Joda... babytid og fordeling :(

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke å unnskylde mannen din, men kan han ha fått en form for barseldepresjon? Forandring i personlighet, manglende evne til å se andres (dine og babyens) behov, plutselig bli så egoistisk, klage over dårlig/lite søvn...han har i alle fall mange av symptomene. Og angående dette med søvn: Hvordan vet du at han lyver når han sier at han bare har sovet 2 timer? Jeg fikk en barseldepresjon selv, og i løpet av 10 timer i senga sov jeg kanskje bare 1-2 timer. Jeg fikk rett og slett ikke sove, selv om jeg var stuptrøtt. Jeg tenker at dere bør få en time hos fastlegen eller helsesøster alle tre. Du trenger ikke fortelle mannen hva dere skal snakke om; si at det handler om babyen. Så forteller du hvordan dere har det hjemme. Dersom det er tilfelle, må han få hjelp. Det er ikke sikkert at han skjønner selv hva som er galt; jeg gjorde ikke det. 

Anonymkode: b6423...abe

Dette!

Anonymkode: 2d282...902

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke å unnskylde mannen din, men kan han ha fått en form for barseldepresjon? Forandring i personlighet, manglende evne til å se andres (dine og babyens) behov, plutselig bli så egoistisk, klage over dårlig/lite søvn...han har i alle fall mange av symptomene. Og angående dette med søvn: Hvordan vet du at han lyver når han sier at han bare har sovet 2 timer? Jeg fikk en barseldepresjon selv, og i løpet av 10 timer i senga sov jeg kanskje bare 1-2 timer. Jeg fikk rett og slett ikke sove, selv om jeg var stuptrøtt. Jeg tenker at dere bør få en time hos fastlegen eller helsesøster alle tre. Du trenger ikke fortelle mannen hva dere skal snakke om; si at det handler om babyen. Så forteller du hvordan dere har det hjemme. Dersom det er tilfelle, må han få hjelp. Det er ikke sikkert at han skjønner selv hva som er galt; jeg gjorde ikke det. 

Anonymkode: b6423...abe

Sjekket litt om symptomer på det og stilte han noen spørsmål. Ut fra svarene, så virker det mer som om han ikke føler han har vært flink nok og etter sykehuset har valgt å trekke seg helt bort. Særlig det med at han ikke føler at han klarer å få babyen til å slutte å gråte. Fortalte at han han er like flink som meg og at eneste grunnen til at babyen kan stoppe å gråte hos meg veldig fort er fordi jeg har maten... 

Men om det kan unnskylde alt annet, og si det er depresjon, usikker, men tenker jeg skal følge med på det fremover... 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sjekket litt om symptomer på det og stilte han noen spørsmål. Ut fra svarene, så virker det mer som om han ikke føler han har vært flink nok og etter sykehuset har valgt å trekke seg helt bort. Særlig det med at han ikke føler at han klarer å få babyen til å slutte å gråte. Fortalte at han han er like flink som meg og at eneste grunnen til at babyen kan stoppe å gråte hos meg veldig fort er fordi jeg har maten... 

Men om det kan unnskylde alt annet, og si det er depresjon, usikker, men tenker jeg skal følge med på det fremover... 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

Du har aldri vært borti depresjon skjønner jeg?

Anonymkode: 2d282...902

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sjekket litt om symptomer på det og stilte han noen spørsmål. Ut fra svarene, så virker det mer som om han ikke føler han har vært flink nok og etter sykehuset har valgt å trekke seg helt bort. Særlig det med at han ikke føler at han klarer å få babyen til å slutte å gråte. Fortalte at han han er like flink som meg og at eneste grunnen til at babyen kan stoppe å gråte hos meg veldig fort er fordi jeg har maten... 

Men om det kan unnskylde alt annet, og si det er depresjon, usikker, men tenker jeg skal følge med på det fremover... 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

Men det ham beskriver er jo typiske tegn på depresjonstegn hos menn etter fødsel!!! Følelsen av å ikke strekke til, at barnet ikke liker en, å være tilsidesatt hos mor, å ikke være god nok fordi en ikke kan mate bsrnet osv osv er jo typise tegn. Utmattelse, manglende initiativ og vilje er andre typiske tegn. Høres absoludt ut som en depresjon og en akutt tilpassningsreaksjon. Kanskje har de psykolog på helsestasjonen?

Anonymkode: acff3...fde

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det ham beskriver er jo typiske tegn på depresjonstegn hos menn etter fødsel!!! Følelsen av å ikke strekke til, at barnet ikke liker en, å være tilsidesatt hos mor, å ikke være god nok fordi en ikke kan mate bsrnet osv osv er jo typise tegn. Utmattelse, manglende initiativ og vilje er andre typiske tegn. Høres absoludt ut som en depresjon og en akutt tilpassningsreaksjon. Kanskje har de psykolog på helsestasjonen?

Anonymkode: acff3...fde

Jeg er faen så sint på den mannen! Søvn er alt for han, og nei, om søvn lyver han. Dersom det faktisk ikke er mulig å snorke mens man sovet?  

Og er det virkelig mulig å få med barn nummer to? 

Får bestille time uansett, for å finne ut av det. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[AnonymBruker]

Samme er det nå! Jeg var så trøtt i går, at jeg ikke klarte å våkne til babyen skulle spise, så mannen måtte tine melk til flaske... Lå i "koma" i to timer og innser hvor underskudd jeg er på i søvn. 

Han får sove så mye han vil, spiser veldig bra, dusjer daglig og får tid til å slappe av (spiller på konsollen med barnet halve dagen). 

Når han nå begynner på jobb, har jeg spurt hva han tenker, og det første han brydde seg om var søvn. At det kom til å bli mindre av det for han sin del. At han kom til å være sliten. Ikke en tanke om at det er dumt at han blir borte til fem-seks hver ettermiddag (pendlevei) på grunn av babyen. Tror han gleder seg til å komme vekk og vil bruke mer tid på jobb enn nødvendig for å slippe å bidra hjemme.  

Og ja, han ligger nå og sover, og kommer nok til å sove så lenge han kan. Jeg er og har vært våken en stund og synes det er urettferdig at ikke jeg kan få en slik dag, bare ÉN slik morgen hvor jeg får sove og at han står opp med babyen.  Snakket med han om det, med sint og ekkelt svar "Ja, jeg skjønner jo at du prøver å indikere at du vil at jeg skal stå opp nå med babyen" *snakker om timer søvn det har blitt*, blir til at jeg står opp. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[Gjest Sisti]

Jeg tenker også depresjon... Viktig å ta tak i det. 

Det største problemet med depresjon hos menn er at det så ofte ikke blir tatt på alvor, verken hos mor eller far, det blir bare avfeid med "ja det er kanskje depresjon men...". Hva da men? Ikke noe men! Depresjon er veldig alvorlig og må tas tak i! En nybakt mor har ikke overskudd til å ta tak i det, men hun bør i hvertfall forsøke å få lege og helsestasjon på banen. 

[A4-livet]

Ring til helsestasjonen i dag og forklar situasjonen. Dere kan helt sikkert få en hastetime der dere får innspill fra tredjeperson og helsesøster kan vurdere om det er en fødselsdepresjon. For sånn som dette kan du ikke ha det lenger

[AnonymBruker]

23 minutter siden, A4-livet skrev:

Ring til helsestasjonen i dag og forklar situasjonen. Dere kan helt sikkert få en hastetime der dere får innspill fra tredjeperson og helsesøster kan vurdere om det er en fødselsdepresjon. For sånn som dette kan du ikke ha det lenger

Hvordan få han med uten at han vet at det er grunnen? Han vil bli forbanna om jeg forteller han hvorfor og opplever som tidligere nevnt at han bidrar ganske bra med alt. Og babyen har det bra, så det er ingenting som tilsier at vi skulle ha behov for det i hans øyne. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

[AnonymBruker]

Vis ham denne tråden? Og vær ærlig om hvorfor du vil til helsestasjonen og prate om dette. Si det rett ut, du kjenner ikke igjen den mannen du ventet barn med, du føler deg ensom og sliten og trenger mye mer støtte enn han har vært i stand til å gi, og dere trenger en tredjepart å snakke med dette om. Du har allerede hatt en bilprat eller to, så vær ærlig om at dette ikke har bedret seg så nå må dere ta rev sammen.

Anonymkode: 62ba0...b1f

[A4-livet]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan få han med uten at han vet at det er grunnen? Han vil bli forbanna om jeg forteller han hvorfor og opplever som tidligere nevnt at han bidrar ganske bra med alt. Og babyen har det bra, så det er ingenting som tilsier at vi skulle ha behov for det i hans øyne. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

Si rett ut hvorfor du vil dra og at du trenger å høre det fra noen andre om det er du som er urimelig. Si at dette er viktig for deg og at du dermed regner med at han er villig til å bli med. Om han ikke blir med er neste stopp familievernkontoret/terapi for å lære å kommunisere bedre.

[Vera Vinge]

Så utrolig trist lesning! Jeg tenkte først at dette var hans første barn, og at han har fått et slags sjokk, men jeg ser jo at han har vært gjennom dette før også. Problemet slår meg også som todelt, nemlig denne "konkurransen" om å sove minst (fra hans side) og alt dette andre med at han ikke bidrar med husarbeid og det praktiske rundt babyen. Det aller siste, kan jo en del fedre slite med i starten, dette med å finne sin rolle og tro på at de også kan håndtere babyen, kanskje også fordi mor detaljstyrer ganske mye. Men med mindre han faktisk har store søvnproblemer (som handler om at han faktisk bare sover to timer fordi han ikke klarer å sovne igjen når baby våkner, og dermed blir liggende våken en time eller to hver gang), er det helt umulig for meg å forstå hvordan han kan forsvare å ikke stå opp med baby eller ta babyen på dagtid så du får hentet deg inn igjen. Når jeg har hatt nyfødte babyer, har mannen min selv sett det som sitt ansvar å stå opp med baby eller ta baby slik at jeg får sovet nok, både pga. nattamming og sliten etter fødsel. Men om man så delte f.eks. det å stå opp med baby om morgenen 50/50, er jo det et absolutt minimum. Akkurat denne delen syns jeg er den aller mest sjokkerende, og viser hvor lite forståelse han har. Og jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at du må prøve å ha klare avtaler med ham dagen før om hvem som skal stå opp. Vi hadde stort sett "vaktskifte" kl 6.00 med førstemann, hvor jeg tok alt om natta, han alle morgener de første månedene.

[AnonymBruker]

Uff, får skikkelig vondt av deg, TS...

Selv var jeg alene med baby (det ble slutt før jeg skjønte at jeg var gravid), og har noen tips å komme med slik at hverdagen din blir lettere selv om mannen er ubrukelig for tiden.

Når det gjelder amming, så ha en fast plass du gjør dette. Her har du alt du kan komme til å trenge mens baby spiser liggende klart, ha også gjerne stående en mugge med kald drikke og et glass der, så slipper du å tenke på det når det er tid for amming. Andre ting jeg hadde der var ladeledning til iPhone/nettbrett klar i stikkontakt (de har tre meter lange ladeledninger på f.eks. Clas Ohlsson - veldig kjekke), fjernkontroll til TV, nøtteblanding, bok og blader.

I starten ville baby kun sove oppå meg på dagtid. Gjerne etter en lengre hyleseanse. Holdt på å bli gal av hylingen, helt til venninne kom med ørepropper til meg. Når baby begynte å bli trøtt, plugget et i ørepropper, tok med baby på soverommet og la meg med baby oppå meg. Jeg lærte fort å sove på rygg med baby oppå meg, og fikk tatt igjen mye søvn i brokker på dagen. På natten samsov vi, og jeg hadde også alt klart til bleieskift i en kurv ved senga, slik at vi ikke måtte stå opp. Ammet liggende, skiftet bleier i senga.

Siden jeg var alene, kjøpte jeg meg robotstøvsuger, samt at jeg hadde vaskehjelp annenhver uke. Jeg innså raskt at for å bruke minst mulig tid på rydding, måtte jeg være veldig strukturert. Slang aldri fra meg noe der det ikke hørte hjemme, og jeg som i utgangspunktet var et surrehue hadde plutselig faste plasser hvor alle ting "bodde". Jef begynte med bæretøy omtrent umiddelbart etter st vi kom hjem fra sykehuset, noe som gjorde at jeg hadde mer bevegelsesfrihet og kunne skulle rundt når baby var rolig i børetøyet. Når jeg var på do eller skulle dusje, hadde jeg baby på matte på baderomsgulvet. Han likte tydeligvis å ligge der på det varme gulvet.

Det tok for øvrig ikke mer enn seks uker før baby kunne sove alene på dagtid (men de seks ukene føltes til tider som år...), og da ble alt lettere.

Dette var da noen overlevelsestips så lenge mannen din ikke fungerer.

Jeg har jo ikke hatt mann i hus når jeg hadde baby, men jeg ser for meg at du rett og slett må forlate huset noen timer etterhvert, slik at han må ta ansvar. Bestill deg frisørtime på ettermiddag når han er hjemme fra jobb, avtal å besøke venninne et par timer. Det aller beste er nok om du har venninne med barn fra før, som kan komme til dere og gi han ei lekse, slik som noen skrev om i tidligere innlegg,

Anonymkode: ea2d9...52f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er faen så sint på den mannen! Søvn er alt for han, og nei, om søvn lyver han. Dersom det faktisk ikke er mulig å snorke mens man sovet?  

Og er det virkelig mulig å få med barn nummer to? 

Får bestille time uansett, for å finne ut av det. 

TS

Anonymkode: 3feca...a67

Ville du stilt det spørsmålet om en mor?

 

Anonymkode: 2d282...902

[Outlander]

Så spørsmålet mitt er hvorfor du la han bare gå og sove da?  Slynger han babyen fra seg hvis du gi han babyen?  Skjønner dette kan være vanskelig, men høres ut som du gi babyen melk i flasken?  Da kan du bare gi han babyen og si at nå går du til moren din for å sove og at du kommer tilbake om noen timer etter du har fått sove.  OG, hvis jeg var deg ville jeg sette ned med han og sier at nå har du x antall dager igjen til du jobber.  I natt tar jeg baby vakten og i morgen er det DIN DAG og dagen etter min, dagen etter din.  En dag våkner han med babyen så du kan sove lengre og når du våkne kan han gå ta seg en lur.  Neste dag får HAN sove lengre slikk at han kan sove.   Du må slutte å akseptere oppførselen hans.... og en ting til- mulig han bare sier at "han er så dårlig å passe på babyen" -  bullshit.  Han har et barn fra før.  Det er bare noe late folk sier slik at du kommer seg unna jobben.  
 

[Stum481]

Jeg har ikke lest igjennom hele tråden men kan barnefaren slite med fødelsesdepresjon? Jeg tar selvsagt ikke hans parti her, men mange menn (og kvinner) opplever det å få barn som overveldende og de vet ikke hvordan de skal takle det. Menn kan og få fødselsesdepresjon selvom det ikke er like utbredt. Ta en prat med han. Evt ta han med til helsestasjon og be helsesøster snakke med han. Forklar situasjonen for din helsesøster.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville du stilt det spørsmålet om en mor?

 

Anonymkode: 2d282...902

Nei, da fordi en fødsel er for en kvinne ulik og kan skape depresjon i ettertid. For en mann....? Han går ikke gjennom hele prosessen en kvinne går gjennom. 

Anonymkode: 3feca...a67

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, da fordi en fødsel er for en kvinne ulik og kan skape depresjon i ettertid. For en mann....? Han går ikke gjennom hele prosessen en kvinne går gjennom. 

Anonymkode: 3feca...a67

Nå er det vel like mye omstendighetene rundt som kan bidra til depresjon, som selve fødselen. Synes det arrogant å anta at opplevelsene rundt en fødsel vil være identiske fra gang til gang. 

Anonymkode: 5c427...594

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, da fordi en fødsel er for en kvinne ulik og kan skape depresjon i ettertid. For en mann....? Han går ikke gjennom hele prosessen en kvinne går gjennom. 

Anonymkode: 3feca...a67

Unnskyld meg, men stakkars mannen din! Et svangerskap er ganske overveldende for far også, og mange fedre kan føle seg ganske dårlig av å se på kona si ligge der å ha vondt uten at de får gjort noe med de. Fødselsdepresjon, eller depresjon generelt, er noe man virkelig ikke tuller med eller bare feier bort. Og med holdningene du har mot dette så er det ikke rart at han avfeier deg.

Anonymkode: 2d282...902

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, men stakkars mannen din! Et svangerskap er ganske overveldende for far også, og mange fedre kan føle seg ganske dårlig av å se på kona si ligge der å ha vondt uten at de får gjort noe med de. Fødselsdepresjon, eller depresjon generelt, er noe man virkelig ikke tuller med eller bare feier bort. Og med holdningene du har mot dette så er det ikke rart at han avfeier deg.

Anonymkode: 2d282...902

Spurte han tidligere om han kunne ha depresjon,  og forklarte hvorfor jeg trodde det. Da forklarte at det kan forklares med hvorfor han ikke får sove om natten, gir meg babyen ved alle anledninger, setter seg ned med spilling (hele dagen om mulig) og at han oppleves generelt apatisk. Ja, fortalte også om det positive, bare at jeg behøver mer hjrlp. Særlig søvn.... Han ble forbanna og sa at han ikke hadde  følte det og at jeg ikke så hvor mye han egentlig gjør for meg (les over at han gjør ytterst lite). 

Synes det er merkelig om det er det han har, for han er generelt veldig lat som person til tider, og han har hatt dager der han bare spiller og lar alt rundt bare være. Jeg lurer på om det bare har blitt forsterket og at jeg har fått barn med en 5-åring.

BTW, når han har babyen, så spiller han, enten med babyen på fanget eller at den liggende i vogna. Bruker null tid -med- babyen. Den bare "er der". Og hva gjør han nå? Spiller... og sa "bare kom hen med han når du er ferdig med å amme.  Men på pluss-siden, så får jeg 'lov til' å legge meg til neste ammestund. Tror forresten at babyen blir sår fordi han 'ikke hører' når det kommer masse i bleia,  så det blir liggende for lenge. Han sjekker ikke ofte nok og bæsjen sitter av og til fast når jeg skifter på han etter at jeg har stått opp.  

TS

Anonymkode: 3feca...a67