som anonym bruker?) For meg er det sjokkerende at noen blir sjokkert og irritert over at enkelte ønsker at en mistanke om ugjerning ovenfor et uskyldig barn som eventuelt finner sted, skal bekreftes eller avkreftes! Dette handler om barnets beste, barnets liv og fremtid, og det er det viktigste her, og ikke om noen voksenpersoner tilfeldigvis må ta bryderiet ved å bli gransket. Det er ikke de voksne det er synd på her. En belastning kan det være, ja, men tenkt da hvor mange ganger større det er for det barnet som evt ikke har det greit! Blir det granskning i ett tilfelle, og det viser seg at alt er normalt alle veier, så er jo det fantastisk, eller hva?! Saken er den, at ved mistanke, tenker jeg og sikkert mange andre også, at det er ikke verdt å gamble på et barns helse, hverdag og fremtid! Nettopp disse holdningene som ødelegger og har ødelagt så mye for så veldig mange fine uskyldige barn! Folk er redde for å melde i fra, for mange tenker som deg, -hvorfor mener du at man skal være temmelig sikker før man melder fra? Det er jo nettopp derfor folk skal melde i fra, dersom en kjenner på mistanke om etter eller annet, at ikke alt er som det skal! Det er ikke min eller andres oppgave å vurdere dette, det er derfor vi har fagfolk til å gjøre denne jobben. Så er det opp til de å undersøke saken, kanskje finner de ut at alt er som det skal, eller kanskje de avdekker seksuelt misbruk, eller så avdekker de andre forhold som må gjøres noe med. Det får ikke konsekvenser for den som melder sin bekymring, dersom det viser seg at det er naturlige grunner til nettopp det h*n har reagert på, og saken blir henlagt! I hovedinnlegget til ts kommer det an på så mye hvordan man tolker det og avhenger også litt egen livssituasjon, noen ser splittelse i familien, noen ser vanskelig jente, noen ser sjalu stemor osv, og noen, inkludert meg selv, leser seksualisert adferd hos jenten. De som tydeligvis har en del bakgrunnskunnskap om seksualisert adferd hos barn, eller er veldig reflekterte på det, ser lett av innlegget av her er det noe mer enn sjalusi og situasjon som ikke bør være. (Skjønt tenker at det bør være allmennkunnskap eks at barn ikke skal ta sin far på rumpen, og at voksne ikke skal tillate slik adferd fra barn) (vil påpeke at den seksualiserte adferden kan komme pga hvilken som helst voksenperson i dette barnets liv, selv om jeg uansett tenker at far bør sette grenser på måten datteren koser på ) Seksualisert adferd hos barn må uansett nøstes opp i, enten det kommer av overgrep eller annet. Jeg skal ikke påstå akkurat hva, men føler meg rimelig sikker på at slik ts har lagt fram innlegger, så bør og må noe her i situasjonen endres mht far og datter! Ønsket ikke å rope ut som noen kaller det her på forumet etter barnevern osv, tenker at noen hadde hengt seg opp i det og saken hadde mistet fokus. Dessuten kunne det virke skremmende på ts, som er i en vanskelig situasjon. Fra gammelt av har barnevernet blitt brukt som skremsel, og det sitter nok i mange, og derfor høy treskel. Barnevernet ønsker å forebygge, hjelpe, veilede, osv, de ønsker ikke i hovedsak å ta barn fra noen, det er mitt inntrykk. Jeg forstår de som syns det virker skremmende (fordi man tror det får konsekvenser for en selv eller familien det gjelder) å ta opp tilfeller med familievernkontor, skole, evt barnevern, og det er så altfor mange som lar være, nettopp pga det. Vil ikke ødelegge for en hel familie eller så. Redde for å gjøre noe galt. Derfor om man som en oppegående voksenperson kjenner på følelsen eller opplever ting som ikke er greit, som ts her, så bør man melde sin bekymring til noen. Da er det svært bra at man kan melde fra anonymt! Hørt om flere som har gjort det, og tenker at det ikke er alle som vet at det går, så syns det var fint å kunne gi beskjed til ts om at det er en mulighet! Å melde fra anonymt er da mye bedre, enn å la være, om man har en mistanke om noe, eller trenger hjelp i en situasjon? Handler ikke om å være slem mot noen, men å beskytte seg selv litt og ikke mins familieforholdene, men samtidig få bekreftet el avkreftet en situasjon! Har for øvrig hørt og lest at de fleste bekymringsmeldingene til barnevernet kommer anonymt fra nærmeste familie. Jeg tenker at ved å melde bekymring til uansett instans, anonymt, kan man ha god samvittighet for å ha kunne påvirke i positiv retning, ved at de som har ekspertise på områdene tar seg av jobben. Derfor må man på ingen måte være sikker på noe som helst, holder lenge med mistanke og følelse om at noe ikke stemmer. Utfallet blir jo da hjelp til barnet, eller veiledning til de voksne, eller henleggelse av sak. Har skjedd så altfor mange hendelser med barn, med ufattelige tragiske utfall. Derfor tenker jeg personlig, at da skylder i alle fall samfunnet de små som ikke er mere, eller er her og har det vondt, en stemme. Applaus til alle som melder fra sin genuine bekymring om et barn til barnevern, skole, barnehage, helsestasjon eller liknende, være seg anonymt eller ikke!

 

"Bryderi" å bli gransket på mistanke om seksuelle overgrep mot barnet ditt og gå rundt og ikke vite hvem i omgangskretsen som tror det om deg? Tenker du at ts skal late som ingenting mens samboeren går gjennom sitt livs tøffeste periode? Og ikke kan holde hodet høyt noe sted fordi han ikke vet hvem som tror han er en overgriper?

Jeg synes ikke det er ærlig av deg å påstå at alt bare er fantastisk om saken kan henlegges. Han vil nok føle seg merket for livet, datteren må kanskje i dommeravhør, den fraskilte moren vil kanskje aldri stole på at det ikke foregår overgrep og ikke tolerere samvær. 

Selvfølgelig skal det meldes om hun mistenker incest. Da betyr ikke andre hensyn noe. Jeg har ikke tolket innleggene som at hun gjør det.

[Lykkehjerte]

2 minutter siden, Biloba skrev:

 

"Bryderi" å bli gransket på mistanke om seksuelle overgrep mot barnet ditt og gå rundt og ikke vite hvem i omgangskretsen som tror det om deg? Tenker du at ts skal late som ingenting mens samboeren går gjennom sitt livs tøffeste periode? Og ikke kan holde hodet høyt noe sted fordi han ikke vet hvem som tror han er en overgriper?

Jeg synes ikke det er ærlig av deg å påstå at alt bare er fantastisk om saken kan henlegges. Han vil nok føle seg merket for livet, datteren må kanskje i dommeravhør, den fraskilte moren vil kanskje aldri stole på at det ikke foregår overgrep og ikke tolerere samvær. 

Selvfølgelig skal det meldes om hun mistenker incest. Da betyr ikke andre hensyn noe. Jeg har ikke tolket innleggene som at hun gjør det.

Ja, kunne sikkert brukt et annet ord enn bryderi her, men jeg tenker at det er dekkende i forhold til hva et barn evt måtte gjennomgå!  Det at jeg og flere her tenker at denne jenten har en seksualisert adferd, betyr ikke det samme som at faren er en overgriper! Om forholdene blir rapportert, er det opp til instansene å finne ut av de faktiske forhold, er det ikke? Du tenker at det ikke det er ærlig av meg å påstå at alt bare er fantastisk om saken kan henlegges, vel, jeg ville fortsatt tenkt det da, at det var fantastisk, om et barn ikke ble utsatt for det fryktede!  I mine innlegg var det heller ikke snakk om å melde med påstand om incest, har jo skrevet noen innlegg i tråden, så om du leser alt jeg har skrevet, vil du kanskje se bedre sammenhengen i det som ble skrevet? Du skrev: "Selvfølgelig skal det meldes om hun mistenker incest. Da betyr ikke andre hensyn noe" Og det er jeg enig i, og min mening også. Det at du ikke tolket det slik, trenger likevel ikke være sannheten? Jeg sier heller ikke at TS gjør det, men faktum er at hun (og hennes bror) reagerer på jentens adferd.(jeg og flere her også, da vi har lest) Det bør være nok til å undersøke litt videre, be om samtale for jenten på skolen, som sagt er det helt vanlig med skillsmissebarn å ha jevnlige samtaler hos eks sosiallærer. Det har jeg hørt er pålagt nå om dagen. Man kan tolke, synse og mene mye, men ut av det TS konkret har skrevet, er det for meg urovekkende med slik adferd! Det er ingen tolkning av meg at jenten tar på farens rumpe, og at faren ikke sier noe i mot det. Bare dette i seg selv bør gjøres noe med, og faren skjønner det ikke! Da må andre til for å forklare han det da, og forklare datteren, at slikt er upassende. Dette jeg nevner er jo ting som TS selv har skrevet! Til og med en person i denne tråden som har skrevet at jentens adferd likned h*ns egen, og var selv (dessverre) utsatt for misbruk. Sier ikke at det er fasiten, men tenker at det bør da i høy grad sjekkes ut, tenker jeg! TS ønsker endring i familiedynamikken, samtidig som hun kommer med eksempler, og ønsker råd mht hvordan takle dette osv. Det eneste jeg her kan forholde meg til, er det TS har skrevet, og si hva jeg tenker rundt det! Håper virkelig TS spør om råd hos noen profesjonelle, enten det er anonymt eller ikke, om det er på familieverkontoret, skole, barnevern eller liknende! Da blir det tatt derfra av de med de rette kunnskapene, jenten kan få veiledning i situasjonen, og også far og stemor. Hvis TS eks kontakter familievernkontoret med kun samme opplysninger som hun har gitt her, vil jo de ta en avgjørelse på hvordan situasjonen bør håndteres? Og ender det opp i full granskning av far og hele familien, ja da tenker jeg jo at de må være berettiget til det? Det settes ikke i gang slike tiltak for moro skyld? De proesjonelle har sine kunnskaper, og reagerer de på noe de tenker er upassende adferd, så er de jo pliktet å gjøre noe med det. (syns de ikke det er urovekkende, lar de det ligge)De er både kostbart og såklart belastende for alle parter med full granskning, og gjøres kun ved mistanke som krever det? Vil jeg tro!

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner.

Raven Emerald, mod.